Gå til innhold

Utseende og innside


Gjest glamourgirl

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Har forsatt tro på å ta kontrollen på sjekkinga selv jeg da. Det spiller ingen rolle om du er sjenert egentlig, det er bare litt søtt det. Et par avvisninger og et par suksesser så er du igang, og ikke nervøs lengre. Det er bare de første avvisningene som svir litt, og når sjokket over at alle ikke blir sjarmert i senk av en har lagt seg, er det ganske lett å stå med rak rygg og ta styringen selv. Det er min erfaring i alle fall.

Endret av Lestat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nattblomst
glamourgirl, jeg er litt nysgjerrig (dette er litt på siden i forhold til temaet for tråden din, beklager det): Hvordan opplever du det når kvinner tar kontakt med deg for å bli venninne? Skjer det ofte? Eller er det omvendt, at du blir sett på som en trussel, en som alltid blir "den peneste av oss" og dermed ikke er interessant som venninne for kvinner med lav selvtillit?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ØÆH!?  :roll:

Det er dere som stadig sier "nå snakker vi om sjekking på byen her!"

Jeg bare poengterer at det gjør ikke jeg, og jeg startet denne tråden.

Du startet tråden, men hvordan den fortsetter har du ikke noen kontroll over. Og du må nesten takle at folk deler sine erfaringer med deg, selv om de ikke 100% relevante for din del. De kan fint være relevante for andre, og tross alt er temaet det samme om du står i fruktdisken med to meloner for mye eller du er på byen og noen tror du er musiker.

På byen ser man som regel kun utseende, pga musikk og fyll, så for meg teller det lite.

Jeg er da for guds skyld ikke komplett blond!

Det er det vel ingen som har hevdet, så hvorfor trenger du å dra inn det? Men et tips: å anta at andre tror du er dum er ikke noe bedre enn å anta at andre er dumme, og i en setting hvor du forsøker å finne en partner så kan mange velge deg vekk på grunn av slike forenklinger. Rent kommunikasjonsmessig vil også mange kunne henge seg opp i det siste (jeg er ikke dum, altså) i stedet for å avgjøre om du er det eller ikke ut fra hva du sier.

Og nå er det heller ikke bare på byen man kun ser utseendet (=førsteinntrykket). Og som du selv sier så faller du for utstråling, og du ønsker at noen faller for din, men hvordan kan du faktisk vite at du utstråler den du egentlig er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest glamourgirl
glamourgirl, jeg er litt nysgjerrig (dette er litt på siden i forhold til temaet for tråden din, beklager det): Hvordan opplever du det når kvinner tar kontakt med deg for å bli venninne? Skjer det ofte? Eller er det omvendt, at du blir sett på som en trussel, en som alltid blir "den peneste av oss" og dermed ikke er interessant som venninne for kvinner med lav selvtillit?

Interessant spørsmål...

De venninnene jeg har, er stort sett trygge på seg selv, ja. Jeg har faktisk truffet noen av de beste venninnene jeg har på nett...

Opp igjennom ungdomsår og tidlig voksenår har jeg ofte hatt få jentevenner, hatt mest guttekompiser, aldri hørt til i noen "jenteklikk".

Blitt mye baksnakket av jenter, og har vært den som har ligget meg til skoleplasser (hvordan skulle ellers blondina ha kommet seg inn på et lukket studium), vært den som viser puppene på fest, vært den som er sklia som har hatt sex med hele skolen osv.

(det at jeg var avholds til jeg var tjue, og jomfru til jeg var enda eldre, gikk liksom flere hus forbi :ler: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest glamourgirl

Punktom, greit du har rett!

Jeg spiller på meloner og at jeg er blond og utdyper at jeg ikke er dum. Jeg kommenterte at tråden min har tatt av, selv om jeg burde være takknemlig og vite bedre.

Endret av glamourgirl
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nattblomst

Jeg skjønner at dette med fokus på utseende er noe som har preget deg i nesten alle år- ikke rart da at det alltid ligger der, selv om du kanskje ikke vil ha det sånn.

Det blir som med meg på ungdomsskolen- ble sett på som stille og litt sjenert, og da ble jeg det, særlig overfor dem som så på meg som stille og sjenert- selv om jeg i utgangspunktet slett ikke var det. Ikke enkelt å stå rakrygget alene, når man ikke helt har funnet ut av hvem man er (som få i den alderen har), det kan skje ting da som vil prege en person hele livet.

Om man ikke da klarer å se seg selv utenfra, ta et skritt bort og si at; hei, dette er faktisk ikke meg.

Men da popper det vanskelige spørsmålet opp, "hvem er jeg?"

Hvis man ikke vet hvem man er, hvordan skal man klare å vise det til andre?

Eller handler det bare om andres fordommer? Uflaks?

Kanskje det er så enkelt som at en "rett" mann ikke har krysset din vei helt enda?

Du vet en del om deg selv, og er bevisst- det er mange som "raver bevisstløse rundt". Sånne havner på tilfeldige steder, med tilfeldige/dårlige menn- mens de som vet hvor de vil, ofte havner nettopp der. Fint at du er bevisst på hvilke kvaliteter du vil ha i en mann. Selv om du i følge deg selv har måttet kysse en del frosker. Da vil du i alle fall ikke ende opp med en frosk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns miss Foxy er inne på noe; det er nok ofte slik at vi (ubevisst?) forsøker å leve opp til det omgivelsene forventer av oss (eller det vi tror de forventer?).

Glammy, har du begynt med å snakke pent til deg selv i speilet enda? Prøv det!! Fortell deg selv hvem du er, hvor du vil og hvem du vil møte. Slik kan du programmere hjernen din. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest glamourgirl

EmblaS, ja jeg har gjort det det siste året, eller så :sjenert:

Foxy, jeg tror den problemstillingen er korrekt og vel obsertvert, men jeg er generelt ikke "der" lenger. Jeg tror jeg har tatt tyren ved hornene, og jobbet innenfra med selvet.

Er naturligvis klar over at slike ting henger igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du i følge deg selv har måttet kysse en del frosker.

Froskekyssing er undervurdert som fritidssyssel spør du meg !

Iniativ og kvantitet er en nødvendighet i sjekkeprossessen mener jeg. Hvordan skal man møte noen som passer hvis man ikke møter mange ? Man kan selvfølgelig ha syk flaks, men det er ikke noe jeg baserer mitt kjærlighetsliv på i alle fall.

Fortell deg selv hvem du er, hvor du vil og hvem du vil møte. Slik kan du programmere hjernen din.  ;)

Ja, det fungerer faktisk. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men det har vel noe med bevisstgjøring å gjøre. Man minner vel på seg selv hva man egentlig vil i stedet for å rote seg vekk i "what ifs"

Endret av Lestat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punktom, greit du har rett!

Jeg spiller på meloner og at jeg er blond og utdyper at jeg ikke er dum. Jeg kommenterte at tråden min har tatt av, selv om jeg burde være takknemlig og vite bedre.

"Hvorfor må hun blonde dama alltid gå i forsvar og anta det verste?" - spurte mennene seg, før de gikk hver til sitt og fant dama de lette etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

glamourgirl, jeg er litt nysgjerrig (dette er litt på siden i forhold til temaet for tråden din, beklager det): Hvordan opplever du det når kvinner tar kontakt med deg for å bli venninne? Skjer det ofte? Eller er det omvendt, at du blir sett på som en trussel, en som alltid blir "den peneste av oss" og dermed ikke er interessant som venninne for kvinner med lav selvtillit?

Jeg er ikke Glammy - men svarer deg litt likevel jeg. :sjenert:

Har blitt kjent med henne gjennom forumet - og møtt en fantastisk venn.

Ville vel umiddelbart ikke trodd at vi ville "finne hverandre" - ikke minst fordi vi er diamentale motsetninger på mange områder - og er også er på helt forskjellig steder i livet, så hadde jeg ikke møtt henne via KG - ville vi nok aldri truffet hverandre da vi heller ikke er i samme miljø.

Men det jeg møtte var et menneske som så ut som om hun burde være overlegen og blassert - men som ikke var det - og ikke minst en som virkelig var interessert i og bryr seg om andre mennesker.

Nå konkurrerer vi ikke om de samme mennene - så der er hun ingen trussel for meg - og mulig at jeg har nok overdreven selvtilitt så jeg ikke lar meg skremme - ikke vet jeg, men det som er helt sikkert er at om vi dømmer kun etter utseende risikerer vi å gå glipp av mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Froskekyssing er undervurdert som fritidssyssel spør du meg !

Iniativ og kvantitet er en nødvendighet i sjekkeprossessen mener jeg. Hvordan skal man møte noen som passer hvis man ikke møter mange ? Man kan selvfølgelig ha syk flaks, men det er ikke noe jeg baserer mitt kjærlighetsliv på i alle fall.

Ja, det fungerer faktisk. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men det har vel noe med bevisstgjøring å gjøre. Man minner vel på seg selv hva man egentlig vil i stedet for å rote seg vekk i "what ifs"

Litt på siden, men be en venn ballansere på en planke som ligger på bakken. Det går fint. Så hever du planken en meter opp og ber vedkommende gjenta "bragden". Det går dårlig. Fordi vedkommende tenker "ånei, det går ikke, jeg kommer til å falle". Og hjernen gjør som den får beskjed om.

Det blir på en måte litt ala selvhypnose. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller rams opp 5-10 postive sider med deg selv inni hodet ditt rett før man tar kontakt med et nytt menneske. Da skjønner man lite når man blir avvist, for man har jo nettopp overbevist seg selv om at man er rimelig perfekt :ler:

Neida, litt flåsete den, men det er fult mulig å booste selvtillitten med slike knep ja.

Endret av Lestat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest glamourgirl
"Hvorfor må hun blonde dama alltid gå i forsvar og anta det verste?" - spurte mennene seg, før de gikk hver til sitt og fant dama de lette etter.

:ler: Fordi jeg stadig føler at du angriper meg, Punktom.

Og jeg vil ikke ha deg heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...