Hvem eier barnas leker?

[Gjest Gjesta]

Hvem eier barnas leker? Er det foreldrene? Barnet selv? Hvem skal bestemme om lekene skal befinne seg hos mor eller far? Er det barnet? Eventuellt hvor gammelt bør barnet være før h*n bestemmer dette selv? Når kan barnet bestemme selv hvilke leker som skal være hvor? Og har det noe å si hvem som i utgangspunktet har kjøpt lekene?

[tuji]

Jeg regner med at du mener når foreldrene er skilt?

Jeg vil si at barnet selv eier lekene, enkelt og greit.

[Gjest Gjesta]

Så da vil du si at dersom et barn ønsker å ha med seg leker frem og tilbake mellom hjemmene så bør det være ok? Ubegrenset? Eller? Hva med hvis samværet har opphørt? Skal barnet få alle lekene hjem til seg det h*n bor hvis h*n ønsker det?

[tuji]

Nei, det er jo en praktisk greie. Det vil være tungvint å drasse ting frem og tilbake. Men barnet kan selv få lov til å bestemme hvilke leker som "bor" hvor, synes jeg.

[LilleBille]

Barna eier lekene - og bør kunne ta disse frem og tilbake som h*n ønsker det, og også velge at gitte leker skal være hos mor eller far.

Men hvis samvær av en eller annen grunn opphører vil jeg se det som naturlig at barna får lekene hjem dit h*n bor.

[Gjest Gjesta]

Så i utgangspunktet vil du si at dersom barnet ønsker å få hentet noe hos den foreldren det ikke bor oss, og som h*n ikke har samvær med, bør den andre foreldren uten videre gi slipp på dette?

[Gjest allium]

Barna eier lekene - og bør kunne ta disse frem og tilbake som h*n ønsker det, og også velge at gitte leker skal være hos mor eller far.

←

Tja... jeg så med en gang for meg en parallell med barnehagen. Datteren min ville helst ha med sekken full av leker. Det fikk hun jo ikke, pga de praktiske problemene. Så selv om lekene er hennes, må jeg som forelder likevel sette noen grenser og styre det hele litt.

[Gjest Gjesta]

Joda, men det er ganske stor forskjell på barnehagen og hjemme da...

[LilleBille]

Hva barnehagen har med dette å gjøre - forstår jeg ikke - om det ikke er snakk om overlevering via barnehagen - da ser jeg jo at det kan bli et problem om barnet har med seg mer de har rom for på plassen.

At unger ikke får ha med seg ubegrenset med leker i barnehagen er en helt annen sak. Men å flytte leker fra et hjem til et annet bør være barnets rett.

[Krista83]

Jeg vet om flere jeg som har det slik at det de kjøper blir i det huset, så har ungene leker på hvert sitt sted.

Kan virke litt gnient, men mange har dårlige forhold og vil ikke at den andre foreldren skal ha fordeler av at barnet får leker hos den ene, og kanskje dermed ikke kjøper noe nytt til barna selv...

Ser selv at dette er snevert, og personlig så tror jeg ikke jeg hadde gjort det slik, men men...

[Gjest allium]

Hva barnehagen har med dette å gjøre - forstår jeg ikke - om det ikke er snakk om overlevering via barnehagen - da ser jeg jo at det kan bli et problem om barnet har med seg mer de har rom for på plassen.

At unger ikke får ha med seg ubegrenset med leker i barnehagen er en helt annen sak.  Men å flytte leker fra et hjem til et annet bør være barnets rett.

←

Det jeg mener, er at barna ikke alltid ser de praktiske konsekvensene.

For eksempel: Barnet tar med en leke til far, glemmer den igjen når h*n skal tilbake til mor. Stor ståhei og rabalder - det er jo en favorittleke, siden barnet ville ha den med. Men far har da kanskje reist bort, og leken er utilgjengelig frem til neste samvær.

Jeg sier at det KAN bli et problem, og at man derfor ikke kategorisk kan si at barna gjør akkurat som de selv vil. Av og til må vi foreldre styre det litt, utifra hva som er mest fornuftig.

Og så har du situasjoner der den ene av foreldrene av prinsipp beholder alt som kommer innenfor dens fire vegger, og nekter å returnere. Hva gjør man da, når barnet vil ha med yndlingsbamsen? Man kan ikke akkurat si sannheten...

[Gjest Gjest]

Jeg syns lekene er barna sine, men de hører hjemme der de blir kjøpt inn. Har moren kjøpt morsom bil er det en bil som hører hjemme hos mamma, og som lekes med når man er der.

Men det er selvfølgelig unntak. Kosebamsen bør jo få være med frem og tilbake, f.eks.

[Gjest Gjesta]

Så helt konkret:

Når mormor har kjøpt en leke. Og lillemann har hatt den med til faren. Og samværet med faren opphørte for to år siden. Og lillemann gjerne vil ha igjen leken sin. Og det ikke skal være noe samvær i overskuelig fremtid. Bør far uten videre overlevere leken da?

[LilleBille]

JA

[Gjest Gjesta]

Thanks. I thought so too

[Gjest allium]

Så helt konkret:

Når mormor har kjøpt en leke. Og lillemann har hatt den med til faren. Og samværet med faren opphørte for to år siden. Og lillemann gjerne vil ha igjen leken sin. Og det ikke skal være noe samvær i overskuelig fremtid. Bør far uten videre overlevere leken da?

←

Ja.

Og her har du jo en illustrasjon av det jeg mener. Hvis lillemann skal til faren igjen - kommer du til å la ham ta med leker innkjøpt hos deg?

[Gjest Gjesta]

Ikke med lett hjerte, nei. Han får det jo ikke igjen.

Men nå skal han ikke til faren mer så det er ikke en aktuell problemstilling.

[Gjest Gjesta]

-men hvis faren hadde kjøpt leken i utgangspunktet, og det fex hadde vært en bursdagsgave. Hva da?

[Gjest regine]

Da kan faren helt sikkert bestemme at leken skal bli igjen.

Har litt av samme problematikken

- ungen tar med leker = forsvinner

- ting innkjøpt hos far = ses aldri noe annet sted (gjaldt forøvrig i perioder også klær... )

Så - jeg har nektet ungen å ta med leker, begrunnet med at da blir de borte. Ungen skjønte jo også sjøl tegninga nokså raskt.....

Nå er det annerledes, leker er ikke så aktuelt lenger pga alder (går mer i dataspill og sånt) og ungen greier å ta ansvar for å få med egne ting fram og tilbake. I tillegg er samværet drastisk redusert, så problemet er ikke så stort lenger.

[Gjest Gjesta]

-så da sier du egentlig at den som gir gaven har råderett over den...?