Uansvarlige fedre....

[Gjest Gjest]

Kjenner frustrasjonen stige... jenta mi er hos faren denne uka. Det er en ny ordning vi begynte med fordi hun selv (11 år) ville bo hos far annenhver uke. Han bor ca. 1 mil fra oss, men siden hun ville det selv så.... ok (under tvil)

Forrige uke, skolen begynte på mandag. Siden jenta skulle begynne på ny skole, hadde vi fått beskjed om å møte kl. 08.00. Vi skulle få noe informasjon fra inspektør ol. Hun ringer meg kvelden før, og spør hvordan vi skal gjør det første skoledag. Jeg sier hvordan det er, at hun må være hjemme hos meg kl. halv åtte, fordi hun skal kle seg og vi skal gå sammen til skolen.

De kommer 08.10!! Da har ikke jenta spist frokost, og heller ikke har hun med seg matpakke. GRRRRRR Vi ender på skolen 08.25 pga at faren ikke kommer seg ut av senga....

I morges prøver jeg å ringe henne på mobilen. Far tar den og sier at hun er hjemme fra skolen i dag fordi hun er syk. Far MÅ selvsagt på jobb.... Jeg prøver å ringe henne både på hustelefon og mobilen senere på dagen. På hustelefonen får jeg beskjed om at den er ute av drift pga av feil, på mobilen svarer hun ikke....Blir redd etterhvert. Prøver far på mobilen flere ganger før han svarer. Da kunne han fortelle at mobilen hennes lå¨igjen i bilen hans.... Da sitter stakkars jenta mi alene en hel dag dag - syk - uten å kunne ringe noen....Alt går sånn på halv åtte at jeg angrer på hele delinga....

[Scorpina]

Uff. Kjente jeg ble helt dårlig av å lese de siste linjene mht at hun satt der alene, og syk. Men, du bor jo bare 1 mil unna...hadde ikke du anledning til å stikke bortom? Eller, du var kanskje på jobb da...? Nå er hun jo ei "stor" jente, men å være alene en hel dag er IKKE no greit. Faren burde fått en liten oppstrammer her! (Kanskje han tenkte "jaja, hun er så stor. Hun klarer seg fint". Mobilen har han tydeligvis helt glemt av ja)

Uansett, denne ordningen virker litt sånn "pø-om-pø" fra farens side ja... Hva om dere ikke får til en skikkelig avtale da? På papiret liksom? Jenta er jo 11 år så hun har vel også noen tanker om hva hun synes om fordelingen/avtalen pr d.d.

For din egen "sanity" må dere få fiksa noe som er mer "matnyttig" mht fordeling/avtale med jenta deres. Du kommer jo bare til å ergre på deg magesår skal dette fortsette i lengda.

Spør din eks - "SYNES du denne ordninga vi har nå er bra?" Hvis han sier "javisst" - kan du si, helt konkret og konstruktiv hva du mener er feil med den og som bør rettes opp ved. Kanskje (forhåpentligvis) kan møtes på midten og komme fram til noe som ALLE gagner av

[Gjest Gjest]

Jeg ser at hovedproblemet er at ikke ting skjer som avtalt eller forventet. Men kanskje det bare trenger å gå seg til litt? Dere kan lage noe generelle regler?

Og ang. første skoledag, så synes jeg dere la en dårlig plan. Enten tar far henne til skolen tidsnok, hun kler seg og spiser hos ham, eller så kommer hun hjem søndag kveld så hun får morgenen med deg. Morgener er travle nok om man ikke skal løpe mellom to hjem i tillegg..

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte først: det har nå gått så kort tid til at frustrasjonen kan den være så overdøvende allerede nå? Da ligger det vel gammelt grums i kulissene?

Så tenkte jeg på hvorfor ikke far kunne ta jenten med på skolen? Og evt hvorfor sov ikke jenten hos deg natten før første skoledag på ny skole?

Er en 11 åring syk - er det da de færreste som er hjemme fra jobb vel? Med mindre hun er fryktelig syk? Mener det er bare opp til 10 år en som forelder har den "retten"?

Å glemme mobilen i pappas bil er nå jentens "feil" i grunnen. Nå husker hun det kanskje for ettertiden?

Til slutt vil jeg si lykke til, vær litt rund i kantene

- det gagner din datter, din eks og deg!

[Gjest Gjest]

Ja, får håpe det går seg til! Personlig synes jeg det er fullstendig uhørt av foreldre, skilte, gifte, aleneforeldre eller hvem som helst å ikke sørge for at datteren kommer tidsnok til første skoledag på ny skole! Faren burde definitivt ha lagt seg tidlig kvelden før og satt på både vekkerklokke og mobilen + eventuelt bestilt telefonvekking for å sørge for at dette skulle være iorden.

Hva skal du konkret gjøre? Krangle har vel ingen hensikt. Eneste mulighet er vel på en så skånsom måte som mulig å sørge for at hun er hos deg ved viktige situasjoner fremover + følge opp skolearbeidet så godt du kan og sørge for å få informasjon fra skolen også de ukene hun er hos far.

[Gamle gode 10na]

Kjenner frustrasjonen stige... jenta mi er hos faren denne uka. Det er en ny ordning vi begynte med fordi hun selv (11 år) ville bo hos far annenhver uke. Han bor ca. 1 mil fra oss, men siden hun ville det selv så.... ok (under tvil)

På meg så virker det ut som om du er en smule bitter på at du må dele jenta di med hennes far 50/50. Jenta di ville dette selv, og all honnør til dere foreldre som valgte å høre på henne.

Datteren din er 11 år, øvre grense for å være hjemme med sykt barn er 10 år.

Du er neppe helt perfekt selv, du har garantert forsovet deg og sannsynligvis gjort mange av de samme tingene som din eks.

Ta tiden til hjelp, slå fra deg bitterheten, og gled deg heller over at jenta di er så heldig at hun får like mye tid sammen med dere begge.

[Gjest lilletroll]

Jeg tenkte først: det har nå gått så kort tid til at frustrasjonen kan den være så overdøvende allerede nå? Da ligger det vel gammelt grums i kulissene?

Så tenkte jeg på hvorfor ikke far kunne ta jenten med på skolen? Og evt hvorfor sov ikke jenten hos deg natten før første skoledag på ny skole?

Er en 11 åring syk - er det da de færreste som er hjemme fra jobb vel? Med mindre hun er fryktelig syk? Mener det er bare opp til 10 år en som forelder har den "retten"?

Å glemme mobilen i pappas bil er nå jentens "feil" i grunnen. Nå husker hun det kanskje for ettertiden?

Til slutt vil jeg si lykke til, vær litt rund i kantene

- det gagner din datter, din eks og deg!

←

Signerer!!

[Gjest Gjest]

Øvre grense for å være hjemme med syke barne er 12 år, ikke 10. Så far burde kanskje vært hjemme den dagen om jenta var syk.

Ellers er jeg enig med de andre at far burde hatt ansvar fopr å få jenta på skolne første skoldag, eller så burde hun sovet hos deg!

[Gjest Gjest]

Jeg tenkte først: det har nå gått så kort tid til at frustrasjonen kan den være så overdøvende allerede nå? Da ligger det vel gammelt grums i kulissene?

Så tenkte jeg på hvorfor ikke far kunne ta jenten med på skolen? Og evt hvorfor sov ikke jenten hos deg natten før første skoledag på ny skole?

Er en 11 åring syk - er det da de færreste som er hjemme fra jobb vel? Med mindre hun er fryktelig syk? Mener det er bare opp til 10 år en som forelder har den "retten"?

Å glemme mobilen i pappas bil er nå jentens "feil" i grunnen. Nå husker hun det kanskje for ettertiden?

Til slutt vil jeg si lykke til, vær litt rund i kantene

- det gagner din datter, din eks og deg!

←

Meg som hovedinnlegger. Klart far kunne fulgt jenta på skolen. Men hun går på skole der hvor jeg bor, og vi skulle gå opp skoleveien slik at hun viste hvor den var.

Å glemme mobilen er i bilen er helt klart jenta sin feil, men hun viste jo ikke at hun skulle bli syk dagen etterpå. Hadde far ringt hjem i løpet av dagen for å sjekke hvordan hun hadde det, ville han ha forstått at hus tlf var ute av drift. Utrolig at ikke han også lurte på hvordan hun hadde det i løpet av dagen.

Synes faktisk jeg er veldig rudt i kantene som i det hele tatt sa ja til at hun kunne bo såpass mye hos far når jeg vet hvordan forholdene er.

[Gjest Gjest]

Jeg ser nå ikke det helt uansvarlige i å la en 11-åring være alene hjemme på dagtid, jeg da.

Ang forsentkomming, så ville jeg tatt det med ro og sett ting litt an. Dere har ikke hatt den ordningen så lenge, det kan ta litt tid å komme skikkelig inn i det for far. Dersom det fortsetter med forsentkomming, manglende frokost/matpakke og slikt, så må du ta det opp med far. Men sørg for å være konkret og rolig. Opphisset krangling (eller bare det å beskylde noen for å være "uansvarlig"), gjør at motparten setter piggene ut, og det gagner ikke jenta di.

←

Meg som hovedinnlegger igjen...

Far har alltid hatt utvidet samvær, så å få ungene til skolen i rett tid bør han ha trening i ... forøvrig ikke første gang de kommer for sent.

Å snakke med far er dødfødt. Han mener at det er ungenes ansvar selv, å spise frokost og lage matpakke. Egentlig er jeg enig i det.... men teori og praksis er som regel to forskjellige ting. Det er også en kjent sak at unger lærer bedre om de får i seg mat jevnlig i løpet av dagen...

Nei det er ikke helt uansvarlig å la en syk 11 åring være alene hele dagen, men tenk for en god følelse for henne om mor og /elle far ringte hjem for å høre hvordan hun hadde det? Hadde far tatt en tlf i løpet av dagen, ville han vist at tlf var uten forbindelse. Synes det er rart at han ikke lurte....

Til og meg jeg som voksen, syens det er godt når noen bryr seg de gangene jeg er syk, men det er kanskje bare meg....

[Varja]

Angående å komme forsent på skolen. Det er helt klart foreldrenes ansvar at barna kommer seg på skolen i rett tid. Jeg synes far bør ta sitt ansvar og sørge for at datteren kommer på skolen i rett tid og har med seg matpakke.

Det må ikke bli slik at vi skal være så forsiktig med å "tråkke far på tærne" at det går utover barnet ved at vi ikke kan påpeke slike elemntære ting.

[Gjest Gjesta]

OK, de sto for sent opp første skoledag (visste far at de måtte være hos deg halv åtte? Og hvorfor sov hun ikke hos deg den natten hvis hun måtte hjem så tidlig?) og hun var syk alene hjemme uten telefon (for den hadde hun glemt i bilen hans).

Skikkelig irriterende, får håpe han også har en del gode kvaliteter da. Det later jo f.eks til at han er opptatt av å ta sin del av ansvar og samvær med henne. Og han er den eneste pappan datteren din har, så hun er jo heldig som har en pappa som ønsker å være så involvert. Mange barn har ikke det, desverre. Også får vi håpe at han ikke er like frustrert de gangene DU gjør en tabbe i fht barnet deres. De fleste foreldre tabber seg jo ut en gang i blant, men heldigvis kan de være gode foreldre for det!

[Tiit]

Synes faktisk jeg er veldig rudt i kantene som i det hele tatt sa ja til at hun kunne bo såpass mye hos far når jeg vet hvordan forholdene er. 

←

Hm.. dette stusser jeg på.

Hva legger du i at du vet hvordan forholdene er? Den setningen tolker jeg som noe negativt fra deg. Du er ikke fornøyd med hvordan far håndterer daglig omsorg, og dette var noe du visste før du gikk på ordningen med delt bosted. Derfor var du "rund i kantene" når du gikk med på det. Nå har du allikevel valgt å akseptere denne ordningen, og da regner jeg med at du har tatt opp med ham de ting som du reagerer på ved omsorgsutøvelsen, og fått svar/avtaler som du kan akseptere. Da må du også la denne ordningen få en sjanse, med de svakheter som du vet at den innebærer. Du får ta ansvaret for det valget du har tatt. Jeg mener at det blir feil å kjenne til en del svakheter hos far, og så likevel akseptere delt bosted, og så forvente at problemene som var der i utgangspunktet likevel ikke skal være tilstede. Det blir litt blåøyd fra mitt ståsted.

Nå er jeg i utgangspunktet imot at barn skal bo to steder. Det er en del unger som har livet sitt halveis "på vent" fordi de ikke hører til ordentlig noen steder. Og dersom det i tillegg ikke er et godt samarbeid og god tone mellom foreldrene kan det bli direkte helseskadelig for disse barna. Sier ikke nødvendigvis at det gjelder ditt barn. Men jeg mener du får ta et valg; enten aksepterer du ordningen og sørger for at samarbeidet fungerer best mulig, eller så gir du opp ordningen, og lar datteren din ha ett bosted å forholde seg til.

[Gjest Bare innom]

Ja, dette var dårlig planlagt, og 11 åringer har ikke vondt av å være alene hjemme!

MEN...

en avtale er en avtale! Hadde de avtalt å være hos mor klokken halv 8, så burde de ha vært der rundt den tiden!

Og når det gjelder å la henne være alene hjemme mens hun er syk. Jeg hadde ALDRI latt barna mine vært alene uten mulighet til å kontakte meg når de er syke.

Erfaringsmessig vet jeg at det som er faktum på morgenen når jeg reiser avgårde, ikke nødvendigvis er faktum 4 timer senere. Tilstanden kan forverre seg kraftig, eller de kan rett og slett behøve noen trøstende ord en gang eller to i løpet av dagen. Er et barn sykt, så kan han/hun bli ganske redd selv om tilstanden ikke er alvorlig i våre øyne!

Jeg mener mor har all rett til å bli irritert angående disse to episodene.

Men, jeg synes likevel ikke fars tabber er så graverende at hun bør begynne å vurdere å endre samværsretten.

Alle gjør vi feil og har en viss tabbekvote, og dette er feil hun kan ta opp med far på en rolig måte når det passer seg slik, og ellers legge det inn i "tabbekvoten" vi alle har (bør ha).

Endret 30. august 2006 av Bare innom

[Gjest Gjesta]

Hun ringer meg kvelden før, og spør hvordan vi skal gjør det første skoledag. Jeg sier hvordan det er, at hun må være hjemme hos meg kl. halv åtte, fordi hun skal kle seg og vi skal gå sammen til skolen.

Som den hønemor jeg er, så reagerer jeg på den generelle negative holdningen mot trådstarter her!

Ja, dette var dårlig planlagt, og 11 åringer har ikke vondt av å være alene hjemme!

MEN...

en avtale er en avtale!  Hadde de avtalt å være hos mor klokken halv 8, så burde de ha vært der rundt den tiden!

"De" hadde jo ingen avtale. Mor og datter gjør en avtale på telefonen kvelden før. Jeg fatter ikke hvorfor ikke mor og far snakker sammen og avtaler istedenfor å la det gå gjennom datteren.

[Gjest Bare innom]

"De" hadde jo ingen avtale. Mor og datter gjør en avtale på telefonen kvelden før. Jeg fatter ikke hvorfor ikke mor og far snakker sammen og avtaler istedenfor å la det gå gjennom datteren.

←

Jeg så den, men jeg regnet også med at beskjeden ble brakt videre fra datter til far...

Jeg fatter heller ikke hvorfor de brukte barnet som mellomledd, og dette er både mors og fars tabbe!

Men samtidig vet jeg at jeg også kan be barna om å viderebringe en beskjed/ ta i mot en beskjed om jeg ikke har tid til å snakke i telefonen akkurat da.

Jeg håper at dette var en slik situasjon, og at dette er unntaket!

[Gjest Gjest]

Jeg så den, men jeg regnet også med at beskjeden ble brakt videre fra datter til far...

Jeg fatter heller ikke hvorfor de brukte barnet som mellomledd, og dette er både mors og fars tabbe!

Men samtidig vet jeg at jeg også kan be barna om å viderebringe en beskjed/ ta i mot en beskjed om jeg ikke har tid til å snakke i telefonen akkurat da. 

Jeg håper at dette var en slik situasjon, og at dette er unntaket!

←

Hovedinnlegger her:

Jenta er 11 år, og at hun ringer for å avtale med meg, betyr ikke at vi bruker henne som mellomledd. Jeg og far snakker sammen flere gagner i uka... Problemet er at vi ser så forskjellig på hva som er viktig for ungene.

Min oppfattning er at han setter sine egne behov foran ungenes OFTE. Senest i går hadde vi en sak hvor han ikke kunne kjøre henne på trening, fordi det kolliderte med hans trening. Det betydde at jenta kom hjem til meg, gjorde lekser og spiset middag, gikk på trening og kom hjem. Han Hentet henne halv åtte. Da synes jeg hun likegodt kunne sovet over siden han ikke hadde tid uansett, men nei, jenta skulle til han, det var hans dager... Helst greit. Men det var ikke til det beste for henne. Urolig, og oppstykke. Hun var hjemme hos han over åtte, da er det bare spise og legge seg og stå opp ekstra tidlig pga lang skolevei...

Jeg vil gjerne at ungene skal være hos far, men hadde synes det var greit om han la forholdene litt mer til rette. Skjønner ikke vitsen med å ha barn ellers....

[Gjest Bare innom]

Hovedinnlegger her:

Jenta er 11 år, og at hun ringer for å avtale med meg, betyr ikke at vi bruker henne som mellomledd. Jeg og far snakker sammen flere gagner i uka... Problemet er at vi ser så forskjellig på hva som er viktig for ungene.

Min oppfattning er at han setter sine egne behov foran ungenes OFTE. Senest i går hadde vi en sak hvor han ikke kunne kjøre henne på trening, fordi det kolliderte med hans trening. Det betydde at jenta kom hjem til meg, gjorde lekser og spiset middag, gikk på trening og kom hjem. Han Hentet henne halv åtte. Da synes jeg hun likegodt kunne sovet over siden han ikke hadde tid uansett, men nei, jenta skulle til han, det var hans dager... Helst greit. Men det var ikke til det beste for henne. Urolig, og oppstykke. Hun var hjemme hos han over åtte, da er  det bare spise og legge seg og stå opp ekstra tidlig pga lang skolevei...

Jeg vil gjerne at ungene skal være hos far, men hadde synes det var greit om han la forholdene litt mer til rette. Skjønner ikke vitsen med å ha barn ellers....

←

Som jeg skrev, så regnet jeg med (og håpet) at dette var unntaket, at dere vanligvis ikke brukte jenta som mellomledd. Det er bra at dere ikke gjør den feilen.

Jeg er enig med deg i at slik kan ikke jenta di han det, dette blir for slitsomt for henne i lengden!

Men jeg har ett sprøsmål spørsmål: gjør du det lett for ham å prioritere seg selv ved å stille opp når han har behov for det?

Du hadde hatt muligheten til å si: "nei, du må følge henne! Det er din dag (som han selv påpekte) og jeg har ikke muligheten i dag."

Hva hadde far gjort da?

Hadde han surmulende droppet sin egen trening for å kjøre datteren til hennes, eller hadde hun ikke kommet seg på trening denne dagen fordi han satte sin trening i første rekke?

Hvis svaret er at hun ikke hadde kommet seg på trening, så hadde jeg nok tatt en samtale med ham, forklart ham at dette ikke fungerer, og at dere må finne en alternativ løsning!

[Gjest Gjest]

Hovedinnlegger:

Det han hadde gjort da var å si at hun måtte ta bussen frem og tilbake. Det betyr at hun måtte ta bussen fra skolen og til han kl. 14.15. Tilbake kl. 16.00. For så å ta bussen tilbake igjen kl. 18.00. Det tar ca. en halv time hver vei....

Han mener at hvis hun virkelig vil noe må hun ordne det selv...

Han er trener selv, så han kunne nok ikke droppet sin trening, men kanskje funnet en annen løsning....

[Gjest Gjesta]

Hovedinnlegger:

Det han hadde gjort da var å si at hun måtte ta bussen frem og tilbake. Det betyr at hun måtte ta  bussen fra skolen og til han kl. 14.15. Tilbake kl. 16.00. For så å ta bussen tilbake igjen kl. 18.00. Det tar ca. en halv time hver vei....

Han mener at hvis hun virkelig vil noe må hun ordne det selv...

Han er trener selv, så han kunne nok ikke droppet sin trening, men kanskje funnet en annen løsning....

←

Løsningen de fant var jo at hun gikk hjem til deg, spiste og gikk på trening også kom han og hentet henne. Det var vel en utmerket løsning på problemet?

Hvis han har forpliktelser som trener kan han jo ikke droppe dette så lett, og det løste seg jo til beste for alle?

Hva er det egentlig du vil?