svigerfam og andre slekninger

[Gjest Gjest_Trina_*]

Hørte om et tilfelle i dag. Hun vil ikke ha noe med svigerfamilie å gjøre. Det gjelder all slekt på han side. Onkler/tanter, besteforeldre osv.

Hun går ikke på besøk, tar ikke imot besøk osv.

Det er ingen konflikter innen i fam. hun er bare slik.

På denne måten blir det at barna får liten kontakt med hans fam osv.

Alle ferier SKAL legges til hennes fam. Det gjelder også julen.

Greit at man ikke liker folk,men hun kan da umulig mislike en hel slekt?

Hun møter heller ikke opp i noen dager der det fylles år/ubileum osv.

Noen som har hørt om lgnende saker?

[Gjest little me]

Hørte om et tilfelle i dag. Hun vil ikke ha noe med svigerfamilie å gjøre. Det gjelder all slekt på han side. Onkler/tanter, besteforeldre osv.

Hun går ikke på besøk, tar ikke imot besøk osv.

Det er ingen konflikter innen i fam. hun er bare slik.

På denne måten blir det at barna får liten kontakt med hans fam osv.

Alle ferier SKAL legges til hennes fam. Det gjelder også julen.

Greit at man ikke liker folk,men hun kan da umulig mislike en hel slekt?

Hun møter heller ikke opp i noen dager der det fylles år/ubileum osv.

Noen som har hørt om lgnende saker?

←

syntes dette hørtes veldig rart ut...er du sikker på at det er noe du ikke vet?

jeg havnet også i en litt kinkee sitvasjon med min samboer.Svigermoren min likte ikke meg i begynnelsen men dette gjorde slik at jeg hadde veldig lite å gjøre med hele familien..etter en stund gikk dette seg til..men en ny familie å forholde seg til er ikke alltid så greit det heller...

[Gjest Bare innom]

Er det meg du snakker om?

Det kunne det faktisk ha vært, men jeg ber deg tenke på at hun kanskje har sine grunner til å holde avstand.

Jeg har veldig liten kontakt med den ene siden av min manns familie, noe jeg vet de sier er veldig rart, men jeg har mine grunner!

Mannen min kan ha så nær kontakt han vil med dem, men JEG vil ikke bli involvert. Jeg er lei!

De er veldig hyggelige og snille når vi møtes, har egentlig ikke gjort noe galt, heller ikke sagt noe spesielt galt, men samlet sett har de gjort ganske mye for å vise at de ikke ønsker å ha kontakt med oss. (Selv om de selvfølgelig sier det motsatte)

p.s: Må bare føye til at jeg har invitert til sammenkomster flere ganger tidligere, og disse anledningene var de eneste gangene familien ble samlet.

Nå møter jeg bare opp om jeg blir invitert, jeg tar ikke lenger noe initiativ for å treffes!!

Vi kan si at det var "en-veis-kommunikasjonen" som tok knekken på min tålmodighet!

Endret av familiære årsaker...

Endret 27. august 2006 av Bare innom

[Gjest Gjest]

Min ex-mann hadde klare tendendser i den retning. Hver eneste gang vi skulle ha noe med min familie å gjøre ble han fryktelig sur. Han ble også like sur hvis jeg ville ta med barna for å besøke min slekt. Jeg gjorde det likevel, men det var et slit hver gang og store emosjonelle kostnader for meg. Hvorfor han var slik vet jeg ikke. Han er nesten på samme måte med sin egen slekt. Vil helst ikke se noen av dem heller.

[Gjest Gjest]

Mannen til tanten min var slik, dukket ikke en gang opp når det var hun som inviterte oss. Vi ble vant til at "han bare var slik", han var en stille usosial type.

[Gjest Gjest]

Er det meg du snakker om? 

Det kunne det faktisk ha vært, men jeg ber deg tenke på at hun kanskje har sine grunner til å holde avstand.

Jeg har veldig liten kontakt med den ene siden av min manns familie, noe jeg vet de sier er veldig rart, men jeg har mine grunner!

Mannen min kan ha så nær kontakt han vil med dem, men JEG vil ikke bli involvert. Jeg er lei!

I begynnelsen besøkte vi dem relativt ofte (3-4 ganger i året), mens de ALDRI kom på besøk til oss.  Og den ene gangen de meldte sin ankomst, så passet det ikke fordi jeg måtte på sykehuset.

Vi ringte alltid og takket for gaver etter bursdag og jul, men opplevde aldri at de gjorde dette tilbake.

Det endelige "bruddet" kom da de fortalte oss "tilfeldigvis" om hans bestemors sykehusopphold 3 uker etter at hun har kommet hjem.  Vi hadde ringt, vært på besøk osv, men var vant til at hun plutselig tok turer til utlandet, så vi festet oss ikke særlig ved det.  Vi slo oss til ro med at så lenge vi ikke hørte noe, så var sikkert alt i orden... det var det da tydeligvis ikke.

Jeg har ALDRI sett svigermor så skuffet som den gangen!  Hun gråt fordi hun ikke hadde fått beskjed!

De er veldig hyggelige og snille når vi møtes, har egentlig ikke gjort noe galt, heller ikke sagt noe spesielt galt, men samlet sett har de gjort ganske mye for å vise at de ikke ønsker å ha kontakt med oss. (Selv om de selvfølgelig sier det motsatte)

p.s: Må bare føye til at jeg har invitert til sammenkomster flere ganger tidligere, og disse anledningene var de eneste gangene familien ble samlet.

Nå møter jeg bare opp om jeg blir invitert, jeg tar ikke lenger noe initiativ for å treffes!!

Vi kan si at det var "en-veis-kommunikasjonen" som tok knekken på min tålmodighet!

←

Ja, eg er sikker på at det er noe, så er det dette. De har vert gift i 12 år nå og har to barn. hennes to døtre er blitt oppdratt til også å være like usosial. de er aldri på besøk til besteforeldre, tanter/onkler/oldeforeldre uten at far tar de dit.

At det er far som skal holde kontakten er noe vanskelig i dette tilfelle. H.an er mye borte på jobb og er borte 3 uker i jobb i slengen.(offshore)

Hun må passere sine tanteunger og øvrige slekt for å komme på butikken,men kan aldri tenke seg å gå innom.

Det har ikke vert noen konflikter i familien, verken fra henne eller hans fam.

man kan ike like alle.men at et menneske skal skvise ut en hel fam er jounderlig.

Når hennes barn + hun blir invitert i selskaper da han er borte, takker hun nei pga barna er "syke" hun skal jobbe og andre ting.

dete gjelder den indre kjerne,men i brylluper,konfirmason MÅ hun si ja. Da får hun vist seg frem.

Da han er hjemme er det han som dukker opp med barna, uten henne.han har begynt med samme unnskyldningene som henne.

eg synes hun er egoist på barnas vegne. Hun har smittet de med sin usosialhet..

[Gjest Bare innom]

Ja, eg er sikker på at det er noe, så er det dette. De har vert gift i 12 år nå og har to barn. hennes to døtre er blitt oppdratt til også å være like usosial. de er aldri på besøk til besteforeldre, tanter/onkler/oldeforeldre uten at far tar de dit.

At det er far som skal holde kontakten er noe vanskelig i dette tilfelle. H.an er mye borte på jobb og er borte 3 uker i jobb i slengen.(offshore)

Hun må passere sine tanteunger og øvrige slekt for å komme på butikken,men kan aldri tenke seg å gå innom.

Det har ikke vert noen konflikter i familien, verken fra henne eller hans fam.

man kan ike like alle.men at et menneske skal skvise ut en hel fam er jounderlig.

Når hennes barn + hun blir invitert i selskaper da han er borte, takker hun nei pga barna er "syke" hun skal jobbe og andre ting.

dete gjelder den indre kjerne,men i brylluper,konfirmason MÅ hun si ja. Da får hun vist seg frem.

Da han er hjemme er det han som dukker opp med barna, uten henne.han har begynt med samme unnskyldningene som henne.

eg synes hun er egoist på barnas vegne. Hun har smittet de med sin usosialhet..

←

Igjen, er det meg du snakker om? Nå begynner jeg virkelig å lure!!!

Men uansett: klarer du virkelig ikke å se at det kan ligge mer bak enn det du har fått fortalt?

Det er ikke sikkert hun føler seg like velkommen som de mener at de gir uttrykk for at hun er.

[Gjest Gjesta]

Du har visst inngående kjennskap til familieforholdene til noen du "hørte om i dag", og hva er vel bedre enn å spre sladder om dem på nett?

Saken har naturligvis ikke flere sider, for da hadde jo du visst det også.

Ikke sant?

[Gjest Gjest]

Igjen, er det meg du snakker om?  Nå begynner jeg virkelig å lure!!! 

Men uansett: klarer du virkelig ikke å se at det kan ligge mer bak enn det du har fått fortalt?

Det er ikke sikkert hun føler seg like velkommen som de mener at de gir uttrykk for at hun er.

←

Mulig det er deg. Er du 32 år, vert gift i ti år. har to døtre og jobber hos Telenor, så er det deg

[Gjest Gjest]

Du har visst inngående kjennskap til familieforholdene til noen du "hørte om i dag", og hva er vel bedre enn å spre sladder om dem på nett?

Saken har naturligvis ikke flere sider, for da hadde jo du visst det også.

Ikke sant?

←

Enig...dette virker som sladring. Og et tiltak på å rettferdiggjøre sine egne meninger.

Og dere. Vær forsiktige med å fortelle så mye om deres familieforhold på nettet. Hvem som helst kan lese dem. Verden er liten etc.

[Gjest Gjest]

Igjen, er det meg du snakker om?  Nå begynner jeg virkelig å lure!!! 

Men uansett: klarer du virkelig ikke å se at det kan ligge mer bak enn det du har fått fortalt?

Det er ikke sikkert hun føler seg like velkommen som de mener at de gir uttrykk for at hun er.

←

Enig med deg (får håpe det ikke er deg det "sladres om" da...). Jeg bor selv nært samboerens familie, men vi har ikke så veldig mye kontakt med dem. Jeg ER ikke spesielt sosial, og inviterer sjelden folk hjem. Det er sjelden vi blir invitert også, og samboern min er ikke særlig flink til å ta initiativ til å besøke slekta. Vi har vært på noen sammenkomster, og selvsagt noen besøk hjemme hos de nærmeste slektningene - og jeg synes det er kjempehyggelige folk. Men det er jeg som er "ny" på dette stedet, og jeg som er "alene". De besøker ikke oss eller kommer innom ubedt hos oss heller, og invitasjoner er det bare moren hans som har kommet med, resten av familien er hyggelig, men INVITERER ikke. For meg er det ikke naturlig å dra en tur og stikke innom slektninger samboern min besøker to ganger i året - og som jeg har truffet to ganger (og generelt har like lite felles med som man ellers har til vilkårlig utvalgte mennesker...). Sorry mac. Jeg tror nok noen kan finne på å mene sånt som trådstarter sier om meg også. Det er bortkasta energi - det ligger ikke noe vondt i det, men ikke alle har masse sosial energi å bruke på å løpe på slektsbesøk i hytt og pine. Sannsynligvis har personen du snakker om andre mennesker hun og barna kan omgåes, og som de trives med.

Forøvrig har ikke vi barn, og jeg hadde nok anstrengt meg mer for å få kontakt med svigerfamilien om vi hadde unger. Men da hadde jeg også forventet at om kontakten skulle "vært verdt det", at de også tok initiativ. Ellers er det faktisk lett å føle seg uvelkommen og tappet for energi.

[Gjest Bare innom]

Mulig det er deg. Er du 32 år, vert gift i ti år. har to døtre og jobber hos Telenor, så er det deg

←

Nei, det er ikke meg

Ut i fra det du forteller om denne kvinnen, så er hun ikke komfortabel med å være sammen med mannens familie uten at han er tilstede.

Dette er selvfølgelig veldig trist, men det ligger alltid en årsak bak slike avgjørelser.

Kanskje hun er veldig sliten?

Jeg vet at det å være alene med 2 barn kan være veldig slitsomt. En klarer ikke å være like sosial som en gjerne skulle ha vært, og en må prioritere.

En "gressenke" har ikke samme tilbudet som de fleste aleneforeldre har, ("fri" annenhver helg) hun har ikke tid til seg selv!

Kanskje hun føler "kritikk" hver gang hun kommer på besøk ("Du kunne jo ha kommet innom litt oftere", "Vi ser dere jo så sjelden at...")

Dette oppmuntrer etter min erfaring ikke til videre besøk!

Det kan være så enormt mange grunner til at hun holder avstand, og uten å vite hva som ligger bak, så nytter det heller ikke å spekulere på hvorfor.

Men siden du har hørt om henne (mest sannsynlig via familien) så sladres det jo om henne, og om hun har fått høre det, så er det vel ikke sansynligheten for at hun tar kontakt i nærmeste framtid noe større...?

[Gjest Gjest]

Jeg vet om et par personer som SKAL og MÅ feire julen sammen med sine foreldre hver jul, fordi at de vil ha julen som de alltid har hatt det. Men jeg har sjelden støtt på noen som har unngått all sosial omgang med sin svigerfamilie.

Hvis du ikke er veldig godt kjent med vedkommende og bare synser om hvorfor, så vit at det kanskje kan ligge noe der som du ikke vet noe om.

[Gjest Gjesta]

Hørte om et tilfelle i dag. Hun vil ikke ha noe med svigerfamilie å gjøre. Det gjelder all slekt på han side. Onkler/tanter, besteforeldre osv.

Hun går ikke på besøk, tar ikke imot besøk osv.

Det er ingen konflikter innen i fam. hun er bare slik.

På denne måten blir det at barna får liten kontakt med hans fam osv.

Alle ferier SKAL legges til hennes fam. Det gjelder også julen.

Greit at man ikke liker folk,men hun kan da umulig mislike en hel slekt?

Hun møter heller ikke opp i noen dager der det fylles år/ubileum osv.

Noen som har hørt om lgnende saker?

←

Jeg kjenner to par hvor det har vært sånn. Begge på mine foreldres alder, så de har holdt på i ganske mange år. Tror ikke det er så unikt som det høres ut som i denne tråden.

Jeg har ingen god grunn på hvorfor det skjedde i noen av tilfellene og synes det er ille å oppføre seg sånn. Det ene paret er skilt i dag, og han har tatt opp kontakten igjen. Men besteforeldrene har ikke det forholdet til de barnebarna som de har med de andre som de har sett gjennom hele oppveksten.

Men synes jo også mannen har et visst ansvar her. Selv om han jobber mye osv, så bør jo barna få muligheten til å kjenne besteforeldrene sine. Så får de heller velge å droppe dem i voksen alder hvis de er så umulige...