Utseende og innside

[Gjest glamourgirl]

Jeg er litt spent på om jeg klarer ordlegge meg nå, fordi jeg bare har tenkt på dette før, og ikke satt ord på. I tillegg er det et emne jeg syns er pinlig å skulle snakke om fordi jeg ikke vil høres blasert eller innbilsk ut, og tatt i betraktning avataren min, så burde jeg kanskje byttet den før jeg skrev dette

Jeg har kommet dithen i livet at jeg vet hva slags mann jeg ønsker. Tenker da på hva jeg trenger av egenskaper for å matche mine. Jeg snakker ikke om krav, men om ønsker og drømmer og enkelte ting som bør være der.

Problemet mitt er at jeg begynner å tro at jeg ikke ser ut som jeg er. De mennene som faller for meg, faller for utseendet mitt. Jeg er visstnok attraktiv, sexy og utsråler en selvtillit som jeg ikke alltid føler. Jeg ønsker meg en mann som skal se det som er inni, det som betyr noe. Jeg føler at mine beste egenskaper er at jeg er empatisk, snill, morsom, klok og postitv. Ikke at jeg har stor munn og blondt hår. Jeg er også ei sånn dame som liker å pusle for folk jeg er glad i, varte opp, vaske klær, lage mat og vise omsorg og gi oppmerksomhet.

Jeg har prøvd nettdating, inne i hodet mitt virket det som en god ide, jeg tenkte at da får menn sjans til å finne ut innsida først. Så langt, uten hell.

Menn som faller for meg er ofte kun ute etter kropp, jeg er dessuten populær blant menn som er i ugunstige forhold som trenger en lyttende sexgudinne, unge gutter som ønsker seg en eldre elskerinne, lite intelligente menn som jeg putter i den heller mindre positive båten "grafsere" og generelt menn jeg ikke ønsker, eller vil ha.

For meg er dette et dilemma, hvor finner man en mann som syns jeg er vakker fordi jeg er god inni? En mann som ser i meg det jeg ønsker å finne i en mann, en likestilt, ærlig, tøff, sterk, positiv, oppmerksom og oppegående mann?

Har noen av dere tanker rundt dette? Ser at jeg ikke kommer med konkrete spørsmål her, men mer med et hjertesukk...

[Laban]

Menn som faller for meg er ofte kun ute etter kropp, jeg er dessuten populær blant menn som er i ugunstige forhold som trenger en lyttende sexgudinne, unge gutter som ønsker seg en eldre elskerinne, lite intelligente menn som jeg putter i den heller mindre positive båten "grafsere" og generelt menn jeg ikke ønsker, eller vil ha.

←

Har jo såvidt møtt deg og må si meg enig i din beskrivelse av deg selv - og du bør da ikke se på fremtoningen din som noe hinder? De aller fleste av oss er jo dessverre tiltrukket av det ytre i første omgang - det er det ytre som gjør at vi gidder å bruke tid på å bli kjent med det indre...

Jeg tror kanskje at du bare er for lite kresen i hvem du gidder å bruke tid på - hvis du kutter ut alle de håpløse typene du beskriver og dater med et mer kritisk blikk, så tipper jeg det ordner seg så fort som bare det.

Hvilke nettdating-sider har du vært inne på? Det er ganske stor forskjell på kvalitieten på mannfolka på de ulike sidene; side2 (gamle spraydate) er f.eks mest for uforpliktende moro, mens på sukker.no er folk etter min erfaring mer seriøse. Bare et tankekors.

[Gjest Norwegian Blue]

Sikkert veldig dårlig tips (jeg har mao ikke DET problemet), men du kan jo alltids prøver å "tone ned" på sex appealen for å si det sånn. Være deg selv, uten sminke og klær som fremhever deg som sexy. Daff litt rundt og bare snakk med folk, istedet for å flørte og "vise deg fram" ol (nå vet jo ikke jeg om du gjør dette så klart). Siden du liker å varte opp folk, inviter på middag ol. Men hvis det å gå i fine klær og være vakker er "deg", så blir jo det feil å ikke gjøre det også. Ikke lett.

Ellers, som Laban sier, gi de guttene som er litt "out of your league" en sjanse.

[emondak]

Det er vanskelig det der med "krav" til spesifikasjonene til det motsatte kjønn..

Vi har vel alle en slags ide om hva vi er ute etter, eller i allefall når man har passert en eller annen usynlig alder...

Når det liksom for guttas del går vekk fra størrelsen på puppa, til det indre som det så fint heter eller kanskje det totale. Det er noe slikt jeg har dannet meg et bilde av, altså hva den totale pakken inneholder.

Jeg har vel mye samme problemstillingen som deg glammy, hvor i all verdens navn og rike skal man lete for å finne de vettuge folka. Har forsåvidt prøvd meg på nettdating jeg å, men leter litt etter den seriøse nettsiden. Det er jo liksom endel av de å velge i.. Jeg har uansett lite tro på at jeg skal finne denne dama på byen, det er ofte et bra triks å være relativt edru når man "jakter" på slike.

Sukker.no har jeg ikke kikket på enda, det er sikkert et bra tips!

Så er det dèt der med "way out of my league" som Norwegian Blue tar opp eller var det Laban?!

Jeg har nok ofte gått på den der, selvtilliten min er tiltider alt for god, men plutselig når jeg møter ei som jeg blir litt over middels interrisert i, så er allt slikt blåst vekk. Og vips klarer den lille stemmen i hodet mitt å få meg til å fordufte.... *DOH*

Så mitt spørsmål til deg glammy må jo være;

Hvor i all verden finner man sånne som deg??

[Gjest Ylva Virvla]

Kanskje du bør ta mer initiativ selv? Finne en mann du liker, og sjekke ham opp.

Kanskje du bør velge, istedenfor å bli valgt. Da blir du ikke offer for at feil type menn liker deg.

[Gjest glamourgirl]

Tusen takk for alle svar! Godt å få lufta litt, og å få nye tips, og også tips jeg har tatt til etteretning... (Kommet på helt selv, altså!)

Som det du sier Norwegian Blue, da jeg var mer usikker på meg selv, spilte jeg mer på utseendet. (Merkelig, men sant) Der har jeg roet ned, selv om jeg forsatt liker sminke og stæsj, så er jeg ikke så utfordrende i klær som jeg var.

JA, Laban, jeg bruker for mye tid på menn min far generelt vil betegne som "Rødd". Jeg tror tidvis at jeg ikke fortjener bedre, men det kommer seg.

Og Ylva, jeg jobber med saken... Men godt med en påminner

Endret 25. november 2006 av glamourgirl

[aline]

Jeg tror kanskje at du bare er for lite kresen i hvem du gidder å bruke tid på - hvis du kutter ut alle de håpløse typene du beskriver og dater med et mer kritisk blikk, så tipper jeg det ordner seg så fort som bare det.

←

*nikker iherdig* generellt noe du, min kjære Glammy, bør høre og tenke over!

du er altfor snill, du bruker tid på menn som du egentlig VET ikke er noe for deg, uansett hvorfor. Jeg er til tider sjokkert over hvor mye goodwill du gir folk, du kan helt fint være litt mer kritisk til hvem du bruker tiden din på, du er mer en bra nok til å være kresen, både inni og uttapå.

Sikkert veldig dårlig tips (jeg har mao ikke DET problemet), men du kan jo alltids prøver å "tone ned" på sex appealen for å si det sånn. Være deg selv, uten sminke og klær som fremhever deg som sexy. Daff litt rundt og bare snakk med folk, istedet for å flørte og "vise deg fram" ol (nå vet jo ikke jeg om du gjør dette så klart).  Siden du liker å varte opp folk, inviter på middag ol. Men hvis det å gå i fine klær og være vakker er "deg", så blir jo det feil å ikke gjøre det også. Ikke lett.

Ellers, som Laban sier, gi de guttene som er litt "out of your league" en sjanse.

←

det er ikke alt man kan legge av seg, store lepper er vanskelig å nedtone, og visse andre atributter er også vanskelig å dempe, klart ho kan gå uten sminke og ikke gre seg i subbete klær, men det blir liksom å dra det langt. *humrer*

man trenger ikke nødvendigvis gjøre noe selv for at andre skal oppfatte en som sexy og lekker, så det er faktisk ikke alltid noe en kan endre.

bortsett fra det, glammy min kjære, jeg skjønner hva du sier.

Nå er jeg så heldig å kjenne deg både uttapå og inni, og jeg ser hva du sier. Selv om du er råflott både uttapå og inni, så ser jeg på en måte at uttapåflotten tydeligvis kan oppfattes annerledes en du både er og føler deg på innsiden.

Jeg skjønner meg ikke på endel menn, så fort de ser store øyne, langt blondt hår og bra former, så tror de at de kan tillate seg både det ene og det andre. Men tilbake til det som ble sagt litt tidligere, du LAR dem jo til tider de tulle! *kjefter mildt på*

ikke BRUK tid på mannfolk som med en gang legger opp til seksuell prat og tilnærming, om du ikke klarer å si klart ifra, så gå ihvertfall vekk fra dem og dropp å snakk med dem igjen.

jeg er like singel som deg, har ikke samme problem, men har helt klart ikke svaret på hvor man finner de riktige mannfolka. så noe svar har jeg ikke på det, men du har ett par ting du kan jobbe med selv, slik jeg ser det.

det med troen på deg selv, både inni og uttapå, det med å lære deg at du er viktig nok til å si nei til folk du ikke har noen tro på at er noe for deg. Det å klare å ikke ALLTID være snill mot absolutt alle, selv folk du ikke har noe forhold til på noen måte.

du er råflott både inni og uttapå, du vekker oppsikt med utseendet ditt, selv i turtøy og minimalt med sminke og du er spesiell for alle som kjenner deg inni, fordi du gir så mye av deg selv og bryr deg. Du finnes ikke redd for å si til folk at du er glad for å ha dem i livet ditt, det er en utrolig egenskap.

gla i deg snuppa, du skulle være stolt av deg selv både inni og uttapå, selv om de er litt forskjellige, så ER de jo begge store deler av deg, gode deler av deg.

Endret 25. november 2006 av aline

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg skjønner meg ikke på endel menn, så fort de ser store øyne, langt blondt hår og bra former, så tror de at de kan tillate seg både det ene og det andre. Men tilbake til det som ble sagt litt tidligere, du LAR dem jo til tider de tulle! *kjefter mildt på*

ikke BRUK tid på mannfolk som med en gang legger opp til seksuell prat og tilnærming, om du ikke klarer å si klart ifra, så gå ihvertfall vekk fra dem og dropp å snakk med dem igjen.

Veldig enig. Ikke gi oppmerksomhet til de ikke kjenner deg eller ikke utrykker noe ønske om å bli kjent med DEG (og ikke kroppen din). Folk som tar et blikk på deg, gliser, kommer bort og sier "hei, deg liker jeg" er mao som oftest ikke noe å samle på.

det er ikke alt man kan legge av seg, store lepper er vanskelig å nedtone, og visse andre atributter er også vanskelig å dempe, klart ho kan gå uten sminke og ikke gre seg i subbete klær, men det blir liksom å dra det langt. *humrer*

Tja, det kan jo funke da! En periode jeg fant ut nå "nå driter jeg i å prøve å få meg kjæreste, nå skal jeg bare være meg selv og kose meg". Brukte ingen sminke, gikk i pysj/joggebukse eller stallklær hele tiden. Å tror du ikke en stakkars fyr falt for meg for det

[aline]

joa, men det er jo fordi vi ser rålekre ut selv som subber!

veit om ei som har draget selv i slitne kosebukser og usmina jeg, lækker er lækker uansett vettu. *fniser*

[*melis*]

OK, her kommer min story

Da jeg var ung og naiv (for ca et år siden ) hadde jeg det som deg. Ikke at jeg har blondt hår og store pupper, men av en eller annen grunn falt gutter/menn bare for utseendet mitt. Alle jeg hadde noe på gang med og ble forelsket i fra jeg var ca 17 til 20 stakk av så fort de begynte å bli kjendt med meg. Jeg tror jeg ble oppfattet som ganske overlegen på den tiden, selv om jeg egentlig bare var reservert, og det vekte kanskje nysgjerrigheten og konkurranseinnstinktet til noen. Var heller ikke av de som stadig ytret meningene mine til andre enn venenne mine, og det tok tid før jeg viste folk hvem jeg var.

Ble sjekket opp av menn som var mye eldre enn meg og rotet meg borti en fyr som var 7 år eldre enn meg og som viste seg å bare være ute etter sex, opplevde at gutter bare begynte å klå på meg helt uten videre osv. Pga dette var selvtilliten min ganske lav, og jeg ble veldig opptatt av utseendet mitt og det ble viktigere og viktigere å få komplimenter for utseendet, fordi jeg trodde det var det eneste jeg hadde å tilby. På over et år kan jeg ikke huske at jeg fikk et eneste skikkelig kmpliment for personligheten min, det eneste folk kommenterte var utseendet. (Og nå mener jeg ikke at jeg er så utrolig vakker, men det føltes bare ut som om ingen brydde seg om personligheten min)

Etter at jeg flyttet hjemmefra hadde jeg en periode jeg var ganske ensom og tenkte veldig mye. Da bestemte jeg meg rett og slett for å gi faen i menn. Jeg konsentrerte meg bare om meg selv; skole, interesser og fremtiden min. Jeg vokste veldig som person, og ble veldig bevisst på hva jeg ønsket meg hos en mann. Når jeg kom hjem igjen hadde jeg plutselig bltt mye tryggere på meg selv og lært meg selv å kjenne. Jeg ga faen i hva folk måtte mene om meg og var ikke lenger redd for å si meningene mine. La fra meg den "overlegenheten" og ble åpnere og hyggeligere mot folk, og startet gjerne diskusjoner med ukjente menn jeg møtte ute. Etter hvert merket jeg at folk begynte å få respekt for meg. Opplevde aldri mer at menn begynte å klå på meg uten lov, og fikk flere og flere komplimenter for personligheten min, og tilsvarende færre for utseendet (noe som er helt greit). Plutselig var det ikke lenger kåte, gamle griser som falt for meg men snille og flotte gutter. Nå er problemet mitt heller at de som faller for meg er for snille, men det kan jeg heller leve med

Ponget er: Vis folk tidlig hvem du er. Ikke vær redd for å si meningene dine og stille krav til menn du møter, samtidig som du er åpen og hyggelig. Det var i alle fall oppskriften for meg Du må selv vise at du har mer å tilby enn utseendet!

Endret 25. november 2006 av *melis*

[Gjest Gjest 1]

Jeg er litt spent på om jeg klarer ordlegge meg nå, fordi jeg bare har tenkt på dette før, og ikke satt ord på. I tillegg er det et emne jeg syns er pinlig å skulle snakke om fordi jeg ikke vil høres blasert eller innbilsk ut, og tatt i betraktning avataren min, så burde jeg kanskje byttet den før jeg skrev dette

Jeg har kommet dithen i livet at jeg vet hva slags mann jeg ønsker. Tenker da på hva jeg trenger av egenskaper for å matche mine. Jeg snakker ikke om krav, men om ønsker og drømmer og enkelte ting som bør være der.

Problemet mitt er at jeg begynner å tro at jeg ikke ser ut som jeg er. De mennene som faller for meg, faller for utseendet mitt. Jeg er visstnok attraktiv, sexy og utsråler en selvtillit som jeg ikke alltid føler. Jeg ønsker meg en mann som skal se det som er inni, det som betyr noe. Jeg føler at mine beste egenskaper er at jeg er empatisk, snill, morsom, klok og postitv. Ikke at jeg har stor munn og blondt hår. Jeg er også ei sånn dame som liker å pusle for folk jeg er glad i, varte opp, vaske klær, lage mat og vise omsorg og gi oppmerksomhet.

Jeg har prøvd nettdating, inne i hodet mitt virket det som en god ide, jeg tenkte at da får menn sjans til å finne ut innsida først. Så langt, uten hell.

Menn som faller for meg er ofte kun ute etter kropp, jeg er dessuten populær blant menn som er i ugunstige forhold som trenger en lyttende sexgudinne, unge gutter som ønsker seg en eldre elskerinne, lite intelligente menn som jeg putter i den heller mindre positive båten "grafsere" og generelt menn jeg ikke ønsker, eller vil ha.

For meg er dette et dilemma, hvor finner man en mann som syns jeg er vakker fordi jeg er god inni? En mann som ser i meg det jeg ønsker å finne i en mann, en likestilt, ærlig, tøff, sterk, positiv, oppmerksom og oppegående mann?

Har noen av dere tanker rundt dette? Ser at jeg ikke kommer med konkrete spørsmål her, men mer med et hjertesukk...

←

Tja, det høres kanskje i overkant noe naivt ut dette. Det er vel ikke verre enn å bli kjent med folk, snakke med dem og ta det derfra?

[Gjest glamourgirl]

Aline, takk! Du kjenner meg og setter fingeren på mange riktige momenter, som ikke nødvendigvis er gode å høre, men ja jeg har gjenkjennelse på det.

Og det var da måte på komplimenter.... Blir helt pinlig berørt

Melis, jeg mener selv at jeg har kommet ganske langt på det området som du beskriver... Det er iallefall et område jeg kontinuerlig jobber med

Norwegian, takk for gode råd!Allikevel hører jeg strengt tatt til blant de kvinnene som ender opp med å matche, selv i joggedress. Og siden den jålete delen er meg, så kan jeg nok ikke legge den helt bort, selv om den ikke er så fremtredene som den har vært.

[Gjest glamourgirl]

Tja, det høres kanskje i overkant noe naivt ut dette. Det er vel ikke verre enn å bli kjent med folk, snakke med dem og ta det derfra?

←

Hm, da har du nok misforstått. Naiv er jeg ikke.

[Yme]

Jeg leste det første innlegget, så bynte jeg å tenke på andre ting (konsetrasjon hadde vært en fin julegave)

Det kan godt hende noen har sakt det her, allerede (og det er godt mulig du gjør det frafør ) Hvis du vil finne deg en ålreit type, som ikke er ute etter utseende ditt, så er det en god idè å gjøre det samme selv Ikke gåm etter dissa fløteguttene med 3 bokser vaselin i håret og diamanter i øra (som de har fått av pappan sin i 30års gave )

Jenter er ofte sån " åååh, jeg vil ha en snill gutt som tenker på meg, å ikke bare vil pule meg osv osv.", å det er det de vil! Men det er ikke sånne de faller for... Dere er lagd på en skrøpelig og elendig måte (det er gutter og), så dere faller for sånne slemminger. (generelt! Det fins nok av unntak, å jeg kjenner jo ikke deg )

Prøv å finn deg en sån snill gutt! Gi han en sjangse, selvom du ikke har mye følelser for han med en gang, for det kommer etterhvert når du blir mer å mer glad i han. Jenter har ofte en tendens til å tro at de ikke kan være sammen en fyr, om de ikke er drittforelska med en gang... Jeg hadde mer å skrive, men jeg gidder ikke mer Nå skal jeg se film med min nyopererte søster, og morsan!

*sniiiiiiiiip*

[*melis*]

Aline, takk! Du kjenner meg og setter fingeren på mange riktige momenter, som ikke nødvendigvis er gode å høre, men ja jeg har gjenkjennelse på det.

Og det var da måte på komplimenter.... Blir helt pinlig berørt

Melis, jeg mener selv at jeg har kommet ganske langt på det området som du beskriver... Det er iallefall et område jeg kontinuerlig jobber med

Norwegian, takk for gode råd!Allikevel hører jeg strengt tatt til blant de kvinnene som ender opp med å matche, selv i joggedress. Og siden den jålete delen er meg, så kan jeg nok ikke legge den helt bort, selv om den ikke er så fremtredene som den har vært.

←

Tror du skriver svaret selv her, du er jålete, ergo opptatt av utseendet og da blir det lett til at du tiltrekker deg menn som også er det. Det var først etter at jeg sluttet å bry meg så utrolig mye om utseendet at jeg begynte å tiltrekke meg menn som så forbi det. Jeg bryr meg selvfølgelig om hvordan jeg ser ut, og sminker meg for å fremheve de beste trekkene mine, men når jeg er ute på byen nå slapper jeg mer av og driyter litt i om håret ligger feil eller om sminken er litt på avveie. Bruker heller tiden på å smile og ha det gøy, og merker at jeg får menn til å trives i mitt selskap. Kanskje du tar deg selv litt høytidelig? Tror også menn setter pris på selvironi og jenter som slapper av og ikke er så himla opptatt av å se bra ut til enhver tid.

[Gjest gjesta]

Jeg er litt spent på om jeg klarer ordlegge meg nå, fordi jeg bare har tenkt på dette før, og ikke satt ord på. I tillegg er det et emne jeg syns er pinlig å skulle snakke om fordi jeg ikke vil høres blasert eller innbilsk ut, og tatt i betraktning avataren min, så burde jeg kanskje byttet den før jeg skrev dette

Jeg har kommet dithen i livet at jeg vet hva slags mann jeg ønsker. Tenker da på hva jeg trenger av egenskaper for å matche mine. Jeg snakker ikke om krav, men om ønsker og drømmer og enkelte ting som bør være der.

Problemet mitt er at jeg begynner å tro at jeg ikke ser ut som jeg er. De mennene som faller for meg, faller for utseendet mitt. Jeg er visstnok attraktiv, sexy og utsråler en selvtillit som jeg ikke alltid føler. Jeg ønsker meg en mann som skal se det som er inni, det som betyr noe. Jeg føler at mine beste egenskaper er at jeg er empatisk, snill, morsom, klok og postitv. Ikke at jeg har stor munn og blondt hår. Jeg er også ei sånn dame som liker å pusle for folk jeg er glad i, varte opp, vaske klær, lage mat og vise omsorg og gi oppmerksomhet.

Jeg har prøvd nettdating, inne i hodet mitt virket det som en god ide, jeg tenkte at da får menn sjans til å finne ut innsida først. Så langt, uten hell.

Menn som faller for meg er ofte kun ute etter kropp, jeg er dessuten populær blant menn som er i ugunstige forhold som trenger en lyttende sexgudinne, unge gutter som ønsker seg en eldre elskerinne, lite intelligente menn som jeg putter i den heller mindre positive båten "grafsere" og generelt menn jeg ikke ønsker, eller vil ha.

For meg er dette et dilemma, hvor finner man en mann som syns jeg er vakker fordi jeg er god inni? En mann som ser i meg det jeg ønsker å finne i en mann, en likestilt, ærlig, tøff, sterk, positiv, oppmerksom og oppegående mann?

Har noen av dere tanker rundt dette? Ser at jeg ikke kommer med konkrete spørsmål her, men mer med et hjertesukk...

←

Dette er en av de trådene der jeg virkelig skulle ønske at det fantes et godt og enkelt svar, men det gjør det selvsagt ikke.

Pokker!

Sånn mellom oss, så føler jeg at jeg kjenner deg ganske godt, særlig tatt i betraktning at jeg aldri har møtt deg (eller eventuelt visst at det var deg jeg møtte).

Du har et eller annet ganske spesielt, også skriftlig, en slags udefinerbar utstråling av positivitet, smartness, humor og "it" som garantert gjør deg attraktiv for mange flere enn meg. I tillegg ser jeg for meg at du er litt av den typen folk som er ganske "tydelig tilstede" i et lokale, nettopp på grunn av dette udefinerbare. Am I right?

Sånn jeg leser hjertesukket ditt, handler det litt om hvordan du (til en viss grad) kan fremstå annerledes uten å gi slipp på/"fornekte" deg selv. Men ønsker du egentlig det? Hva ønsker du egentlig mest? Hva kan du "forandre" uten å gå på akkord med den du faktisk ER, og som du har all mulig grunn til å være stolt av?

Hva kan du gjøre for å få bedre frem de sidene av deg selv som DU faktisk er mest fornøyd med, og som du helst vil ha respons på? Er du "for" utagerende koselig? Er du "for" eager to please (og da snakker jeg ikke om sex!), å bli likt av "alle"? Kort sagt; er du litt for lite kynisk? Eller har du for lite selvtillit på de tingene du selv ønsker å bli anerkjent på, slik at du mer eller mindre (u)bevisst kompenserer med det som gjør at vi på sekundet faller som erigerte fluer?

Jeg vet ikke. Og det irriterer meg at jeg ikke har noe godt "svar" til deg, annet enn disse spørsmålene. Uansett er du smart nok til å finne svarene selv.

[Yme]

Jeg vil bare legge til en ting!

Man sier mye mer med kropp enn med ord! Jeg har ikke lest så mye du har skrevet, men utifra avatrene du har valgt, og noen få innlegg, så ville jeg tippa at du var litt sån "sminkedukke". (Bare en del kulere, da )

Hvis du tiltrekker deg mannfolk du helst ikke vil ha, så burde du kansje prøve å signalisere litt annerledes, skjønner?

[Gjest Pax]

Allikevel hører jeg strengt tatt til blant de kvinnene som ender opp med å matche, selv i joggedress. Og siden den jålete delen er meg, så kan jeg nok ikke legge den helt bort, selv om den ikke er så fremtredene som den har vært.

←

En av mine store hemmeligheter er at jeg i av og til har jeg noe jeg kaller for "vrak-perioder", f.eks i forbindelse med eksamenslesing og slikt, hvor jeg ikke har tid til å stæsje meg opp. Og synes rett og slett det er befriende. Jeg barberer ikke beina og armhulene, sminker meg ikke, bruker ikke deodorant, går i hullete joggebukse og t-shorte, gidder ikke gre håret en gang. Kort fortalt jeg ser ut som et vrak. Og det er noe herlig destruktivt med det. Jeg holder meg jo selvsagt hjemme i slike perioder, men jeg går på butikken og slikt, og det koster meg ikke en kalori. Jeg ser jævlig ut, og jeg nyter det. Det blir en slags privat botsøvelse hvor jeg ved å se ut som et vrak konsentrerer meg om viktigere ting enn utseendet. Og det er ganske fint.

[Gjest Ninakanin]

du kaller deg glamourgirl og har puppene dine som avatar.

jeg er utrolig lei for det, men jeg som jente kobler umiddelbart "oj, flyfille, rotajente, sluse, rett hjem" med en gang. jeg kjenner deg ikke, så du må ikke bli såret. jeg forteller deg bare hva jeg tenker når jeg ser avatar og nick.

om det er slik du fremstiller deg i det virkelige liv eller på nattdating, så tror jeg du må legge om taktikken. man får det man forventer. selger du kropp, så vinner du mannfolk som kun vil ha kropp. selger du sjel, derimot, så....

lykke til!

[Pialitta]

Jeg tør nå påstå at Glammy selger en god porsjon sjel, da.

Jeg har litt samme problemet som deg. Jeg tiltrekker meg mye rart og synes det er vanskelig å holde hodet kaldt og ikke bli smigret av menn jeg burde vite at ikke er bra for meg, og derfor holde meg langt unna. Det er så mange som virker genuint hyggelige, (Eller i det minste grisespennende...) og så viser det seg at pakken ikke er så bra likevel. Ofte skjønner jeg det ikke med en gang, og bruker gjerne først en god stund på å unnskylde og rettferdiggjøre hans mindre attraktive sider, for både meg selv og andre. Uffoguff.

Jeg møtte en fyr på byen for noen uker tilbake som jeg (heldigvis) klarte å gjennomskue. Men han sa noe klokt, på tross av sin fulle tilstand, noe som jeg har tenkt mye på senere. Nemlig at det er hyggelig og viktig å få komplimenter, men at det går an å ta med seg komplimentene hjem, uten at man trenger å ta med seg personen som serverte dem hjem. (Ikke det at man alltid tar dem med seg hjem, poenget er at det er fort gjort å falle for en som sier pene ting til deg..) Som relativt nysingel og fullstendig clueless i datingverdenen trengte jeg å bli minnet på dette. Og så skader det selvfølgelig ikke å si fra en gang i blant. Det er ikke bra å være for høflig, noen ganger må man si nei. Og de bra karene forsvinner ikke om de må jobbe litt for å få deg.

Lykke til Glammy

Bare et par frosker til,nå, så dukker nok prinsen opp...

Pia