Skole og Sfor samarbeider de ikke?

[Gjest Gjest]

I dag fikk vi tlf fra Sfo ang noe som hadde skjedd i går, ble overrasket da vår sønn ikke har nevnt noe hjemme, men slik er det vel, ikke alt de vil fortelle.

Saken er den at vår sønn har et godt temperament, kan bli fort sint og fortvilet men somregel gir det utslag i kjefting (han selv)og før tårene kommer. Her hjemme har vi snakket mye om dette og prøvd å få tøylet sinnet litt med å snakke om saken på en rolig måte. Det har resultert i at når han blir sint her går han selv inn på rommet litt, griner og roer seg før han kommer ut og snakker med oss. Dette er noe han selv har kommet fram til at fungerer for han. For oss fungere det for da får vi en gutt vi kan snakke med og bli enige med ting om. Han har en bror som er 1 år yngre og klart de terger hverandre og de ender av og til opp med at de ikke er helt snille med hverandre også dette snakker vi om, eller prøver så godt vi kan å få han til å forstå at slossing løser ingen problemer de skaper bare flere. Men det er lite av det og jeg tviler på det er mer enn i andre hjem der søsken kjærligheten rår.

Så var det hendelsen i går som skjedde under måltidet i Sfo (3dje klasse) det var en som terget han mye pirket borti han og sa stygge ord som min sønn ikke en gang vil gjenta hva er. (Han nekter oss og sfo og si hva slags ord det var.) Til slutt er tålmodigheten fra vår gutt sin side slutt og han blir skikkelig sinna, det begynner med at han tar tøffelen og dunker den i hode på gutten før han begynner å kaste noen ting rundt seg. En av de ansatt måtte da holde han med begge hendene for å roe han ned, slik han ikke skulle skade andre eller seg selv sier de. Mens dette skjer kommer mor til den andre gutten for å hente han- hun tar bare gutten med seg og går uten å høre hva som er skjedd eller gir de muligheten til å snakke sammen. Bare kom nå går vi så skal vi hjem og lage noe godt til deg etter den stygge behandlingen du fikk av xxxxxx. Ok helt klart, vår gutt skal ikke oppføre seg slik uansett hva som skjer, men det løser da ingen floker heller å bare ta gutten med seg. Sfo ble også forundret over dette men kunne lite gjøre og de sender min gutt hjem til vanlig tid. Han går hjem selv da vi bor i nærheten. Dagen etter på stopper de moren til den andre sønnen og snakker med henne og de har også hatt samtaler med vår sønn og den andre gutten. Så langt ok, de har også snakket med klasseforstanderen til begge guttene og fått beskjed om at vår sønn har temperament og bli fort lei seg i skole sammenheng også.

Jeg tar selvsagt kontakt med klasseforstanderen for å snakke om det som har skjedd og selvsagt for å få noen råd og tips. Vi må finne en løsning på dette selvsagt og derfor ønsker vi et samarbeid med skolen også. Men nei hun syntes ikke dette var noen stort problem for ja han hadde temperament og ble fort lei seg men hun hadde aldri opplevd han slik og hadde ikke hatt problemer med å roe han noen gang, så hun syntes dette var Sfo sitt problem og at det var de som hadde problemer.

Så nå hva, hvor ille er dette hvor mye skal vi gjøre ut av det, er kustusen på Sfo for slapp, skal vi fortsette i samme spor som før når han blir sint hjemme eller bør vi få hjelp til å takle dette?

Må helt ærlig si jeg er litt sånn nå, for noen sier dette er et kjempeproblem og den andre siden sier det ikke er noen særlig problem for de opplever han ikke slik. Det er veldig vanskelig som mor og far og da vite hva som stemmer og hvem sin uttalelse vi skal legge mest vekt på. Selvsagt ønsker vi å legge mest vekt på klasseforstanderen sin uttalelse for den er den letteste å forholde seg til, men hvis problemet er så stort må vi gjøre noe for gutten sin del også.

Ble langt dette, håper dere hang med.

[Helen]

Hallo.

Jeg har også en sønn (10 år) som har et voldsomt temperament og tar fort til tårene.

Jeg har også funnet ut at det èn lærer ser på som et kjempeproblem kan være en bagatell for andre.

Jeg har hele tiden fått høre av lærerene at han er veldig urolig i klassen, men da jeg tok det opp med en av de som hadde han i fjor skjønte hun ikke hva jeg mente for hun synes ikke han var værre enn andre

Jeg synes kanskje du kan prøve å få til et møte med både lærer og noen fra SFO for å prøve å få de til å samarbeide litt bedre ang din sønn, kanskje de også har noen råd til hverandre?

Det virker ikke som det er så mye samarbeid mellom skole og SFO.

Av erfaring vet jeg at vi foreldre må stå på for å få noen til å reagere.

[Gjest Gjest]

Det er en ganske stor forskjell på skolesituasjon og SFO. Spesielt med tanke på struktur. Det kan være en del av forklaringen på at læreren ikke opplever dette som noe problem. Det kan også være at læreren har god innvirkning på sønnen din og takler han på en bra måte, eller at læreren har en annen terskel for å kalle noe et problem enn andre.

Hvis du er bekymret for ditt barn, ville jeg uansett gjort noe nå. Det er bedre og lettere å forebygge enn å "reparere". Jeg syns godt du kan be om et samarbeidsmøte, i såfall er det greit å ha med rektor eller noen fra ledelsen i tillegg til de som jobber med sønnen din til daglig (SFO og kontaktlærer). Det finnes en rekke "sinnemestrings"-kurs/programmer/teknikker, og ledelsen ved skolen kan hjelpe deg til å komme i kontakt med rette instanser. Det er også greit at de som omgås gutten hver dag (hjem, skole og SFO) kan utveksle erfaringer og observasjoner. Samarbeid er viktig!

Det er også fint at du tar problemene hans på alvor. Det kan virke som om det er kjent at han har et slikt reaksjonsmønster blant barna, og da er faren stor for at enkelte barn (som den som ertet han nå sist) blir fristet til å fyre ham opp for å få en "morsom" reaksjon og litt kaos.

Så kjære deg, ta magefølelsen din på alvor, kontakt skolens ledelse og be om et møte. Vær åpen og prøv å ikke gå i forsvar. Gutten din er heldig som har deg som mamma!

[Gjest Gjest]

Takk for flotte svar.

Vi skal ta kontakt med skole og sfo på mandag og be om et møte og håper på at vi kan få i gang et samarbeid.

Nå har vi snakket litt mer her hjemme og blitt enige med gutten at hvis noen plager eller han kjenner han blir sint/lei pga andre ting, skal han heller gå en tur ut på taolettet og så snakke om tingene når han er litt roligere. Dette er en nødløsning fram til vi kommer fram til noe annet, men vi vet jo av erfaring her hjemme at noen minutter på rommet hjelper utrolig bra og han er mye roligere etterpå slik at vi kan snakke sammen på en normal måte.

[Gjest Primula]

Det er en ganske stor forskjell på skolesituasjon og SFO. Spesielt med tanke på struktur. Det kan være en del av forklaringen på at læreren ikke opplever dette som noe problem. Det kan også være at læreren har god innvirkning på sønnen din og takler han på en bra måte, eller at læreren har en annen terskel for å kalle noe et problem enn andre.

←

Vil bare si at jeg er helt enig i dette. Det er ikke sikker læreren merker noe til dette siden man har mer struktur og ro i en klasseromssituasjon enn på SFO. På SFO er det ofte litt løsere, og hverdagen preges av mer lek.

Vil også si at jeg synes at det høres ut som om dere takler dette på en utmerket måte. Høres ut som om det fungerer at han skal gå for seg selv litt, og deretter snakke med noen om det som har skjedd når han har roet seg ned. Det kan dere også si til SFO / skole.

Jeg hadde blitt glad dersom jeg hadde hatt deg som mor i klassen min. Du viser at du tar problemet på alvor, før det har kommet for langt og du er villig til å gjøre noe med det. Det synes jeg er kjempeflottt. Du skal se at det egentlig ikke er noe problem..

[Gjest Gjest]

Takk.

I går følte jeg meg som verdens verste mor som ikke hadde lykkes i noe.

Nå ser jeg det i et helt annet lys og det er mye lettere å gripe fatt i det når en vet en er på rett spor.