Sønn som slår

[Gjest Frustert mor]

Jeg har liten guttunge på tre år som slår de andre barna i barnehagen. Jeg er helt fortvilet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver å fortelle hver dag før vi går i barnehagen og hver natt vi legger han at han ikke skal slå. Men til ingen nyte. Det er sikkert noen her som har hatt det samme problemet. Hvordan løste dere det?

[Gjest Gjest]

Hei:)

Skal svare deg senere når jeg har bedre tid- du må vite hvordan personalet i barnehagen forholder seg til dette. VIKTIG.

[Gjest Gjest]

Personalet vier han ikke noe oppmerksomhet når han gjør dette. De flytter han bort fra situasjonen og gir all oppmerksomhet til barnet som blir slått istedt. Noe som på meg virker fornuftig.

[Gjest Gjest_mor_*]

Det er IKKE fornuftig av barnehagen å ikke fortelle barnet ditt om at han ikke må slå!

Han vil nemlig fortsette å slå så lenge barnehagen ikke snakker til han om dette.

Du må ta en prat med barnehagen.

[Gjest Tweek]

Personalet vier han ikke noe oppmerksomhet når han gjør dette. De flytter han bort fra situasjonen og gir all oppmerksomhet til barnet som blir slått istedt. Noe som på meg virker fornuftig.

←

For meg var ikke dette veldig fornuftig.

Burde heller være en som gikk å snakket med barnet ditt, og en til banret som ble slått.

Når han ikke lbir snakket til , men blir fullstendig ignorert er det jo ikke rart han gjør det igjen.

[Gjest Gjest]

Jo de sier selvsagt at han ikke skal slå, for deretter å fjerne han ut av situasjonen.

[Gjest Tweek]

Syntes heller deg og barnehagen må snakke sammen.

Kanskje barnet ditt ikke har det noe greit og lar det gå utover de andre barna.

Når det skje hjelper det ikke om de sier at han ikke må gjøre det.

Men sette seg ned med han og snakke om hvorfor han gjorde det, og forklare hvorfor han ikke må gjøre det.

[Gjest Miloine]

Enig med Tweek!

Det er en selvfølge det da at personalet fjerner han fra barnet som blir slått, men det er like viktig at de virkelig setter seg ned med sønnen din og forklarer han grundig om hvorfor han ikke skal slå!

Jeg ville bedt om et møte med de ansatte.

[Gjest Gjest]

Heihei! Ikke et unormalt eller fremmed fenomen at barn slår, spesielt gutter. Grunnen til at denne handlingen blir oversett av voksne i barnehagen er at man generelt anbefaler å ikke gi respons/oppmerksomhet til barna som utfører slike handlinger, akkurat når de gjør det. Dette nettopp fordi han da oppnår det han ønsker med handlingen sin...å få oppmerksomhet. Trøst den som blir slått, gi all oppmerksomheten til det barnet som blir slått og på den måten vekker du empatifølelsen(medmenneskelighetsfølelse) hos din sønn. Gi han masse ros for det han gjør positivt derimot, men som sagt overse det som er negativt, spesielt akkurat når handlingen blir utført. Etterpå kan/bør du selvfølgelig prate med han. En gylden regel er at de handlinger som barna får en eller form for tilbakemelding på(positivt eller negativt spiller ingen rolle), forsterkes, mens de handlingene som blir oversett, svinner hen på sett og vis. Er det spesielle faktorer som påvirker han? Har han nettopp fått søsken o.l ting som har endret seg i livet hans? Trenger ikke være det, men ofte så ser man at barn endrer adferd når det oppstår forandringer i livet deres. Generelt så er dette en handling som tyder på at man bruker kroppen i stede for språket for å signalisere at man ikke liker noe. Og det er helt naturlig siden din gutt bare er 3 år og ikke har utviklet språket såpass godt at han kan bruke det for å forklare hvordan han føler det i ulike situasjoner. Selv vi voksne sliter med det av og til, å sette ord på følelser. Snakk med ansatte i barnehagen slik at dere blir enige om en felles handlingsmåte slik at han ikke møter ulike reaksjonsmåter og blir forvirret. Hvis jeg skal kommet med et konkret råd på hva jeg gjør så fokuserer jeg først og fremst på handlingen som er utført, aldri på selve barnet, det er handlingen som er dum og ikke barnet. Så setter jeg meg på høyde med barna som er involvert i konflikten og retter fokus mot det barnet som er blitt slått og belyser hvor lei seg det er og hvor vondt det er å bli slått, sparket o.l. Så får ikke det barnet som har slått mere oppmerksomhet. I ditt tilfelle hvor gutten din er 3 år så vet han godt at det ikke er lov til å slå og hvilke regler vi voksne har på dette, så det er unødvendig å bruke masse tid på å forklare han det. Men jeg anbefaler at du snakker med gutten din og prøver å få han til å beskrive følelsene sine med ord, bevisstgjør han når han selv står i en situasjon hvor noen han vært slemme mot han, hjelp han til å finne ulike alternativer på egen reaksjonsmåte som er mere akseptert, for han gjør ikke dette for bevisst å være slem. Det er frustrerende for han også, selv om det ikke virker slik. Dette ble kanskje litt i overkant pedagogisk, men alikevel.... Lykke til.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for et utfyllende svar:)

[Gjest Tweek]

Grunnen til at denne handlingen blir oversett av voksne i barnehagen er at man generelt anbefaler å ikke gi respons/oppmerksomhet til barna som utfører slike handlinger, akkurat når de gjør det. Dette nettopp fordi han da oppnår det han ønsker med handlingen sin...å få oppmerksomhet.

←

Alle har behov for litt oppmerksomhet, og ganske det er det som må til for at han får det.

Kanskje han får for lite oppmerksomhet til vanelig og derfor tyr til å slå fordi han får oppmerksomhet eller at det er måten han takler ting på.

[Gjest Gjest]

Som oftest når man ser at barn tyr til å signalisere hva de vil/ikke vil fysisk med slag, spark o.l så er det på grunn av en naturlig (pga alder)manglende evne til å uttrykke seg verbalt. En frustrasjon på mange måter. Dette er ikke uvanlig så ikke tro at man har sviktet som foreldre selv om dette skjer. Mest sansynlig så er dette et "våkent" barn med sterk vilje. Det aller viktigste man kan gjøre i en slik situasjon er å rådføre seg med fagpersoner, både for å finne eventuelle årsaker og for å finne prevantive virkemidler slik at man unngår at barnet slår når det blir frustrert, som f.eks når barnet ikke får viljen sin eller andre barn ikke gjør som det vil.

[Gjest Gjest]

Hei:)

Var jeg som skulle svare senere når jeg fikk tid.

Når ett barn slår må det betraktes som ett symtom. Det vil si at det er de voksnes oppgave å forstå symtomet, tåle det, samt hjelpe barnet til å uttrykke seg på måter som blir mer forståelig og mindre skadelig for barnet selv.

Symtomer kan være ( kort fortalt)

- Ett naturlig utviklingsforløp. Det er en naturlig del av en barndom å gå gjennom faser der barnet føler seg mer utrygg og usikker, og der aggresivitet blir et mulig utslag av dette.

- Det kan være en naturlig reaksjon på faktiske hendelser i deres liv. Alle forandringer i livet, nytt søsken, utrygghet ved skole/barnehage etc

Aggresjonen blir på den måten barnet utrykker sin avmakt eller usikkerhet på, og representerer ofte dets forsøk på å gjenvinne en opplevelse av kontroll og betydning.

Når ett barn slår ett annet må det barnet som slår bli møtt med tålmodighet, ro, klarhet og uten avvisning. Sinte barn trenger kjærlighet-ikke voksne som ignorerer barnet når det slår! Ignorerer de voksne barnet kan det være fare for at barnet utvikler ett NEGATIVT SELVBILDE-og få varig innflytelse på hvordan de oppfatter seg selv og i neste omgang på hvordan de oppfører seg.

De voksne rundt barnet må skille mellom person og handling. På den ene siden må vi si rolig og tydelig fra hva barnet ikke får lov til, minne det på hvilke regler for adferd vi har, eventuelt stoppe det -med et minimum av makt bruk.

På den andre siden må man huske at sinte barn er barn som der og da ikke har det godt, eller som reagerer på ting som det faktisk er grunn til å reagere på. De voksnes oppgave blir da og hjelpe barnet til å skjønne at selv om det er sint og aggresivt, så er det likevel verdifullt og elsket!

Alle som arbeider med barn har ett stort ansvar. Jeg synes det er kritikkverdig å gi barnet som blir slått all oppmerksomhet og ikke barnet som slår!

Mange barn blir dermed stigmatisert som "vanskelige" og det kan lett fanges opp av barnet-og adferden gjentar seg. Så alle foreldre vær OBS!

Skill mellom person og handling! En som slår trenger KJÆRLIGHET

[Gjest Tweek]

Godt sagt gjest

[Gjest Gjest]

Hei:)

Var jeg som skulle svare senere når jeg fikk tid.

Når ett barn slår må det betraktes som ett symtom. Det vil si at det er de voksnes oppgave å forstå symtomet, tåle det, samt hjelpe barnet til å uttrykke seg på måter som blir mer forståelig og mindre skadelig for barnet selv.

Symtomer kan være ( kort fortalt)

- Ett naturlig utviklingsforløp. Det er en naturlig del av en barndom å gå gjennom faser der barnet føler seg mer utrygg og usikker, og der aggresivitet blir et mulig utslag av dette.

- Det kan være en naturlig reaksjon på faktiske hendelser i deres liv. Alle forandringer i livet, nytt søsken, utrygghet ved skole/barnehage etc

Aggresjonen blir på den måten barnet utrykker sin avmakt eller usikkerhet på, og representerer ofte dets forsøk på å gjenvinne en opplevelse av kontroll og betydning.

Når ett barn slår ett annet må det barnet som slår bli møtt med tålmodighet, ro, klarhet og uten avvisning. Sinte barn trenger kjærlighet-ikke voksne som ignorerer barnet når det slår! Ignorerer de voksne barnet kan det være fare for at barnet utvikler ett NEGATIVT SELVBILDE-og få varig innflytelse på hvordan de oppfatter seg selv og i neste omgang på hvordan de oppfører seg.

De voksne rundt barnet må skille mellom person og handling. På den ene siden må vi si rolig og tydelig fra hva barnet ikke får lov til, minne det på hvilke regler for adferd vi har, eventuelt stoppe det -med et minimum av makt bruk.

På den andre siden må man huske at sinte barn er barn som der og da ikke har det godt, eller som reagerer på ting som det faktisk er grunn til å reagere på. De voksnes oppgave blir da og hjelpe barnet til å skjønne at selv om det er sint og aggresivt, så er det likevel verdifullt og elsket!

Alle som arbeider med barn har ett stort ansvar. Jeg synes det er kritikkverdig å gi barnet som blir slått all oppmerksomhet og ikke barnet som slår!

Mange barn blir dermed stigmatisert som "vanskelige" og det kan lett fanges opp av barnet-og adferden gjentar seg. Så alle foreldre vær OBS!

Skill mellom person og handling! En som slår trenger KJÆRLIGHET

←

Alle barn trenger selvfølgelig kjærlighet, men barn som reagerer fysisk ved å slå trenger ikke å være et signal på at det mangler positiv tilbakemelding(kjærlighet). Det sies i innlegget over at BARNET ikke må avvises og det er et viktig poeng, det er HANDLINGEN som skal avvises. Men når man velger å gi det barnet som slår mest oppmerksomhet så er det jo nettopp det motsatte som skjer, det er barnet som settes i sentrum og ikke handlingen og barnet knytter lett den uakseptable handlingen til seg selv som individ, som igjen påvirker barnets selvbilde negativt. Barn handler veldig ofte i affekt og fysiske reaksjonsmåter trenger overhode ikke å være et signal på at barnet på noen måte mangler noe. Årsaken til slaget kan være så enkelt som en krangle om en spade. Det vil heller ikke si det samme som at det å slå er en akseptabel handling, for det er ikke det, det fører til at andre får vondt. Og det er nettopp det som er det vesentlige å fokusere på. Hjelpe barnet å reflektere over egne handlinger og lære det å forstå at alle handlinger får en eller annen konsekvens. Det å slå skal ikke få en positiv konsekvens fordi det er en negativ handling. Gir man et barn som slår positiv respons, f.eks sympati eller medfølelse, stimuleres dette til at handlingen gjentas ved neste frustrasjon som oppstår hos barnet. Det er ikke tidspunktet ved selve hendelsen som er betydningsfull, det er tilbakemeldingene barnet får i det hele som avgjør. Ofte trenger små barn en liten pause etter en konflikt eller et sinneutbrudd, for å finne frem til rasjonell tenkning og være i stand til å motta og ta inn informasjon, beskjeder, irettesettelser o.l fra oppdrageren. Vi som jobber med barn vet at man skal være veldig forsiktig med å stemple/stigmatisere barn i ulike båser. Det er naturlig å gjøre det i form av egne tanker, men når disse tankene settes ut i live og preger egne handlinger, ja da er det fare på ferde. Foreldre stiller på sett og vis i en litt annen posisjon, for det kommer følelser og emosjonelle sider opp i situasjoner på en litt annen måte når det gjelder egne barn. Dette preger selvfølgelig reaksjonmønsteret og tilbakemeldingene barnet får fra foreldrene. Hvis man vier det meste av oppmerksomheten mot det barnet som slår i den gitte situasjonen, så gjør man dette barnet en stor bjørnetjeneste ved at man på sett og vis legaliserer handlingen(å slå). Det betyr selvfølgelig ikke at barnet som slår ikke skal få eller får dekket de behov det har på å få positive bekreftelser. Ignorering av handling betyr som sakt ikke det samme som ignorering av barnet og det er alfa og omega hvordan man gir tilbakemelding til barnet i etterkant.

[Gjest Gjest]

Alle barn trenger selvfølgelig kjærlighet, men barn som reagerer fysisk ved å slå trenger ikke å være et signal på at det mangler positiv tilbakemelding(kjærlighet). Det sies i innlegget over at BARNET ikke må avvises og det er et viktig poeng, det er HANDLINGEN som skal avvises. Men når man velger å gi det barnet som slår mest oppmerksomhet så er det jo nettopp det motsatte som skjer, det er barnet som settes i sentrum og ikke handlingen og barnet knytter lett den uakseptable handlingen til seg selv som individ, som igjen påvirker barnets selvbilde negativt. Barn handler veldig ofte i affekt og fysiske reaksjonsmåter trenger overhode ikke å være et signal på at barnet på noen måte mangler noe. Årsaken til slaget kan være så enkelt som en krangle om en spade. Det vil heller ikke si det samme som at det å slå er en akseptabel handling, for det er ikke det, det fører til at andre får vondt. Og det er nettopp det som er det vesentlige å fokusere på. Hjelpe barnet å reflektere over egne handlinger og lære det å forstå at alle handlinger får en eller annen konsekvens. Det å slå skal ikke få en positiv konsekvens fordi det er en negativ handling. Gir man et barn som slår positiv respons, f.eks sympati eller  medfølelse, stimuleres dette til at handlingen gjentas ved neste frustrasjon som oppstår hos barnet. Det er ikke tidspunktet ved selve hendelsen som er betydningsfull, det er tilbakemeldingene barnet får i det hele som avgjør. Ofte trenger små barn en liten pause etter en konflikt eller et sinneutbrudd, for å finne frem til rasjonell tenkning og være i stand til å motta og ta inn informasjon, beskjeder, irettesettelser o.l fra oppdrageren. Vi som jobber med barn vet at man skal være veldig forsiktig med å stemple/stigmatisere barn i ulike båser. Det er naturlig å gjøre det i form av egne tanker, men når disse tankene settes ut i live og preger egne handlinger, ja da er det fare på ferde. Foreldre stiller på sett og vis i en litt annen posisjon, for det kommer følelser og emosjonelle sider opp i situasjoner på en litt annen måte når det gjelder egne barn. Dette preger selvfølgelig reaksjonmønsteret og tilbakemeldingene barnet får fra foreldrene. Hvis man vier det meste av oppmerksomheten mot det barnet som slår i den gitte situasjonen, så gjør man dette barnet en stor bjørnetjeneste ved at man på sett og vis legaliserer handlingen(å slå). Det betyr selvfølgelig ikke at barnet som slår ikke skal få eller får dekket de behov det har på å få positive bekreftelser. Ignorering av handling betyr som sakt ikke det samme som ignorering av barnet og det er alfa og omega hvordan man gir tilbakemelding til barnet i etterkant.

←

Det er ikke snakk om positiv oppmerksomhet i den forstand at barnet belønnes,det er snakk om å snakke med med barnet som slår, realitetsorientere det og gå videre! Ikke snakk om å legalisere det i det hele tatt, det kommer mye an på handling og adferdsmønster- og uansett så trenger ett barn som slår kjærlighet.

[Gjest Gjest]

Dessuten så er det nok av barn som blir stigmatisert av mennesker som arbeider med dem;)

Og ingen burde lukke øynene for det en gang-det skjer i dag-i 2006!

[Gjest Gjest]

Uten å bli for provoserende...og uten relevans til mor som i utg.pkt startet tråden.....men den største stigmatiseringen skjer vel mest sannsynlig i barnets hjem hvis det er relevant og tilfelle!

[Gjest Gjest]

Uten å bli for provoserende...og uten relevans til mor som i utg.pkt startet tråden.....men den største stigmatiseringen skjer vel mest sannsynlig i barnets hjem hvis det er relevant og tilfelle!

←

Nja, nå har jeg litt erfaring i slike saker. Er ikke alle som skulle arbeidet med barn;)

[Gjest Gjest]

Det er jeg helt enig i, ikke alle passer like godt til å jobbe "nært" med barn. Jeg har også flere års erfaring, så jeg vet hva jeg snakker om....Det er et felles ansvar for både foreldre, medarbeidere, ledelse og en selv å ta tak i det man ser ikke fungerer eller som rett og slett er destruktivt for barna. Basert på faglige, etiske og menneskelige krav og hensyn. Men, når det her er snakk om hvorvidt et barn slår eller ikke og positive reaksjoner for å forhindre dette, så er det de signifikante menneskene i barnets nærvær som er mest betydningsfull og som utøver den største påvirkningskraft på barnas adferd, og da snakker vi som oftest om foreldre/foresatte i størst grad.