Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 21. august 2006 #1 Skrevet 21. august 2006 hei. jeg fikk mitt først barn i 2004.han er blitt en nydelig å snill gutt på 2 år og 3 måneder. jeg gledet meg til det å bli mamma, å trudde at vist jeg var rettferdig, snill og viste omsorg så ville dette gå som en lek. Mammaen min fikk 2 attpå klatter å jeg har alltid fortalt til henne at hun må gjøre det sånn og sånn og ta de heller på den måten osv når de gjør noe gale. min sønn er litt bortskjemt,akkurat nå står han å knuser sneks på gulvet med foten sin, å gråter ( prøve å grine hvertfall) han har begynt å kleppe ( han kliper seg selv) i ansikte for å gråte mer. han blir veldig sint (når han først blir det å det er vanskelig å komunisere med han.Han vil ikke gjøre som jeg sier. gjør bare tinger som han vet at han ikke får lov til. Faren hans mener jeg har et kommunikasjonsproblem.han klarer ikke å utrykke seg med ord, så vist han blir sint nok, kan han rett å slett klikke, enten vet å ta å kaste noe hart i veggen eller å knuse noe med hånden sin. Jeg er redd min sønn skal bli sånn.hvordan skal jeg ta han ? kan jeg sette han på en stol å la han sitte? eller? Egentlig er han verdens best gutt.smiler heeele tiden, men når han først klikker så vaaaaaaarrrreeeeerrrrr det leeeeeeeeeenge.å han hører null på det jeg sier. hvordan skal jeg begynne å få sønnen min til å forstå når han gjør gale tinger? jeg fikk også en datter for noen uker siden.dette å går kjempe bra i og med at hun ikke krever noe spesielt, vi passer veldig godt på dette. men spørsmålet er , hvordan jeg skal ta sønnen min når han gjør noe gale når han er 2 år? får jeg å ser at han har veldig mye etter pappaen sin.også av temperamang.
Velvet Skrevet 21. august 2006 #2 Skrevet 21. august 2006 Huff, dette høres ikke greit ut, hverken for deg eller gutten din. Hvis det hadde vært min unge ville jeg knelt foran han og fått skikkelig øyekontakt før jeg hadde snakket til han. Hvis gutten din har vært vitne til at faren kaster ting veggimellom eller knuser ting så er det jammen ikke rart han tar etter. Det første du må gjøre er å be faren beherske seg og lære seg å takle sinnet uten å ødelegge ting. Kanskje profesjonell hjelp er tingen for han. Det er ikke bare for faren sin del, men også guttens del. Han må få se og lære seg at det å være sint ikke er ensbetydende med at ting skal kastes og knuses.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 21. august 2006 #3 Skrevet 21. august 2006 Huff, dette høres ikke greit ut, hverken for deg eller gutten din. Hvis det hadde vært min unge ville jeg knelt foran han og fått skikkelig øyekontakt før jeg hadde snakket til han. Hvis gutten din har vært vitne til at faren kaster ting veggimellom eller knuser ting så er det jammen ikke rart han tar etter. Det første du må gjøre er å be faren beherske seg og lære seg å takle sinnet uten å ødelegge ting. Kanskje profesjonell hjelp er tingen for han. Det er ikke bare for faren sin del, men også guttens del. Han må få se og lære seg at det å være sint ikke er ensbetydende med at ting skal kastes og knuses. ← jeg trur ikke han har sett dette.Det har ikke vært så mange ganger at det går så langt liksom,jeg vet liksom hva jeg skal si til samboeren.bruker å kaste han ut si at han skal kjøre seg en tur.eller han sier det til meg at han drar hjem til mora si.Men jeg vet han har litt agresjons problemer.Blitt dømt for det en gang før.Men da må jeg legge til at jeg å hun dama er to vitt forskjellige mennesker.jeg er roooolig, det var ikke hun.ikke det at det er en unnskyldning.Å bare for å få det fram har han aldri slått noen..men nå er jeg på vide veier. saken er bare at jeg ser at sønnen min blir veldig sint.å irritert for tinger.Har jo fått meg en datter å nå så... Å når sønnen min blir sint tar han lekene sine å tråkker på de å kaster de ned fra verandaen eller noe.ødelegger, riv sunt.osv.? det er sååå mye lettere når det gjelst andre folk sine barn,se hva folk gjør "gale" men når det kommer til dine egene..da er det noe helt anet ....
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2006 #4 Skrevet 21. august 2006 Jeg tror ikke det er noe galt med gutten din. Opplevde det samme med min datter i den alderen (og tidligere) og henne er det ikke noe galt med. Hun e 16 år nå. "Time out" på f.eks en stol, er ofte en heldig handling.
Gjest c",) Skrevet 22. august 2006 #5 Skrevet 22. august 2006 Nå er jo gutten din bare 2 år da, å det kan hende at manglende ordforråd kan gjøre han frustrert. Du har nylig fått et barn til, noe som kan gjøre gutten sjalu. Sett deg på huk foran gutten sånn at du får øyekontakt, og dermed også hele hans oppmerksomhet. Kanskje det hjelper. Nå er ikke jeg for å straffe barn, men så på TV2 i forrige uke et program som handlet om barneoppdragelse. Der skulle den ene familien finne en plass i huset der barna skulle sette seg når de hadde gjort noe galt. Dette var noe større barn, å de skjønte at ting kan gi konsekvenser. De skal ikke sitte så lenge av gangen, og jo mindre de er, jo kortere tid bør de sitte. Det er viktig at dere finner en plass der hvor det hverken er TV eller leker. Den familien jeg snakker om kom fram til at trappen skulle være deres plass. Lykke til
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 22. august 2006 #6 Skrevet 22. august 2006 Nå er jo gutten din bare 2 år da, å det kan hende at manglende ordforråd kan gjøre han frustrert. Du har nylig fått et barn til, noe som kan gjøre gutten sjalu. Sett deg på huk foran gutten sånn at du får øyekontakt, og dermed også hele hans oppmerksomhet. Kanskje det hjelper. Nå er ikke jeg for å straffe barn, men så på TV2 i forrige uke et program som handlet om barneoppdragelse. Der skulle den ene familien finne en plass i huset der barna skulle sette seg når de hadde gjort noe galt. Dette var noe større barn, å de skjønte at ting kan gi konsekvenser. De skal ikke sitte så lenge av gangen, og jo mindre de er, jo kortere tid bør de sitte. Det er viktig at dere finner en plass der hvor det hverken er TV eller leker. Den familien jeg snakker om kom fram til at trappen skulle være deres plass. Lykke til ←
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 22. august 2006 #7 Skrevet 22. august 2006 Nå er jo gutten din bare 2 år da, å det kan hende at manglende ordforråd kan gjøre han frustrert. Du har nylig fått et barn til, noe som kan gjøre gutten sjalu. Sett deg på huk foran gutten sånn at du får øyekontakt, og dermed også hele hans oppmerksomhet. Kanskje det hjelper. Nå er ikke jeg for å straffe barn, men så på TV2 i forrige uke et program som handlet om barneoppdragelse. Der skulle den ene familien finne en plass i huset der barna skulle sette seg når de hadde gjort noe galt. Dette var noe større barn, å de skjønte at ting kan gi konsekvenser. De skal ikke sitte så lenge av gangen, og jo mindre de er, jo kortere tid bør de sitte. Det er viktig at dere finner en plass der hvor det hverken er TV eller leker. Den familien jeg snakker om kom fram til at trappen skulle være deres plass. Lykke til ← ja dette har jeg sell hørt om.har hørt at han skal sitte minutter av det han er år.Sønnen min er 2 så det blir seff 2 minutter. men jeg også har sett at dette er for gamlere barn.er det noen som vet om dette virker, når barnet er bare 2 år. han skjønner jo når jeg sier at du er så snill og nå har du vært slem..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå