Branehagegutt på tre år

[Mistyen]

Ja, jeg har altså en treåring som begynte i barnehagen forrige uke. Tilvenning gikk veldig bra, han storkoste seg sammen med alle barna.

Så kom helgen, og etter den to planleggingsdager. Og da begynte "morroa"

Nå gråter han omtrent fra han står opp, og han skjønner at han skal i barnehagen. Han klamrer seg til meg når vi går inn der, og skriker "nei, ikke gå fra meg,mamma" når jeg må nettopp det.

Hva har skjedd?

Han har fått seg kompiser og han leker jo så fint når jeg skal hente han, men den fortvilelsen som lyser av han på morgenen....

Noen med erfaring som kan gi meg noen gode råd og litt trøst?

Jeg føler meg jo som verdens verste mamma........

[kkristin]

Jeg hadde tatt ham ut av barnehagen igjen. Men vet ikke hvordan det er med din livsituasjon om det i det hele tatt lar seg gjøre. Jeg syns iallefall det er viktig og høre det han sier, og ikke bare presse på. Prøve å forstå hva han føler, hvordan det er i fra hans perspektiv, og inni ham. Han er livredd for at du skal gå fra ham, fordi det er akkurat det du gjør. Kanskje det i hvertfall går an å bruke laaangt tid på å gjøre ham trygg i barnehagen.

Endret 19. august 2006 av kkristin

[Gjest Gjest]

Flere runder med avskjed gjør det bare verre.

←

Veldig sant.

Gråtinga er tungt for mange foreldre, men i 99% av tilfellene stopper det før mor eller far er ute av porten. Dersom du er bekymret, kan du jo ringe eller sende en sms litt utpå dagen for å høre hvordan det går.

[Amalie_85]

Jeg hadde tatt ham ut av barnehagen igjen. Men vet ikke hvordan det er med din livsituasjon om det i det hele tatt lar seg gjøre. Jeg syns iallefall det er viktig og høre det han sier, og ikke bare presse på. Prøve å forstå hva han føler, hvordan det er i fra hans perspektiv, og inni ham. Han er livredd for at du skal gå fra ham, fordi det er akkurat det du gjør. Kanskje det i hvertfall går an å bruke laaangt tid på å gjøre ham trygg i barnehagen.

←

å ta han ut vet jeg nå ikke om gjør saken noe bedre.

Heller høre om hva grunnen er for hvorfor han ikke vil gå.

Mange barn er redde for at de ikke skal bli henta igjen.

Mens noen er bare slik på morgen. Men når det kommer til henting så vil de ikke være med hjem nesten.

[brumma*]

Det er du ikke

Hold ut og bevar roen. Kjør det på repeat, "Nå skal du i barnehagen og leke med vennene dine, og så kommer jeg i ettermiddag og henter deg."

Det blir ikke bedre for gutten hvis han ser at du blir fortvilet også, så jeg tror det er viktig at man klarer å holde seg rolig og smilende. Og når du har sagt "Hadet" og fått kosen, så vær sterk og gå. Flere runder med avskjed gjør det bare verre.

Du vet at han egentlig trives, så da er det jo bare avskjeden som er problemet.

Mine hadde sånne tendenser etter feriene, husker jeg. Tror ikke at det er uvanlig! Men det går heldigvis over for de aller fleste.

←

Skriver under på dette.

Og i de aller fleste tilfeller slutter barnet å gråte omtrent i det foreldrene er ute av døra.

At han plutselig begynte å reagere etter en grei start er også helt vanlig. I begynnelsen er barnehagen ny og spennende, men så oppdager man plutselig at det er en varig ordning. Mange som må protestere litt på det, selv om de egentlig har det helt flott der.

Jeg anbefaler at du ringer barnehagen en stund etter du har gått, og hører hvordan det går.

Du er ingen dårlig mamma, og dette vil gå over etter en stund.

[Mistyen]

Jeg hadde tatt ham ut av barnehagen igjen. Men vet ikke hvordan det er med din livsituasjon om det i det hele tatt lar seg gjøre. Jeg syns iallefall det er viktig og høre det han sier, og ikke bare presse på. Prøve å forstå hva han føler, hvordan det er i fra hans perspektiv, og inni ham. Han er livredd for at du skal gå fra ham, fordi det er akkurat det du gjør. Kanskje det i hvertfall går an å bruke laaangt tid på å gjøre ham trygg i barnehagen.

←

Dessverre kan jeg ikke bare ta han ut igjen

Vi er i full jobb begge to, og pr i dag har jeg ingen andre som kan se etter han på dagtid.

Vet ikke helt hva du mener med å prøve å forstå hva han føler, ikke bare presse på.

Jeg skjønner at det er vanskelig for en treåring å forstå at mamma må jobbe for at vi kan fortsette å bo i huset vårt så den forklaringen går jeg ikke inn på engang.

Jeg trøster meg litt med at flere sier at det er normalt, og at det går over. Og kanskje jeg med tiden kan redusere plassen til å bli bare 40%, sammen med broren hans.

Takk for oppmuntringen

[Azi]

Uff vet hvordan du har det!

Det er jammen ikke lett. Men prøv å fortelle han om det når han skal legge seg og når han står opp. Altså få han til å venne seg til tanken at han skal i barnehage og der skal ha få leke og kose seg masse og du kommer kort tid etterpå og henter han.

Det blir bedre og bedre. Men utrolig tungt mens det står på!

[Kipa]

Jeg hadde tatt ham ut av barnehagen igjen. Men vet ikke hvordan det er med din livsituasjon om det i det hele tatt lar seg gjøre. Jeg syns iallefall det er viktig og høre det han sier, og ikke bare presse på. Prøve å forstå hva han føler, hvordan det er i fra hans perspektiv, og inni ham. Han er livredd for at du skal gå fra ham, fordi det er akkurat det du gjør. Kanskje det i hvertfall går an å bruke laaangt tid på å gjøre ham trygg i barnehagen.

←

Det du kan gjøre er å fortelle han hvor fint det er i bhg. Ikke la han få merke at du er lei deg også, barn senser utrolig fort. Fokuser på det positive!!! Jo eldre det er jo vanskeligere er det å tilvenne dem, men man må bare ta tiden til hjelp. De aller aller fleste trives i barnehagen, og har godt av å gå der også!

Gjør avskjeden kort- høres brutalt ut, men jo lengre du drøyer jo verre blir det. Få personalet til å ringe deg evt ring selv å hør hvordan det går. Er det noe han er spes. opptatt av leker el som kan avlede og få fokuset bort fra deg akkurat i avskjedsituasjonen?

[Nala]

Da Storesøster begynte i barnehagen fikk vi beskjed om at det var veldig vanlig at det kom en reaksjon en stund etter at de har begynt. Så det du opplever er helt normalt, selv om det ikke er noe morsomt når det står på.

Det beste du kan gjøre er å være sterk og å forklare gutten at mamma må på jobb, men at du gleder deg til å hente han igjen på ettermiddagen. Det som er nevnt med å ikke drøye avskjeden er viktig. Forledre som ikke klarer å forlate en skrikende unge gjør bare situasjonen verre ved å komme tilbake, gi gjentatte klemmer og så videre og så videre.

Jeg foreslår at du prater med de ansatte om dette, og at dere kanskje avtaler at du sender en sms eller ringer dem utpå dagen og spør om alt går bra. Som regel går gråten raskt over etter at mamma eller pappa har dratt. Jeg har i alle fall opplevd å bare vente litt utenfor døra hvis en av jentene har tulla på morgenen, og det er ikke snakk om lange tida før gråten stilner. Ikke et minutt en gang. Noen ganger tenker jeg at de føler seg forplikta til å gråte innimellom, sånn at jeg og Nala-mannen skal tro at de savner oss i løpet av barnehagedagen

Håper dette løser seg, Misty, sånn at leveringa blir enklere både for gutten og for dere

[Gjest Gjest]

Jeg hadde tatt ham ut av barnehagen igjen. Men vet ikke hvordan det er med din livsituasjon om det i det hele tatt lar seg gjøre. Jeg syns iallefall det er viktig og høre det han sier, og ikke bare presse på. Prøve å forstå hva han føler, hvordan det er i fra hans perspektiv, og inni ham. Han er livredd for at du skal gå fra ham, fordi det er akkurat det du gjør. Kanskje det i hvertfall går an å bruke laaangt tid på å gjøre ham trygg i barnehagen.

←

Enig med kkristin, kan du ta han ut av barnehagen så gjør heller det. Et alternativ er at du kan være der selv en time eller to hver dag, til det går seg til.

[Heidipia]

Noen ganger tenker jeg at de føler seg forplikta til å gråte innimellom, sånn at jeg og Nala-mannen skal tro at de savner oss i løpet av barnehagedagen 

←

Det tror jeg stemmer...barn føler våre tanker og forventninger, og hvis mamma eller pappa går inn i barnehagen med forventninger om at nå starter gråtingen... så vil barne mest sansynlig begynne å gråte.

Fokuser på alt som er bra, og som sønnen din liker i barnehagen.

Snakk med personalet, de vil fortelle deg hvordan han har det i løpet av dagen. Og ring gjerne til barnehagen noen min etter du har gått på morningen.

Og det er helt vanlig at barn som var "lette" å tilvenne får en reaksjon litt senere...

[Gjest Emera]

Det var akkurat sånn som hos Misty, med min datter da hun begynte i barnehage. Hun begynte som treåring, og var utrolig lett å tilvenne. Helt til uka etter, da fikk jeg telefon fra barnehagen om at datteren min bare gråt og ville til mamma.

Løsningen ble å ta en ny oppstarts-/tilvenningsrunde. Det er jo ikke sikkert at alle har anledning til det, men jeg fikk det til, heldigvis.

Men selv med ny tilvenning måtte faktisk førskolelæreren (etter tredagers tilvenning) ta datteren min ut av armene mine og si at nå skulle hun være der, og mamma skulle gå. Ungen gråt, jeg gråt inni meg, men hun hadde roet seg raskt etter jeg gikk (jeg brukte lenger tid på å roe meg ned... ). Og det var det som skulle til. Datteren min elsket barnehagen til den dagen hun sluttet, og savnet den lenge etterpå!

Så det går over, og det går bra! Altså, ingen skade skjedd.

[Gjest Tweetypie]

Jeg hadde tatt ham ut av barnehagen igjen. Men vet ikke hvordan det er med din livsituasjon om det i det hele tatt lar seg gjøre. Jeg syns iallefall det er viktig og høre det han sier, og ikke bare presse på. Prøve å forstå hva han føler, hvordan det er i fra hans perspektiv, og inni ham. Han er livredd for at du skal gå fra ham, fordi det er akkurat det du gjør. Kanskje det i hvertfall går an å bruke laaangt tid på å gjøre ham trygg i barnehagen.

←

Ta ungen ut av b.hagen for han gråter litt. Gråter dine barn aldri eller ? Det er en helt normal reaksjon som gutten til Misty har. Får vel deg på nakken nå , men pytt pytt.

Misty: Min gråt litt i b.hagen etter å ha vært der noen uker. Jeg ringte til b.hagen med en gang jeg kom til jobben og fikk beskjed om at gråten tok slutt 5 min etter jeg var ute av døra og nå lekte h*n. Dersom du hører på pedagogene i b.hagen så kan de fortelle deg at det er helt normalt.

Noe dårlig mor er du i hvertfall ikke.

[iss]

Enig med kkristin, kan du ta han ut av barnehagen så gjør heller det. Et alternativ er at du kan være der selv en time eller to hver dag, til det går seg til.

←

Tror ikke barnehagen er intr i å ha 5 foreldre hengende i barnehagen i timesvis hver morgen

Tro meg, dette er kun en periode. Mange gode råd over her, trygg han på at det blir koselig og at du kommer og henter han etter jobb. Jeg har selv jobbet i barnehage, og det værste man kan gjøre er å dikke-dulle med barna i slike situasjoner. Dersom man gjør kort prosess, så er det det beste! Mange foreldre skulle vært flue på veggen og se at i det øyeblikket foreldrene kjører avgårde, slutter barna å gråte og begynner å leke.

Mange ville blitt overrasket!

Lykke til TS! Snakk med personalet i barnehagen, så kan dere sammarbeide om en god løsning!

[Gjest Gjest]

Tror ikke barnehagen er intr i å ha 5 foreldre hengende i barnehagen i timesvis hver morgen

←

Vel, hvis det er så mange som fem barn som står og skriker fordi de er redde, så er det vel bedre å la disse fem foreldrene være der til barnet har roet seg? Det er bare snakk om at forelderen ikke bare snur i døra mens poden står der med votter, lue og redd. Foreldre bør hjelpa ungene over denne kneika, og det gjøres ikke særlig pedagogisk eller psykologisk korrekt ved å forlate dem når de trenger oss som mest! Kle av barnet, bli med inn, sitt ned med det til det har roet seg og begynt å l eke med de andre. Slik gjør vi da i andre situasjoner også? Vi hjelper jo barnet til rette, hjelper det inn i situasjonen?

Jeg synes forferdelig synd på de barna som må stå og skrike når mor/far har levert de. Det er fullstendig ujproblematisk for personalt om mor/far blir med inn til barnet har roet seg. Men dte er vel vårt eget tidsskjema som gjør at vi drar? Vi må rekke jobben eller andre avtaler. Hallo.. Her bør barnet komme først...

[Gjest Gjest]

det værste man kan gjøre er å dikke-dulle med barna i slike situasjoner.

←

Enig i at dulling ikke fører fram, men jeg tror ikke nødvendigvis at det alltid passer å gjøre kort prosess. Det går an å bli med barnet inn til de andre barna uten å dikkedulle. Følge det bort til de andre, ikke gå før det har begynt å interessere seg for noe annet/leke med en annen.

[Mistyen]

Kle av barnet, bli med inn, sitt ned med det til det har roet seg og begynt å l eke med de andre.

Dette har jeg faktisk gjort. Jeg forlater han ikke fullt påkledd i gangen, nei.

Og det fungerer helt fint - til jeg må gå.... Han leker så bra eller sitter pent og spiser, og så fort jeg sier "ha det bra" er spetakkelet løs.

Jeg vet at han roer seg etter et par minutter. Jeg har ringt og sjekket og sagt hver gang at om han ikke roer seg innen rimelig tid, skal de ringe meg. Det skjer ikke, rett og slett fordi det går fint.

Men det er den tunge avskjeden som gjør meg litt fortvilet

Får satse på at det går seg til etterhvert, og kanksje det blir helt topp når lillebror kommer i barnehagen også.

[Gjest Gjest]

Dette har jeg faktisk gjort. Jeg forlater han ikke fullt påkledd i gangen, nei.

Og det fungerer helt fint - til jeg må gå.... Han leker så bra eller sitter pent og spiser, og så fort jeg sier "ha det bra" er spetakkelet løs.

Jeg vet at han roer seg etter et par minutter. Jeg har ringt og sjekket og sagt hver gang at om han ikke roer seg innen rimelig tid, skal de ringe meg. Det skjer ikke, rett og slett fordi det går fint.

Men det er den tunge avskjeden som gjør meg litt fortvilet 

Får satse på at det går seg til etterhvert, og kanksje det blir helt topp når lillebror kommer i barnehagen også.

←

HVa med bare å gå når han har roet seg? Jeg tror kanskje at når du går bort til den lekende poden og sier ha det, SÅ er bråket løs... Prøv en gang å gå uten å si ha det, kanskje? Er ikke noe sikkert han begynner å gråte når han oppdager at du ikke er der. hvis han i det hele tatt tenker på det

[Sun Mei]

Man skal aldri gå fra barnet sitt uten å si ha det.

[Kipa]

Man skal aldri gå fra barnet sitt uten å si ha det.

←

- helt enig, det gjør bare vondt verre! Men man skal altså heller ikke drøye. Kle av barnet, gi evt beskjeder til personalet og si hadet i garderoben . IKKE bli med videre inn, det anbefaler vi aldri!