Dumme ting kunder sier

[Gjest Gjest]

Snakker om blomster.. Jeg var innom en blomsterbutikk for å kjøpe en ny plante for å erstatte den som ikke overlevde.. For å unngå at det samme skulle skje med den nye blomsten, så spurte jeg om råd for å holde den i live. Hun i kassa svarer (uten et smil) "nei, jeg vet ingenting om denne planten". Hehe.. Måtte bite leppa for å ikke kommentere at hun virkelig hadde valgt riktig yrke.

[Gjest Bjørnsdatter]

Snakker om blomster.. Jeg var innom en blomsterbutikk for å kjøpe en ny plante for å erstatte den som ikke overlevde.. For å unngå at det samme skulle skje med den nye blomsten, så spurte jeg om råd for å holde den i live. Hun i kassa svarer (uten et smil) "nei, jeg vet ingenting om denne planten". Hehe.. Måtte bite leppa for å ikke kommentere at hun virkelig hadde valgt riktig yrke.

←

Erre mulig?

Herregud, må jo prøve, i hvertfall...

(Noe jeg kan hjelpe til med?)

[Gjest Gjest]

Erre mulig?

Herregud, må jo prøve, i hvertfall...

(Noe jeg kan hjelpe til med?)

←

Psst, sjekk ny post i Hus, hage-forumet..?

[Gjest Bjørnsdatter]

Psst, sjekk ny post i Hus, hage-forumet..?

←

Jeg fant jeg fant

Endret 19. juli 2006 av Bjørnsdatter

[annemsk]

Har jobbet nesten fem år i en interiørbutikk og har dermed litt fartstid... Noe av det morsomste med å jobbe i butikk er jo nettopp kundene, har både hørt og sett mye rart og teit og morsomt, og har gjort mye rart og teit og klønete selv..

det jeg blir skikkelig irritert over er de som står med en stoffrull og spør om dette stoffet kan brukes til gardiner, selvfølgelig kan det brukes til gardiner, man kan gjerne lage gardiner av voksduk om man ønsker det...

En klassiker der de som skal kjøpe gardinstoff metervis og lurer på hvor mye de trenger, og så sier de:" jeg har sånne stansard vinduer". Det finnes ikke standard størrelse på vinduer!

Og så var det en gang en dame som stod og kikket på en rull olivengrønn lin, og spurte hva jeg kalte fargen, akkurat da var jeg litt sliten, og kjente meg litt spydig, så jeg svarte "grønn selvfølgelig" så at kunden ble litt snurt, så jeg la til noe om at det var olivengrønn.....

En gang hadde jeg en kunde som virkelig ble sur på meg. Samtalen begynte med at jeg gikk bort og spurte om hun ville ha hjelp, hun svarte nei, så jeg gikk litt lenger bort for å rydde litt i hyllene, ca 30 sek etterpå så begynte hun å klage på musikken, hun sa at hun ikke satte pris på at vi hadde musikk på i butikken når hun hadde hodepine etter en dag på jobben. Jeg synes det var en helt usaklig klage for det er helt frivillig å hadle i butikken. Tydeligvis klarte jeg ikke å skjule min irritasjon og himlet med øynene(der og da trodde jeg ikke at jeg hadde himlet med øynene, men har i ettertid kommet frem til at jeg må ha gjort det) og sa: "ok, skal jeg gå å skru den av?", og kunden utbrøt med en tone full av forakt for meg: "Nå himlet du med øynene". Min irritasjon vokste så jeg blånektet selvfølgelig og gjentok spørsmålet om jeg skulle skru av musikken, denne gang i en litt småirritert tone, da klikket hun fullstendig og spurte: "Er det slik du svarer alle kundene dine?", og jeg klarer ikke å dy meg "Neida, ikke alle". Og hun ble så forbanna, forlangte å få vite navnet mitt og skulle klage til sjefen og det var ikke måte på. Jeg gikk og skrudde av musikken og gjemte meg for å slippe dama resten av den tida hun var i butikken.

Da hun hadde gått spurte jeg kollegaen min i kassa om hvordan det hadde gått med hun sure dama, det viste seg at hun hadde klaget fælt på at jeg hadde himlet med øynene. For det var da hun som var kunden og vi burde jo bare legge våre konsepter flate for hennes del. Har heldigvis ikke sett henne siden.

Da jeg kom hjem den kvelden fortalte jeg historien til kjæresten min og etter det sier han alltid "nå himlet du med øynene" hvis jeg er irritert og kommer med en spydig kommentar.

Hos oss er det damer i femti årene som er de værste kundene, vi har hatt ei på besøk et par ganger som virkelig har kjeftet oss huden full pga butikkens konsept, og hvilke måter vi bruker for å prismerke varene osv. Akkurat denne dama er høyt utdannet og jobber i et av Norges ledende forlag, og var så ufyselig og personlig med oss ansatte at det endte at butikksjefen måtte be henne om å ikke komme tilbake.

Det er vel de episodene jeg husker best, kommer ikke på flere morsomme, som ikke allerede er nevnt.

[Gjest lumina]

Jeg jobber i ferskvaredisk for sommeren, og det kom to jenter i 20årene og skulle ha kylling..

Jenta: En kylling takk

Jeg : Klart det Vil du ha den hel eller delt??

Jenta: Jeg vil ha den hel, men kan du dele den i to??

Jeg måtte beherske meg for å svare i en normal tone: "Klart det" og smile vennlig.. Når jeg lo godt inni meg

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg kom på en ting: Når folk bestiller blomster av meg, slenger de ofte på "lag noe pent, da" eller "lag en fin bukett, da". Ååååååååååå, da må jeg revurdere hele greia...

(Greit nok dem som sier det litt som en halvspøk, men gamle damer hytter liksom litt surt med pekefingeren...)

[Gjest Bjørnsdatter]

Minner meg om min tid som servitør.

"Er denne retten god?" kom minst en gang per dag, og herremin, hva skal man svare til det? "Nei, den er egentlig ganske vond"??

I samme klasse kommer kommentarer som den til Bjørnsdatter- "Si til kokken at han skal lage noe godt/ noe fancy/ noe spesielt." Jepp, for det er jo ikke det han gjør resten av dagen, liksom

←

Jeg er alltid brutalt ærlig hvis folk spør meg om råd: "Er denne lettstelt?" "Nei, den er regnet som forholdsvis vanskelig. Den vil ha masse lys, dusjing hver dag og kalkfritt vann." Da ser kunden som regel litt forskrekka ut, så jeg foreslår noe annet som er lettere å stelle. Da vet jeg at jeg får en fornøyd kunde som får til blomstene sine, og som stoler på meg til neste gang. Kunder har også sagt til meg flere ganger at de setter pris på at jeg er ærlig.

Hadde jeg vært servitør, hadde det nok blitt samme greia, tror jeg: "Er dette godt?" "Ja, hvis du er veldig glad i fisk, så er den midt i blinken. Jeg personlig liker denne retten bedre, kokken er rågod på den."

[Gjest Fantus]

Kunder som kommer inn - lenge etter stengetid - er det værste. Når de må krabbe under gitteret for å komme inn og fornøyd jubler: "jeg rakk det i dag også!". Hadde de enda spurt om de fikk komme inn fordi de skulle handle en spesifikk ting hadde jeg sluppet dem inn med et smil, jeg. Men det er utrolig frekt å storme inn for å kikke etter stengetid.

Vi har kølappsystem der jeg jobber og jeg er rimlig lei alle de som sier "Bingo" når jeg roper opp nummeret deres...

Ellers hadde vi en kunde som spurte etter solkrem med fysisk og psykisk filter... Tror hun mente fysisk og kjemisk filter.

[Gjest gjest1]

Bingo?

[Gjest 1111]

Kunde i dag:

"Har dere denne t-skjorten i størrelse 14 år?"

"Nei, den største vi har i barnestørrelser er 10 år. Deretter kommer størrelse L og XL".

"Jammen jeg skal i størrelse 14 år."

"Vi har dessverre ikke den t-skjorten i den størrelsen."

"Men gutten min er 14 år!"

"Beklager."

"Jeg skal ha denne t-skjorten i 14 år!"

"Det er ikke mulig, vi har den ikke i den størrelsen."

"Jammen jeg skal ha den i størrelse 14 år! Hører du ikke etter?!"

Slik holdt hun på en stund før hun gikk ut av butikken ganske så oppgitt. Jeg må si at jeg var den eneste som hadde grunn til å være oppgitt

[Gjest 1111]

Åja.. så var det de som kom i døra da jeg drev og dro inn kort-stativet slik at jeg kunne gå for dagen (30 minutter på overtid).

"Stenger du?"

"Ja"

"Åja, jeg skal bare inn jeg"

"...men jeg stenger?"

"Jada, bare fortsett med det du driver med du"

[Gjest gjest1]

Hahahah :-D

[Gjest]

Jeg har hatt en del kranglete kunder.. En del som ikke helt skjønner konspetet vi har i butikken..

Man har den m,uligheten til og bytte spill inen ti dager, selv om man har brukt det, men da må man ha kvitteringa, enkelt og greit..

Hadde en dame i våres hvor en av ungene hennes hadde fått et istid to spill som de hadde rivd av plastikken på før de hadde sett hva det var.. Damen kommer da og spør om hun kan bytte det hos oss, og jeg da spør pent om det er kjøpt hos oss.. Å nei, det var kjøpt i oslo da på en eller annen butikken på s, var vel det hun sa, tenker meg spaceworld eller spiderman.. Sier da klart ifra at beklager nei, men hadde den vært kjøpt hos oss hadde hun hatt mulighet til og bytte den..

Hun godtok da dette og tuslet videre tydelig fornøyd..

Etter 15-20 minutter kommer hun durende inn i butikken og sier at hun må da få bytta det her (var vel sånn ca så lang tid det tok før hun skjønte at free recordshop og siba ikke bytter ting uten plastikk rundt).. Og hun gir seg ikke på at vi skal ta det inn, vi har jo akkurat det spillet i butikken våres (jo da, det har siba og free recordshop og, men det gjorde tydeligvis ikke noe).. Tror jeg kranglet med henne i ti minutter før hun stormende forsvant ut av butikken i et tydelig dårlig humør..

Jeg kunne sikkert byttet det, men hun var jo så ivrig på at det var kjøpt hos en butikk på S og ikke Eb games.. Hun forsvant hvertfall, og har ikke sett henne siden...

Bortsett fra dette har jeg vel bare hatt noen kunder (gutter/menn) som gjerne helst ikke vil spørre meg om spill siden jeg er jente.. Var vel sist en gutt på 17-18 år som skulle spørre om et spill, men stoppet opp foran kassen og sa.. Nei, du vet vel ikke noe om spill, du er jo jente.. Veldig morro og forklare da omtrent hele spillet til han, for og ikke glemme at jeg anbefalte en hel del andre spill til han som han tydeligvis likte for han har ikke kommet tilbake enda..

[Bobeline]

Etter å ha lest denne tråden må jeg si at jeg er lettet over å få vite at ikke jeg er den eneste som har slik "rare" kunder. Mennesker som vil bytte ting uten kvittering, som slenger seg under gitterporten før og etter stengetid, og ellers kommer med de rareste påstander.

[Leo]

Det var vel ikke det "kunden" sa som som var så dumt, men situasjonen ble ganske dum;

Jeg sto i kassen i en av Osloområdets mest besøkte butikker en lørdag like før jul og hadde en laaang kø foran meg og hadde hatt det i mange timer. (I tillegg var jeg avdelingsleder, så jeg måtte gå foran med en godt eksempel). Inn fra venstre kommer det plutselig en fyr som slår et balltre i disken og mumler ett eller annet. Jeg har på det tidspunktet jobbet nattevakt på bensinstasjon i Oslo i flere år så jeg enser ham knapt, hører i hvert fall ikke hva han sier, og svarer at "Beklager, men det har jeg ikke tid til akkurat nå. Vil du ha hjelp må du stille bakerst i køen." Jeg registrerer at fyren blir noe perpleks, men tenker ikke mer over det før bevæpnet politi stormer lokalet og legger ham i jern. Det jeg "ikke hadde tid til" var å bli slått i hjel hvis jeg ikke ga fra meg pengene umiddelbart...

Sant nok! Jeg hadde verken tid eller lyst!

(Han hadde jo allerede oppført seg på en slik måte at det øvrige personalet hadde tilkalt politiet, men det hadde jo ikke jeg fått med meg i kaoset. De hadde ikke turt å hindre ham da han turet mot kassen, men min mildt sagt kjølige, men dog så utilsiktede, avvisning satte ham helt ut og ble i ettertid voldsomt komisk).

Endret 20. juli 2006 av Leo

[Gjest Gjesten]

Stakkars mannen, han må jo ha blitt litt satt ut!

[Gjest Gjest]

Har jobbet nesten fem år i en interiørbutikk og har dermed litt fartstid... Noe av det morsomste med å jobbe i butikk er jo nettopp kundene, har både hørt og sett mye rart og teit og morsomt, og har gjort mye rart og teit og klønete selv..

det jeg blir skikkelig irritert over er de som står med en stoffrull og spør om dette stoffet kan brukes til gardiner, selvfølgelig kan det brukes til gardiner, man kan gjerne lage gardiner av voksduk om man ønsker det...

En klassiker der de som skal kjøpe gardinstoff metervis og lurer på hvor mye de trenger, og så sier de:" jeg har sånne stansard vinduer". Det finnes ikke standard størrelse på vinduer!

Og så var det en gang en dame som stod og kikket på en rull olivengrønn lin, og spurte hva jeg kalte fargen, akkurat da var jeg litt sliten, og kjente meg litt spydig, så jeg svarte "grønn selvfølgelig" så at kunden ble litt snurt, så jeg la til noe om at det var olivengrønn.....

En gang hadde jeg en kunde som virkelig ble sur på meg. Samtalen begynte med at jeg gikk bort og spurte om hun ville ha hjelp, hun svarte nei, så jeg gikk litt lenger bort for å rydde litt i hyllene, ca 30 sek etterpå så begynte hun å klage på musikken, hun sa at hun ikke satte pris på at vi hadde musikk på i butikken når hun hadde hodepine etter en dag på jobben. Jeg synes det var en helt usaklig klage for det er helt frivillig å hadle i butikken. Tydeligvis klarte jeg ikke å skjule min irritasjon og himlet med øynene(der og da trodde jeg ikke at jeg hadde himlet med øynene, men har i ettertid kommet frem til at jeg må ha gjort det) og sa: "ok, skal jeg gå å skru den av?", og kunden utbrøt med en tone full av forakt for meg: "Nå himlet du med øynene". Min irritasjon vokste så jeg blånektet selvfølgelig og gjentok spørsmålet om jeg skulle skru av musikken, denne gang i en litt småirritert tone, da klikket hun fullstendig og spurte: "Er det slik du svarer alle kundene dine?", og jeg klarer ikke å dy meg "Neida, ikke alle". Og hun ble så forbanna, forlangte å få vite navnet mitt og skulle klage til sjefen og det var ikke måte på. Jeg gikk og skrudde av musikken og gjemte meg for å slippe dama resten av den tida hun var i butikken.

Da hun hadde gått spurte jeg kollegaen min i kassa om hvordan det hadde gått med hun sure dama, det viste seg at hun hadde klaget fælt på at jeg hadde himlet med øynene. For det var da hun som var kunden og vi burde jo bare legge våre konsepter flate for hennes del. Har heldigvis ikke sett henne siden.

Da jeg kom hjem den kvelden fortalte jeg historien til kjæresten min og etter det sier han alltid "nå himlet du med øynene" hvis jeg er irritert og kommer med en spydig kommentar.

Hos oss er det damer i femti årene som er de værste kundene, vi har hatt ei på besøk et par ganger som virkelig har kjeftet oss huden full pga butikkens konsept, og hvilke måter vi bruker for å prismerke varene osv. Akkurat denne dama er høyt utdannet og jobber i et av Norges ledende forlag, og var så ufyselig og personlig med oss ansatte at det endte at butikksjefen måtte be henne om å ikke komme tilbake.

Det er vel de episodene jeg husker best, kommer ikke på flere morsomme, som ikke allerede er nevnt.

←

Vel...må si meg enig med damen som klagde på musikken i butikken...synes dt var frekt av deg å svare slik! Det er frivillig å handle der ja, men som ansatt er man forpliktet til å ønske å få kunder- ikke å bli kvitt dem. Mange synes jo at det er ren støy med musikk i butikker!

[Champagnepiken]

Det jeg "ikke hadde tid til" var å bli slått i hjel hvis jeg ikke ga fra meg pengene umiddelbart...

←

Jeg ler meg ihjel! :ler:

[Gjest -eline-]

Vi har kølappsystem der jeg jobber og jeg er rimlig lei alle de som sier "Bingo" når jeg roper opp nummeret deres...

←

Huff ja! Husker de der med gru...

Husker ikke alle episodene fra da jeg jobbet i butikk, tror jeg har fortrengt de, men husker de (det var flere... ) som kom inn, lynings og råkjeftet på meg. Først fordi de ikke kom gjennom direkte til butikken på telefon, så fordi han måtte trekke kølapp og vente på tur, og deretter fordi vaskemaskina han handlet av meg tidligere på dagen bråkte og hoppet rundt, og sånn skit ville han ikke ha i hus så den hadde han med seg tilbake! Midt oppi dette så spør jeg da kunden: "har du fjernet transportsikringa?" "uhm, øøøøh...transportsikring?" "Ja, det står i bruksanvisninga hvordan du gjør det" (tar med kunden bort til samme maskin som han har kjøpt, finner bruksanvisningan og viser kunden denne), "åh, så det vil hjelpe?"

*sukk* Hva er det med mannfolk og bruksanvisning-skrekk? (dette skjedde flere ganger, måtte nesten spesifisere at de skulle lese bruksanvisninga før de satte igang maskina, mens jeg solgte)

Ellers så kjenner jeg igjen de kundene som mener at butikken skal være oppe så lenge de har lyst til å titte... Altså, jeg står gjerne og hjelper kunder som skal kjøpe noe selv om det er 10-15 min over stengetid, men å komme klokken 19.55 og tusle gjennom butikken og titte og mene at butikken bør være åpen i 30 min ekstra bare for at man skal få stillet sin nysgjerrighet...