Gå til innhold

Hverdagen med vårt lille mirakel


IdaC

Anbefalte innlegg

Da var det på tide å stenge dagbok på Gravidforumet og starte en ny en om hverdagen min med den lille gutten vår :)

Dagene flyr avgårde, og nettet blir ikke prioritert i like stor grad som før nei. Det er en liten sjarmør som har førsteprioritet.

Her kommer en oppdatering om livet vårt de siste ukene:

Mannen var hjemme de to første ukene etter vi kom hjem fra sykehuset. Det var godt å ha ham hjemme med oss. Vi koste oss med den lille om morgen når vi våknet, spiste lange sene frokoster før vi ordnet oss og den lille og gikk ut. Enten bare en trilletur eller lengre tur til oslo eller et eller annet kjøpesenter.

Den lille var utrolig snill, sov masse, spiste og gråt kun når han var sulten. Men så be det slutt på dette når mannen begynte å jobbe igjen. Gutten vår fikk magevondt, og helt fra han våknet rundt 6 om morgen til langt utpå ettermiddag så holdt han det gående med ynking, gråt, pressing og han ville ha masse kos, og med en gang jeg legger ham fra meg så begynner han å gråte. Jeg holdt på å bli gal, det var utrolig slitsomt og det rev i hjertet mitt å se ham slik. Om ettermiddagene så overtok pappaen ham så jeg fikk slappet litt av.

Men så oppdaget vi at han var rolig i bilen og vogna når vi er ute. Så det ble til at jeg pleide å ta ham med ut når han var på det verste og da sov han mens vi var ute.

Etter å ha prøvd alt som kan prøves av Minifom, fenikkelte, ammete, massasje uten at det hjalp, så bestilte vi kiropraktortime til ham. Vi var der på mandag, og han hadde en låsning helt nederst i korsryggen. Kirop trykte der og det virker som det har hjulpet!!! I går var gutten vår mye roligere, sov masse, sov godt i natt, og det virker som at det fortsetter i dag.

Så nå kan jeg endelig ta meg en dusj, gjøre litt hjemme og surfe litt igjen :)

I dag skal vi en tur ut etterhvert for å kjøpe litt flere pysj og andre småting til den lille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei og gratulerer så mye med den lille. Hvor gammel er han?

Får håpe kiropraktoren hjalp og at du og den lille får det litt roligere. Det kan bli slitsomt for både deg og den lille når det bare blir skriking.

Du får nyte tiden, den går så altfor fort, minstemann her er snart 10 mnd, synes det går så altfor fort.... :sur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei IdaC!

Gratulerer med ny dagbok!!

Må jo inn her også, og holde meg litt oppdatert!!

Synd han hadde slike plager, jeg vet hvor vanskelig det er, en føler seg litt hjelpeløs...

Men flott at dere fikk så rask time hos kiropraktor, håper det fortsetter med bedringen!!

Øsnker dere fortsatt masse lykke til!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dagene flyr med små i hus! Tenk nå er de små blitt en måned, i morgen! Vi har vært veldig heldig her i huset, sover mye om natten og griner lite. Må bæres for han hater å ligge men det overlever vi, en liten stund i allefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med ny dagbok, vennen! :blomst:

Gleder meg til å følge med deg og lillegutten etter hvert som han vokser til... :sjarmor:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grattis med dagbok!

Kjapt innlegg nå - poden er i ferd med å våkne (nå hørte jeg en skikkelig fis inn i stua fra rommet hans :ler:)

Du, den låsningen vet jeg ALT om! Akkurat det samme var diagnosen til minsten. Masserer dere ham hjemme? Det gjør nemlig jeg i råd med kiron. Veldig greit og enkelt.

I tillegg så lar jeg jo ham ligge på magen om natten og på siden i vognen. Da klarer han lettere å presse luft og samler ikke fis i like store mengder som når han ligger på ryggen.

Håper du har fått sovet litt i dag - vi savnet deg masse på treff :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei snuppi!

Gratulerer med ny dagbok! Og så godt å høre at lillemann har fått hjelp! Det er helt fryktelig når dem plages og man kan fort føle at man blir gal ja...Heldigvis finnes det hjelp å få!

Kos dere og ha ei fin helg! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og gratulerer så mye med den lille. Hvor gammel er han?

Får håpe kiropraktoren hjalp og at du og den lille får det litt roligere. Det kan bli slitsomt for både deg og den lille når det bare blir skriking.

Du får nyte tiden, den går så altfor fort, minstemann her er snart 10 mnd, synes det går så  altfor fort.... :sur:

Hei, takk for det :) Den lille er 1 mnd i dag

Hei IdaC!

Gratulerer med ny dagbok!!

Må jo inn her også, og holde meg litt oppdatert!!

Synd han hadde slike plager, jeg vet hvor vanskelig det er, en føler seg litt hjelpeløs...

Men flott at dere fikk så rask time hos kiropraktor, håper det fortsetter med bedringen!!

Øsnker dere fortsatt masse lykke til!

:klem:

Hei, koselig at du følger med :klem:

Ja dagene flyr med små i hus! Tenk nå er de små blitt en måned, i morgen! Vi har vært veldig heldig her i huset, sover mye om natten og griner lite. Må bæres for han hater å ligge men det overlever vi, en liten stund i allefall!

Tenk at guttene våre allerede er 1 mnd gamle i dag. Kan ikke tiden stå litt stille?

Gratulerer så mye med ny dagbok, vennen! :blomst:

Gleder meg til å følge med deg og lillegutten etter hvert som han vokser til... :sjarmor:

:klem:

Takk for det vennen, gleder meg til å følge med dere også :klem:

Grattis med dagbok!

Kjapt innlegg nå - poden er i ferd med å våkne (nå hørte jeg en skikkelig fis inn i stua fra rommet hans :ler:)

Du, den låsningen vet jeg ALT om!  Akkurat det samme var diagnosen til minsten.  Masserer dere ham hjemme?  Det gjør nemlig jeg i råd med kiron.  Veldig greit og enkelt.

I tillegg så lar jeg jo ham ligge på magen om natten og på siden i vognen.  Da klarer han lettere å presse luft og samler ikke fis i like store mengder som når han ligger på ryggen.

Håper du har fått sovet litt i dag - vi savnet deg masse på treff :klem:

Hei snuppa! Jeg pleier å ha ham en del på siden jeg og. Har merket at det hjelper. Kjempe synd at jeg ikke kunne komme på treff i går. Hadde gledet meg masse til å komme meg ut og møte andre småbarnsmødre. Men så er det typisk min flaks og da :sjenert:

:klem:

Hei snuppi!

Gratulerer med ny dagbok! Og så godt å høre at lillemann har fått hjelp! Det er helt fryktelig når dem plages og man kan fort føle at man blir gal ja...Heldigvis finnes det hjelp å få!

Kos dere og ha ei fin helg! :klem:

:hjerter:

Hei vennen! Takk for det :) Det er helt fryktelig å se dem ha vondt ja. Håper dere får en fin helg dere og :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ligger gutten min og sover søtt og fredelig. Godt å de ham sånn, for de siste to nettene og den siste dagen har vært tøff for ham.

Natt til i går begynte han å hoste masse, i tillegg til at han hadde magesmerter igjen. Han var våken hele natta, hostet, gårt, ynket seg... Var forferdelig å høre på. Utover natta så ble nesa hans tett og han slet med å puste og hadde vansker med å spise siden nesa var tett. Dryppet litt morsmelk og det hjalp heldigvis.

Måtte avlyse kg treff dessverre, også jeg som hadde gledet meg sånn :grine:

Utover formiddagen så syns jeg han ble verre, så vi kom oss til legen. Hun mente at det var vanlig forkjølelse og lite å gjøre med siden han ikke hadde noen betennelser eller infeksjoner.

Da mannen kom hjem så fikk jeg sovet par timer og det hjalp masse. Den lille var veldig urolig hele gårsdagen, og han sov kun noen små dupper og våknet av ingenting.

Mens han spiste i går kveld så begynte han å hoste, og han hostet så mye at han kastet opp, og det vat mye slim der. Han var tydelig plaga stakkar. Øynene hans var kjemperødeog han gråt og kastet opp enda mer under hostekule. Ringte legevakten og de mente at vi skulle komme en tur.

Legen tok oss imot med en gang, han ble undersøkt igjen, har har litt øyekatarr men det holder å behandle det med saltvann også fikk han en hostesaft med litt paracetamol i.

Jeg hadde så vondt av den lille gutten min. Det er forferdelig å se han ha det sånn uten å kunne gjøre noe.

I natt har han sovet litt bedre, men han måtte sove ved siden av meg for han roet seg ikke i sengen sin og det ble 3 ammepauser istedefor 1 som er vanlig, da han ikke klarte å få spist nok siden han er så tett.

I dag virker han bittelitte granne bedre, håper det fortsetter sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å dakkar lille gutten... Godt å høre han zzz godt nå. ;)

Hvordan er det å være mamma da? Koser deg med perm?

:klem:

Å være mamma er helt fantastisk. Det er helt utrolig hvor høyt en kan elske et lite menneske. Men det er også utfordrende når de ikke har det bra, å se dem lide, men heldigvis så er det mye mere glede som veier opp for de tunge stundene. Gled deg :klem:

---------------------------------------------------------------------

Da er vi sikre, vi har fått et kolikkbarn :( De siste to kveldene har han hylt nesten sammenhengende i flere timer. På fredag tok vi ham ut på kjøretur kl 23.40, han var rolig mens vi kjørte men begynte å gråte igjen med en gang vi kom hjem, og holdt det gående til 3.

I går begynte han rundt 21, og den siste runden med gråteanfall gråt han så innmari at han var gjennomsvett og jeg trodde han skulle kveles for han klarte ikke å puste normalt. Da begynte mammaen hans å gråte og, for jeg følte meg så hjelpesløs og det var forferdelig å se han sånn.

Det ga seg rundt 23.30 og da sovnet han av utmattelse og sov til 05.20 :overrasket: Jeg våknet flere ganger og måtte kjenne etter om han pustet. I dag er han ganske rolig, sover en del og ser ut til å ha det bra, håper det fortsetter sånn også.

I morgen skal vi til kiropraktor igjen, hvis han klarer å "fikse" ham sånn at han slipper disse gråteanfall, da er han god.

Ellers så er mannen forkjølet også, og med et skrikende barn på kveldene så blir det lite kjærestetid. Men vi spiser middag sammen og prøver å vise hverandre kjærlighet så mye vi kan. Vi har :humpe: flere ganger også, og siden jeg hadde ks så merker jeg ingen forskjell i underetg :)

Jeg syns det er herlig å være mamma, men jeg må innrømme at det ikke har gått helt opp for meg at det er vårt barn, at jeg er mammaen hans. Regner med at det kommer etterhvert. Jeg syns tiden flyr altfor fort avgårde, skulle ønske jeg kunne spole litt tilbake noen uker for å gjennoppleve dem igjen.

I dag er det dårlig vær så det blir nok en innedag på oss hvor vi bare skal slappe av. Det er deilig for det er veeeldig lenge siden sist, for som regel så har vi besøk eller så er vi ute i farta.

I morgen skal vi til helsestasjon, måling og veiing og barselgruppe. Den lille er ennå lang og tynn. Han har fått litt kjøtt på beina, men det er ikke mye nei. Han har vokst en del i lengde og det er veldig mye i str 56 jeg ikke får på ham lenger. Siden han var neste 57 lang for to uker siden, så er han nok nærmere 60 cm nå. kanskje han slekter på sin morfar som er 192 cm ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tihi... T er ca 57 cm nå han! Og det var da han var 6 uker gammel :ler:. Prøv selv å sammeligne de to guttene våre. Min var 57 cm og 6.250 gram på 6 ukers kontrollen (6 uker og to dager). Liten og tjukk med andre ord.

MEN, det begynner å jevne seg så smått ut. Han legger mindre på seg ift lengden, og det er bra :Nikke:.

Skjønner hva du mener med det at det er vanskelig og helt forstå at guttungen er "min". Begynner så smått å demre.

Synd at lillegull har kolikk. Kiropraktoren sa at T også hadde det, men at han nå er friskmeldt. Har du selv prøvd å masere ham langs ryggraden (en tommel på hver side av ryggraden og presse punktvis oppover fra rumpesprekken og helt opp i nakken. Legg litt trykk på det.). Dette bør gjøres når ungen ikke skriker :)

Tenker på deg. Ikke noe gøy når det er så lite vi kan gjøre for dem. Kanskje du vil komme inn til Oslo når mannen reiser bort? Hadde vært hyggelig å møtte poden (og deg seffern ;))

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei vennen!

Nei huff og huff som den lille skulle plages stakkars...Det er helt forferdelig å se dem ha vondt ja.Skjønner godt at du også måtte gråte til slutt...Bra du har en god mann og at dere støtter hverandre! Håper at kiro kan hjelpe også...

Håper virkelig det går bedre fremover nå! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Murmelmy: T er god og rund da ja :) Men som du sier det stabiliserer seg etterhvert. Mannen dro i dag istedenfor, jeg får se om det blir noe oslo-tur på oss. Det skjer rett og slett litt for mye for tiden. Skal skrive mer om det. :klem:

Cr@sh: :klem:

Skytte: stakkars gutten min får alt virker det som, men det kan jo ikke være evig ;):klem:

----------------------------------------------------------

Dagen i går var en av de mer merkelige dagene jeg har opplevd i mitt liv. Stod opp i 8-tiden med den lille og matet ham da pappa kom en tur innom. Skravlet litt med ham, så ringte søs og lurte på om jeg var våken. Hun stakk en tur innom med minste gutten sin.

Hun matet gutten vår, mens jeg gjorde meg istand for å komme meg til helsestasjon. Det ble måling og barselgruppe.

Gutten vår veier nå 4090 gram og 37,5 var hodeomkrets, lengden målte dem ikke før 3 mnd sa helsesøster. Han har lagt på seg 900 gram siden siste dagen på sykehuset, dvs på en mnd.

Så kikket helsesøster i munnen på ham og bekreftet det jeg allerede visste, at han har soppinfeksjon. Han nektet å ta pupp og spiste minimalt det siste døgnet. Fikk resept på mykostatin på ham.

Så ringer mannen for å fortelle at bestefaren hans kommer kun til å leve noen få timer/døgn igjen. Han har kreft som har spredt seg overalt, og mannen skulle besøke ham neste uke, men da er det nok for sent. Så bar det hjemover for å finne flybillett for i dag i steden. Heldigvis så klarte vi det, så han har nå reist :grine:

Lagde kjapp middag, spiste før det bar til kiro. han trykket og mente at det var litt låsninger igjen der, som gjorde nok at han hadde smerter. Men han bestilte ikke ny time, vi skulle se det an om en uke.

Så var vi en kjapp tur til svigers for at svigerfaren skulle se den lille siden han og skulle reise bort og være borte i to uker.

Vel hjemme begynte kolikksmertene igjen og innimellom dem måtte vi pakke mannens bag.

Jeg var så sliten, jeg syntes synd på gutten min som slet med så mye, kolikk, forkjølelse, sopp, dårlig matlyst, mannen skulle reise fra oss, alt bare samlet seg. Og da hjalp det å gråte litt på mannens skulder.

Like før vi skulle legge oss så skulle mannen sjekke mail, og da kom dagens lyspunkt! Han har fått seg ny jobb :) Kun 10 kjøring fra oss, mye bedre betalt og en jobb han virkelig hadde lyst på. Så dagen ente bra ihvertfall :)

Så nå har mannen reist, jeg er hjemme alene med den lille, jeg bare håper og ber om at han ikke får flere av de gråteanfallene på kvelden, for jeg vet ikke helt om jeg klarer å takle det alene. Mannen kommer hjem igjen lørdag kveld, og jeg gleder meg til det allerede. Håper bare han rekker å se bestefaren sin i live en siste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så trist med bestefaren...

Det er så typisk at ting hoper seg opp når en føler at en har mer enn nok å tenke på..

Godt han fikk billett raskt, så han får se han og være der.

Krysser fingrene for at det vil gå bedre med lillegutt snart, det er vondt å se når de har plager..

Tenker på dere!!

:klem:

Og - ikke minst... GRATULERER til mannen med ny jobb! Så flott!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Tenker på deg, vennen :klem:

Når det gjelder kolikksmertene så trøst deg med at det gir seg. Hvor lenge er det han gråter om gangen?

Stor :klem: fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper din kjære rekker frem i tide og at lille gullet holder seg rolig i kveld!

Ang. sopp/trøske så hjelper det lite om bare han får mykostatin mixdur, du må smøre brystvortene med kremen også. Samt at alle smokker må kokes minst en gang om dagen og en må bytte sånn brystinnkegg hver eneste gang en ammer. - Det bør også taes prøver av melken og all melk fra perioden med sopp som er fryst eller tatt vare på bør kastes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seterjenta: ja, det er veldig typisk at alt skal skje på en gang, men det er utrolig hor mye vi mennesker klarer på en gang :)

:klem:

Murmelmy: På det verste så gråt han 5 timer så og si i strekk, kun avbrutt av små pauser, dette på kvelden også på dagen hvis han ikke er i bilen, armene eller i vogna. det er jo en trøst at det gir seg :):klem:

Liv: Jeg følger alt det du har skrevet, bortsett fra at jeg smører brystene med den flytende mykostatinen og ikke kremen (skal skrive om grunnen).

---------------------------------------------------------------------------

Da har jeg funnet litt tid til oppdatering :)

I går så hadde jeg time hos lege for å få resept til mykostatin salve til meg. Siden legen min ikke hadde tid, så fikk jeg time hos en annen mannlig lege. Han ville se på brystene mine :sjenert: for å være sikker på at det var sopp. Og han mente at det ikke var det, siden de ikke flasset. Han nektet å gi meg resept. Jeg prøvde å si at gutten min har det, og at han har/kan smitte meg og at begge to må behandles, men han mente at det er sjelden de smitter moren. Dustelegen!!!! Jeg orket ikke å krangle, men tenkte at jeg kunne ta det opp på 6 ukers kontrollen neste uke. Så det var helt bortkastet å stå opp 6.30, få pappa hit for å passe på den lille for at jeg skulle rekke time kl 8 :frustrert:

Men, men, sånn var nå det. Siden jeg også er blitt forkjølet, og det regnet ute, så brukte jeg dagen på å slappe av, finne fram tøy i str 62 og kose meg med gutten min. På kvelden kom mamma og pappa en tur.

I dag sto vi opp rundt 9 tiden, ordnet oss og dro en tur til jobben min. Var der par timers tid, før vi dro til byen for å møte ei veninne til lunch.

Kom hjem, svigermoren kom en tur, så dro hun, så kom mamma og pappa. Mamma og jeg badet den lille, og nå ligger han i senga si og holder på å sovne :hjerte:

Ellers så har han vært en helt annen gutt de siste to dagene. Han er mye roligere, mye mer fornøyd, spiser bedre og smiler masse og er "med". Han har ikke hatt flere gråtenafall, så jeg begynner å tro at kiropraktor har hjulpet ham.

Jeg elsker å ha ham inntil brystet, lukte på ham, se på ham, det er utrolig hvor høyt en kan elske de små. Nå han smiler så smelter jeg helt :hjerter: Herlige gutten min :)

Jeg savner mannen noe sinnsykt!!! Vi har ikke vært fra hverandre nesten siden vi ble sammen, og det er jo nesten 4 år siden. Og nå som den lille er i huset, så savner jeg ham enda mer. Og han savner oss også. Han rakk frem til bestefaren sin i tide, som enda er i live men dårligere og dårligere. Mannen tok med bilder av oldebarnet hans, og han har teipet bildet på veggen ved siden av sengen for å kunne se på ham. Det er så utrolig synd at han ikke kommer til å møte ham, for han hadde gledet seg veldig til å få oldebarn fra sitt yndlingsbarnebarn.

I morgen kommer bestis litt etter 10. Da kommer vi til å kose oss med frokost sammen og skravle masse. De siste gangene vi har vært sammen så han mennene våre vært med, og det blir ikke det samme. Så jeg gleder meg veldig til å se henne i morgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...