De som pratar med mor dykkar kvar dag

[Samantha]

Etter å ha kika ein del i tråden om kor ofte ein pratar med mamma`n sin ser eg at ganske mange pratar med mora si kvar einaste dag. Mange pratar til og med ho fleire gongar per dag, sjølv om ein ikkje bur i samme hus.

Eg lurer rett og slett på kva de pratar om.

De må tydeligvis ha mykje på hjertet sidan samtalane er så hyppige?

Snakkar de til mora dykkar som om ho er ei venninde på lik linje med andre vennar?

(Er forresten på ingen måte spydig eller nedlatande om det kan virke sånn, er kun nyskjerrig.)

For meg er mamma MAMMA og ikkje ei venninde. Så det blir ikkje naturlig for meg å sitte i timesvis å legge ut om han rålekre fyren eg møtte forrige helg, hvenninder eg har krangla med, sladder osv. Det blir mest ei oppdatering på kordan ting som skule og jobb går hos meg, kordan ting er heime + møter og reiser hos henne, og avtaling om praktiske ting når eg snakkar med mamma.

[Gjest *Snart medlem*]

Nå svarte jeg i den andre tråden at jeg snakker med min mor 2-3 ganger i uken, men siden det noen ganger er oftere, svarer jeg også her.

Etter at hun fikk seg pc, snakker jeg som oftest med henne på msn, og da blir det rom for mer småsnakk enn over telefon. Nå snakker jeg med henne om været, katten, min bror, regninger, middag, jobb. Og siden det er hun som bor "hjemme", er det gjerne litt sladder om hvem som er gravid, hvem som har flyttet og annet.

[Vingedama]

Vi prater normalt 3-4 ganger pr uke, og da snakker vi om været og helsa :-D Det er liksom bare for å sjekke hvordan det står til med den andre.

[Gjest Vilja :-)]

Jeg snakker med min mor 1-3 ganger i uka, kun over tlf, da vi bor langt unna hverandre. Samtalene dreier seg stort sett om praktiske ting; studiene mine, hva hun og pappa holder på med (f.eks. at de har plantet en ny rosebusk i hagen ), hva naboene deres sysler med, helsa til mormor, klær, interiør, mat. Jeg og mamma snakker sjelden og følelser da vi ikke er på 'nett' sånn sett. Jeg har en søster som derimot snakker med mamma stort sett hver dag. De to er mer som venninner å regne, enn mor og datter. Søsteren min forteller gladelig om intime detaljer vedr. sex og personlige problemer, til mamma. Jeg tenker av og til at mamma nok er glad til for at hun ikke har to døtre som peprer henne full av denslags

[Daria]

*følge med på denne tråden*

Har også lurt på dette... Har til og med snakket med mamma om dette, og kommet fram til at enkelte må ha veldig spennende liv...

[Gjest 235]

Min mor er også mamma, ikke venninne. Er ikke alt jeg deler med henne, og det vet hun. vi snakker om ting som har skjedd, familie, venner osv. Planlegger ting og sånn

Og jeg snakker daglig med henne

Endret 16. august 2006 av Frysepulver

[Frk Doodad]

Mamma er så absolutt mamma for meg også(og ikke beste-veninne), selv om jeg i perioder snakker med henne daglig. Vi er fortrolige med hverandre og hun er ofte den jeg ringer hvis jeg har det vanskelig, og andre veien også.

Vi snakker masse om dattra mi, om slekt og famile 'hjemme' ettersom jeg bor i en annen by. Vi snakker om været, jobben min og hennes, hva pappa gkør (han er ikke fult så snakkesalig ), om broren min og hans familie, om siste nytt fra min samboers famile, om helgeplaner, om mulige besøk den ene eller andre veien, jeg spør om råd ang. dattra vår (mamma har ubeskrivelig barnetekke, er flink med barn og superglad i barn). Vi snakker om naboene hjemme, om oppussing, om handleturer, om hytta deres, om matlaging og middagstips, om det meste med andre ord

[tuji]

Jeg snakker med moren min et par ganger i uken, og det er mest på hva skjer-planet. Ikke noe følelsesprat, bare praktiske ting og sladder.

[Gjest gjest1]

Daglig telefonkontakt med min mor....

....hadde drevet meg fra sans og samling.

Vi har et utmerket forhold, men mamma er mamma.

Det er vel rimelige grenser for hvor mye man kan diskutere vær og vind.

En gang i uka får nå holde for mitt vedkommende.

Men som alltid: hvert med sitt- noen har sikkert behov for tett kontakt, og da er den daglige pludresamtalen nødvendig!

[Gjest AnnaMagdalena]

Jeg snakket med mor hver dag mens hun levde. Vi snakket om alt mulig, ungene mine, leiligheten, ting jeg hadde kjøpt, ting jeg tenkte på å kjøpe, jobben min, middagsmat, slektninger, hagene våre, osv ... Det var aldri problem med å finne noe å snakke om - det verste var da mor døde og jeg ikke kunne ringe til henne lenger - det var helt grusomt. Flere ganger tenkte jeg at dette skulle jeg ha spurt mor om, eller dette ville jeg gjerne ha snakket med henne om ... Mannen min var helt overgitt over at jeg hadde så mye å snakke med mor om - til og med når jeg skulle på besøk til henne samme dagen så kunne jeg snakke en time i telefonen med henne

Enda går det ikke en dag uten at jeg tenker på henne og savner henne og samtalene våre ... Så snakk med moren deres så mye dere kan - mens dere kan - ingen vet hva som skjer i morgen!

[Caramba]

Vi snakker vel sammen nesten hver dag. Varierer litt, da. Prater om løst og fast. Nå når jeg er gravid så snakker vi en god del om det. Før så snakket vi om andre i familien, ting som skjer i mitt liv eller hennes.

Det er ikke alltid jeg har tid til å snakke når hun ringer, men da sier jeg fra. Da snakker vi heller sammen dagen etter.

Jeg snakker ikke med henne som med vennindene mine. Intime detaljer, feks, drøftes ikke med mor. Heller ikke hva vennene mine driver med. Det er på et mor/datter-plan, liksom.

[Tristessa]

Gosj, jeg har lurt på det samme. De eneste gangene jeg snakker med mamma mer enn en gang i uken er når jeg er veldig deprimert og trenger utløp hos andre enn samboeren.

[Trampe]

Jeg snakker med mamma nesten hver dag. Etterhvert som jeg er blitt eldre har vi utviklet et slags vennskap utover mor-datter-forholdet vårt. Jeg har tatt samme utdanning som hun har, så vi har samme arbeidsfelt også. Jeg snakker med mamma om nesten alt. Det aller mest personlige - sexlivet mitt og slikt - blir merkelig å dele med henne, men vi deler mye... Blant annet ringte jeg til henne dagen etter jeg møtte han jeg nå er gift med, for å fortelle henne alt om han!

[Annie]

Mamma er mamma og jeg er datter ikke venninne. Dette er vi veldig enige om, men vi snakker ofte med hverandre om hva vi har bedrevet det siste døgnet, ungene, huset, som vi bygger på, været, andre familiemedlemmer (har stor familie). Er aldri noen problemer å finne på noe å snakke om, men man må jo ikke snakke så lenge hver gang.

[Ottine]

Ja, det blir mest slik som andre skriver; været, barna mine, jobben, om andre i familien, hva vi holder på med osv.

Men - det -skal sies - ofte er det mor som tar seg mest av skravlinga!

[Jens]

Vi snakker vell mest om barnebarnet hennes.

[April]

Jeg snakker med mamma stortsett hver dag og vi prater om alt mulig rart egentlig..

[Gjest Gjest]

Tror nok de med egne barn har en god del mer å snakke med moren sin om enn oss som lever singellivet.

Det største problemet når jeg snakker med min mor er å klare å legge på, for skravla hennes går konstant uten at hun sier noe som helst interessant. Er redd for å ringe henne, siden det betyr at jeg må sette av en times tid, som jeg ofte ikke har. Hun blir også veldig sur hvis jeg sier at jeg ikke har tid, men hun har en tendens til å ringe på de verst mulige tidspunktene. En stund ringte hun hver søndag kl 8 eller 9. Nå har jeg ikke snakket med henne på en måned..

[Kykkelikokos]

Mamma og jeg sender mest mail. Det er ikke alltid vi sender mail hver uke. Det hender vi ringes også, og da blir samtalene gjerne litt lengre. Jeg ringer ofte hvis jeg trenger en matoppskrift, så skravler vi om andre ting samtidig.

Svigerinnen min prater med svigermor opptil flere ganger om dagen i telefonen, og de treffes gjerne hver dag også. Gudene vet hva de prater om, men de er i hvert fall et viktig ledd av Jungeltelegraften Forteller jeg noe til svigerinnen min så kan du banne på at svigermor vet det to minutter etterpå. Ikke det at jeg ser på det som en stor krise, men slik er det i hvert fall

[Gjest Gjest]

Jeg prater også med mammaen min hver dag.. Hun er jo mamma'n min! Vi snakker om alt mulig.. jeg kan være veldig snakkesalig, og snakke om dagen som har gått, hvilke tanker jeg har hatt, hva hun tenker, om vi har noen planer, middagstips alt mulig egentlig.. Er veldig koselig Noen ganger kan det selvsagt bli litt mye.. men føler meg litt tom om jeg ikke snakker med henne

Går det 3 dager uten at jeg har snakket med henne, ringer hun og tulle-kjefter på meg fordi hun ikke har snakket med meg på eeevigheter. Synes det er ganske søtt jeg De andre søstrene mine snakker med henne kanskje 1-2 ganger i uka