Er han for tidlig?

[Flowery]

Jeg har en gutt på 4 1/2 mnd. som er veldig stor for alderen. Han har nesten hele tiden vært veldig for seg og fulgt med på hva som skjer rundt ham. Han har ønsket å sitte i stedenfor å ligge i to måneder allerede. Da har han selvsagt sittet i armene våre. Nå sitter han på fanget mens vi kun holder ham under armene og når han sitter på leketeppet på gulvet, kan han til og med sitte alene! Han greier det ikke lenge av gangen. Hvis han har sittet en stund faller han litt sammen forover, men han virker ikke sliten.

Men skal jeg la ham sitte? Tenker på ryggen hans og er redd for at noe skal skje. Prøver å la ham ligge på teppet, men han vil opp for å se. Han sitter også litt i vippestolen sin, men der er jo støtte i ryggen så den er grei.

[Gjest Gjesta]

Nei du skal ikke la han sitte. Det er altfor tidlig. Ryggen hans har ikke godt av det.

[Gjest Gjest]

Barn skal ikke sitte slik før de setter seg opp selv. Først da er ryggen sterk nok.

[Gjest 1881]

Det er rett som de andre sier, de fleste babyer klarer ikke å sette seg opp selv før de er 6-7-8 måneder. Det spiller ingen rolle om de klarer å holde seg oppe når de voksne setter dem opp, ryggmusklene er ikke sterke nok når de er så små.

De skal heller ikke sitte oppreist i vognen, ikke i 90 grader, 45 grader eller noen andre grader heller. Det er ingen unnskyldining at foreldre sier at "han er så interessert i å titte mer rundt seg", eller han kjeder seg når han ligger el. Det er et behov skapt av foreldrene, og er altså ikke bra for de små ryggene.

[Gjest Gjest]

Helt korrekt, ikke la barnet sitte, ryggen er for svak enda.

[Flowery]

Men når han sitter på fanget mitt med støtte i ryggen f.eks. av armen min eller inntil magen min, reiser han seg opp. Altså lener seg framover slik at han sitter selv. Skal jeg da presse ham tilbake? Noen ganger når jeg har holdt ham nede, så virker det nesten som om han får klaustrofobi. At han føler seg presset ned. Vil jo ikke at han skal føle ubehag, men er også redd for ryggen hans.

[Glede!]

Det er rett som de andre sier, de fleste babyer klarer ikke å sette seg opp selv før de er 6-7-8 måneder. Det spiller ingen rolle om de klarer å holde seg oppe når de voksne setter dem opp, ryggmusklene er ikke sterke nok når de er så små.

De skal heller ikke sitte oppreist i vognen, ikke i 90 grader, 45 grader eller noen andre grader heller. Det er ingen unnskyldining at foreldre sier at "han er så interessert i å titte mer rundt seg", eller han kjeder seg når han ligger el. Det er et behov skapt av foreldrene, og er altså ikke bra for de små ryggene.

←

Det her er vel litt vel bastant!

Datteren min er og 4,5 mnd. Sitter ofte i vognen med dyna bak ryggen! Når babyen ikke vil ligge så har man rett og slett ikke noe valg. Hun ER nysgjerrig, om jeg legger henne ned så bare skriker hun, og det er da iallefall ikke bra for henne! Er ikke jeg som har skapt det behovet altså!

Snakket med fysio på helsestasjon om det, og hun sa at det var helt greit, babyene kan fra tre måneders alderen godt sitte litt, forbeholdt at de har god støtte.

Når datteren min ikke vil ligge i vognen, setter hun seg opp selv. Tar "sit-ups" helt opp, og blir sittende, holder seg fast i kantene på vogna og blir sittende!

Det liker jeg ikke, og da er det mye bedre for henne å sitte med dyna som støtte!

MEn, som alt annet; alt med måte!

[Gjest 1881]

Ja, det bør nok i så fall være med måte som du sier.

Selv støttet med puter i ryggen er det en belastning for ryggen til de små.

Som foreldre er det jo naturlig at man ønsker at barna skal få titte rundt seg.

Men det beste er jo selvsagt å la barna få ligge på bakken (gulvet), gjerne på magen når de er små (pga nakkemuskler).

Jeg holdt forøvrig min egen sønn sittende i armene da han var liten (ikke i vognen før han var 8 måneder) så jeg er ingen paragrarytter jeg heller

[Flowery]

Vi bruker bagvogn ennå, så der ligger han. Han sovner som oftest når vi er ute og går. Hjemme ligger han en del på gulvet på babyteppe både på mage og rygg.

Han er veldig stor for alderen, så jeg tenkte kanskje han er veldig tidlig. Han var to uker for sent født. Og når han var 3,5 mnd, sa legen at hvis jeg hadde sagt at han var 6 måneder, ville han ha trodd det! Han satt og "pratet" og lo med doktoren. Han satt der rett i ryggen på fanget mitt. Legen sa at det ikke gjorde noe at han satt slik.

Men nå tenkte jeg altså på at han "reiser seg" når han sitter på fanget.