Liker ikke middag

[Frk Johansen]

Hva praktiserer dere andre med barn som sier de ikke liker maten? Må de smake hver gang eller er det i orden at barna alltid får slippe sopp, gulrøtter, etc? Må kanskje legge til at det gjelder stort sett tilbehøret men jeg mener det er viktig at man skal smake uansett. Min samboer og jeg er litt uenige og det går jo da selvfølgelig på at jeg er så heldig å ha barn som spiser alt, sønnen hans ingenting av tilbehør.

Og hva gjør dere når en heller ikke liker desserten? Får vedkommende da en is eller noe annet de liker isteden? Det er ikke ofte vi har dessert, av og til lager jeg karamellpudding, sjokoladepudding eller liknende men han liker jo ikke dette heller.

Hvordan løser andre disse problemene?

Barna er 4, 6 og 8 år.

[Gjest niomi]

Hva praktiserer dere andre med barn som sier de ikke liker maten? Må de smake hver gang eller er det i orden at barna alltid får slippe sopp, gulrøtter, etc? Må kanskje legge til at det gjelder stort sett tilbehøret men jeg mener det er viktig at man skal smake uansett. Min samboer og jeg er litt uenige og det går jo da selvfølgelig på at jeg er så heldig å ha barn som spiser alt, sønnen hans ingenting av tilbehør.

Og hva gjør dere når en heller ikke liker desserten? Får vedkommende da en is eller noe annet de liker isteden? Det er ikke ofte vi har dessert, av og til lager jeg karamellpudding, sjokoladepudding eller liknende men han liker jo ikke dette heller.

Hvordan løser andre disse problemene?

Barna er 4, 6 og 8 år.

←

Har de prøvd en gang, bør de slippe i en lang periode. SÅ kan de prøve igjen om et halvt år eller noe. Liker de ikke desserten, får de la være å spise dessert...

[Gjest Gjest]

Sunt: Smak nå på det i det minste, går ikke det så greit nok. Prøv eventuelt igjen med sammen ingrediens på annen måte (forskjell på rå/kokt/stekt, mye kan blandes i annen mat osv)

Usunt: Barn spiser mer enn nok tull uansett, vil de heller ha et eple eller ingenting i stedet for sjokoladepudding hadde jeg smilt fra øre til øre. Hadde ikke vært aktuelt å gi et annet like usunt alternativ.

[Gjest Gjest]

Middag skal smakes på.

Dessert er helt greit å ikke spise.

[Gjest Gjest]

Vi har barn som ikke liker veldig mye..

Jeg presser de ikke og sier at det er greit, men du får spise det du liker. De får ikke skive eller andre ting i stedet. Fokuserer også på at det er tøft å prøve.. Tøffe jenter smaker på maten osv. Dette fungerer innimellom. Jeg presser de ikke, for det har ingen hensikt. De spiser endel potet med ketchup på om dagen, men jeg regner med at det snur. Og så tilpasser vi litt i forhold til det vi vet at de spiser, men ikke hver dag selvfølgelig. Litt blanding. Det er viktig at barn blir hørt og at de får bestemme mat innimellom..

Når det gjelder dessert praktiserer jeg det på samme måte. Det er greit at de ikke spiser, men de får ikke noe annet i stedet heller.

[Gjest Primula]

Jeg er ikke noe poeng i at de må smake på ting de ikke liker hver gang de får det servert. Får de severt sopp for første gang og ikke liker det, bør de få slippe å smake på det på en stund. men alt nytt skal smakes på før man sier at man ikke liker.

Liker man ikke desserten som er severt, så synes jeg ikke at man skal få noe annet. ( kanskje med unntak av f.eks julaften..)

[Plym]

Barn er selvfølgelig forskjellige, men jeg forstår ikke helt hvordan "må smake" regelen fungerer i praksis. Jeg har en gutt som er så livredd for nye smaker at hvis han måtte smake, så ville det innebære å holde ham fast og tvinge maten inn i munnen hans. Og det gjør jeg ikke. Jeg kan forsøke å oppmuntre ham til å smake, men i ni av ti tilfeller fungerer det ikke, desverre.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke noe poeng i at de må smake på ting de ikke liker hver gang de får det servert. Får de severt sopp for første gang og ikke liker det, bør de få slippe å smake på det på en stund. men alt nytt skal smakes på før man sier at man ikke liker.

←

Dette er jeg helt enig i.

Liker man ikke desserten som er severt, så synes jeg ikke at man skal få noe annet. ( kanskje med unntak av f.eks julaften..)

←

Her lager jeg aldri dessert barna ikke liker, så enkelt gjør jeg det. Jeg selv spiser ikke noe søtt stort sett, så lager jeg er det for barna.

Stort sett har vi kun oppkuttet frukt med vaniljekesam eller is likevel så

[Gjest Gjest]

Jeg har en gutt som er så livredd for nye smaker at hvis han måtte smake, så ville det innebære å holde ham fast og tvinge maten inn i munnen hans. Og det gjør jeg ikke.

←

Vi oppdaget noe interessant der. Hun ville ikke ha brød en gang, så forsøkte vi å tvinge inn maten bakfra. Hyl og skrik og smatt smatt nammenamm. Merkelig.

Vanligvis blir ting hun ikke vil ha spyttet ut, men noe kom inn i munnen og hun ville ha det likevel.

Jeg hater å tvinge i mat - men noen ganger hos oss, er det det som funker.

[Litt Lost]

Jeg var selv kresen som barn og hatet det å måtte smake på alt hele tiden. Derfor oppmuntrer jeg til å smake en gang og lar det bli med det. Smaksløkene utvikles gjennom hele livet, mye jeg liker nå som jeg hatet som barn og ungdom.

Men det interessante er at vi kan lokke og lure med hvor godt ting smaker, og hun vil ikke. Men her om dagen hadde vi sitronskive vwed bordet, vi forklarte det var surt - og det skulle hun abolutt smake på

Motivasjonen må ofte komme innenfra.

[momo]

Er det ting vi vet hun ikke liker, slipper hun og spise det, er jo ikke nødvendig og smake på det hver gang det blir servert.

Men nye ting skal hun smake på, og ting det er lenge siden hun har smakt.

Liker hun ikke dessert, så spiser hun ikke dessert.

[MAcy]

kunne ikke falt meg inn å gi en ekstra dessert til barnet mitt som ikke likte det jeg hadde laget. men om vi har besøk av andre barn så føler jeg foreldrene blir sure fordi deres barn ikke får noe annet!!

Hva gjør dere om dere lager mat og et av barna som kommer på besøk med foreldrene ikke liker maten?????

[Frk Johansen]

Da får barnet ganske enkelt gå sulten fra bordet... Kanksje jeg kan tilby meg å sette frem en brødskive og leverpostei men jeg lager ikke noe ekstra til ett barn nei... Annerledes om jeg vet om det på forhånd men har jeg invitert familien på f.kes laks og barnet ikke liker det så får det spise poteter da...

[monja]

Han har stort sett vært flink til å smake på maten, men det er ikke alt han liker. Da får han bare la være å spise - vi lager ikke noe annet i stedet for.

[Gjest Gjesta]

Jeg var selv kresen som barn og hatet det å måtte smake på alt hele tiden. Derfor oppmuntrer jeg til å smake en gang og lar det bli med det. Smaksløkene utvikles gjennom hele livet, mye jeg liker nå som jeg hatet som barn og ungdom.

Men det interessante er at vi kan lokke og lure med hvor godt ting smaker, og hun vil ikke. Men her om dagen hadde vi sitronskive vwed bordet, vi forklarte det var surt - og det skulle hun abolutt smake på 

Motivasjonen må ofte komme innenfra.

←

Som jeg skulle skrevet det selv

[Gjest Eir]

Har de prøvd en gang, bør de slippe i en lang periode. SÅ kan de prøve igjen om et halvt år eller noe.

←

Enig i denne. Men nekter de å smake så hadde jeg aldri brukt tvang, ville holdt meg til å oppfordre til å smake.

[la Flaca]

Jeg ser det absolutt ikke som noe must at alt MÅ smakes på, uansett om det er introdusert før eller ikke. Men alternativet er at ungene ikke spiser middag den dagen, dersom de ikke vil ha det som serveres.

Jeg har tro på at mat skal være lystbetont. Ungene skal spise det de har lyst på, ferdig med det. Hvis man ikke gjør mer ut av det enn det ser jeg at det ikke tar lange tida før det meste går ned.

Men noe jeg ikke tåler er dersom det annonseres høyt fra ungen (og på trøndersk er desiderst verst); "æ lik itj sånn æ, æ ska itj ha sånnn!" Det er strengt forbudt her i huset. Det finnes ikke no verre enn unger som underholder hele selskapet med hva de ikke liker. Fysj! Toåringen min begynte med det for en måneds tid siden. "mamma, ska ikk haaa sånn æ, mamma. Ska ikk haaaa sånnn. Like itt!" Hun fikk beskjed om at når hun ikke har lyst på noe kan hun holde det for seg selv, og forsyne seg med det hun har lyst på istedet. Og hvis hun blir spurt om hun vil ha noe som hun ikke har lyst på heter det: "nei takk". Ferdig med det.

[Helen]

Min sønn og stedatter, begge 10 år, liker ikke grønnsaker, samme hva det er så nekter de å spise.

Jeg tvinger de heller ikke, men det hender jeg har på grønnske på tallerken deres men sier at de bare kan spise hvis de vil, det hender min stedatter smaker på noe men ikke min sønn.

For en stund siden hadde vi pannekaker og blomkålsuppe m/brokkoli, da satt sønnen min å survet og grein fordi jeg sa han måtte smake. Han grein stort sett gjennom hele måltidet, jeg bare overså han. Tilslutt stakk han fingeren nedi og smakte, han sa han ikke likte det (tror ikke han kjente smaken engang).

Han liker heller ingen type frukt utenom banan, det er helt utrolig, for da han var liten spiste han både frukt og grønt.

Min yngste på 6 år er veldig glad i alle typer grønnsaker og frukt, han liker all slags mat. Det er så deilig å han en unge om ikke er kresen.

[Vingedama]

Kjenner folk som forlengst har passert 30 og som fremdeles sier "æsj, det liker jeg ikke" hvis noen serverer dem noe de ikke liker. Ganske pinlig. Sånt går bare ikke an, så stesønnen må smake og formulere seg på skikkelig vis dersom han ikke setter pris på smaken. Men det er noen harde tak ved middagsbordet av og til... Vi anstrenger oss for å lage mat han liker, men det er utrolig hvordan det skifter mellom hva han liker og ikke liker

[la Flaca]

Kjenner folk som forlengst har passert 30 og som fremdeles sier "æsj, det liker jeg ikke" hvis noen serverer dem noe de ikke liker.

←

I know! Hvordan er det mulig? Tydelig at ikke alle syns det er like ille da. Men det eneste jeg tenker om sånne folk er "drittungeee". Svigerfamilien min har ihvertfall gjort det til gjengs underholdning ved middagen, så jeg vet stort sett hva alle ikke liker på den kanten, uansett alder. Kan bare ikke fatte hvorfor mannen min er så fordømt kresen og flink til å uttrykke hva som ikke faller i smak...

Det finnes ingen oppskrift på hvordan en får unger til å sluke alt en setter frem til dem, men mitt tips er null fokus på "liker ikke". Målet mitt når det gjelder mine egne unger er at de ordene ikke skal finnes i vokabularet deres. Det hjalp ihvertfall på stedatteren min å overse det fullstendig hvis hun begynte å ta opp ditten og datten på middagsbodet som hun ikke liker. Ris og poteter kan ihvertfall alle spise.