Tull at bidrag bare er en sak mellom far og mor

[Gjest Gjest_lurer_*]

Min tidligere tråd er "kuppet" og blitt litt lang, så jeg starter en ny som en liten fortsettelse

Det er TULL å si at bidrag er en sak mellom far og mor, de fleste av oss har da felles økonomi - og uansett hvordan dere VRIR og VENDER på det så så rammes HELE familien i de fleste tilfeller!

Når særkullsbarnet som ikke bor hos dere "koster" mere pr mnd enn de barna som bor hjemme, fordi eksen har gjort endel valg han/hun har muligheten til, da blir det feil!!

Det å miste styringen på sin egen økonomi er ikke morsomt!

Tenkt tilfelle:

Kan noen si meg hvordan det ville slå ut på deres økonomi hvis deres eks flyttet for å gå på skole og bidraget gikk opp la oss si fra ca 1700,- til 3300,-

og reiseutgifter som BY må betale alene, pr mnd kom på 2000,-

Alltså, dere ville få en merutgift på 3600,- ?????????

Og det KAN nok slå ut verre enn dette.

Synspunkter fra dere som var ivrige i den andre tråden?

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Selvsagt er det en "familiesak" om den ene parten i en bidragssak tar valg som er avgjørende for bidragets størrelse. Dette gjelder begge veier.

Begge foreldrene har forsørgeransvar, og burde likestilles. Selvsagt kan bidragevnens størrelse variere, men hvis begge foreldrene er i full jobb, og den ene tjener mer enn den andre er det riktig at den som tjener mest betaler deretter.

Men når det kommer til valg som den ene tar - og jeg er spesiellt opptatt av at hvis den ene parten stifter ny familie - så skal ikke det gå økonomisk utover X. Det får den som får nye barn og den nye partneren ta på sin kappe. Hvis de er avhengig av bidrag fra X for å kunne forsørge nye barn, så vil det si at da har de ikke økonomi til å få flere barn.

Til spørsmålet ditt om 3600 kr i merutgifter i mnd har noe å si, så vil jeg bare si at, ja det har veldig mye å si for mange. Det kan være at den som får 3600 kr mer i utgifter i mnd ikke har råd til å ha så mye samvær med barna, noe som igjen vil si høyere bidrag pga redusert samvær.

Det er vel ikke det vi er ute etter, er det ikke et rettferdig system de fleste av oss vil ha?

[Gjest regine]

Poenget er at dette slår begge veier.....

Det å miste styringen på sin egen økonomi er ikke morsomt!

Tenkt tilfelle:

Kan noen si meg hvordan det ville slå ut på deres økonomi hvis deres eks flyttet for å gå på skole og bidraget gikk ned la oss si fra ca 1700,- til 3300,-

og reiseutgifter som BM må betale alene, pr mnd kom på 2000,-

Alltså, dere ville få redusert inkomsten på 3600,- ?????????

Og det KAN nok slå ut verre enn dette.

←

Og jeg kjenner til flere tilfeller (bla meg selv....) hvor "BM" må betale for at barnet skal ha samvær, fordi BY nekter å betale bidrag og heller ikke betaler reisekosntader. Mon tro hvem det går utover???

[Malama]

Jeg er enig med deg i det meste av dette, og det ville selvsagt påvirket vår økonomi veldig med ekstra utgifter på 3600 kroner. Det ville påvirket oss begge, fordi vi har fellesøkonomi. Som du sier. (nå er dette teoretisk for oss da, ingen av oss har særkullsbarn. eller fellesbarn for den del)

Bare en ting:

de fleste av oss har da felles økonomi -

←

Tråder her inne på KG tyder ikke på det. Mange, mange, særlig de med særkullsbarn, har separat økonomi. De bidrar med en pott til felleskostnader, og har resten selv. Betaler/mottar bidrag fra denne "resten selv" potten. Det er i så måte altså bare den ene som påvirkes av endringer i bidraget.

Personlig synes jeg det er veldig rart å skulle leve sånn. Jeg og min forlvoede hr hatt fellesøkonomi siden vi flyttet sammen. Men mange, mange her på KG i alle fall, dersom vi kan anse det som representativt, har denne delte økonomien (mange av dem KALLER det likevel "felles økonomi fordi de deler på fellesutgifter, men de har altså resten av pengene selv, og i så måte ikke fellesøkonomi, bare deler på felleskostander)

Og da faller mye av argumentasjonen din bort. Fordi det da ER en sak bare mellom mor og far.

Men i familier med fellesøkonomi, der "egne penger" ikke eksisterer i det hele tatt, så er det en familiesak ja.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Til gjest "stemor" - riktig, vi trenger et bedre system.

Til Regine: Jeg ser at dette kan gå andre veien og, jeg er BM, min mann BY - så ja, jeg ser din side av saken også.

Til Malama: Hvis en familie med vanlig lønn(250 000,- * 2) og 2-3 barn i skolealder har separat økonomi - så kan jeg ikke tro at BY i familien har så mye ekstra som 3600,- pr mnd å ta av sine "lommepenger". Klarer ikke å se for meg at den ene går på kino, drar på ferie, spiser ute osv - mens den andre sitter hjemme? Eller er det meg som er naiv?

[Gjest allium]

Til gjest "stemor" - riktig, vi trenger et bedre system.

←

Enig. Men klarer du å lage et slikt system?

Før var ikke bidraget avhengig av BM's inntekt. Da var DET feil. Nå er det feil at det er avhengig...

Forøvrig kan også BY bli hjemmeværende med nye barn, og dermed velte hele forsørgeransvaret over på BM. Det er ikke engang nytt - sånn var det med den gamle ordningen også, men da gikk det bare den veien, og ikke motsatt vei.

Eller h*n kan jobbe svart og slippe unna. Vil du se et interessant regnestykke? Min BY "har ikke bidragsevne". Derfor slipper han unna. Ifølge trygdeetatens kalkulator koster barna mine i underkant av 6000 kroner måneden (såkalt "U" for to barn). Da er stønader jeg får tatt med i regnestykket. Siden BY ikke har bidragsevne, mottar jeg 75% bidragsforskudd på svimlende 1860 kroner måneden. Det mangler altså ca. 3000 kroner, som jeg må skaffe selv.

Det interessante? Jeg tjener mindre enn ham! Men jeg har altså evne...

Så for all del, ordne et bedre system. Et system som tar hensyn til alle særtilfeller, og er rettferdig for alle... Gratulerer hvis du klarer det.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Og hvis dere tar mitt eksempel i åpninginnlegget - og tenker dere at den samme BY må ut med penger til briller, tannregulering og konfirmasjon i løpet av de 3-4 årene BM utdanner seg.. Disse utgiftene skal vell også fordeles etter inntekt

Og ja - vi kan også se det andre veien - at det er BY som skal flytte å gå på skole, og at det er BM som får alle de ekstra kostnadene.

Er det rett at vi skal ha mulighet til en slik inngripen på andres økonomi?

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Vi har fellesøkonomi. Altså, ingen av oss har penger vi bruker bare på oss selv.

Når det gjelder bidrag er det fordelt sånn:

Jeg mottar for mitt barn: 3700 kr

Samboer mottok fra X: 39 kr

X mottar fra samboer: 2400 kr

Samboer er da på minus siden selv om barna bor 50/ 50 hos begge foreldrene.

Han mottok en symbolsk latterlig liten sum i bidrag fram til eldste var 18 år.

Grunnen til at samboers bidrag er fordelt som dette er at hans X har fått 3 nye barn med ny samboer. Hun har da vært hjemmeværende i flere år med disse nye barna, noe hun ikke hadde hatt mulighet til hvis ikke det hadde vært for bidraget fra samboer. Må også få med at det er ikke så lenge barna har bodd 50/ 50, å før det så betalte samboer over 4000 kr mnd i bidrag.

Jeg mener bestemt at samboers bidrag skulle vært regnet ut fra mors forventede inntekt, eller hva hun tjente før hun fikk de 3 nye barna, å hun var i full jobb. Det er ikke hennes X som skal svi økonomisk for at hun og ny samboer velger å få barn og at hun er hjemmeværende i flere år.

Vi har valgt å ikke få flere barn da vi mener at vår oppgave først og fremst er å tenke på allerede eksisterende barn.

[Gjest BagLady]

Jeg mener bestemt at samboers bidrag skulle vært regnet ut fra mors forventede inntekt, eller hva hun tjente før hun fikk de 3 nye barna, å hun var i full jobb. Det er ikke hennes X som skal svi økonomisk for at hun og ny samboer velger å få barn og at hun er hjemmeværende i flere år.

←

Nei, da er det tross alt bedre at barna får svi.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Enig.  Men klarer du å lage et slikt system?

Så for all del, ordne et bedre system.  Et system som tar hensyn til alle særtilfeller, og er rettferdig for alle... Gratulerer hvis du klarer det.

←

Nei selvsagt klarer ikke jeg å lage et rettferdig system. Skulle bare mangle.

Men det ideelle hadde vært at systemet var likt for alle. Ikke minst med tanke på barna som jo skal dra fordel av bidraget ved at de f.eks har lik mulighet som vennene til å delta på aktiviteter, eller at de også har sykler og ski og kan delta på skoleturene der det utstyret kreves.

[Gjest Gjest_lurer_*]

Allium: Så sur og sarkastisk du er.

Jeg ser at det er mange huller i systemet.

Jeg laget en tidligere tråd som jeg har referert til, den handler om valget vi har til å ha negativ virkning på eks ved å flytte(reisekostnader til samvær), utdanne oss eller være hjemme med barn utover lønnet permisjon.

Svartarbeid og unnasluntrere er ikke en del av denne debatten - den debatten tror jeg vi alle er enige om.

Jeg kan forslå skattefradrag på reiseutgifter, at de som vil være hjemme med nye barn fortsetter forsørgeransvaret for særkullsbarn slik de har gjort tidligere, bedre støtteordninger for utdanning der det er særkullsbarn.

Ellers så er det vell strengt tatt ikke min sak å lage et nytt system - men jeg må da ha lov å sette spørsmål til enkelte ting, eller hva

[Gjest Gjest]

Er det rett at vi skal ha mulighet til en slik inngripen på andres økonomi?

←

ja men du visste vel at mannen hadde barn å forsørge da du møtte han? og du valgte jo å bo med han. så dette kom vel ikek akkurat som julekvelden på kjerringa for deg?

[Gjest Gjest]

Nei, da er det tross alt bedre at barna får svi.

←

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Nei, da er det tross alt bedre at barna får svi.

←

Er det ikke bedre at mor og ny samboer sørger for å ha økonomi til 3 barn før de setter de til verden da?

Såpass må man kunne forlange at en voksen oppegående person som allerede har ansvar for 2 barn tenker på å tar hensyn til.

[Gjest Gjest]

Er det ikke bedre at mor og ny samboer sørger for å ha økonomi til 3 barn før de setter de til verden da?

Såpass må man kunne forlange at en voksen oppegående person som allerede har ansvar for 2 barn tenker på å tar hensyn til.

←

Selvsagt skal de ha økonomi til felles forsørging av sine felles barn, men særkullsbarna er allerede tatt vare på gjennom fars bidrag og mors x antall sjettedeler.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

ja men du visste vel at mannen hadde barn å forsørge da du møtte han? og du valgte jo å bo med han. så dette kom vel ikek akkurat som julekvelden på kjerringa for deg?

←

Nå er det ikke alle ting man kan forutse på forhånd, som at X velger å ta utdannelse eller velger å få flere barn med en ny partner. Så den kommentaren der ble nesten for dum å komme med.

[Gjest Gjest]

Jeg har bistått en familievenn i en barnebidragssak og ser at reglene er himla urettferdig. I hans tilfelle betalte han barnebidrag etter satsene i et annet land og betalte for samvær en gang i maneden. Så forlangte hans eks norsk barnebidrag, og det viste seg at under saksgangen tok ikke noerske myndigheter hensyn til at far hadde hatt samvær og betalt for barna, men at han måtte betale nytt barnebidrag utfra hans og mors inntekt. Dette utgjorde ca 9.000,- i bidrag for ham pr mnd, mor var nemlig hjemmeværende med nytt særkullsbarn, og således ingen inntekt. Norske myndigheter tok bare hensyn til skriftelige avtaler mellom mor og far, selv om muntlig avtale han hadde inngått med sin tidligere kone kunne dokumenteres og var rettsgyldig i det landet paret kommer fra. Så det trygdekontoret la opp til er da at far skal slutte å ha samvær med barn så lenge saken pågår, iallefall så lenge mor nekter å skrive under på samværsavtale. Det er jo umulig å betale 9000,- i bidrag og samtidig ha penger nok til samvær. Enden på visa var at far måtte gå til sak i opprinnelseslandet for å få dom på samvær med barn, som kunne legges til grunn for bidragsfastsettelse her i landet. Det fikk han, til og med betydelig mer enn han ba om , fordi retten klandret mor for å ikke ha inngått en avtale med far utenrettslig. Men med bidragsgjeld på over 100.000,- som han har pådratt seg mens saken pågikk, så er jo spørsmålet om han har råd til å følge opp som tidligere... Sprøe regler, spør dere meg......

[Gjest allium]

Selvsagt skal de ha økonomi til felles forsørging av sine felles barn, men særkullsbarna er allerede tatt vare på gjennom fars bidrag og mors x antall sjettedeler.

←

Men poenget er jo at mor slipper de sjettedelene hvis hun ikke lenger har inntekt.

Hun får lavere utgifter hvis hun velger å være hjemme, fordi bidraget øker. En annen familie finansierer altså deler av hennes ulønnede permisjon.

Jeg er enig i at dette er urimelig. Men man skal være klar over at det for det første gjelder begge veier, og for det andre er vanskelig å gjøre noe med.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Selvsagt skal de ha økonomi til felles forsørging av sine felles barn, men særkullsbarna er allerede tatt vare på gjennom fars bidrag og mors x antall sjettedeler.

←

Selvsagt skal far betale sin andel av hva hans barn koster, men når mor velger å få en masse unger med ny samboer, å derfor ikke har inntekt på flere år så bestemmer hun seg for at far skal ha hele forsørgeransvaret for deres fellesbarn. Mot at hun tidligere var i full jobb og delte forsørgeransvaret med far.

Det er der det skurrer for meg.

[liv]

La oss si at mor eller far velger å studere da, ja da går bidraget opp for den andre part, i allefall for en stund. Men forhåpentligvis går også lønnen opp i forhold til tidligere når personen er ferdig med å studere da. Så da blir jo bidraget igjen regulert!