Jeg har funnet verdens beste gutt

[Gjest *Gjest_jenta]

Vet ikke helt om detter er stedet å skrive det, men kan vel alltids flyttes?

Jeg har da funnet verdens beste gutt og jeg liker ham kjempegodt. Han liker meg og, men vi kan ikke være så mye sammen, for han har jobb og har akkurat blitt kalt inn til sesjon. Jeg er student.. Trist Liker ham jo så godt, men forstår jo også at han har altfor mye å gjøre til at vi kan være sammen.. Hvordan bør jeg takle dette syns dere? Skal jeg bare vente på at han får bedre tid eller skal jeg prøve å kapre ham alikevel, selvom han egentlig vil vente? Tenker som så at.. Han trenger jo kanskje andre ting å tenke på og gjøre enn bare jobb og sånn Vil bare ha noen tips

Hilsen fortvilet jente

[Gjest Revenka]

Jeg ble sammen med samboeren min da han var hjemme på perm for første gang. Lite praktisk det da, men det betydde ingen ting for meg. Jeg ville bare ha ham så da tenkte jeg ikke noe mer over det. Så er du interessert så go for it

[Chic]

Hva med å høre med han? Avstandsforhold er mulig

Alt går an om man er innstilt på det

[Gjest *Gjest_jenta]

Ja tro jammen jeg skal snakke med han om det jeg.. Spørre hva han tror.. Han er den første jeg virkelig liker og motsatt Men hva om han sier nei da? Er så redd for å ødelegge vennskapet vårt Har vært venner nokså lenge..

[Chic]

Ja tro jammen jeg skal snakke med han om det jeg.. Spørre hva han tror.. Han er den første jeg virkelig liker og motsatt Men hva om han sier nei da? Er så redd for å ødelegge vennskapet vårt Har vært venner nokså lenge..

←

tja, hvis dere har et ålreit vennskap, så tror jeg ikke du vil tape mer enn et nei

Du kan jo høre med han forsiktig hva han syns, og hvis han tror det ikke vil gå så greit, så kan du jo nevne dette med vennskap.

Uansett, hvis du har sterke følelser for han og han det samme, go for it

[Gjest Gjest]

tja, hvis dere har et ålreit vennskap, så tror jeg ikke du vil tape mer enn et nei

Du kan jo høre med han forsiktig hva han syns, og hvis han tror det ikke vil gå så greit, så kan du jo nevne dette med vennskap.

Uansett, hvis du har sterke følelser for han og han det samme, go for it

←

Håper du har rett! Det finner jeg nok ut en gang snart. Vi har snakket litt om det, men jeg er veldig usikker på hva han vil.. Jeg har liksom ingen erfaring hvis dere skjønner Hehe Aldri vært sammen med noe før og ikke han heller.. Også måtte han jo selvfølgelig bli kalt inn akkurat nå

[Gjest *Gjest_jenta]

Den over var fra meg

[Gjest *Gjest_jenta]

Ingen flere som har noen tips da?

[Malama]

Kalt inn til sesjon er jo ikke et stooort problem sånn med en gang, det er ikke slik at man går inn på sesjonen, og utenfor døra ut står bussen og frakter deg i millitæret...

[Gjest *Gjest_jenta]

Hehe.. Nei.. Vet ikke så mye om hvordan det fungerer jeg, kan noen fortelle litt mer om sesjon og sånn?

[Malama]

Sesjon er noe alle gutter og jenter (nytt fra nå av) kalles inn til. Jenter MÅ ikke møte opp, men gutter må. Her undersøkes man fysisk og mentalt om man er i stadn til å gjennomføre millitærtjeneste. Jenter kan velge om de vil, gutter må (eller, nei, vil man ikek i millitæret kan man si fra og helelr være i sivilforsvaret da, om man har moralske holdningers om ikke er i samsvar med å være i millitæret)

Deretter får man lov til å gå hjem, funnet enten tjenestedyktig eller tjenesteudyktig. Dette tar bare en dag.

Så, dersom man var tjenestedyktig, så vil det etter en studn antakelgi komme et brev i posten om hvor og når man skal møte til førstegangstjeneste.

Og ble man ikke funnet tjenestedyktig, så går man hjem og fortsetter livet som normalt...

[Gjest *Gjest_jenta]

Men hvis han er tjenestedyktig da, hvilket han nok er.. Hvor lenge kommer han til å være borte? Kommer han ofte hjem?

[Gjest *Gjest_jenta]

Og hvis han ikke skulle være tjenestedyktig, slipper han også sivilforsvaret da? Hva må til for at han skal være tjenestedyktig? Har så mange spørsmål

[Malama]

Det avhenger helt av hvor han skal og sånn det da.

Man er vel normalt i millitæret i sånn ca et år. Perm har man vel relativt regelmessig, men er man langt hjemmefra er det ikke alle som reiser like ofte hjem, med mindre de har langperm. Dette vil variere litt mellom ulike steder og grener av millitæret, så det er vanskelig å vite.

Men ikke bekymre deg for mye for akkurat dette. MANGE har vært i millitæret og hatt kjæreste. Vil han, så vil han, uavhengig av dette..

[Gjest *]

Tusen takk for svar, Malama

[Gjest Gjest]

Jeg hadde kjæreste gjennom hele førstegangstjenesten, og det gikk veldig bra.

Jeg hadde muligheten til å dra hjem på perm ganske ofte, og når jeg var hjemme, så hadde vi det utrolig flott sammen. Hun møtte meg på togperrongen hver gang toget ankom, og hun fulgte meg med tårer i øynene til avgangshallen hver gang jeg måtte dra tilbake. Det var daglige telefoner og ukentlige brev. Hun gjorde en ganske tøff tjeneste langt lettere å komme seg igjennom. Blir litt glad når jeg tenker tilbake på det, faktisk.

Ironisk nok tok forholdet slutt først etter at vi hadde flyttet sammen..

Sesjon er ingenting å bekymre seg for. Det er ikke annet en noen fysiske og psykiske tester som avgjør hvor skikket du er til å gjennomføre tjenesten på generell basis og hvilken type tjeneste du er best egnet til. Via et intervju forsøker de å kartlegge deg som person, og du kan komme med ønsker om hva slags tjeneste du selv har lyst til å ha (noe som ikke ble tatt hensyn til i mitt tilfelle). Jeg ønsket meg tjeneste i Marinen, men havnet i det grønneste grønne i Hæren.

Selve innkallelsen skjer ikke før han er 19 eller 20, og da har han ikke noe valg. Når det er sagt, så er innrykksdagen og de påfølgende dagene også en prosess der mange forsøker å vri seg unna ved å oppsøke prester og psykologer. Dette vil jeg imidlertid ikke anbefale. Han bør gjøre det beste ut av situasjonen, og jeg kan med hånden på hjerte si at dette året i Forsvaret har lært meg en del om meg selv, spesielt når det gjelder fysiske og psykiske barrierer jeg trodde jeg hadde. Videre lærte jeg en del om ansvar ovenfor meg selv og andre, samt lederskap, kameratskap og disiplin. Kjæresten min dengang sa at hun merket at jeg hadde forandret meg.

Jeg skal heller ikke gi deg falske forhåpninger, for militæret er en skikkelig relationship-killer. Jeg var heldig, og jeg klarte å pleie forholdet, men svært mange andre var ikke fullt så heldige. Kasernen var full av soldater som slet med forholdene sine.

[Gjest *Gjest_jenta]

Fint å få vite mer om dette Takk skal du ha

[Gjest KATTAstrofe]

Vi hadde også et avstandsforhold i begynnelsen, i 6 måneder. Det var slitsomt der og da, men når jeg i ettertid ser tilbake, så var det 6 gode måneder. Vi fikk tid til å lengte etter hverandre, og følelsene ble bare sterkere og sterkere hver gang vi møttes. Om begge er innstilt på at det skal gå bra, så gjør det som regel det

Lykke til