Hjemmeværende mor?

[skruf]

Er det noen der ute som har erfaring med det?? Vi er en familie på 2 voksne og 2 barn under 9 år, mannen min jobber ca 70 timer turnus i uka og jeg jobber vanlig uke. Ungene har full barnehage og full sfo. Føler det går over stokk og stein av og til, rekker nesten ikke å trekke pusten Og innimellom jobb og barn så må en jo bevare forholdet, pleie sosial kontakt med venner, trene, husarbeid, ungene på fritidsaktiviteter......,sukk;døgnet skulle hatt flere timer Siden mannen min jobber mye faller det meste på meg, og vi har ingen familie her vi bor. Den siste mnd har jeg faktisk vurdert å bli hjemmeværende husmor Noen som har noen erfaringer?? Er det noen i det hele tatt som er det i 2006? Vi er forresten begge under 32 år, så vi er vel relativt unge også.

[Leanne]

Hvis dere har økonomi til det er det jo bare å prøve seg frem. Jeg ville ikke likt meg som hjemmeværende på heltid.. Men hva med å redusere stillingen din evt skaffe en ny jobb hvor du bare jobber 50%.. så kan du være hjemme noen dager hvor du får gjort unna husarbeid, kanskje kan også det minste barnet få fri fra barnehagen en dag innimellom..

Lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært hjemmeværende mer enn 1 år permisjon for snart 7 år siden med eldstemann. Har vært alene med han siden han var 1 og tatt utdannelse/jobbet siden det. Nå har jeg giftet meg, er gravid på nytt og har planer om å være hjemme i endel år. Hvis alt går bra har vi lyst på et barn til ganske kjapt, og ser ihvertfall for meg å være hjemme til den yngste er tre. Muligens lenger. Regner med å ta noe videreutdannelse før jeg evnt begynner å jobbe igjen. Det er kanskje gammeldags, men jeg gleder meg masse. Deilig å ha tid til å stelle i huset, ha ferdig middag til mannen kommer hjem osv. Vet jo at man taper pensjonspoeng osv ved å ikke jobbe, men det får så være. Så hvis dere har mulighet til det økonomisk synes jeg ikke du skal tenke på om det er "gammeldags". Men hva med å jobbe i redusert stilling en periode først??

[skruf]

Jeg har ikke vært hjemmeværende mer enn 1 år permisjon for snart 7 år siden med eldstemann. Har vært alene med han siden han var 1 og tatt utdannelse/jobbet siden det. Nå har jeg giftet meg, er gravid på nytt og har planer om å være hjemme i endel år. Hvis alt går bra har vi lyst på et barn til ganske kjapt, og ser ihvertfall for meg å være hjemme til den yngste er tre. Muligens lenger. Regner med å ta noe videreutdannelse før jeg evnt begynner å jobbe igjen. Det er kanskje gammeldags, men jeg gleder meg masse. Deilig å ha tid til å stelle i huset, ha ferdig middag til mannen kommer hjem osv. Vet jo at man taper pensjonspoeng osv ved å ikke jobbe, men det får så være. Så hvis dere har mulighet til det økonomisk synes jeg ikke du skal tenke på om det er "gammeldags". Men hva med å jobbe i redusert stilling en periode først??

←

Gjorde det i fjor, men det ballet bare på seg med ekstra vakter, og jobbet også i helgene, sliter litt med å si nei Nå prøver jeg og holde helgene hellig, selv om han jobber av og til da også. Dessuten har vi lyst på en tredjemann, hvis vi får tid og er hjeemme samtidig og ikke sover

[Gjest Gjest]

Jeg har to barn og er hjemmeværende på mitt fjerde år. VIl virkelig anbefale det!!! Men trengs nok en innkjøringsperiode, alt forandres jo, mange prosesser inni seg selv for å finne roen, gleden og lykken ved det.

[Gjest Gjest]

Få en praktikant eller bli hjemmeværende. Man kan ikke alltid få begge deler.

Det er intet galt i å være hjemmeværende. Barna og mannen vil takke deg!

Du bør ofre deg for barna, slik at de får en kjærlig og stabil oppvekst med forelderen til stede.

[Donpedro]

Tror jeg ville krevd mer av mannen, og trappet ned litt selv, før jeg hadde sagt opp min egen jobb.

[skruf]

Tror jeg ville krevd mer av mannen, og trappet ned litt selv, før jeg hadde sagt opp min egen jobb.

←

Tenkte ikke å si opp i første omgang, men ta ett år permisjon uten lønn. Mannen min tar absolutt et tak når han er hjemme, både med barn og hus Men 70 timer på ei uke så sier det seg selv at han er lite hjem...

[Gjest Madeline]

Jeg var hjemmeværende med barna mine i mange år og er veldig glad for at jeg hadde mulighet til det. Det har vært utrolig godt å ha tid til barna. Småbarnsperioden går så utrolig fort, og for meg var det aldri aktuelt å jobbe fullt da.

Jeg vil helt klart anbefale deg å være hjemmeværende en periode hvis du har muligheten.

[Gjest Gjest]

Jeg var hjemmearbeidende i 4-5 år fram til yngstebarnet var 2-3 år. Begynte da å jobbe, men redusert. Noe jeg har planer om å fortsette med i mange år. På den måten har jeg tilhørighet til arbeidslivet, samtidig som vi slipper tidsklemma. For meg passer det perfekt.

Vær klar over at man kan ha rett på omsorgspoeng til og med det året det yngste barnet fyller 6 år. Omsorgspoeng er ingen ytelse eller lønn som du får utbetalt fra folketrygden, men en ordning som kan bidra til at du får høyere pensjon når du blir pensjonist. Omsorgspoengene er 3,00 for hvert år. Har du en arbeidsinntekt, i kombinasjon med omsorgspoeng, som gir deg pensjonspoeng som er lavere enn 3,00 vil du kunne få godskrevet omsorgspoeng opp til 3,00. Du kan imidlertid ikke legge sammen opptjente pensjonspoeng og omsorgspoeng slik at det årlige pensjonspoenget blir høyere enn 3,00, jfr. http://www.nav.no/page?id=323

[Gjest Gjest]

Tenkte ikke å si opp i første omgang, men ta ett år permisjon uten lønn. Mannen min tar absolutt et tak når han er hjemme, både med barn og hus   Men 70 timer på ei uke så sier det seg selv at han er lite hjem...

←

Enig med Don Pedro, jeg hadde krevd mer av mannen. Det høres mye ut med 70 timer på ei uke. Er det sånn hver uke? Nå var det ikke det du spurte om, men er det alternativ at dere begge trapper ned litt?

[skruf]

Enig med Don Pedro, jeg hadde krevd mer av mannen. Det høres mye ut med 70 timer på ei uke. Er det sånn hver uke? Nå var det ikke det du spurte om, men er det alternativ at dere begge trapper ned litt?

←

Han har noen uker der han er nede i 60 timer, men ikke så ofte. Og i han sin jobb er det helt umulig å trappe ned, så det må bli meg. Men har vel bestemt meg for at noe må gjøres, i allefall hvis det skal bli et nytt tilskudd på stammen

[Gjest Gjest]

Jeg var hjemmearbeidende i 5 år da barna var små, og det var flott å ha så mye tid med ungene , selv om de gikk i barnehage 6 timer 4 gangeri uka.

Jeg begynte å jobbe da 3.mann var 2år pga økonomi, min manns inntekt holdt ikke til 5 personer..............

Skulle gjerne vært hjemme lenger.

Synes ikke det er gammeldags å være hjemme, men det er en luksus i dagens samfunn hvor alt koster flesk !

[Grooo]

Det finnes da ingen jobb der det er umulig å trappe ned litt?

Det har jeg vanskelig for å forestille meg...

Jeg er hjemme i permisjon nå, jenta mi er fire og en halv måned. Jeg kommer ikke til å gå tilbake i 100% jobb utenfor hjemmet på flere år, det er jeg ganske sikker på. Antagelig blir det 50% i den vanlige faste jobben min, og så noen prosent (kanskje 20-30-40) i en deltidsjobb der jeg styrer alt selv om jobber hjemmefra og når det passer meg. Noen timer her og noen timer der, kan ta det som det kommer fra uke til uke og se ann hva jeg føler jeg har tid/lyst/overskudd til.

[nallemaja]

Jeg var hjemmeværende frem til minstebarnet var 3,5 og eldste nesten 5. Er innmari glad for det, for jeg hadde ikke taklet å sende barna i barnehage når de var babyer.... nå går de i barnehage for å få seg venner, for her vi bor nå er det bare babyer som er hjemme på dagtid. Der vi bodde før var det massevis av hjemmeværende mødre med barn på samme alder som mine så da hadde vi det sosialt også.

Det går jo som noen sier her å ta permisjon uten lønn et år og se hvordan det går. Syns det er flott at det enda fins noen som ønsker å prioritere barna og familielivet foran jobb,jobb og jobb...

[Gjest Gjest_Donpedro_*]

Mannen min tar absolutt et tak når han er hjemme, både med barn og hus   Men 70 timer på ei uke så sier det seg selv at han er lite hjem...

←

Tenkte mer på at jeg ville ha bedt ham jobbe mindre, skjønner det er begrenset hvor mye han kan delta slik det er nå.

[BayliZ]

Ingen råd eller erfaringer å komme med, men jeg skulle gjerne ha hatt muligheten til å gjøre det samme. men jeg ville nok ha måtte jobbe noe, hvis jeg skulle bevart forstandelsen. :-)

[Gjest |H|]

Prøv å ta et års permisjon!

Tanten min er hjemmeværende. Ho har tre unger, en på skole og to i barnehagen, og følte det samme som deg, at det ble for mye kjøring hit og dit, pluss at mannen hennes jobber ganske mye. Og de fikk ikke tid til noe familieliv.

Ho prøvde å begynne i jobb igjen i høst, men det gikk rett og slett ikke for dem.

Så ho valgte å si opp jobben å være hjemme istedet.

Det er ingen skam å være hjemmeværende, kunne godt vært det selv om økonomien hadde strekt til. Du kan jo ta på deg å være dagmamma i to dager i uker, for å få litt penger.

Gå for det du! om du føler du passer til å være hjemme, så vær det!

[Gjest niomi]

Dummeste jeg har hørt at mannen din ikke kan jobbe mindre. Han vil ikke jobbe mindre, kan vi vel si.

Jobber selv innen det private næringsliv, og ser jo at det blåser på toppene til tider. Men det er ingen her som har normaluke på 60 timer, med mindre de vil det selv.

Endret 6. november 2006 av niomi

[Gjest |H|]

Dummeste jeg har hørt at mannen din ikke kan jobbe mindre. Han vil ikke jobbe mindre, kan vi vel si.

.

←

vel, det finnes faktisk jobber der man må være der slik arbeidskontrakten er skrevet.

Min mann kan ikke jobbe noe mindre i sin jobb han heller. Skulle likt å sett hvordan det hadde sett ut på kontorpulten hans om han valgte å gå ned i stilling.