Gruppen single øker og de sliter

[Gjest Single-politikk?]

Ikke bare dør single før de som er i parforhold, de sliter mye mer økonomisk også, fordi alt blir dyrere når man bare er èn i husstanden.

Gruppen single i Norge (som eller si verden) bare stiger og stiger...Hva synes du, bør denne gruppen få større plass i politiske kampsaker?

http://www.nettavisen.no/okonomi/privat/article796513.ece

[Gjest Audhild32]

Nei, det synes jeg ikke.

[Gjest Gjest_Robert_*]

Nei, det synes jeg ikke.

←

Fordi...?

[Hu i Svingen]

Hva synes du, bør denne gruppen få større plass i politiske kampsaker?

http://www.nettavisen.no/okonomi/privat/article796513.ece

←

Denne setningen var noe diffus. Hvilke kampsaker sikter du til, og hvem bør gi de single større plass?

[Gjest Gjest]

Denne setningen var noe diffus. Hvilke kampsaker sikter du til, og hvem bør gi de single større plass?

←

"[U]Politiske" betyr: politikerne på Stortinget, og gjerne også byråkratene i Regjeringen.

"Kampsaker" betyr f.eks.: boligpolitikk i kommunene for gruppen single, rentepolitikk for single, avgiftspolitikk for single, husleie for single, banklån for single...osv. rett og slett en differensiering for par og single, etter hensynet om at single har nøyaktig de samme utgiftene, men har kun èn inntekt.

Dere som sier "nei", jeg ser ikke at dere begrunner standpunktene...burde dere ikke gjøre det?

Mitt standpunkt er at det burde finnes en single-politikk i Norge, og at det bør tas visse hensyn til at single lever under fattigere kår enn par. Nettopp fordi en må betale det samme som to, med bare èn inntekt.

[Gjest Audhild32]

Fordi...?

←

Det er mange andre grupper som sliter mer og som ikke har mulighet til å organisere livet sitt annerledes.

[Gjest Gjest]

Det er mange andre grupper som sliter mer og som ikke har mulighet til å organisere livet sitt annerledes.

←

Så ditt argument er at så lenge man alltids kan vise til at andre har det verre (f.eks. narkomane, uteliggere osv.) så rettferdiggjør det at èn gruppe ikke bør prioriteres.

Du er kanskje da av typen som sier "spis opp maten din, for det finnes mange barn i Afrika som sulter og har det verre"?

[Hu i Svingen]

Mitt standpunkt er at det burde finnes en single-politikk i Norge, og at det bør tas visse hensyn til at single lever under fattigere kår enn par. Nettopp fordi en må betale det samme som to, med bare èn inntekt.

←

Setningen din er like diffus, og du svarte ikke på spørsmålet. Det er vel de single selv som må organisere seg i politikken for å jobbe for (de fortsatt diffuse) singelsakene? Hvem mener du skal gjøre det for dem (siden du lurte på om de burde få større plass)? Det er vel ingen som "får plass" i politikken, det er noe enhver (gruppe) må jobbe for selv.

[Gjest Audhild32]

Så ditt argument er at så lenge man alltids kan vise til at andre har det verre (f.eks. narkomane, uteliggere osv.) så rettferdiggjør det at èn gruppe ikke bør prioriteres.

Du er kanskje da av typen som sier "spis opp maten din, for det finnes mange barn i Afrika som sulter og har det verre"?

←

Med den argumentasjonen forstår jeg hvorfor du er singel.

Jeg ser ingen som helst grunn til at single som gruppe skal prioriteres høyere enn andre. At folk, uansett om de er single eller par, velger å leve på en måte som gjør at man sliter økonomisk betyr ikke at løsningen er å rope på politikerne etter hjelp.

Single har som alle andre selv ansvar for å organisere livet sitt etter de ressurser og muligheter man har.

Hvem synes du bør nedprioriteres da, siden de single skal prioriteres? Jeg kan ikke se at du har svart på det.

[Gjest Gjesta]

Jeg er isngel og det er klart jeg sliter. Jeg får ikke lån til bolig f.eks. her jeg bor, jegf må da være villig til å flytte på meg. likevel ønsker jeg ingen særregler for noe ngrupper, derfor ønsker jeg ingen egen singelpolitikk velkommen heller.

[aline]

er også singel, og ser helt klart at det er ett større problem å f.eks skulle klare å kjøpe noe mer en ett kott med bare min inntekt....

det er helt sikkert ting som burde vært tatt tak i, men selv har jeg vel foreløpig bare innfunnet meg med at jeg får leie til jeg evt blir par eller noe... og så lenge jeg leier, så er det greit nok, da har jeg en bitteliten leilighet som jeg har råd til og mat har faktisk blitt bedre tilrettelagt synes jeg.

har for få plager selv og ser nok for få problemer for single, foreløpig, så står ikke på barrikadene og kjemper for singel-politikk selv om jeg nok kan tro på at jeg kanskje er heldig som ikke sliter værre.

[Lourdes]

Med den argumentasjonen forstår jeg hvorfor du er singel.

Jeg ser ingen som helst grunn til at single som gruppe skal prioriteres høyere enn andre. At folk, uansett om de er single eller par, velger å leve på en måte som gjør at man sliter økonomisk betyr ikke at løsningen er å rope på politikerne etter hjelp.

Single har som alle andre selv ansvar for å organisere livet sitt etter de ressurser og muligheter man har.

Hvem synes du bør nedprioriteres da, siden de single skal prioriteres? Jeg kan ikke se at du har svart på det.

←

Enig.

Man velger selv hvordan man lever. Dersom det er så ille å være singel, så flytt sammen med noen da!!

[punkyB]

Det er vel ingen som "får plass" i politikken, det er noe enhver (gruppe) må jobbe for selv.

←

Det har jo vært veldig fokus på barnefamilier de siste årene i de fleste parti - uavhengig av hva de folkevalgte er selv tror jeg. Det har jo vært veldig politisk riktig å ha fokus på dette. Muligens fordi dette er en stor gruppe og har vel også sympati hos de fleste.

Men etterhvert som det blir flere og flere single så tror jeg fokuset hos politikerne vil endre seg i tiden som kommer. Sååååå dumme er de faktisk ikke at de ikke henvender seg med store grupper i samfunnet.

Det er jo veldig mange faste utgifter som slår ekstra hardt ut hos en-personshusholdninger , strøm, lisens +++ Det burde jo være mest riktig diffeensiere disse ?? Men jeg tror det er noe som ville bli vanselig og nesten umulig å håndtere.

[Jane How]

Man kan velge å bo sammen med andre single, for å få ned bokostnadene. Ser heller på det som positivt å kunne splitte utgiftene med en kjæreste, enn som negativt å ikke kunne gjøre det.. Utgangspunktet er jo at man forsørger seg selv, og de som har noen å dele bolig og middag med, er heldige. Syns ikke staten skal subisidiere single bare fordi man er single. Syns det er tull å klage over at det ikke er "singlestørrelser" på matvarer, da man kan fryse ned eller sette i kjøleskapet.

[Hu i Svingen]

Det har jo vært veldig fokus på barnefamilier de siste årene i de fleste parti - uavhengig av hva de folkevalgte er selv tror jeg. Det har jo vært veldig politisk riktig å ha fokus på dette. Muligens fordi dette er en stor gruppe  og har vel også sympati hos de fleste.

Men etterhvert som det blir flere og flere single så tror jeg fokuset hos politikerne vil endre seg i tiden som kommer. Sååååå dumme er de faktisk ikke at de ikke henvender seg med store grupper i samfunnet.

Det er jo veldig mange faste utgifter som slår ekstra hardt ut hos en-personshusholdninger , strøm, lisens +++ Det burde jo være mest riktig diffeensiere disse ??  Men jeg tror det er noe som ville bli vanselig og nesten umulig å håndtere.

←

Ja, det blir litt som med eldremilliarden (for dem som husker den).

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med trådstarter! Ikke at de single nødvendigvis skal få noen forfordel, men at gruppen av kjernefamilie ikke lenger skal være eneste prioriterte gruppe.

Samfunnet er bygget opp rundt en moral om at ingen skal skille seg ut: alle skal leve i parforhold av mann og kvinne, og de skal føde barn. Men samfunnet er ikke sånn lenger. Bare se på siste ukes homodebatt i avisene, enkelte klarer ikke å se at ikke bare kjernefamilien er eneste riktige levemåte.

Jeg velger selv å leve på måten jeg gjør. Det gjør også de som gifter seg. Men de som gifter seg har mange fordeler: mulighet til å sitte i uskiftet bo, skattefordeler osvosv. Hvorfor er ekteskapet eneste aksepterte levemåte??

Og begrunnelsen for å støtte opp om kjernefamilien og det å føde barn var jo i sin tid at det var bra at flere skattebetalere ble født og vokste opp. Men når man ser på takten i økningen av antall trygdede er jeg usikker på hvor mange av de barna som blir født nå som er skattebetalere.

Jeg er singel, og jeg føler så absolutt jeg yter til samfunnet: jeg må alltid jobbe overtid, siden de med barn må skynde seg hjem tidligere. Jeg må alltid jobbe helligdager. jeg er aldri hjemme med sykt barn. Jeg betaler skat som går til barnefamiliene.

Det har jo tross alt blitt litt bedre da: for 50 år siden fikk single ALDRI lån i banken, det var et prinsipp i bankene (derimblant husbanken).

Noe av problemet ligger jo i at de fleste bare ser på det å være singel som en midlertidig periode. At man er singel fram til man finner seg en mann. Og hvis man klager på høye utgifter, så bør man gå ut og finne seg en mann. Men vi har jo kommet lenger enn da ekteskapet bare var en institusjon, slik det var i det gamle samfunnet? Og når man ser hva slags menn man kan ende opp med, så velger jeg heller å være singel, enn å bo sammen med en voldelig mann. Jeg kommer sannsynligvis til å være aleneboer resten av livet. (er godt oppe i åra allerede)

Men det verste er kanskje at jeg må høre på sytinga til enkelte samboende venner som ikke engang har barn: åh, vi har så dårlig råd. Vel, jeg må betale alle regningene helt selv, mens de kan dele mange av dem på to.

Nei, så jeg synes ikke man skal forprioritere de single. Men jeg synes man skal slutte å forfordele ekteskapet som eneste godtatte levemåte i dagens samfunn.

[Gjest Gjest]

Man kan velge å bo sammen med andre single, for å få ned bokostnadene.

←

Når du er godt voksen frister det ikke akkurat å bo i bokollektiv med folk som ikke vasker opp etter seg osv. Blir litt som å jobbe gratis som vaskehjelp, og da vet jeg ikke om det blir verdt det heller: å jobbe så mange timer ekstra for å holde det rent vs å betale litt ekstra for å bo alene og bare måtte rydde opp etter seg selv.

det er forskjell på å bo sammen med en kjæreste og å bo sammen med tilfeldige bare for å dele kostnader.

[Cata]

Setningen din er like diffus, og du svarte ikke på spørsmålet. Det er vel de single selv som må organisere seg i politikken for å jobbe for (de fortsatt diffuse) singelsakene?

←

Det blir da også gjort. Vi har Ensliges Landsforbund som arbeider med å fremme ensliges "saker".

Det har jo vært veldig fokus på barnefamilier de siste årene i de fleste parti - uavhengig av hva de folkevalgte er selv tror jeg. Det har jo vært veldig politisk riktig å ha fokus på dette. Muligens fordi dette er en stor gruppe  og har vel også sympati hos de fleste.

←

Nemlig. Og jeg vil tro de fleste som har barn har valgt dette selv, i motsetning til mange enslige som ikke har valgt dette selv. Tenker da spesielt på dem som er enker/enkemenn eller ganske enkelt ikke funnet seg en egnet partner.

Jeg er enig med trådstarter! Ikke at de single nødvendigvis skal få noen forfordel, men at gruppen av kjernefamilie ikke lenger skal være eneste prioriterte gruppe.

←

Jeg er veldig enig i det gjest sier her. Poenget er ikke at enslige skal forfordeles, men at de skal ha rimelig like kår. En god del faste utgifter er så faste at de ikke skaleres i forhold til husstandens størrelse. Eksempler på dette er renovasjonsavgift og kommunale avgifter.Greit nok at det er en grunnavgift som er fast, men på slike ting som helt klart henger sammen med forbrukets størrelse så burde en del av beløpet vært skalert. Boligmarkedet er strammere for en enslig, rett og slett fordi man da har kun en lønn å basere seg på. Greit nok, man velger naturligvis en mindre leilighet enn det en familie gjør, men inngangsbilletten blir forholdsvis mye større for en person.

Matvarer er ofte å få kjøpt i "familiepakker" - spesielt dersom man handler i kjedebutikkene. Som enslig bør man enten ha stor fryseboks eller god apetitt.

Ferieturer er forholdsvis dyre for enslige. På mange feriesteder er enkeltrom ikke så lette å få, og får man dem har de gjerne den minst gunstige plasseringen i hotellet. Jeg kan akseptere at man må betale noe ekstra for å ha et rom for seg selv, men at det gjerne ender med at man får tildelt de dårligste rommene setter jeg mindre pris på. Jeg ser i allfall selv at jeg bruker hotellrommet mye mer når jeg reiser alene enn når jeg reiser sammen med noen, rett og slett fordi det ikke frister meg å traske rundt ute alene i sene kveldstimer når jeg er alene.

[Gjest Gjest]

Det er vanskeligt å gjennomføre singelpolitikken siden det er markedskreftene som styrer det meste, men det er en del urettferdigheter etter mitt syn i hverdagen.

For eksempel når det skal spleises på en gave, så må jeg betale like mye som par.

Jeg syns at det rettferdige er å dele pr. hode.

Taxi hjem fra byen ?

Jeg betaler halvparten.

Kjøre ungene til trening ?

Jeg må kjøre annenhver uke, mens ekteparet som jeg deler med, deler opp sin del, og kjører da en gang i mnd.

Mange småting, men ett sted må man jo begynne.

[Gjest Gjest]

Nemlig. Og jeg vil tro de fleste som har barn har valgt dette selv, i motsetning til mange enslige som ikke har valgt dette selv. Tenker da spesielt på dem som er enker/enkemenn eller ganske enkelt ikke funnet seg en egnet partner.

←

De aller fleste som får barn velger det vel selv, det er sant. Men det er på grunn av barna at småbarnsfamilier står i fokus. Ergo er det ikke så rart at de prioriteres?