Hvor åpne er dere mot barna deres?

[yenoh]

På et annet jenteforum jeg er bruker av, der hovedmålgruppen er jenter i tenårene, har jeg fått noen tilbakemeldinger på hvor åpen jeg er, og at jeg kan snakke om sex og kropp der inne på samme måte som andre diskuterer sokker.

Jeg tror dette har sin grunn i at mine foreldre har alltid gitt meg svar når jeg lurer på sånne ting, og jeg føler at jeg kan spørre dem om det. Jeg kunne spørre mamma om hva utflod er, og vi diskuterte mensen i tiden rett før jeg fikk det selv. Mamma forklarte meg hvordan bind skulle brukes når den tid kom, og hjalp meg også med tamponger da jeg begynte å bli nysgjerrig på det. Pappa kan gi sitt syn angående kjærlighet og hva som kan være en sann pine i analen når det gjelder jenter, hva gutter legger merke til hos jenter ... Mamma og pappa rådet meg til å begynne på p-piller når jeg og typen etablerte et stabilt sexliv etter hvert, da jeg fikk type og hadde vært sammen med ham et par måneder, og har helt fra starten av fremhevet at deres bønn til meg var at jeg gjorde meg ferdig med skolen, og at jeg hadde en fast jobb før jeg fikk barn. Jeg kunne faktisk la p-pillebrettet mitt ligge på kjøkkenbenken uten at noen beveget et øyelokk. Greit, jeg var fylt 18 da jeg fikk min første kjæreste, jeg vet ikke hvordan de hadde reagert om jeg var 15-16, men ...

Og mormor var jordmor i sin yrkesaktive tid, så har fått en del grunnleggende kunnskaper fra henne(hva de svarte klumpene i mensblodet egentlig er, for eksempel).

Flere av jentene der har misunt meg min åpenhet omkring sånt som mensen; for noen av dem er bare det å si "jeg har fått mensen" noe de gruer seg til. Det jeg lurer på, er hvor åpne er foreldrene her inne mot sine barn?

Endret 26. juli 2006 av yenoh

[Gjest fluesmekker]

Har ikke barn, men er ganske så motsatt av deg ift forhold til foreldre, så tillater meg å svare:

Foreldrene mine er åpne nok de, men har aldri hatt behov for å snakke om "sånt" med dem. Som barn spurte jeg nok om allslags i tide og utide, og fikk nok svar på det jeg spurte om da. Men så bare fant jeg etterhvert ut at i stedet for å "mase" på foreldrene mine om alt kunne jeg heller finne ut av ting selv, vha bøker, venner, skolen, etterhvert internett.

Da jeg fikk mensen sa jeg bare at jeg trengte bind og moren min gjorde ikke noe mer utav det, heldigvis; for det ville jeg ikke. I tenårene begynte de å spør litt forsiktig om "er det noen kjekke gutter på skolen da", men etter mange avvisninger fra min side der fant de ut jeg ikke hadde behov for å snakke om det heller. Nå er jeg over atten og p-pillene mine ligger å slenger her og der i huset uten at noen i familien, inkludert meg, har kommentert det.

Jeg har ALDRI fått noen "bekymrede råd" fra foreldre som har vært redde for at jeg røyker, drikker for mye, har sex med hvemsomhelst, skal drite i utdannelse, osv. Men det har jeg heller aldri gjort, helt av meg selv! Så ikke alle trenger den "praten" med foreldre om hva som er lurt og ikke lurt i livet.

Når jeg ser på f.eks. 7th Heaven priser jeg meg lykkelig for at jeg ikke ble født inn i en sånn familie, for å si det sånn.

Jeg tror at forskjellige mennesker har forskjellige behov for hva de ønsker og ikke ønsker å snakke om sine foreldre om. Det bør foreldre respektere og føye seg etter, etter beste evne. Barn har også privatliv, så utspørring og graving i det personlige kan fremstå som en krenkelese av privatliv, men hvis barna lukker seg helt, er det klart at man må passe litt på. Ellers bør man bare prøve være der for barna når de trenger det

Endret 26. juli 2006 av fluesmekker

[Gjest May-Lis]

Vi er totalt åpne og snakker om alt. Mine døtre snakker om mensen som om det var saft, de sprader toppløse rundt, ingen er flaue og mine to sønner er åpne om sex, det å dra'n, osv. Toppers med åpenhet og ingen skam for noe som helst.

[Gjest Gus]

Og mormor var jordmor i sin yrkesaktive tid, så har fått en del grunnleggende kunnskaper fra henne(hva de svarte klumpene i mensblodet egentlig er, for eksempel).

←

Litt utenom tema her, men kanskje du kan gi meg svaret på dette en gang for alle? Jeg har hørt utrolig mange ulike forklaringer, og aner ikke hva som er sant!

[Gjest Gjest]

Litt utenom tema her, men kanskje du kan gi meg svaret på dette en gang for alle? Jeg har hørt utrolig mange ulike forklaringer, og aner ikke hva som er sant!

←

Markjordbær som kjæresten kan spise.

[Gjest Gus]

Markjordbær som kjæresten kan spise.   

←

[yenoh]

Litt utenom tema her, men kanskje du kan gi meg svaret på dette en gang for alle? Jeg har hørt utrolig mange ulike forklaringer, og aner ikke hva som er sant!

←

Klabert =)

Det er størknet/levret blod, rett og slett. Når blodet ligger stille, så levrer det seg. Så ut fra det jeg har lært på skolen om blodet(helse og sosial vgs), regner jeg da med at litt blod tydeligvis ligger stille i kroppen en stund før det støtes ut av livmoren, og da levrer det seg, og kommer ut i form av svarte klumper. Ganske vanlig, og helt ufarlig.

[yenoh]

Markjordbær som kjæresten kan spise.   

←

Ehm, hvis han er vampyr, kanskje

[yenoh]

Vi er totalt åpne og snakker om alt. Mine døtre snakker om mensen som om det var saft, de sprader toppløse rundt, ingen er flaue og mine to sønner er åpne om sex, det å dra'n, osv. Toppers med åpenhet og ingen skam for noe som helst. 

←

Akkurat det med toppløshet og at guttene drar'n savner egentlig jeg litt i min familie, det med onanering er tabu her. Jaja, like greit, egentlig, noen ganger vil jeg leve lengst mulig i drømmen om at mine småbrødre er små og det er leeeenge til sex er på tale for dem =P (Har nemlig fått et par "Oææææ, hvor er tiden blitt av?!" når jeg tenker på at minstemann blir 14 i år. Og jeg som husker ham så godt som det lille knøttet som måtte ha hjelp til alt ...)

Det er fint med åpenhet, ja =) Hvor gammel er den yngste din, forresten?

[Gjest Sativa]

De svarte klumpene kan også være rester etter livmorslimhinnen, det er jo dette mensen egentlig dreier seg om, å støte ut en svangerskapsklar livmorslimhinne som ikke blir brukt.

Ang åpenhet: Selv måtte jeg lære meg alt om sliktno fra venner. Hadde vel hørt mamma nevne mensen en gang eller to, da jeg i den aktuelle alderen kunne ha magevondt osv. P piller ble jeg beordret til å ta fra jeg fikk kjæreste 16 år gammel.

Datteren min spør aldri, men jeg passer allikevel på å snakke en del om for eksempel mens, kjærlighet, gutter osv innimellom for å ufarliggjøre det å en måte. Blant annet har hun siden hun var bitteliten alltid løpt i skapet og hentet bind etc for meg hvis jeg hadde akutt behov for det mens jeg satt på do. Verre med sex og sånn, vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

[Gjest gjest1]

Vi er like gamle ser jeg. Jeg er ganske åpen med mamma, men pappa trenger ikke vite alt. Husker den dagen jeg oppdaget at jeg hadd fått stive brystvortings og trodde jeg hadde brystkreft Sa fra til mamma, og vi hadde en 5 timer lang samtale. Dette var vel på slutten av barneskolen, og etter det har vi kunnet prate om alt

[yenoh]

De svarte klumpene kan også være rester etter livmorslimhinnen, det er jo dette mensen egentlig dreier seg om, å støte ut en svangerskapsklar livmorslimhinne som ikke blir brukt.

Datteren min spør aldri, men jeg passer allikevel på å snakke en del om for eksempel mens, kjærlighet, gutter osv innimellom for å ufarliggjøre det å en måte. Blant annet har hun siden hun var bitteliten alltid løpt i skapet og hentet bind etc for meg hvis jeg hadde akutt behov for det mens jeg satt på do. Verre med sex og sånn, vet ikke helt hvor jeg skal begynne...

←

Ja, det kan det også være. Tenkte på det da jeg skrev, men bestemte meg for å gi en noe revidert utgave av det mormor fortalte meg.

Smart å ufarliggjøre det slik =)

Å bli beordret på p-pillen er vel ikke det lureste, synes jeg, i hvert fall. Men er ikke helt sikker, jeg heller. Der fant jeg ut diverse ting via svangerskapsbøker(noen av favorittbøkene mine som 5-6åring=P), og bøker som jeg knabbet fra mamma(kjærlighetsromaner). Og ved at jeg spurte når jeg ikke hadde andre å spørre. Men om det er aktuelt for datteren din, er vel et annet spørsmål

[Gjest Gus]

Ok, da stemte begge de to mest sannsynlige forklaringene.

Tusen takk!

[Gjest Gjest]

Jeg tror at forskjellige mennesker har forskjellige behov for hva de ønsker og ikke ønsker å snakke om sine foreldre om. Det bør foreldre respektere og føye seg etter, etter beste evne. Barn har også privatliv, så utspørring og graving i det personlige kan fremstå som en krenkelese av privatliv, men hvis barna lukker seg helt, er det klart at man må passe litt på. Ellers bør man bare prøve være der for barna når de trenger det

←

helt enig!

jeg har aldri hatt noe behov for å snakke om slikt med min mor. Da jeg fikk mensen gikk jeg og kjøpte bind og tamponger.

Og det å sette 16-åringer på p-piller synes jeg faktisk ikke så mye om. For det foutsetter det fast partner (noe som ikke foreldrene vet om jenta alltid har, så ærlige er nok sjelden tenåringsjenter mot sine mødre). Dessuten legges alt ansvaret for prevensjon på jenta. Selv reagerer jeg voldsomt på hormonprevensjon, og det er det nok flere enn meg som gjør

[Gjest gjest1]

Her i huset har jeg prøvd å gjøre dette så naturlig som mulig, og nå snakker vi ganske ubeskjedent om det meste.

[Gjest Gjest]

Akkurat det med toppløshet og at guttene drar'n savner egentlig jeg litt i min familie, det med onanering er tabu her. Jaja, like greit, egentlig, noen ganger vil jeg leve lengst mulig i drømmen om at mine småbrødre er små og det er leeeenge til sex er på tale for dem =P (Har nemlig fått et par "Oææææ, hvor er tiden blitt av?!" når jeg tenker på at minstemann blir 14 i år. Og jeg som husker ham så godt som det lille knøttet som måtte ha hjelp til alt ...)

Det er fint med åpenhet, ja =) Hvor gammel er den yngste din, forresten?

←

[yenoh]

   

←

Heh, jeg måtte tenke et par ganger før jeg skjønte hva som var så med det jeg skrev.

Dårlig gjennomtenkt var det egentlig også. Men det jeg egentlig mente, er at det er litt fint å kunne være åpen om det også, har funnet ut at ting som er tabu er egentlig litt irriterende av og til.

[Gjest gjest1]

Min mor snakket med meg om mensen, men ikke mye. Og jeg satt så absolutt igjen med følesen av at dette var vanskelig for henne å snakke om. Så jeg gikk ikke til henne med spørsmål, hverken om kropp eller sex.

Nå har jeg to jenter selv, som begynner å bli store. For den største har mens, pubertet, kropp,bryst, kroppshår osv lenge vært et samtaleemne, hun er tidlig utviklet. (Er nok ikke lenge igjen til første mens,gitt...)

Den yngste har også fått "sin dose" og jeg har hørt jentene prate endel seg imellom. De spør når de lurer på noe, f.eks om hvorfor jeg fjerner noe av kjønnshårene, om det er vondt å bruke tampong osv. De labber inn på badet selv om jeg dusjer, og kropp er ikke tabu eller farlig. De sier også ifra om de er såre i rompa, harde i magen el. Det er ikke farlig eller ekkelt å spørre mamma om ting, og det er det viktigste for meg. Spørsmål om sex har det vært lite av, men regner med at det også kommer når de blir litt eldre.

Jeg har ikke som mål å være bestevenninne med mine barn, det er deler av livet de har krav på å ha for seg selv. Jeg spør f.eks ikke om de onanerer. Men om de er trygge nok til å spørre når det er noe de lurer på er jeg fornøyd!

[yenoh]

Men om de er trygge nok til å spørre når det er noe de lurer på er jeg fornøyd!

←

Hva hvis de spør om noe om ditt sexliv? F.eks. hvor lett du får orgasme?

[Gjest gjest1]

Da sier jeg som sant er; nemlig at det tok ganske mange år før jeg fant ut av hvordan jeg skulle nå fram til en orgasme.Og jeg vil gi de en aldri så liten leksjon i trening av bekkenmuskulatur (hvilket de kommer til å få uansett...)

Om jentene spør direkte om mitt seksualliv i den forstand at de er ute etter detaljer i forhold til min seksuelle praksis vil jeg svare i mer generelle vendinger, fordi hva/hvordan jeg og sambo har sex hører til mellom oss.

edit:skrivefeil

Endret 26. juli 2006 av lenej