Ammepolitiet

[Imax]

Ta en titt her, dette er en utrolig bra kommentar.

[Gjest Gjest]

Ta en titt her, dette er en utrolig bra kommentar.

←

Jeg hadde veldig sansen for dette innlegget i linken. Veldig velskrevet og fornuftig. Jeg slutter meg fullt og helt til det.

Jeg er kanskje blant de heldige kvinner selv? Jeg bryr meg ikke om Gro Nylander, statistikken hennes og ammepolitiet i Norge: jeg og min mann har tatt bevisst valg på å konsekvent bruke morsmelkerstatning og vi nyter et glass rødvin uten å tenke på amming. Livet er lettere uten norsk ammepoliti.

[Gjest Cosette]

Synes også bildet av mor som ammer barn var fantastisk flott!

[tingeling]

Amming er positivt og praktisk, men ikke noe must. Mye bedre å ha en glad mor som ikke ammer enn en sliten mor på randen av sammenbrudd, som skal amme til enhver pris. Bra hvis man kan, men ikke noen livsnødvendighet.

Håper at mamman i artikkelen fikk hjelp til å bearbeide fødselen!

Tingeling

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig er bildet pent, det er da ikke dèt dette dreier seg om!!!

Utrolig bra artikkel! Vi er mange som har grått bitre tårer over vår utilstrekkelighet som mor og "ammeku".

[Gjest Gjest]

Jupp, ammepolitiet i Norge er nok like oppegående nå som når jeg fødte sist for litt over ni år siden. Det er jo helt på trynet at det på skal ammes om det så går på helsa løs!

Amming er flott for de som får det til. Men jeg håper ingen har dårlig samvittighet over å måtte gi MME, det blir duganes folk av flaskebarnogså!

[Gjest Cosette]

Selvfølgelig er bildet pent, det er da ikke dèt dette dreier seg om!!!

Utrolig bra artikkel! Vi er mange som har grått bitre tårer over vår utilstrekkelighet som mor og "ammeku".

←

Kjære gjest, - jeg gadd ikke gjenta det andre skrev om at artikkelen var så bra, - jeg syntes bare bildet var så fint! :forklar:

[mallina]

Jeg må bare si at dette kjenner jeg meg igjen i! For når helsepersonellet skjønnte at dette fikk ikke jeg og barnet helt til, så var de over meg hele dagen, de skulle få dette til! Og etterhvert så endte det slik det måtte ende, etter bare to dager med ammepolitiet etter meg brøt det ut i ren gråt, hoss meg altså, ikke fordi jeg ikke ønsket å være mamma, men nei fordi jeg ikke klarte å amme, og da gråten kom, så kom hu ene jordmora å sa vi kunne prate når hun hadde tid, hun kom, jeg håpet å forklare hvordan dette føltes for meg, men neida da skulle hun vise meg hvordan jeg skulle amme, igjen.

Ikke bare på sykehuset men hver eneste gang når jeg kom til kontroll hoss helsesøster fikk jeg denne kommentaren: Det er du som ikke ammer? Med et surt blikk! Det var slik hun husket meg, den som ikke ammet, ikke den mammaen med det livige barnet som smilte til alt og alle, nei jeg var den som ikke ammet.

[Imax]

Jeg savnet forresten også en prat om fødselen, og jeg hadde en "enkel" fødsel. Men det er jo virkelig en stor og nesten traumatisk opplevelse, hvorfor fikk man ikke mer tid til å snakke om den?

[mallina]

Jeg savnet forresten også en prat om fødselen, og jeg hadde en "enkel" fødsel. Men det er jo virkelig en stor og nesten traumatisk opplevelse, hvorfor fikk man ikke mer tid til å snakke om den?

←

Ja dette lurer jeg også på?

Glemte å legge til at artkkelen var utrolig bra..

[Gjest Emera]

Jupp, ammepolitiet i Norge er nok like oppegående nå som når jeg fødte sist for litt over ni år siden. Det er jo helt på trynet at det på skal ammes om det så går på helsa løs!

Amming er flott for de som får det til. Men jeg håper ingen har dårlig samvittighet over å måtte gi MME, det blir duganes folk av flaskebarnogså!

←

Absolutt. Jeg fødte også for litt over ni år siden, det må ha vært midt i den verste ammenazi-tida Norge har sett. Husker de trillet inn et TV og satte i gang en ammepropaganda-film verre enn bildene vi ser fra Nord-Korea nå for tiden. Amming ble fremstilt som en rusopplevelse av nærhet, kos og prektighet, akkopagnert av myk, vakker gitarklimpring. Eventuelle skjær i sjøen ble ikke nevnt med ett eneste ord.

I senga tvers over min lå en nybakt fembarnsmor (jepp, men hennes lange erfaring var det ingen av forståsegpåerne på barsel som giddet å bry seg om) med jur som ikke ville komme i gang uansett hva de prøvde. Og som de prøvde! De hang over det arme mennesket omtrent døgnet rundt til hun gråt i fortvilelse. Jeg syntes fryktelig synd på henne, og var temmelig forbannet på hennes vegne.

Når det gjelder Nylander trodde jeg at hun hadde moderert seg litt de siste årene? Så henne på TV for en stund siden hvor hun nærmest ba om forlatelse for det strenge regimet hun hadde ført. Men det var kanskje bare et svakt øyeblikk?

[Gjest Gjest]

Ja, for det hjelper jo så utrolig godt på både selvfølelsen og utdrivningsrefleksen at fremmede står og kniper deg på brystene, drar i såre brystvorten og "herser" med deg 5-6 ganger for dagen...

[Gjest gjesta]

Absolutt. Jeg fødte også for litt over ni år siden, det må ha vært midt i den verste ammenazi-tida Norge har sett. Husker de trillet inn et TV og satte i gang en ammepropaganda-film verre enn bildene vi ser fra Nord-Korea nå for tiden. Amming ble fremstilt som en rusopplevelse av nærhet, kos og prektighet, akkopagnert av myk, vakker gitarklimpring. Eventuelle skjær i sjøen ble ikke nevnt med ett eneste ord.

←

De kjører den enda på sykehuset der jeg fødte. Og jeg ble sett på som gal og dårlig mor som nektet å se den. Og det hele TO ganger.

Endret 12. oktober 2006 av jack

[Gjest Pet]

Nylander har nå gjort veldig mye bra for å få opp ammefrekvensen også da, og morsmelk best for baby, det vet vi jo. Men det er viktig å lytte til sine egne og babyens signaler også, og fikser man ikke ammingen så bruker man erstatning. Jeg begynte å gi min sønn flaske da han var to måneder fordi jeg ikke hadde nok melk. Jeg fortsatte allikevel å amme til han var 11 måneder og det var koselig og enkelt, selv om jeg ikke fullammet. Når man har vært i gjennom svangerskap og fødsel er man veldig i pakt med sine naturlige instinkter og da er det viktig å lytte til disse. Man er veldig lydhør for babyens behov og det er viktig å ikke la seg overkjøre av andres meninger om hva som er best for en. Hvis jeg skulle ha fortsatt å fullamme min sønn etter to måneder, ville han ikke ha lagt på seg som han skulle og jeg ville ikke fått gjort annet enn og amme og grått av utmattelse. Nei, prøv så godt dere kan å få til ammingen og legg forholdene til rette for at det skal fungere, men gjør det ikke det så bruk tillegg uten dårlig samvittighet

[nallemaja]

Jeg savnet forresten også en prat om fødselen, og jeg hadde en "enkel" fødsel. Men det er jo virkelig en stor og nesten traumatisk opplevelse, hvorfor fikk man ikke mer tid til å snakke om den?

←

Akkurat slik var det for meg første gangen også. Bare masse mas om amming, ikke om fødselen som var det jævligste jeg hadde opplevd i hele mitt liv. Det prøvde jeg å formidle til pleiere og jordmødre som svinset innom rommet mitt en gang i blant, men de svarte bare at jeg var så flink så, og fødselen gikk rimelig fort til å være første gang, og alt gikk slik det skulle.....Bortsett fra at jeg følte meg misshandlet og overstyrt og fratatt all kontroll over egen kropp...

Og så dette Ammepolitiet da! Fikk aldeles ikke til ammingen med førstemann.Fikk skikkelig brystspreng og spurte forsiktig om råd hos en av jordmødrene. La meg se på det, så finner vi nok ut noe svarte hun, men når brystet var blottet digert og knallhardt så KLEIP hun tak i det og MELKET MEG!!!! Fikk dytta henne vekk straks det første sjokket hadde gått over... og de maste og maste, og brystvortene blødde. Pumpe var det ikke snakk om enda,mente de og kom drassende med plastkopper laget til oppsamling av overskuddsmelk, kamskjell og salver. Jeg dro hjem etter 2 og en halv dag, mot hele avdelingens anbefaling. Sendte gubben på butikken etter MME og tåteflaske på vei hjem, og dro hjem og fikk mata ungen. Han var ikke misfornøyd uansett han. Bare Ammepolitiet som ikke var fornøyd med meg som mor. Så jeg fortsatte å gi MME, ammet om natta når sårene på brystvortene hadde grodd, og pumpet med håndpumpe til han var 3 måneder pga skremselspropaganda fra ammebrosjyrer. På helsestasjonen løy jeg, og sa at amminga gikk fint men at jeg ble sår hvis jeg gjorde det mer enn et par ganger om dagen, så jeg pumpet resten og gav med flaske. MME sa jeg ingenting om, og fikk stadig skryt av hvor flink jeg var som skjønte hvor viktig morsmelk er etc.

Det er helt sikkert mye sant i fordelene med morsmelk, og jeg tror at om nybakte mødre hadde fått kroppen og puppene sine mer i fred etter fødselen så kanskje alt hadde gått bedre for de fleste.

Jeg har iallefall ikke dårlig samvittighet for delvis foring med MME frem til 3 måneder og kun MME frem til grøt og brødskiva supplerte det hele ved 4-5måneders alder...og gutten er frisk og slank og smart.

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg må si jeg er utrolig lei av at det rakkes ned på "ammenazier", "ammepoliti" og Gro Nylander spesielt.

Er det noen som rakker ned på de som ikke får til ammingen - har dere virelig opplevd det? I så fall er det jo ille, men jeg føler at trenden nærmest går i andre retningen - husk at personalet på sykehuset faktisk har hjulpet mange også!

Endret 12. oktober 2006 av Hedda Gabler

[Gjest Emera]

Jeg må si jeg er utrolig lei av at det rakkes ned på "ammenazier", "ammepoliti" og Gro Nylander spesielt.

Er det noen som rakker ned på de som ikke får til ammingen - har dere virelig opplevd det? I så fall er det jo ille, men jeg føler at trenden nærmest går i andre retningen - husk at personalet på sykehuset faktisk har hjulpet mange også!

←

Skal de som har opplevd ammepress bare holde kjeft fordi personalet på sykehuset har hjulpet noen andre?

De fleste i denne tråden ser da ut til å være klar over at amming er det beste hvis man får det til..?

Og ja, jeg har opplevd å bli rakket ned på.

Endret 12. oktober 2006 av Emera

[Gjest Hedda Gabler]

Skal de som har opplevd ammepress bare holde kjeft fordi personalet på sykehuset har hjulpet noen andre?

←

Nei. Men det går an å tenke seg om før man latterliggjør personer. Og det kan vel ikke være tvil om at amming er bra - dette gjøres da i beste mening!

For å ha poengtert det: Har ingenting imot at folk gir MME til barna sine - det har jeg da gjort selv med blødende brystvorter. Jeg opplevde ikke noe annet enn støtte fra helsepersonell i den situasjonen, og med god hjelp klarte jeg endelig å fullamme sønnen min da han var sju måneder.

[Gjest Turi]

Jeg elsket amme-juntaen på sykehuset jeg. Vesla fikk slett ikke til å die, for hun hadde sugd på underleppa i magen og fikk ikke tak. Hadde det ikke vært for gode og tålmodige hjelpere som hjalp oss i gang, som matet vesla med kopp som mor hadde pumpet med digre elektriske pumper (som jeg savnet senere da jeg pumpet med hjemmepumpe til flaske) og som tok nattematingen når jeg var utslitt vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Jeg ville ikke dra, og var på barsel i 5-6 dager. Var livredd for at ammingen ikke skulle gå når jeg var alene i heimen, men det funket.

Nå er jeg ikke motstander av MME, men Vesla var veldig liten da hun ble født og fikk ikke gå ned så mye som et gram. MME kastet hun opp. Til og med da de matet MMEen rett i magen med sonde klarte det lille vesenet å kaste det opp igjen. Så sammen med amme-juntaen kom givermelk fra tidligfødtavdelingen for å få henne i form og magen i gang. Jeg elsket amme-juntaen vil jeg nesten si.

Altså - jeg er ikke for amming for enhver tid og for årevis. Ville bare komme med en liten motvekt til alle som plutselig virket som om amming ikke var noe særlig. Det er noe særlig for mange av oss, jeg syns det var stort at det var mulig for meg. Jeg ser fordelene med MME og flaske (vesla tok ikke flaske før hun var halvåret, og har aldri brukt smokk - men det er ikke fordi vi ikke prøvde for å si det mildt) men det er mange fordeler med amming også om man har nok melk.

[Gjest Ninakanin]

Ta en titt her, dette er en utrolig bra kommentar.

←

hm, kanskje jeg også tør å få barn!!

Takk for GOD link!!