Å hindre at barn begynner å røyke

[Far til 2]

Inspirert av en annen tråd lurer jeg på hva som kan virke for å unngå at barna begynner å røyke.

Dette med førerkort er den tradisjonelle løsningen (som også ex'en og jeg har antydet ovenfor våre barn). Men HVIS det ikke virker, hvilke andre tiltak kan vi gjøre for å unngå dette ?

Samtaler ? - Hva slags "samtaler"?

Trusler ? - Hva slags "trusler"?

Informasjon ? - Hva slags "informasjon"?

Jeg er som dere forstår usikker, men vil i det minste gjøre mitt ytterste for at barnet ihvertfall ikke begynner å røyke av ren "ubetenksomhet" fordi andre gjør det.

[Gjest Gjest]

Ett virkemiddel er å gi barna en "nødutgang" overfor kameratene.

Sett deg sammen med barna og gi dem "unnskyldninger" som de kan bruke overfor kameratene når de blir utsatt for "press".

Det å gi barnet "tillatelse" til å skylde på foreldrene er erfaringsmessig ofte veldig virkningsfullt...

"mutter'n og fatter'n vil drepe meg om de finner ut at jeg røyker."

"Jeg vil få husarrest til jeg er 30 om de finner ut at jeg har prøvd å røyke"

"Gamla lukter bestandig på klærne mine når jeg kommer hjem, og hvis hun lukter røyk, da er jeg ille ute".

Ellers er astma en veldig god unnskyldning som ikke kan sjekkes.

Men selv er jeg tilhenger av en kombinasjon av informasjon om helsemessige skader og konkret informasjon om økonomiske konsekvenser, legaliteten (18-årsgrense) osv.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle få lappen av mamma og pappa viss jeg ikke begynte å røyke. Jeg bynte pga press fra venner, så det hjalp ikke på meg.

Når jeg gikk med en vennegjeng som ikke røyka, var det null problem. Blei kjent med ei som røyka. Det var da jeg begynte. "kom igjen, ta et trekk da" fikk jeg høre hele tida..

Så jeg trur det har veldig mye å si på vennene.

[Gjest Eir]

Trusler og belønning synes jeg er feil i forhold til dette. Og ville nok satset på informajon og samtaler. En viktig ting å huske som forelder er at man kan ikke styre barna sine lenger, når de vokser ut av redet, så det eneste man kan gjøre i forkant er å jobbe med holdninger.

At røyking er farlig har de nok allerede lært på skolen, så jeg tror man bør fokusere på å fortelle dem om de kortsiktige konsekvensene. 18-åringer driter liksom i at de kanskje kan dø av lungekreft når de blir 55. Fokuser heller på de problemene som kommer med en gang, som feks at det koster mye penger, mange synes røyking er mindre attraktivt hos det motsatte kjønn, man får dårligere kondis osv.

[Gjest ikke-røyker]

Min bror lovte begge guttene sine førerkort hvis de ikke begynte å røyke eller drikke. Han sparte mye penger på dette, for begge to begynte å røyke på ungdomsskolen. Så jeg tror ikke sånne avtaler hjelper. Min yngste bror var skikkelig antirøyker da han var barn, og han er den eneste av oss tre søsken som røyker idag.

Mine to tenåringsgutter viser ingen interesse for røyking ennå, men det gjør heller ikke vennene deres og det har nok mer å si enn hva slags avtaler de gjør med foreldrene sine.

[Gjest Gjest]

Trusler og belønninger blir bare feil.

Jeg ble ikke utsatt for noe av dette og begynte ikke å røyke, mens flere venner av meg som skulle bli belønnet for ikke å røyke begynte å røyke..

Selv var jeg innprentet med at bare idioter gjorde noe slikt mot seg selv... Jeg lot ikke være å begynne å røyke for foreldrene mine sin del, men for MIN EGEN DEL.. fordi jeg unnet meg selv bedre enn som så..

Bygg opp barnets selvtillit og tro på å velge ting som er bra for seg selv fremfor det å tøffe seg..

Dessuten er røyking ytterst ukult.. OG det er det det ingen grunn til å legge skjul på..

Litt statistikk om at det er først og fremst taperene i samfunnet som røyker osv bygger godt under dette...

Lykke til!

[Titti72]

Her i huset har hun på 14 blitt fersket 1 gang. Hun ble regelrett tystet ut...

Hun vet ikke hvem som sa det, og prøver hun seg igjen så er hun passe dust og tett i pappen. Det tror jeg hun også har forstått.

Vi har en avtale om mopedlappen og røyk, og hvis hun tas en gang til så ryker lappen for hennes del. Grunnen til at den ikke gikk 1. gang har vi forklart henne. Og hun vet 110% at den ikke går igjen (alle prøver 1 gang, det kan vi leve med).

Vi har belønning, men selvfølgelig opplyser vi henne og har hatt mange samtaler med henne om dette. Begge deler går nemlig.

Og ang. grunner til å stå imot røykepresset så er lappen en "større/bedre" grunn å si en at mamma kan lukte det eller jeg får husarrest til jeg er 30 år (noe alle skjønner er tull). Dette ifølge poden selv.

Vi har også gitt beskjed om at hvis hun starter å røyke på fast basis, så vil hun måtte jobbe for alle pengene sine. Da mener vi jobbe. Ingen ting kommer gratis lenger, og jeg kommer til å være kjip på pengene fordi jeg ikke vil at mine surt opptjente penger går til hennes røyk. Jeg er pr. d.d. raus med penger så det er et gode hun har angst for at skal forsvinne...

[tuji]

På meg virket ikke trusler og belønninger. Jeg har ikke tall på hvor mange ting jeg har fått av foreldrene mine for ikke å røyke. Jeg bare løy og sa jeg hadde sluttet. En gang fikk jeg et piano for å ikke ha røykt på et halvt år. Jeg så min mor rett i øynene og sverget på at jeg ikke hadde røykt. (Det pianoet hadde jeg nok fått uansett, men likevel). Det eneste man kan gjøre er å prate med barna sine om det og prøve å formidle de gode verdiene, og håpe at de tar de rette valgene.

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte faktisk på det der for noen dager siden. Jeg begynte å røyke da jeg var veldig ung. 13-14 års alderen. Begynte tidlig å drikke også.

Jeg husker at jeg hatet helgene. Jeg hadde så lyst til å sitte i sofaen mellom mamma og pappa og spise lørdagsgodt og se på tv, for så å stå opp tidlig på søndagen og gå tur i marka.

Men jeg utstod ikke tanken på å være "nerd". Så det ble både røyking og drikking. Men da vennene mine begynte å røyke hasj klarte jeg å stå i mot. Men da var det jo altså gått en del år også.

I dag gjør jeg ingen av delene, og står tidlig opp på søndagene for å gå tur i marka og stortrives med den løsningen. Det er det jeg egentlig alltid har villet.

Jeg haddde det også ganske turbulent hjemme, så det var ikke alltid like attraktivt å være hjemme. Jeg hadde ingen venner som ikke røyket og drakk, i hvertfall ingen jeg følte meg trygg på.

Det er et veldig godt spørsmål TS tar opp. Personlig tror jeg det hadde vært lettere for meg, hadde det vært mindre turbulent. For det ble liggende en del opprør i røyke- og drikkeadferden også. Muligens ble opprøret vent i feil retning. I dag blir jeg nesten litt sint for at jeg ikke stod opp for meg selv. Men til tross for at jeg jo er glad i vennene mine fra den tiden, følte jeg aldri at jeg var blant "mitt" slag.

Uansett hva man råker utfor, så spiller personligheten og holdningene en rolle, men jeg tror det er viktig helt fra starten av, å bygge gode, trygge relasjoner til barna sine, og sine partnere. Og å oppmuntre barna til å stå opp for seg selv, spesielt blant sine venner.

Trusler, belønning og alt det der tror jeg lite på. Vi er tre søsken og alle fikk lappen- avtalen. Broren min har til dags dato aldri vært full, så for ham var det en gullkantet avtale. Søsteren min røk like før hun fylte 18, mens jeg rakk aldri en gang å få avtalen.

Jeg tror trygghet er et nøkkelord her. Og jeg tror det er viktig med et varme og stabile forhold i hjemmet, for at den tryggheten skal kunne manifistere seg videre utover husets fire vegger.

Når det er sagt, kan man nok aldri stoppe unge rebeller fra å prøve både det ene og det andre. Men vi kan prøve! :blunke:

[Jens]

Kanskje få dem inn i ett sports miljø hvor det ikke røykes. Oppfordre dem til sport?

[Gjest Gjesta]

Jeg fikk aldri tilbud om lappen, og tror nok at det hadde funka på meg.

Det koster ihvertfall ikke meg fem øre å dra med meg ungene ned på lungeavdelingen på Riksen dersom jeg fersker noen av mine barn i røyking.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk verken trusler eller belønning, og kom fra et hjem med røykere og var i en vennegjeng der alle røkte. Likevel har jeg aldri røkt. Hovedårsaken er nok min personlighet og styrke til å våge å være meg selv. Jeg var aldri redd for å bli "fryst ut" eller sett på som teit, og de få gangene noen kommenterte det sa jeg rett ut hvor teit jeg synes det er å røyke.

I vennegjengen min hadde vi alle kategoriene: de som ble truet og fikk straff gang på gang, de som ble "skremt", de som fikk belønning og de som hadde et ærlig og åpent forhold med foreldrene med nøktern informasjon om røyking. Alle røkte til slutt. Poenget mitt er nok at det ikke er noen fasitsvar på hva som fungerer. Dessverre.

[Gjest Frk Åberg]

De jeg vet om som fikk lovnader om belønning, begynte å røyke. Det kan være noe med at foreldrene så at barna var i faresonen og dermed lovte dem belønning. Men det kan også være noe med at belønning og trusler ikke virker, eller kanskje også virker mot sin hensikt. Jeg tror kanskje at noen kan tenker at de ikke lar være å røyke for sin egen del, men for foreldrenes. Motivasjonen må jo egentlig komme ordentlig innenfra.

Så tror jeg ville satset på informasjon ganske tidlig av. Og så hjelper det at foreldrene er røykfrie.

Er enig i at at venner også kan påvirke en del. Men da jeg gikk på ungdomsskolen, hang jeg i to vennegjenger. En røykfri og en hvor alle røyka. Da jeg var med de som røyka, så fikk jeg tilbud om røyk, men det var så fullstendig uaktuelt for meg. Vi hadde ikke snakket så mye hjemme om røyking, men pappa hadde lært meg å si fra hvis jeg ikke ville være med på noe, og ikke automatisk følge flokken. Fikk etterhvert signaler om at de røykende vennene mine så litt opp til meg fordi jeg ikke røykte og fordi jeg var en selvstendig sjel (i forhold til drikking osv).

[villkatt]

Kanskje få dem inn i ett sports miljø hvor det ikke røykes. Oppfordre dem til sport?

←

Jeg begynte å spille håndball da jeg var 7, og pga at jeg ville bli god i denne sporten, var jeg ikke interessert i å begynne å røyke.

Tanken på dårlig kondis og å løpe heseblesende rundt på banen, var nok for meg Men så hadde jeg astma da jeg var mindre, og fikk vite at det ikke var bra i den sammenhengen, så det var en annen grunn.

Og så skulle jeg få lappen, da jeg fylte 18. Noe jeg fikk også.

Men miljøet har uendelig mye å si også!

[Gjest Gjest]

Det er jeg som er trådstarter i den andre tråden.

Det med belønning virker for noen. Det har jeg sett hos flere. Men jeg tror også det kommer an på hvordan personligheten til barnet er. Hvis barnet har vokst opp og fått sterk selvtillit, noe min sønn har, så tør de å si ifra til venner eller andre som ber dem prøve.

Å melde dem inn i idrettsklubber tror jeg ikke hjelper så mye. For det første kan du ikke melde dem inn hvis de selv ikk ønsker det. Det blir jo helt feil. En annen ting er at det er jo bevist at det er jo ingen som røyker og drikker så mye som f.eks. de som spiller fotball. Grunnen er at fotballklubben har fester hele tiden. Det er julebord, avslutning for sesongen osv.

Jeg ser også på de kameratene til min sønn som har begynt å røyke, det er sportsgutter som alltid har vært så redd for å få dårlig kondis..! De har jogget og løpt utenom treningene for å få god kondis. Alle de guttene spiller fotball, håndball og spiller squash.

Jeg vet at min sønn ikke har røykt til nå og jeg vet at han klarer å stå imot presset fra guttene i gaten. Her hvor vi bor er der ikke noe mobbemiljø og min sønn er ikke redd for å si fra hvis det er noe han ikke ønsker.

Nå har jeg også snakket med faren hans om hva vi burde gjøre med at gutten har lyst til å forsøke en gang, og han sa at han skal snakke med gutten neste gang han kommer dit. Kanskje gutten selv bestemmer seg for at han ikke vil prøve. Jeg regner med at faren vil fortelle ham om hvor dyrt det er å røyke, han vil minne ham om de antirøykefilmene som de har sett på skolen og han vil fortelle ham om astmaen som han selv har fått og likevel røyker. Dette selv om jeg allerede har fortalt ham alle sidene av å røyke. Det kan aldri gjentas for ofte.

[Far til 2]

Har lest gjennom tråden ganske raskt, og det ser ut til at de fleste er enig om at "lappen" eller andre gulerøtter ikke hjelper.

Å oppmuntre til "selvstendighet" med egne meninger, og vilje til å ikke la seg lede av andre, ser ut til å være løsningen også når det gjelder dette temaet.

Det har vært noen tråder om dette med å bygge opp barnas selvtilit og evne til selvstendig vurdering av forskjellige problemstillinger. Men som forelder er det ikke like enkelt å vite om en har klart denne oppgaven godt nok, samtidig som det også er avhengig av hvert enkelt "barn og behovet for opprør mot det etablerte.

Jeg synes faktisk det å være en god forelder er mye vanskeligere enn de arbeidsoppgavene en får i arbeidslivet. Tross alt har mange gått opp mot 20 år på skolen for å klare dette. Å være forelder har ingen lært oss.

Noen ganger skulle jeg ønske at livet var enklere, men da hadde jeg kansje ikke fått samme opplevelsen av Å LEVE med alle "ups and downs". Jeg vil så gjerne at barna skal slippe for mange "downs", - men da opplever de kansje ikke så mange "ups" heller ?

[Plym]

Jeg vet iallefall hvorfor jeg begynte å røyke selv som 14-åring. Det var fordi jeg ikke hadde selvtillit til å si nei da klassens populære tyrann ville ha meg til det. Tror det var de med mer integritet enn meg som ike begynte (har fått integritet senere, da ). Selvtillit er tingen!

[Gjest Gjest]

Kanskje få dem inn i ett sports miljø hvor det ikke røykes. Oppfordre dem til sport?

←

Jeg var ikke med i det miljøet og jeg var den som verken drakk eller røkte.

De som spilte fotball var hos oss de verste...

[Gjest Fliss]

Det som betyr noe for om ungene begynner med røyking, drikking og også ofte ulovlige rusmidler er i de fleste tilfeller miljøet rundt dem.

Foreldrenes inngripen har som regel null å si ... og skremselspropaganda er ihvertfall dødfødt. Mitt eldste barn har alltid vært proppfull av intelligens, selvtillit, vært veldig voksen og og bestandig hatt en fornuftig væremåte ... Allikevel så var det han som begynte å røyke - ikke min yngste som ikke innehar så mange av den eldstes kvaliteter.

Da vi oppdaget at han hadde begynt å røyke, så tok vi ham med til legen hans så han kunne forklare hva røyking gjør med en som har astma ... men til ingen nytte. Da han ble eldre og gikk på videregående, så ble han forelsket i en jente - stormende forelsket. Men det viste seg desverre at denne jenten tilhørte et miljø i klassen som eksprimenterte med stoff - noe som gjorde at han også havnet i dette miljøet.

Mitt råd er ihvertfall å være obs på hvem de unge holder seg sammen med, ikke styr dem vekk derfra fordi om en i gjengen røyker - men vær obs hvis du finner ut at de driver med andre ting. Foreldre skal selvsagt være litt forsiktige med å detaljstyre hvem ungene skal holde seg med ... men hvis jeg hadde funnet ut at min yngste holdt seg sammen ungdommer som startet startet sin alkoholdebut i veldig tidlig alder så hadde jeg gjort mye for å få han bort derfra.

Når det gjelder røyking så kan i det minste foreldrene starte med seg selv ... Vis at du mener alvor - kutt røyken selv også

[Gjest niomi]

Jeg var ikke med i det miljøet og jeg var den som verken drakk eller røkte.

De som spilte fotball var hos oss de verste...

←

Vi trente håndball og fotball 6 ganger i uka og spilte to kamper, og røykte på vei hjem fra trening. Vi kuttet ut rett før vi hadde fysiske tester eller sonelagssamlinger.

I korpsmiljøet var det mye mindre røyk og alkohol enn i idrettsmiljøet.