Til de barnløse som har venninne(r) med barn!

[Gjest Mireya]

Dette er noen få spørsmål til de jentene/kvinnene på KG som ikke har barn, men som har venninne(-r) som har ett eller flere barn:

Hvordan foretrekker dere å omgås denne venninnen?

Med barna, eller uten barna? Begge deler?

Hvis dere omgås ofte mens barna er med, hva gjør dere da?

Hva synes dere er greit/ok/morsomt å bli invitert med på, om barna hennes også er med?

Og hva vil dere helst slippe å være med på, om barna er med?

Har barnets/barnas alder noe å si?

Et siste spørsmål: Hvordan synes du din venninne med barn best kan legge til rette for at du også skal trives sammen med barna hennes når dere omgås?

Spør av ren nysgjerrighet.

[Gjest Gjest]

Jeg har flere venninner med barn, men jeg er ikke sånn barnehater så jeg er kanskje ikke rette å spørre..

En venninne inviterer meg ofte over, så spiser jeg middag med henne og mannen og ungen, så tusler ungen rundt, jeg leker kanskje litt med ham, så legges ham, mannen går kanskje på pub med en kompis, så sitter jeg og venninnen min og drikker rødvin og skravler, kanskje ser noe morsomt på tv noen ganger.

Jeg synes det er helt greit å besøke dem hjemme, jeg synes det er artig å delta i livet deres slik det er. Jeg har også en venninne med 3 ganske små barn, og hun synes jeg kanskje er best å treffe hjemme når mannen hennes er der (og ikke bare hun ser etter ungene) eller henne alene.

Jeg synes det er dumt når en venninne er helt oppslukt av ungen når vi treffes, da blir det vanskelig for meg. Må liksom dra øynene hennes unna. Da er det kanskje best å ikke treffes så ofte inntil forelskelsen roer seg litt.. Generelt synes jeg det er helt greit at ungen er med oss, og vi kan gjøre hva som helst. Men jeg gjør også ting alene med venninner, f.eks går på kino eller kafé eller restaurant eller pub.

[Gjest Mireya]

Takk for svar!

Ønsket ikke svar fra bare barnehatere, altså. Både og, takk!

[Gjest 235]

Dette er noen få spørsmål til de jentene/kvinnene på KG som ikke har barn, men som har venninne(-r) som har ett eller flere barn:

Hvordan foretrekker dere å omgås denne venninnen?

Med barna, eller uten barna? Begge deler?

Hvis dere omgås ofte mens barna er med, hva gjør dere da?

Hva synes dere er greit/ok/morsomt å bli invitert med på, om barna hennes også er med?

Og hva vil dere helst slippe å være med på, om barna er med?

Har barnets/barnas alder noe å si?

Et siste spørsmål: Hvordan synes du din venninne med barn best kan legge til rette for at du også skal trives sammen med barna hennes når dere omgås?

Spør av ren nysgjerrighet. 

←

Jeg er med på det meste jeg; dvs. at jeg kan dra nærmest hvor som helst for å være sammen med mine venninner.

En blanding av barn/ikke barn foretrekker jeg tror jeg. Veldig glad i alle mine venninners barn, men av og til er det deilig å bare være de voksne sammen. Det synes sikkert mine venninner også

Jeg gjør det meste sammen med venninner som har barn jeg... Cafeturer, shopping, nær sagt hva det måtte være-

Alder har jo noe å si for aktivitetene. Min venninne med en sønn på to måneder kan jo ta han med hvor som helst, cafeturer på kvelden osv fordi han sover overalt i vognen sin, men de som har større barn naturlig nok bindes mer til hjemmet.

Nå ser ikke jeg på barna som et problem i så måte, men man tilpasser jo etter om de skal være med. Ikea en lørdag med ørten unger er nok ikke så gøy (men har prøvd det, og de barna vi hadde med var noen engler - andres barn hylte som besatt på cafeen og sånn).

Konklusjonen min må vel være at det er hyggelig med barn, og samboere/menn/kjærester, men de trenger ikke være med HVEEEEER gang (da sikter jeg egentlig mest til kjærester. Noen par evner ikke å finne på ting alene, og hvis jeg vil snakke om sopp i musa så vil jeg ha muligheten til den uten at en samboer på slep skal himle med øynene etc. (tenkt eks.))

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke noe om at barna er tilstede hver gang jeg møter min barndomsvenninne. De krever oppmerksomhet hele tiden, og hun kan ikke fullføre et resonnement lengre, uten at datteren skriker.

Jeg blir sliten av å være på besøk der nå, ting er ikke lengre som før.

Det beste hun kunne ha gjort er å av og til treffe meg på nøytrale arenaer som ikke innebærer barnevogn og barn. Jeg synes det er fjernt at mødre legger bilde av barnet sitt som frontbilde på mobiltelefonen, det er usmakelig og lite interessant for andre som blir tvunget til å se alle bildene...

[Gjest Gjest]

Hvis jeg vil snakke om sopp i musa

←

[Gjest me]

Til uka er jeg invitert til en venninne sammen med andre fra den gamle gjengen. Der blir jeg den eneste uten barn og jeg gruer meg som bare det!

Tipper alle ungene kommer til å være med - dette er ikke noe problem i seg selv, kan faktisk være koselig - men praten kommer kun til å være om unger, amming, såre brystvorter og fødsler.

Og sist men ikke minst "skal ikke ha snart dere da?" - har prøvd å svare høflig avvisende på spørsmålet, kvasst at jeg sier fra hvis jeg blir gravid og inntil da ser jeg helst at man lar være å spørre. "klokka tikker vet du, tikk takk, tikk takk" etterfulgt av et bredt glis. Veldig hyggelig når man har prøvd i ett år uten at det har blitt noe...

Men tilbake til spørsmålet: At ungene er til stede kan bare være hyggelig (men kjekt om de ikke alltid er med), at mødrene evner å snake om noe annet enn unger og bæsjeromper er av større betydning.

[Gjest Gjesta]

Dette kan jo være en problemstilling for de med barn og igrunn.

Også tror jeg det er ganske stor forskjell på barnet og foreldrene mht hvor mye man "tåler" at barnet er med. Noen barn er det hyggelig at er tilstede, andre barn styrer hele samværet og legger 100% beslag på foreldrene, og da er det jo på mange måter meningsløst å treffes.

Selv om man har barn har man gjerne en grense for hvor interessant man syns det er med andres barn. Selv blir jeg lettere irritert når jeg snakker med noen i telefon, som hele tiden må avbryte for å si "åja, så fiiiin" til et barn som står og maser ved siden av. (eller enda verre; de som forventer at jeg skal sitte i fem minutter og "prate" med taust barn i telefon, når jeg ringer for å gi en kjapp beskjed). Eller at en hel tur dikteres av hva ett bestemt barn til enhver tid ønsker.

[Gjest 235]

Jeg tror jeg er veldig heldig jeg... Mine venninner er ikke sånne som diskuterer gulp, bæsj, smokketyper og oppdragelse. Hun som fødte sist var med på en barselgruppe med en venninne (nett-barselgruppe), og alle de var sånn. Min venninne tok til vettet kjapt og har ikke vært med DIT mer

klart vi kan snakke om ungene, men ikke en hel cafetur???

[Cata]

Foretrekker naturligvis å treffe mine venninner uten barn, det er jo venninnen jeg vil snakke med - ikke barna.

Nå hører det med til historien at mine venninner bor langt unna så vi ses 1-3 ganger i året, da. Hadde jeg bodd i samme by slik at vi gikk litt mer ut og inn hos hverandre så hadde det nok vært annerledes, for da hadde jeg kjent ungene og de hadde kjent meg.

Heldigvis er ikke mine venninner av den arten som må hale med seg ungene til enhver anledning, så hvis jeg er i byen så blir det ofte til at vi går en tur, treffes på cafe eller noe liknende. Men selvsagt sender de ikke ut barna hvis jeg kommer på kaffebesøk hjemme hos dem .

Når det gjelder aldersspørsmål så er det minst greit å treffe venninne med barn når juniorene er i alderen 2-6. Er de yngre så er de noenlunde greie å holde styr på og er de eldre så blir de gjerne lei av å sitte med de voksne så de går og leker litt innimellom.

[Gjest Gjest1]

Dette er ikke en problemstilling for barnas fedre som oftest. Undres hvorfor.

Eller kanskje ikke.

[Gjest 235]

Dette er ikke en problemstilling for barnas fedre som oftest. Undres hvorfor.

Eller kanskje ikke.

←

Så sant, så sant!

[Gjest Blondie65]

Jeg synes barn er alright dersom de er oppdratt til ikke å vræle seg til oppmerksomhet. Venninnene mine med barn treffer jeg både med og uten - det hender jo at mor trenger "luft i luken" uten minstemann ...

Sitter gjerne barnevakt også jeg ...

Men uoppdragne unger kan jeg ikke fordra ...

[Gjest Gjest1]

Faktisk så forundrer det meg fremdeles hvor lite tid mine gifte venninner med små barn har til omgang med venninner. De har nært sagt aldri tid til å gjøre noe som helst annet enn å være med mann og barn.

Men mennenederes? De fikser biler, hjelper folk med datagreier og bygger garasjer for venner og venners venner. Uten unger så klart, det er ikke spørsmål om å ta dem med en gang.

*rødstrømpe light*

Edit: Jeg som alenemor hadde mye bedre tid. Det har med prioriteringer å gjøre nemlig.

Endret 27. august 2006 av Violetta

[Gjest Naria]

Vi treffes som regel med barn, og det gjør meg ingenting da jeg er veldig glad i barna hennes. Og besøkene mine til henne er ofte veldig på sparket, og lite planlagt. Etter leggetid har vi jo tid helt alene. Og innimellom har vi jentekvelder helt uten barn, og mannfolk.

[Gjest Gjest1]

Klart det, de trenger ikke ta med ungene når kona er hjemme og passer dem...

Jeg som alenemor hadde ikke bedre tid. Med barnevakt kanskje en gang i halvåret, var jeg evig takknemlig for at mine venninner tålte at jeg hadde barn. Men nå var jeg flink til å få dem tidlig i seng også da

←

Jeg fikk meg en fast barnevakt en dag i uken jeg. Ikke alltid jeg gjorde så mye, men det var utrolig deilig å ha en fast kveld som var min og der jeg kunne gjøre som jeg ville.

Jeg har prøvd å foreslå dette for mine venninner, om de kan ha èn kveld i uken der mannen er hjemme med ungene. Men det er jo bare 7 kvelder i uken, så det går ikke.

Men nå avsporer jeg visst hele debatten. Sorry.

[Gjest Gjest]

"Ja, åssen er'e å være far da?"

"Joa, det er helt ok. Fin unge og alt. Men hun er jo så liten ennå, det er litt skummelt å holde henne og sånn."

"Det går seg til, skjønner du. Bare vent til hun blir litt større."

"Ja, det skal bli gøy når hun begynner å smile og snakke og sånn. Blir litt mer menneske, liksom."

"Grattis da, og skål for junior!"

"Takk! Men du, det derre nye dataprogrammet vi skal installere på jobben..."

Hmm, tviler på at morens samtaler med venninner er tilsvarende

←

Jo, jeg er en slik mor. Men vet du hva? Folk reagerer noe negativt på det, fordi de forventer ikke den attituden fra en kvinne.

[Gjest Gjest1]

Jo, jeg er en slik mor. Men vet du hva? Folk reagerer noe negativt på det, fordi de forventer ikke den attituden fra en kvinne.

←

De som tenker annerledes vil alltid møte reaksjoner. Har fått høre det jeg og, hvordan jeg kunne overlate mitt barn til "fremmede" en gang i uken. Ikke noe å bry seg om.

[Caramba]

De fleste av mine venniner med barn foretrekker å treffes uten å ha med ungene. For min del må de mer en gjerne ha dem med også. Nå har plutselig de fleste av veninnene mine fått eller venter barn, pluss at jeg selv er gravid, så det begyner å bli ganske mye barne/gravide-snakk for tiden.

Alikevel synes jeg at jeg har kule venniner som liker å komme seg litt ut på egenhånd og være sosiale uten ungene. Det vil jeg også når barnet er født og vi har blitt vant til å ha det i hus.

[la Flaca]

Jeg synes det er fjernt at mødre legger bilde av barnet sitt som frontbilde på mobiltelefonen, det er usmakelig og lite interessant for andre som blir tvunget til å se alle bildene...

←

Hvorfor i alle dager bryr du deg om hva folk har bilde av på mobilen sin? Jeeez - skjerp deg!

Ang. saken tråden handler om;

Det er triveligst å være sammen med venner når ikke ungene er med, for alle sammen antakelig. De gangene man møtes med barn handler det jo mest om barna i og med at de krever en del engasjement. Koslig det og, men variasjon er greit.

Endret 27. august 2006 av la Flaca