Når foreldrene drikker........

[Helen]

Akkurat nå er jeg frustrert, irritert og sint.

I kveld hentet jeg min 14 år gamle datter og i samme slengen kjørte jeg hjem dattera (17 år) til ei venninne av meg.

Da vi kom dit var moren, stefaren og et vennepar drita fulle. Ikke nok med det men hennes sønn på 14 var heller ikke edru.

Dattera ble naturlig nok sint for at de drakk men hun sa ikke så mye om det.

Men etter en liten stund ble mora sur for at hun ikke fikk oppmerksomhet så hun tok bilnøklene for å reise. Dattera løp etter men jeg visste at hun ikke kom så langt for det sto to biler bak hennes bil.

Det ble litt krangling mellom mor og datter pga. at det er drikking hver eneste helg både fredag og lørdag.

Dattera ville være med meg hjem men turde ikke for hun måtte passe på mora si!!!

Jeg prøvde å snakke litt med mora men da begynte hun bare å grine sa hun ville ta livet av seg og hele den regla der...........

Jeg synes så synd på de ungene så jeg har vondt i hele meg. Jeg har opplevd mye av det samme selv så jeg vet hvordan det er.

Jeg har prøvd å prate med mora om det tidligere, sagt at de kan drikke de helgene ungene er hos far, men det nytter ikke.

Hun skylder hele tiden på at hun er så sliten så hun må slappe av i helgene med å drikke!!!!!

Hun har tidligere hatt besøkshjem gjennom barnevernet men har det ikke nå.

De hadde visst sagt at hun godt kunne ta seg en fest selv om ungene var hjemme for de er så store. Men jeg tviler på at de mente at de kunne drikke seg dritings hver helg pluss at han på 14 også blir skjenket.

Dattera har tidligere spurt om å få bo hos meg, senest på vei hjem til de i kveld, jeg har sagt ja for jeg har hele tiden trodd at hun fleipet men nå vet jeg ikke..........

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at jeg kan hjelpe de, synes ikke jeg kan melde de til barnevernet heller for da vil det bli et helvete.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men jeg måtte bare få det ut!!!!!

[Gjest Gjest1]

Jeg ville likevel ringt til barnevernet jeg. Dette er jo en sak for dem.

[Gjest gjest1]

Oj, sjokkerende lesning. Jeg ville ringt barnevernet og fortalt allt. Det går utover ungene. Ingen 14 åring skal bli skjenket eller måtte passe på moren sin pga fyll!!

[F&b]

jeg ville ringt annonymt til barnevernet en såkalt bekymrings melding!

Jeg har gjort det en gang (håper jeg slipper en gang til!) Den jenta jeg ringte ang, sprakk bobblen sin til meg om hva som foregikk hos henne og at hun var redd, og jeg hadde hørt dattera mi nevne episoder derfra før, som jeg hadde slått fra meg og tenkt at det var sikkert ikke så ille som hun skulle ha det til.

jeg følte at jeg som voksen person ikke kunne la vær å ta kontakt med noen som kanskje kunne hjelpe dem eller i hverfall sjekke det opp. jeg ringte en bekymrings melding til barnevernet, anonymt. men valgte også å ringe helsesøster på den skolen hun gikk på. alle disse har taushetsplikt.

jeg mente at siden hun hadde kommet til meg så var det ett rop om hjelp, og jeg ville ikke være enda en voksen person som sviktet henne. nå har de fått hjelp og oppfølging så for denne familien ser det ut som om det var noe som dette som skulle til for å få det bedre. Hun ser veldig godt ut, smiler og ler og jeg har ikke hørt noe negativt etterpå så jeg satser på at mitt inntrykk av dem alle stemmer. (de vet ikke at det var meg som ringte) og helsesøster har pratet med jenta og fått hennes historie, og brukte noe av det når hun henvedte seg til moren, som da samtidig får beskjed om at folk vet og følger med.

Ikke sikkert dette er løsningen hos deg, men jeg foreslår - ring barnevernet annonymt, leg frem din bekymring og spør hva du skal gjøre. de har kanskje tips eller råd til deg.(det skulle jeg ønske noen hadde gjort for meg når jeg var liten)

Håper det ordner seg på en eller annen måte!!enig med deg om at INGEN skal måtte oppleve det.

Hun er heldig som har deg som bryr seg!!!

[Gjest Gjest_hm_*]

Akkurat nå er jeg frustrert, irritert og sint.

I kveld hentet jeg min 14 år gamle datter og i samme slengen kjørte jeg hjem dattera (17 år) til ei venninne av meg.

Da vi kom dit var moren, stefaren og et vennepar drita fulle. Ikke nok med det men hennes sønn på 14 var heller ikke edru.

Dattera ble naturlig nok sint for at de drakk men hun sa ikke så mye om det.

Men etter en liten stund ble mora sur for at hun ikke fikk oppmerksomhet så hun tok bilnøklene for å reise. Dattera løp etter men jeg visste at hun ikke kom så langt for det sto to biler bak hennes bil.

Det ble litt krangling mellom mor og datter pga. at det er drikking hver eneste helg både fredag og lørdag.

Dattera ville være med meg hjem men turde ikke for hun måtte passe på mora si!!!

Jeg prøvde å snakke litt med mora men da begynte hun bare å grine sa hun ville ta livet av seg og hele den regla der...........

Jeg synes så synd på de ungene så jeg har vondt i hele meg. Jeg har opplevd mye av det samme selv så jeg vet hvordan det er.

Jeg har prøvd å prate med mora om det tidligere, sagt at de kan drikke de helgene ungene er hos far, men det nytter ikke.

Hun skylder hele tiden på at hun er så sliten så hun må slappe av i helgene med å drikke!!!!!

Hun har tidligere hatt besøkshjem gjennom barnevernet men har det ikke nå.

De hadde visst sagt at hun godt kunne ta seg en fest selv om ungene var hjemme for de er så store. Men jeg tviler på at de mente at de kunne drikke seg dritings hver helg pluss at han på 14 også blir skjenket.

Dattera har tidligere spurt om å få bo hos meg, senest på vei hjem til de i kveld, jeg har sagt ja for jeg har hele tiden trodd at hun fleipet men nå vet jeg ikke..........

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at jeg kan hjelpe de, synes ikke jeg kan melde de til barnevernet heller for da vil det bli et helvete.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men jeg måtte bare få det ut!!!!!

←

jeg hadde det slik selv....i 5 år før jeg flyttet ut,kontakt b-værnet.blir ikke et helvete men de skjekker..vist du ikke gjør det er det din feil at de barna er vokst opp i et fyllje hjem..du vet hvor grusomt de har det...både du, jeg å de vet det....

det er ikke vits å snakke med moren , det vet du...ring b-værnet...få en bra samvittighet...det kan DU leve med...

[Gjest Pepper]

Jeg er enig med de andre her inne, ring en bekymringsmelding til barnevernet.

Selv om de tydeligvis fester bare i helgen (?) er det jo ikke noe sunn omgang med alkohol de bedriver. Det er jo helt tydelig at ungene lider, og det er jo ansvarsløst å gi en 14 åring alkohol samtidig som man drikker seg dritings selv.

Jeg har selv ringt en bekymringstelefon om noe som ligner litt på dette, og det har faktisk funket. (Helsesøster fikk også beskjed). Foreldrene skjerpet seg faktisk, og jeg kan med selvsyn se mer harmoniske unger. Foreldrene vet jo ikke hvem som sa i fra, men de vet jo at NOEN var klar over hvordan tilstanden var der innimellom

Tror det var det som skulle til for at de tok tak i seg selv, foreldrene virker mer harmoniske også, de fikk hjelp!

[Far til 2]

Jeg også støtter forslaget om å kontakte barnevernet, men jeg synes ikke det skal gjøres anonymt. Denne mora er rimelig klar over hva hun utsetter barna for, men fornekter det naturligvis for alle andre.

Du vil aldri tilgi deg selv om det går galt med disse barna fordi du ikke sa ifra.

[Gjest Barnevernpedagogen]

Alle som opplever at barn ikke har det bra, har et ansvar for å melde fra til barnevernet. Dette gjelder selv om det blir ubehagelig for den som er melder. Jeg synes ikke du skal være anonym, ihvertfall ikke for barnevernet. Det er godt mulig moren her vil forstå at det er deg som har meldt om bekymring likevel. Det som ofte skjer når noen melder anonymt, er at foreldrene bruker all energi på å prøve å finne ut av hvem som har meldt istedenfor å ta tak i det som virkelig er problemet, nemlig drikkingen og det de utsetter sine barn for.

Datteren som har spurt om hun kan bo hos deg sier jo med dette fra at hun ikke har det bra med morens og de andres drikking. At hun atpåtil passer på moren sin er et klassisk ekspempel fra misbrukerfamilier.

Det at en 14 åring skjenkes i hjemmet er meget alvorlig og en så ung gutt som begynner å drikke kan fort utvikle et avhengighetsforhold.

Det er mest realt å informere moren på forhånd om at du kommer til å melde fra til barnevernet fordi du tror hun og barna trenger hjelp.

En melding til barnevernet kan skje skriftlig. pr. tlf. eller eller du kan be om en samtale med en barnevernkurator. Du KAN be om å få være anonym overfor foreldrene i første omgang, men dersom dette skulle ende med f.eks.en omsorgovertakelse vil du ikke kunne fortsette å være anonym. Som sagt er det vanskelig å oppgi all informasjonen du sitter med, uten at moren vil forstå at du er melder.

Jeg håper du er deg ditt ansvar bevisst og melder ifra. Du kan faktisk hjelpe disse to barna med å få et bedre liv. Dersom ingen tar affære er dessverre oddsene dårlige.....

Barnevernpedagogen

[Gjest Gjest]

Jeg ville likevel ringt til barnevernet jeg. Dette er jo en sak for dem.

←

Enig, jeg synes du har PLIKT til å varsle barnevernet om dette.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at jeg kan hjelpe de, synes ikke jeg kan melde de til barnevernet heller for da vil det bli et helvete.

←

Unnskyld meg, du "synes ikke du kan melde fra"? Hvorfor ikke det? Du er VOKSEN og har et ANSVAR overofr disse barna. Jenta på 17 har BEDT OM HJELP, du har en KLAR PLIKT til å kontakte barnevernet. I MORGEN! Det skylder du jenta og hennes lillebror, gjør du ikke dette for dem har du sviktet dem. Kan du leve med det? Nei, dette er ingenting å lure på, det er bare en ting å gjøre. Vis nå at du tar ansvar og ringer BV. I morgen. Lykke til.

[Saeria]

Ja, vær så snill og meld i fra. Det er til det beste for barna. Jeg har selv en kompis som har vokst opp i et alkoholisert hjem og selv om han ikke er alkoholiker selv, så er det mange ting han har slitt veldig mye med både gjennom oppveksten og nå.

Endret 27. august 2006 av Saeria

[Gjest Gjest]

.

Siden det er snakk om "festing" og ikke daglig alkoholbruk, er det en (liten?) mulighet for at det faktisk synker inn, kanskje du vil prøve den muligheten før du ringer barnevernet? Og så deretter ikke ha noen skrupler med å ringe, evt anonymt, hvis hun bare fortsetter i samme sporet?

←

Jeg synes ikke det, Nigo-san, for hva om noe går galt neste gang mor tar seg en fest? SØnnen får alkoholforgiftning og havner på sykehus? Nei, denne sjansen kan ikke TS ta, hun må overlate saken til Barnevernet. Det er de som skal vurdere dette, ikke hun.

[Laina]

Hvorfor i all verden skal hun ringe anonymt til barnevernet? Hun sa selv at dette var en venninne av henne. Er det ingen som har guts til å stå for det de mener her?

Selv har jeg vært i samme situasjon, og jeg snakket med samboeren til min venninne. Min venninne var ikke i stand til å ta "budskapet". Jeg sa klart i fra at dette kunne jeg ikke se på, og følte meg tvunget til å ringe barnevernet, siden jeg ikke kunne leve med å se hvordan barna deres hadde det. Videre sa jeg at jeg selvfølgelig ikke ville ringe dersom de var voksne nok til å be om hjelp selv. Han takket meg, og sammen kontaktet de barnevernet og fikk hjelp og oppfølging av dem.

Det er ikke sikkert at alle vil reagere like fint som mitt vennepar gjorde, men uansett mener jeg man bør stå for sine handlinger og meninger. Å dolke andre i ryggen er stygt gjort! Å være ærlig, fair og rettferdig er det beste man kan gjøre. Dessuten viser man hvilke holdninger man har til slikt!

[Gjest Gjesta]

Det er vel i allefall liten vits i å snakke fornuft med "drita fulle" mennesker!

Jeg sier som de andre her; ring barnevernet. og veldig enig med Laina. Hvis dette virkelig er en venn av deg, går du ikke bak ryggen hennes.

[Tiit]

Jeg skrev også at å ta kontakt med barnevernet er en god ide. Men for det første, så skrev trådstarter eksplisitt at hun var skeptisk til det. Og for det andre så handler det litt om det Laina sier over. Det KAN være at mor, når noen faktisk tar det opp seriøst med henne (istedenfor å snakke bak ryggen hennes, som sikkert "halve bygda" gjør allerede, uten å faktisk prate med henne...), får seg en tankevekker. Det å få sin egen morsgjerning kritisert av utenforstående kan være en ganske sterk opplevelse og "vekker" for noen. Og jeg synes ærlig talt at en sånn sjanse må det være mulig å gi folk, dersom man tror det har noen hensikt.

Hvis det ikke ser ut til å ha noen effekt, vel, da har man ihvertfall forsøkt det, og kan ringe barnevernet og være sikker i sin sak på at det er det rette å gjøre.

Trådstarter kan selv vurdere denne situasjonen mye bedre enn oss andre. Hvis dette har vært tatt opp med barnemor hundre ganger før, er det selvsagt ingen vits i. Og misforstå meg rett, dersom barn er i akutt, udiskutabel fare er det bare å ringe pronto. Men i alle tvilstilfeller, så kan jeg ikke se at det å ta opp saken med den det faktisk gjelder, innen kort tid, skal ha den store skaden. Tvert imot synes jeg det virker som en redelig måte å opptre på. Men det krever mer guts enn å ta en anonym telefon, det er klart, og egner seg derfor kanskje best til folk man kjenner godt, og som man tror det kan ha virkning på. Men igjen, dette vet trådstarter bedre enn oss.

Lykke til, uansett hva du gjør. Det er godt at noen bryr seg

←

Det nytter som regel fint lite å "snakke fornuft" i slike situasjoner. Barnevernet bør på banen med en undersøkelse og for å sette inn fornuftige tiltak som feks tilsyn i helgene. Bare en liten tilleggsopplysning: Offentlige myndigheter som feks lærere, helsesøster osv. har meldeplikt ved slike bekymringer. Dvs at de ikke bare skal melde dersom de føler for det, men de har en plikt å utføre, og denne plikten til å melde fra til barneverntjenesten faller IKKE bort dersom den som er bekymret forsøker å gjøre noe fornuftig med situasjonen, som feks å snakke med mor.... Selv om du selv forsøker å gjøre noe, så står meldeplikten fast.

[F&b]

Er det ingen som har guts til å stå for det de mener her?

tror det er mange som kan det ja, men i enkelte situasjoner så er ikke det så lett. jeg har selv ringt annonymt, men jeg hadde min grunn for det!

det var heller ingen nær venninde av meg, men jeg skulle fint tatt den konfrontasjonen med dem- ikke noe problem! de kunne ha funnet ut at det var meg uten problemer hvis deres barn hadde sakt at det hadde pratet med meg.

men jeg hadde i dette tilfelle en annen å beskytte også, som kunne lett fått gjennomgå i stedet for meg- og det var uaktuelt. så så lenge jeg holdt mitt navn borte beskyttet jeg også denne personen så lenge det lot seg gjøre hverfall, samtidig som jeg gjorde min plikt som en voksen person.

Det jeg mener er at det er ikke i alle situasjoner det er så greit å ta det ansikt til ansikt. vi har alle tror jeg en grunn til at vi gjør som vi gjør.

og det viktigste må jo være at noen bryr seg nok til å få fagfolk til å sjekke opp dette og gir familien den hjelpen de trenger. eller?

Håper du ringer ts, om det er annonymt eller ikke!

[Gjest Gjest]

Det stemmer det, men såvidt jeg skjønte var trådstarter kun en bekymret bekjent/nabo/mor til venninne.

Jeg tror nok også at det sjelden hjelper å snakke til fornuft. Men hvis problemene ikke er altfor store, så er det en liten sjanse. Og hvis trådstarter (eller andre som er i tvil) ønsker å forsøke dette før de ringer BV, har jeg forståelse for det.

←

Når en 14-åring skjenkes hjemme tror jeg man godt kan definere det som problemer som allerede er for store... Jeg er ikke enig i at TS skal være den som gir denne familien "en sjanse". Jeg synes det er mest redelig å si at: Hør, dette har skjedd så mange ganger, jeg er bekymret for barna deres, derfor tar jeg nå kontakt med barnevernet.

[Gjest Søt]

Jeg syns du skal ring! Gud, hadde bare noen gjort det for meg når jeg var liten. Vi var en fin familie, kan du tro.. Julenissen var alltid drita, den ene gangen vi gikk rundt juletreet, så tryna faren min og vælva det fordi han var så full.. Kjærlighet har jeg aldri opplevd. før nå da Det har bare vært fest og penger. (Vi har dessverre hatt mye penger, så far har brukt dette istedenfor kjærlighet) Det verste var at Ingen så det.. Var ihvertfall ingen som tok tak i dette.. Det var vanskelig å komme hjem en fredag å vite at noen hjemme er allerede fulle og klaokka var bare 5!

Syns du skal hjelpe henne. Du aner ikke hvor psykisk tungt det er å ha alkoholiserte foreldre. Jeg er oppvokst på fyll og fest og brød.. Jeg klarer meg fint. Mine andre søsken også. Kjæresten min har sluttet å drikke sprit(Hm.. regner med at dere skjønner at det var det det gikk i her hjemme også)

Får helt vondt. Husker hvordan det var på den aldrern. Hjelp henne før det er for sent!

[Helen]

Takk til alle dere som engasjerer seg i denne saken.

Til deres opplysning så kan jeg si at jeg vet akkurat hvordan de ungene der har det da jeg selv har vokst opp med en mor som var alkoholiker.

Jeg har seriøst vurdert å kontakte barnevernet, men jeg vegrer meg pga at moren det er snakk om er en veldig god venninne av meg selv om hun er en god del eldre enn meg. Jeg har kjent henne i snart 20 år.

Hun er en ordentlig mor til daglig.

Det som er veldig synd er at hun har lett for å falle for "feil type" menn, de er som regel litt for glad i det sterke (det er hun også).

Jeg har tatt en alvorsprat med henne der jeg fortalte hva jeg opplevde da jeg var der på lørdag og hvordan ungene opplever dette.

Hun fikk seg en oppvekker kan du si. Hadde ikke trodd det var slik.

Hun har ikke det aller beste forholdet til sin datter for tiden, men det er pga noe annet. Jeg fikk henne også til å innse at hvis forholdet mellom de skal bli bedre MÅ hun slutte å drikke, hverfall med ungene hjemme.

Nå er hun veldig fortvilet og tenker over tingene, jeg kommer også til å fortelle henne at jeg skal følge med så neste gang hun drikker med barna hjemme ringer jeg barnevernet.

Det er ikke lett å melde ei venninne til barnevernet men hvis jeg gjør det kommer det ikke til å bli anonymt for jeg kommer til å stå for det jeg gjør.

Grunnen til at jeg ikke har gjort noe tidligere er at jeg ikke har trodd det var så ille, de drikker ikke i uka, men at hun blir total dritings med unga hjemme det visste jeg ikke pga at i helgene er jeg som regel hjemme med unger og mann eller på familiebesøk så da sees vi ikke så mye.

[Amanlis]

Så flott at du har prata med venninna di. Så får vi håpe ho har skjønt alvoret.