Ta hensyn til steforeldre?

[Gjest Hulder]

Jeg bor sammen med en mann som har et barn fra før. Han har hovedomsorgen og vi har barnet 60% av tiden.

I høst har poden fødselsdag og far ønsker at bursdagsfesten med barna fra barnehagen skal feires hos oss. På grunn av min arbeidssituasjon er jeg dessverre bortreist de to helgene som vi skal ha barnet den måneden fødselsdagen er. Faren mener derfor at moren til barnet skal komme hjem til oss å hjelpe til med fødselsdagen mens jeg er bortreist.

Jeg har ellers et veldig godt forholdt til barnets mor og vi har flere ganger gjort ting sammen oss tre, uten far. Allikevel føler jeg det veldig vanskelig at hun skal komme inn i hjemmet mitt og "ta" min plass.

Far og jeg har jobbet en del for at jeg skal være en omsorgsperson for barnet på lik linje med han hjemme hos oss. Dette har vi lykkes med og vi har i dag et barn som er trygg og harmonisk i sitt forhold til meg. Jeg er dog litt redd for at dette vil kunne gi litt feil signaler overfor barnet.

Jeg er veldig glad i stebarnet mitt og når h*n er hos oss er vi som en "vanlig" familie hvor jeg fungerer som mor. Jeg er ikke interessert i å ta morens plass, men ønsker å finne min egen plass i det hele. På samme måte som jeg lar barnets mor være barnet mor.

Vet ikke helt hvor jeg vil med det her for jeg kommer helt sikkert til å la min misnøye gå forbi i stillhet da jeg mener dette er et liv jeg har valg og barnets interesser kommer i første rekke, men noen trøstens ord eller konstruktive tilbakemeldinger på om jeg er veldig urimelig hadde jeg satt pris på

[Tittelitt]

Bare en liten oppmuntring. Det er ikke lett å definere sin egen voksen-rolle bestandig. Men det som er bra er at vi hele tiden blir litt flinkere

*klapper meg selv også litt på skulderen*

[Gjest Gjest1]

Kan ikke moren bake og sånt hjemme hos seg selv, så kan faren lage til hos dere? Jeg skjønner ikke at det er så mye å gjøre i forkant at ikke han kan klare det selv.

Jeg skjønner at du synes det er vanskelig å la henne styre i deres hjem, spesielt når du er bortreist selv.

[Gjest gjesta]

Jeg synes samboeren din skulle ordnet med bursdag men med barnets mor til stedet. Jeg hadde ikke villet at hun skulle drive rundt i skuffer og skap, bake, pynte og styre, men heller som en liten hjelp til faren.Barnet setter sikkert pris på å ha moren sin der, og hun kan delta i selskapet, men ikke ta over som om de er en familien igjen og det er deres hus.

[Amalie_85]

Jeg ville ikke hatt henne til å styre i mitt hjem. Og jeg er sikker på at hun ville følt det på samme måte hadde det vært omvendt. Så skjønner at det er litt ekkelt.

Men det er noe dere må finne ut av. Har dessverre ikke noen gode råd. Ville bare gi deg en trøstende

[Gjest Orinoco]

Du har jo tross alt selv valgt å gå inn i et forhold med en mann som har barn fra før av, og du har vel og selv valgt den jobben du har?

Hva sier far til at mor skal komme hjem til dere og ordne? Synes han der er helt tipptopp?

Og enig med Nigo-San, hvorfor kan ikke bursdagen holdes en annen dag, dersom det er slik at det er helt umulig for deg å komme fra jobben? Det må jo bære mye bedre for barnet at også du er med på bursdagen, i og med at du og er en omsorgsperson for barnet.

[Gjest gjest1]

Jeg hadde heller ikke satt pris på at barnets mor kom hjem og begynte å styre med bursdagsforberedelser i mitt hjem.

Hun kan bake (hvis hun skal det) hjemme hos seg selv, og komme i selskapet, men uten å ha noen hovedrolle i deres hjem.

Jeg er sikker på at en voksen mann klarer å forberede bursdag alene.

[Gjest Gjest]

Du tar rollen som mor?

Du blir aldri mor til din manns barn. Dette barnet har allerede en mor.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du blir så oppbrakt over at hun skal hjelpe til med en bursdag. Hun tar da ikke din plass?

Eller; jo. Dersom du definerer din plass som mor, gjør hun jo det i og med at det er hun som er moren.

[Gjest *Just-Me*]

Jeg er "stemor" selv, vi er ikke gitf da... men betrakter meg som stemor....

Jeg kunne aldri latt barnas mor komme til vårt hjem for å begynne å styre og ordne... Hadde mannen trengt hjelp til bursdagslaging kunne hun ha bakt og ordnet hjemme hos seg selv og brakt dette til der hvor bursdagen skulle holdes.

Og la barnets mor komme til oss for å delta i feiringen er noe helta net og greit. Men at hun som kvinne og ex kone skal "ta over" og snoke i skap og styre selv på kjøkken og i hus, nei det hadde hverken jeg eller mannen godtatt....

[Gjest Gjesta]

Jeg syns du er storsinnet.

Jeg hadde ikke likt tanken på at min manns ex skulle lete rundt i mine skuffer.

[Gjest *Just-Me*]

Jeg leser også at du skriver at faren foreslo at barnemor skulle komme å hjelpe til med bursdagen. Jeg synes du burde snakke med mannen din å si hva du synes, og hva du føler om det. Han burde jo skjønne at det er litt rart at hun skla komme til dere å stelle og styre. Hun må da kunne hjelpe til utenfra.

[Gjest Turi]

Syns det virker som om dere har et avbalansert og fint forhold med gjensidig respekt mellom moren og deg, og ingen spenning i forholdet biomor/biofar. Så jeg ser ikke helt problemet. Eller - problemet er at hun kommer i ditt HJEM og ordner - for om faren dro til hennes hjem ville det vært ok ikke sant? Har hun bodd der før?

Du sier du er redd for signalene det sender barnet. Det høres rart ut, det sender vel ingen gale signaler til barnet at moren ordner bursdag hjemme hos ham/henne - det er sikkert naturlig.

Men det kan sende signaler til de andre barna og foreldrene deres. Det kunne jeg forstått tvilene dine ved. Det ville jeg hatt - jeg føler det ubehagelig i situasjoner av og til hvor jeg blir 3. hjul på vogna.

Du tar en god beslutning med å la det gå forbi i stillhet. Du ofrer litt ekstra for barnet du fungerer som reservemor for, og det er fint av deg og vil bli satt pris på av både mor og far og barn. Vi stemødre må bite tenna sammen av og til, det er en del av valget vårt.

[Gjest Gjest]

Men det er jo ikke sikkert moren kommer til å rote rundt i sakene?

Jeg hadde tolket det med hjelp som at jeg skulle servere pølser og sørge for orden i rekkene. Jeg hadde aldri stilt opp hos eksen og hans nye samboer (når han får det) og rotet rundt i skuffene. Jeg hadde gjerne stilt opp for å hjelpe til i selve selskapet.

[Gjest Hulder]

Hei alle sammen. Takk for gode svar. Tenkte å bare gi en liten tilbakemelding på hvordan ting har gått, og må bare si at å være stemor kan være utrolig flott (alt i alt)!

Har hatt en liten runde med meg selv nå, som resulterte i å finne ut hvorfor jeg egentlig følte som jeg gjorde i denne situasjonen. Kan jo først si at "problemet" ikke bare har vært i forhold til denne bursdagsfeiringen, men også når samboers ex. har vært på besøk hos foreldrene hans sammen med han og barnet mens jeg har vært hjemme.

Problemene i disse situasjonene har ikke vært at ex. skal komme å "rote" i skuffer og skap i MITT hjem som jeg først antok.

Jeg kommer fra en familie med dårlige relasjoner og en del problemer, og til slutt flyttet jeg fra hjembyen min for å ta høyere utdanning, komme meg unna og "redde" mitt eget skinn. I den fobindelse har det å etterhvert få etablert min egen familie og få gitt videre en del av den tryggheten og opplevelsen av ett godt familieliv som jeg selv til en viss grad har manglet blitt viktig for meg.

Så møtte jeg mannen jeg ønsker å oppleve dette med. "Problemet" er jo at han har opplevd dette fra før. I daglivet har jeg det fantastisk og har få/ingen problemer med situasjonen som den er. Men i slike spesielle situasjoner hvor samboer igjen "er en" liten familie og jeg står på utsiden er det veldig tøft. Jeg er en trygg og selvstendig jente når det gjelder egne interesser, jobb og fritid, men livet mitt går ut ifra det livet jeg har sammen med samboer og hans barn. Og da når samboer "erstatter" meg på areneaer som etter ett brudd ikke lenger er ex. sitt føler jeg meg veldig alene.

Etter å ha erkjent dette som en årsak til hvorfor jeg følte situasjonen som vanskelig ble det mye lettere å akseptere de følelsene jeg hadde.

Denne a-ha opplevelsen førte til at jeg kunne komme til samboer å legge frem problemet mitt uten at jeg virket urimelig eller sutrete. Hvilket har resultert i at vi nå har flyttet bursdagen til en annen helg (og jeg tør være ærlig om hvorfor) og jeg og mor er i full gang med plalegging av dill og dall (slik bare jenter kan), og koser oss stort og far er lykkelig for å slippe unna :D

Phu! Var godt å få ut et lite hjertesukk (som ble veldig langt).

(Kan jo også si at jeg er "bare" 23 år, og å bli kastet inn i familielivet (uten forberedelsestid) kan tidvis være tøft. Plutselig dreier ikke livet seg bare om en selv, og man skal være en trygg og god voksenperson. Men alt i alt har det beriket livet mitt enormt, og jeg ser frem til dagen når jeg kan få gi mitt bidrag til familieforøkelse )

[Gjest Gjest]

Synes du har vært moden i denne saken. Det kan ikke være lett, men du løste saken på en finfin måte. Bra at mannen og eksen hans var smidige og ville flytte dagen for din skyld. Fint for barna at de voksne rundt dem ikke går rundt og hater hverandre. De er sikkert glade i både sin mor og far, pluss deg.

[Gjest Gjest]

Du er veldig reflektert i forhold til alderen din. Dersom du kan kommunisere på den måten som du beskriver med hans eks, har dere et misunnelsesverdig bra forhold. Ikke mange har det sånn og jeg håper at min eks sin nye dame er like oppegående som deg.

[Loevinna]

Hei! Jeg hadde bare lyst til å si at jeg synes det er topp at dette problemet løste seg så bra. Du tok dette på en ganske voksen måte, og supert at samboeren din respekterer dine følelser på den måten.

Jeg kunne veldig lett tenke meg hvordan det ville ha vært å være i den situasjonen du var i. Jeg er 22 år, og har en "stedatter" som er bare 10 år yngre enn meg. Og som du selv sier, det å bli "kastet" (man velger det jo egentlig selv) inn i slike familieforhold, kan da ta litt tid før man har klart å tilpasse seg - og ikke minst det å finne sin egen rolle inn i alt dette. Dette virker som en flott start på livet videre.