Bare visste du en dag at naa vil jeg ha barn?

[Susannah]

Vil jo ha barn, men ikke enda. REgner med at en dag bare vaakner jeg og - yes, naa vil jeg ha barn. Er det slik? Husker du naar du/dere bestemte dere?

[Gjest Bjørnsdatter]

Det kom veldig gradvis. Og så fikk jeg fryyyyyktelig kalde føtter, vet jeg.

[Gjest Gjesta]

Nei. Men jeg visste at jeg ville ha barn en eller annen gang. Jeg har ikke tro på at barn er bestillingsverk som kommer akkurat når det passer i forhold til livssituasjonen ellers. Det er mange som har brent seg på det. Så da jeg fant en mann jeg visste ville bli en bra far sluttet jeg med prevansjon og lot skjebnen råde

[Trebarnsmor]

Jeg har ville ha barn siden jeg var barn selv. Har drømt og drømt om det å få mine egne. Jeg skulle ha tre, den første skulle bli jente. Og hun skulle hete Ann Kristin. Jeg fikk en jente, men hun heter noe helt annet....hehe.

Og har fått en jente etter det, pluss en gutt..

Så mitt ønske er oppfylt ja.

Når det gjelder da jeg møtte faren deres, så tenkte jeg ikke over det. Jeg ble gravid med første jenten, som ikke heter Ann Kristin.

Det skjedde med uhell. Men gleden var diger. Vi var helt i himmelen.

Endret 10. august 2006 av Trebarnsmor

[Scorpina]

Ja, jeg våkna ikke akkurat opp en mårra og tenkte "ÅH! NÅ vil jeg ha barn!" ...det kom heller sigende, følelsen av at "noe mangler". Vi hadde hus, jobb, bil og stort sett; alt på stell. Så, vi snakka litt om dette først. Min kjære sa han hadde vært klar lenge men ville ikke mase på meg men etter at vi begge var blitt lysten var det jo bare å ...peise på

"Følelsen" jeg nevnte lenger opp kom når jeg var såvidt bikka 26 år. Og 1 mnd før jeg ble 27 år, ble jenta vår født

[Gjest Gjest]

Hadde det litt på samme måte som deg; jeg har alltid visst at jeg ville ha barn, men følte liksom ikke at tiden var inne.

Mannen min følte det på samme måte. Følelsen av at "NÅ vil vi ha barn" kom ikke plutselig, men ganske gradvis og ble til slutt ganske sterk.

Det begynte med at svigerinnen min ringte å fortalte at hun var gravid. Vi ble veldig glad på deres vegne, men da begynte nok tankene å rulle for oss. Vi fant ut at livssituasjonen vi var i ikke var ideell for å få barn enda...Så vi ventet enda noen år.

Så inviterte jobben til mannen min til familiedag sammen med barna. Mannen min kom hjem og sa at "vi har jo ikke barn vi..." og da så jeg det på han at da var han klar...

Så ringte svigerinnen min igjen og fortalte at hun var gravid med nummer to. Og jeg er flau for å si dette; men jeg følte faktisk bare sjalusi... *ja...jeg skammer meg...*

Da visste vi begge at NÅ er tiden inne! Det gikk en måned, så fikk vi vite at knøttet var på vei! En lykkelig dag!

Og livssituasjonen vår var faktisk dårligere enn første gangen vi slo det fra oss. Men bare ønsket er sterkt nok, så går det alltid bra!

milla

[Gjest Gjest]

Vi er tydeligvis litt annerledes enn dere andre her. Jeg og min kjære har ikke vært klare for barn. Begge to har synes dette virker veldig skremmende, og ikke kunt skjønne hvorfor alle på død og liv skulle ha oss til å ha barn. Selv om det ikke er så mange som maser, så har det kommet en del hint...

Men nå har tanken begynt å snike seg inn hos oss begge. Vi har hus (eller ihvertfall en halv tomannsbolig...) og gode jobber, mangler kun en litt bedre bil. Følelsen våknet vel spesielt siden vi akkurat har blitt tante og onkel og har bært litt rundt på dette knøttet...

Men siden vi har planer om bryllup neste sommer tenkte vi å vente med å prøve til da. Da er vi begge 27 (jeg blir 28 ikke så lenge etter), så er vel en grei tid å begynne å tenke på sånt...

[Gjest lilletroll]

Det var noe som kom gradvis for meg også. Og for mannen tror jeg.

[Rannva]

Hos meg kom "følelsen" ganske pluttselig, og litt overaskende. Den dukket opp kort tid etter at jeg traff mannen min.

[Gjest Gjest]

Her også kom det snikende over flere år, før jeg var klar, men visste ikke om mannen ville. Men nå har han like lyst som meg, vi venter bare på at det skal passe litt bedre. Håper det passer om ikke alt for lenge.

[lille SB]

Usj nei det gjorde jeg nok ikke. Ble gravid første gang ved en tilfeldighet, og følte meg absolutt ikke klar for å bli mamma nei Men gjennom svangerskapet så økte også ønsket om barn, heldigvis

[flickan]

Jeg har visst hele livet at jeg vil ha barn jeg. Har alltid sett for meg meg selv med stor familie. Nå har jeg ingen barn da, men har fortsatt veldig lyst på.. Men så lenge vi begge studerer og har 3 år igjen, vil vi hvertfall vente ett-to-tre år til... Men vi snakker ofte om det, og gleder oss veldig til den dagen vi kan kaste p-ringen i søpla..

[Gjest prestekrage]

Hadde vel mere en instilling om at skulle det skje blir vi glade. Ikke noen tanker på å prøve...

Men plutselig en dag våknet jeg og visste:

NÅ SKAL JEG HA BARN.. (hadde gått opp for meg at jeg var blitt gravid!)

[Gjest Gjest]

Da jeg bikket 30 merket jeg at jeg ble varm inne i meg når jeg så små babyer, på en annen måte enn før. Jeg har aldri vært noen barne-person, selv om jeg liker barn. Men nå var det plutselig veldig godt å holde små babyer i armene, kjenne babylukta osv. Nå er jeg 34, nå har denne følelsen gått over i et mer tydelig ønske om barn, et tomrom på en måte. Ikke det at jeg går å kjenner på det hver dag, og ikke plager det meg heller, men nå vet jeg at jeg vil ha barn og at jeg er klar.

Jeg har også alltid sagt at jeg vet jeg vil ha barn, men at jeg ikke er klar. Nå er jeg visst det

[Caramba]

Jeg har alltid vist at jeg ønsket meg barn men har ikke vært helt 100% klar for det før de siste 2 årene. Nå når jeg er gravid har jeg fått litt kalde føtter, er veeeeldig spent på hvordan det skal bli med en baby i hus. Både mannen min og meg går gjennom faser hvor vi er livredde for det som kommer. Alikevel gleder vi oss også selv om vi er usikre på hva vi går til... Jeg er forresten 34 år og dette er nummer en.

[Gjest Emera]

Det visste jeg den dagen jeg stod med to rosa streker foran meg...

Jeg har jo alltid visst at jeg ønsket å bli mor en dag. Men at tiden var inne visste jeg ikke før da, nei.

[JallaJalla]

Har aldri vært av de som har ønsket seg barn tidlig.

Men så traff jeg mannen min og etter tre år kjente jeg og han at vi hadde lyst på å få barn. At vi ville ha barn i livet vårt og stifte familie

[Gjest Tweetypie]

Har alltid ønska meg barn, men venta til jeg var 27 når jeg fikk første og 29 når jeg fikk no 2. Vi har alltid sagt at vi skulle være gift og ha ordna økonomi før vi satte barn til verden og det løftet holdt vi.