Fra ettbarnmor til tobarnsmor..

[Gjest Gjest_Maria_*]

Jeg er selv ettbarnsmor til ei lita jente.. Lurer på hvordan det vil bli å få to barn.. Er det mye travlere, blir du mye slitnere?!

Hender det du savner tiden da du `bare` hadde et barn? Og hvordan blir forholdet til mannen påvirket av å få flere barn..?

Jeg har veldig lyst på et barn til etterhvert, men nyter tiden som ettbarnsmor først

[Litt Lost]

Jeg er nå bare en uke gammel tobarnsmor da... Men jeg svarer fordet, ut i fra hva jeg opplever akkurat nå.

Ja, det er travlere. Eldstejenten er i barnehage på dagtid, så da er det rolig. Men når hun kommer hjem blir det med en gang mer å tenke på og en har to å gi oppmerksomhet og ikke bare en. Eldstejenten er også veldig opptatt av dette nå, sin lillesøster og det å være storesøster, slik at det ikke blir den store roen. Eldstejenten vil hele tiden se, kose, holde, hjelpe - og det er kjempekoselig, men også et stressmoment på de dagene jeg er mest sliten.

Vi må liksom passe på at storesøster ikke blir helt tilsidesatt, samtidig som at vi ikke må skjemme henne helt bort med å overøse henne med oppmerksomhet og gaver. Det å fortsette som før er ikke like enkelt, fordi vi ser at hun preges av å plutselig måtte dele på mamman og pappan sin. Hun er litt mer sutrete i noen situasjoner, og det gjør det litt vanskeligere å opprettholde regler og rutiner fordi vi så gjerne vil at hun fortsatt skal føle vi fremdeles er like glade i henne.

Men samtidig er hun til god hjelp. Hun holder på lillesøsteren sin mens vi passer på, og dette ser vi er godt for både storesøster og lillesøster. Hun er med på stellerutinene og hjelper da med å finne klær, bleier, vaskekluter osv. Hun er full av omsorg for sin lillesøster og vi ser hvordan hun vokser på dette.

Klart det er mer slitsomt nå, spesielt i starten før det er blitt skikkelig rutine med den nyfødte. Etter hvert vil det bli mer rutiner på mating, soving, bleieskift osv. Da blir det nok ikke så slitsomt, men like travelt vil det nok være.

Nå har vi 4 år mellom våre barn. Slik at jeg kan ikke si det var særlig travelt for oss før, nå når hun var blitt så stor. Så det er stor omveltning til å plutselig ha en nylaget baby her igjen, da blir det travelt uansett da de trenger oppmerksomhet nesten hele tiden.

Foreløpig vet jeg lite om hvor mye mer travelt og slitsomt det er med 2 barn fremfor 1. Men en ting er sikkert, mer kos blir det med 2 barn fremfor 1.

[Gjest *-*Pinky*-*]

Jeg er tobarnsmor å synst det er mye mer travelt med 2 enn 1...

Det er ca 2år mellom de.

Jeg er mye mer sliten å mye mer trøtt...

Det er ikke så ofte jeg og sabo kan finne på ting bare vi to.. Ganske sjeldent egentlig.

Å ja, det er tider der jeg savner å kun ha ett barn.. Men jeg er like glad i begge barna fordi om!

Eldste er 3år å yngste er under 1år..

[Gjest Tweetypie]

Er 2 barnsmor og her merka vi ikke noe særlig til overgangen. Eldste hadde kolikk i nesten et år og sov lite, men no 2 hadde ikke snev av kolikk og har vært så rolig og blid hele tia. Har vært en fryd å ha to barn. Eldste er 3 her og yngste er året nå. Er så gode med hverandre og. Merker de har stor glede av å være sammen.

[Cumulus]

Jeg synes det er utrolig koselig med to barn! Klart det er mer slitsomt, men på langt nær DOBBELT så slitsomt. Vi har to jenter, hun eldste er nå 5 og yngste 2 1/2.

Det jeg synes er/var slitsomt:

-Å komme seg ut av huset og i barnehagen om morgenen da yngste måtte ligge ferdig påkledd og skrike mens jeg kledde på eldste.

-At måltidene var et evig kaos, alltid en eller annen som slo seg vrang.

-Ikke alltid like enkelt å "tusle rett ut i gaten" med en som lå i vogn og en som insisterte på å ha sykkel/dukkevogn med men som nektet å gå.

-Jeg kvidde meg til å være alene under leggingen, det var mye styr med en som måtte ammes i søvn og en som lå og maste på Mamma...

Det som er/var FANTASTISK morsomt:

-Å se hvordan yngste utviklet seg uten at vi nødvendigvis satt og så på henne hele tiden. (Eldste sa plutselig en dag: Se, I sitter! Og der satt hun jammen på gulvet og gliste.)

-Å se hvordan vi plutselig ble til en FAMILIE og ikke bare to voksne + et barn.

-Å se samspillet mellom de to, hvordan eldste fikk yngste til å le for første gang.

Jeg har vært heldig og fått to "snille" barn uten noen særlige "problemer" med søvn eller sykdom osv.. Vet om andre som har hatt det mye verre enn oss.

Så ja, jeg kan absolutt anbefale 2 barn! (Men der går grensen.. )

[lille SB]

På mange måter er det noe i uttrykket: En er som ingen, og to er som ti!

Ja jeg er mer sliten med to, det er vanskeligere å finne på noe impulsivt, du har småbarnsperioden lenger, barna krangler, det er dobbelt opp av dresser som skal vaskes, det er to som skal følges på trening, etc.

Men det er samtidig dobbel glede, barna har alltid noen å leke med, de føler seg aldri ensomme, etc.

Overgangen var stor, men gledelig for min del

[Gjest Gjesta]

Ja, den gamle klisjeen "en er som ingen, osv" er det faktisk virkelig hold i.

Jeg har to halvstore unger, og dæven hansteike, mer-jobben består i å mekle i krangling HELE DAGEN !!

[Scorpina]

-Å se hvordan vi plutselig ble til en FAMILIE og ikke bare to voksne + et barn.

←

Ikke for å pirke men......er ikke to voksne og ett barn familie mener du?? Hva er de da da? :klø:

[Gjest Gjest]

Overgangen fra ett til to var ingenting i forhold til overgangen fra to til tre!

MEN, nå får vi belønning når de vokser litt til. De leker så godt med hverandre at vi slipper noe som helst mas om aktivisering fra dem i det hele tatt!! Jeg vil absolutt anbefale søsken til dine barn!! Tenk på når de blir voksne - ingenting er som et søskenforhold da!!

[Mistyen]

Ja, jeg synes det er mer slitsomt med to en ett, men det gir mange gleder som oppveier det slitsomme. Og jeg vet at guttenen mine kommer til å ha stor glede av hverandre etterhvert som minsten vokser. Jeg ser det allerede nå når de ligger på gulvet og leker.

Mine er tre år og ti mndr.

[bubbel]

Det var slitsomt i starten , men nå som de er 4 og 6 er det ikke slitsomt . de leker sammen og passer på hverandre.

kjenner flere som har bare ett barn og der er det mer at voksende må aktivisere hele tiden . og det kan fort bli mer slitsomt enn å ha to barn selv.

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg synes det var stor overgang fra ett til to barn. Babyens behov kommer jo først, så den eldste må innrette seg mye mer. Det ble også mye mer travelt å få gjort ting som må gjøres - husker en sjokkartet opplevelse med pannekakesteking som skar seg helt. Da skjønte at jeg hadde fått to...

Overgangen fra ett til to var ingenting i forhold til overgangen fra to til tre!

←

Ikke enig! Å få nummer tre og fire var ikke så mye mer jobb synes jeg.

[asterix]

For min del synes jeg overgangen var fra 0 til 1. Når man først har barn spiller ikke egentlig antallet noen særlig rolle.

[Cumulus]

Ikke for å pirke men......er ikke to voksne og ett barn familie mener du?? Hva er de da da? :klø:

←

Joda, to voksne + ett barn er absolutt en familie. Men det var vel noe med min egen tenkemåte, fordi jeg alltid har ønsket meg to barn. Og dermed ble det mer KOMPLETT når vi ble fire. Det var f.eks noe med første gang yngste satt i tripp trapp stol ved bordet, og jeg så meg rundt og tenkte - nå har vi blitt en ordentlig familie. Og den intense lykkefølelsen jeg fikk første gang jeg kjøpte 4 is i butikken... Og igjen, dette er fordi min DRØM har hele tiden vært å være fire i familien.

Da vi var tre kunne vi på en måte fortsette litt med det livet vi hadde før, sånn hver for oss, fordi det ikke var så mye "pes" å være alene med henne. Men da vi plutselig hadde to måtte vi liksom innse at "Okei, nå er vi småbarnsforeldre!"

Cumulus

[Gjest rabrabara]

Min bror sa til meg, før jeg visste at jeg skulle ha tvillinger, at det er ingen sak å få barnevakt til ett barn, men mye vanskeligere til to.

Jeg vet jo ikke om det er mer slitsomt, for vi fikk to med en gang...

[Heidipia]

Jeg synes det er mye mer slitsomt å ha to...( på 4.5 og 2.5) De krangler og skriker og leker egentlig ikke så mye sammen enda, men det hjelper vel etterhvert.

Når vi bare har en hjemme er det stoooor forskjell.

Men vi vil jo enda en til , så de er jo ikke helt avskrekkende, mine to monstre.

Når det gjelder tid for oss voksne så blir det ikke så mye inpulsivt da... men vi er flinke til å sette av tid til bare oss på kveldene( nå er våre barn i seng klokka 19).

Også har vi bestemor som barnevakt engang i blandt så vi kan komme oss litt ut av huset å gjøre ting sammen.

[Nala]

Antallet har betydning, jo. Jeg merket i alle fall overgangen fra ett til to barn godt. Nå var Storesøster bare 2,5 da Lillesøster kom, så vi fikk Sjalusimonsteret å håndtere også da. Og Sjalusimonsteret brukte gjerne slag som våpen mot Lillesøster i huset. Guri altså, det var noen måneder der da både jeg og Nala-mannen helst skulle hatt øyne i nakken altså

Grunnen til at vi valgte å få dem ganske tett er at vi ønsker at de skal ha stor glede av hverandre i oppveksten. Enn så lenge er det en del krangling. Og Lillesøster er den som kommer til kort. Det blir en del hyling og vræling når de to snuppene er sammen, men vi ser allerede at forholdet dem i mellom bedrer seg nå som Lillesøster er blitt 1,5, så jeg har tro på at det blir bedre etterhvert. De er nå i alle fall utrolig glad i hverandre, selv om de gjør sitt ytterste for å skjule nettopp det innimellom

Min erfaring er altså at man merker overgangen fra ett til to godt, men at det har sine fordeler å ha flere også. Jeg var i alle fall aldri i tvil om at barna mine skulle få søsken. Så får tida vise om det blir med de to vi har nå. Akkurat nå tror jeg ikke vi satser på flere. Ser for meg at det kan bli utfordrende den dagen ungene er i overtall. Har et bilde i hodet av tre unger som løper i ulike retninger. Hvilken unge løper man da ikke etter??

[Gjest Gjest]

Hvilken unge løper man da ikke etter?? 

←

Den eldste, såklart

Mvh flerbarnsmor

[Caramba]

Grunnen til at vi valgte å få dem ganske tett er at vi ønsker at de skal ha stor glede av hverandre i oppveksten. Enn så lenge er det en del krangling. Og Lillesøster er den som kommer til kort. Det blir en del hyling og vræling når de to snuppene er sammen, men vi ser allerede at forholdet dem i mellom bedrer seg nå som Lillesøster er blitt 1,5, så jeg har tro på at det blir bedre etterhvert. De er nå i alle fall utrolig glad i hverandre, selv om de gjør sitt ytterste for å skjule nettopp det innimellom

←

He he, samme aldersforskjell som meg og min søster. Vi kranglet vel ganske heftig frem til vi var 18-20.... Mellom slagene var vi gode venner, men vi hadde korte lunter begge to.

[Gjest Mireya]

*følger interessert med i denne tråden*