Gå til innhold

Beatricias tanker om litteratur


Beatricia
 Del

Anbefalte innlegg

Helene Uri "Dyp rød 315"

Romanen handler om Gina Beck, en selvopptatt ung kvinne, meget opptatt av velvære, mote og ikke minst sitt eget speilbilde. Hun er mor til en liten gutt, Bendik, som hun forguder. Han er den eneste personen hun noen gang har knyttet seg til på en ærlig måte, kanskje med unntak av enkelte familiemedlemmer i barndommen. Gina havner motvillig i samtale med en psykolog, og romanen er nettopp basert på disse samtalene, men leseren får kun høre hva Gina forteller. Historien fortelles fra hennes ståsted, men hennes synspunkt.

Jeg synes handlingen og hendelsene var noe kjedelig. Synes liksom jeg hadde hørt selve historien før; en ung og tilsynelatende vellykket kvinne, opptatt av seg selv og utseenede. Noe går galt, og kvinnen må stå frem med problemene sine (selv om hun egentlig ikke fatter selv at hun har problemer).

Det spennende med romanen er språket. Helene Uri har jo masse erfaring og kunnskap på dette området, så språket er utrolig fasinerende og spennende!! Språket og språklige betraktninger taes også direkte opp i romanen, spennende som virkemiddel, og også som tematikk!!

Endret av Beatricia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Helene Uri "Honningtunger"

Dette er den adre romanen til Helene Uri. Romanene handler om en venninneklubb, med fire jenter. Eva, Tamara, Liss og Sara. Vi får møte venninnene hver for seg under forberedelsene til klubbkveldene, og samlet mens klubbkveldene pågår. Romanen er snedig skrevet. Venninnene fremstår som totalt forskjellige personer, avhengig om vi møter dem alene eller i klubbsammenheng. Vennskapet mellom noen av venninnene går langt tilbake, og gjennom romanen avdekkes ulike hemmeligheter, spesielt under Københavnturen de fire venninnene bestemmer seg for å ta!

Veldig morsomt skrevet! Venninnene er til tider protoyper, jenter du kan kjenne igjen og le av! Uri skriver veldig godt, og romanen er god underholdning!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest en del Uri i det siste jeg også, Honningtunger, Engel av nylon og De beste blant oss. Jeg har lyst til å lese Dyp rød 315 også. Jeg synes ikke hun skriver fantastisk, men det er ganske engasjerende og underholdende bøker. Og som deg liker jeg språket hennes og det at hun tar med språkbetraktninger i bøkene.

:vinke:

Endret av Ciara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jan Wiese "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede"

Nåtidens handling forteller om en bibliotekar ved Vatikanet som oppdager en gammel altertavle i et ubrukt rom. Altertavlen vekker hans interesse og han kommer over gamle dokumenter som forteller historien om den gamle altertavlen og dens opprinnelse. Rammefortellingen om nåtiden og bibliotekaren foregår i Roma i 1989. Rammefortellingen åpner og avslutter romanen. Avsnittet "De glemte papirer i Vatikanets bibliotek" forteller historien rundt altertavlen og dens tilblivelse. Fortellingene som blir fortalt på markedsplassen har overskrifter som forteller alt om romanens tematikk: Legende, Hovmod, Under, Fristelse og Ondskap. Det er mange paralleller i romanen; fra de gamle skriftene og helt frem til bibliotekarens liv i Roma i 1989. Kjærlighet er det sentrale temaet, kjærlighet som en besettelse og en sterk kraft. En vakker og nydelig bok som skildrer kjærlighet, fristelse og besettelse, beskrevet i datid og nåtid. Anbefales på det sterkeste!!

Ååååå, fine boken! Uten tvil min favoritt. Kanskje jeg skal finne den frem fra bokhyllen og lese den en gang til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sigmund Jensen "Hvite dverger. Svarte hull"

Romanen handler om en ung forretningsmann, Gestas, som begår et underslag i firmaet han jobber for, han utnytter seg av prostituerte og rømmer tilslutt til India. Under reisen møter Gestad mange forskjellige personligheter, under forskjellige omstendigheter. Det er også en rammefortelling i romanen, en fortelling der vi møter Gestas på en institusjon i England, der han er tatt under forvaring. Rammefortellingen viser samtalene mellom Gestas og dr. Watt, og forholdet mellom Gestas og fader Parrish. Disse to personene prøver å hjelpe Gestas gjennom samtaler etter sammenbruddet.

Romanen var en interessant lesning, allikvel ikke fantastisk. Jeg synes ikke at selve historien var så spesielt spennende, men personene og omgivelsene på reisen til India ble det sentrale og det interessante. Personene Gestas møter, feks den engelske journalisten, hippiene og indiske leger, er alle med på å vise frem ulike sider av menneskesinnet. Menneskene forteller også historien om forskjellene i vestlig og indisk kultur, om vestlig kapitalisme mot den indiske kulturen.

Noe som også var med på å gjøre romanen god, var alle de litterære henvisningene og kildene. Som forfatteren selv nevner i sluttordet, har han latt seg inspirere av verdenslitteraturen, fra Dante, Nietzsche, Bibelen, Koranen osv.

Jeg tror kanskje at romanen kan oppfattes ulikt. Jeg hadde glede av mine litteraturstudier i forhold til de litterære henvisningene, så en viss form for bakgrunnskunnskap kan kanskje være nødvending? Romanen kan lett oppfattes litt trist og dyster, men det er også innslag av humor i situasjonene og samtalene mellom Gestas og menneskene han møter.

Jeg konkluderer med at romanen var interessant lesning, historien var ikke blant de beste, men situasjoner, skildringer og kilder løfter romanen høyt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Helene Uri "De beste blant oss"

Romanen er den nyeste til Uri, skrevet i 2006. Boken omhandler språkforskermiljøet ved Universitetet i Oslo. Hovedpersonene Nanna Klev og Pål Bentzen er ansatt ved Institutt for futuristisk lingvistikk, og forelsker seg i hverandre under arbeid med et prosjekt. På instututtet arbeider også professoren Edith Rinkel, en sær professor med spesiell interesse for sko og unge menn. Romanen preges finurlige skildringer av et språkforskermiljø ved et større universitet i Norge, krydret med komplekse personligheter.

Jeg har tidligere lest både "Dyp rød 315" og "Honningtunger" av Helene Uri, og alle bøkene inneholder mange språklige betraktninger, noe som kanskje er selvsagt da Uri selv har arbeidet som språkforsker ved Universitetet i Oslo. I de to foregående bøkene synes jeg at selve historien ble ganske tynn, men at de språklige betraktningene ga en morsom leseropplevelse. I "De beste blant oss" kommer de språklige betraktningene mer til sin rett, de dukker opp i sitt rette element, og jeg synes derfor at boken er betraktelig bedre enn de foregående. Selv om personene og hendelsene ved Universitetet i Oslo er fiktive, viser Uri allikevel frem et miljø som sikkert mange akademikere vil kjenne seg igjen i. Jeg har selv studert språk og litteratur ved et nordisk institutt, og syntes mange av personskildringene var treffende!! Historien i denne boken er derfor bedre enn de Uris tidligere bøker!!

Boken anbefales som lett, underholdende og morsom lesning!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal komme innom her litt oftere ser jeg - tror vi har ganske lik boksmak til og med. Ser du har lest litt Enquist; har du lest Livlegen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal komme innom her litt oftere ser jeg - tror vi har ganske lik boksmak til og med. Ser du har lest litt Enquist; har du lest Livlegen?

Den er veeeeldig bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars Mytting "Hestekrefter"

Dette er deburomanen til forfatteren. Boken omhandler bil- og rånemiljøet i innlandet i Norge, i bygden Annor. Vi møter hovedpersonen Erik som driver bygdas og Norges siste Mobil-stasjon, en gammel, tradisjonell bilstasjon. Erik tviholder på gammelt og tradisjonelt vareutvalg og nekter blant annet å selge pølser ved sin bensinstasjon i frykt for at det skal være den viktigeste essensen i stedet for god, gammel bilservice. Idyllen trues da en gammel erkefiende av Erik truer med omlegging av veien forbi bensinstasjonen og modernisering av tilbudet i bygda.

I begynnelsen av romanen var jeg litt skeptisk, jeg var redd den bare skulle inneholde bilfakta og gamle historier om kvinnebekjentskaper. Dette endret seg utover i boken! Det viste seg at romanen egner seg like godt for ikke-rånere som for de som sikkert har mer nytte og glede av alle bilbetraktningene. Romanen er sjarmerende og viser frem prototyper fra bilmiljøet og fra innlandsnorge, typer og situasjoner som sikkert mange vil kjenne igjen.

Romanen er lettlest og jeg kan lett anbefale den som underholdende lesning. Romanen viser frem gode og ikke fullt så gode sider i et lite lokalsamfunn. Motsetningen mellom gammelt/ tradisjonelt og nyskapende er en gjenganger, og rånermiljøet blir beskrevet ut fra forskjellige ståsteder.

En morsom og koselig leseropplevelse.

Endret av Beatricia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal komme innom her litt oftere ser jeg - tror vi har ganske lik boksmak til og med. Ser du har lest litt Enquist; har du lest Livlegen?

Den har jeg ikke lest, men skal føre den opp på listen min! Pappa har også snakket varmt om den boken!!

Velkommen tilbake!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Har sett deg inne hos Ciara, så da tenkte jeg å komme på besøk i dagboka di :)

Koselig med besøk!! Velkommen tilbake!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"Drageløperen" Khaled Hosseini

Romanen handler om livet til den afganske gutten Amir. Han vokser opp i et rikt hjem sammen med sin far, og deres to tjenere; en far og sønn som skal vise seg å ha dypere bånd til sine herrer. Tjenergutten Hassan og Amir har et helt spesielt bånd, men deres veier skilles av forferdigelige hendelser og den sovjetiske invasjonen av landet. Faren og Amir flykter til USA. Amir stifter selv familie her, men blir aldri kvitt båndene som knytter han til hjemlandet. Hemmeligheter avdekkes utover i romanen, og Amir gjenopplever livet sitt og er nødt til å ta et oppgjør med fortiden.

Dette er en av de mest fantastiske bøkene jeg har lest på lenge, kanskje en av de bedre noensinne... Båndene som knyttes mellom personene i boken er så sterke at jeg ble veldig grepet av historien! Forfatteren har klart å skildre afgansk historie gjennom gripende menneskeskjebner. En forferdelig og trist, men allikevel fin historie.

Kan best av alt karakterisere boken ved hjelp av Johannes Møllehave i Politiken, gjengitt på bokens bakside:

"Det er sider i Drageløperen man ikke klarer å lese fordi man må se gjennom gledes- og smertetårer, og bokstavene forsvinner som veiskilt i silende regn... Det er sommerdager man føler at man kastet vekk, men ikke den uken man leste Drageløperen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Nicole Krauss "Kjærlighetens historie"

Romanen består av flere fortellinger. Hovedfortellingen framstiller Leo Gursky i New York. Gursky bodde i Polen som ung, han var forelsket og skrev en bok, men måtte rømme til Amerika rett før krigen. Han mistet kjøresten og boken han skrev da han rømte.

En annen rammefortelling fremstiller tenåringen Alma, hun er oppkalt etter hvoedpersonen i Gurskys bok. Det skal vise seg at boken har overlevd generasjoner, og den har hatt innvirkning på mange av skjebnene i boka. Alma er en spesiell, ung jente. Hun mistet faren sin som liten, og lever sammen med sin mor og en yngre bror (som forøvring er en religiøs fanatiker; han tror han er Messias). Moren er oversetter og mottar en dag forespørsel om å oversette den omtalte boken "Kjærlighetens historie". Alma begir seg nå ut på jakt etter sin navnesøster; opprinnelig en fiktiv, litterær person!

Utover i romanen glir de forskjellige fortellingene mer og mer inn i hverandre, og man kan etterhvert se konturene av en og samme historie. En historie der den gamle, glemte "Kjærlighetens historie" hele tiden har vært og er i sentrum for hendelser og begivenheter. Den gammel venn av Leo Gursky, Zvi Litvinoff, har tatt vare på de gamle manuskriftene til "Kjærlighetens historie" og utgitt verket under eget navn. Slik har boken levd videre.

Isaac, en kjent forfatter i nåtidens Alma- fremstilling viser seg også å ha med boken å gjøre. Fiktive, litterære personer fremstår som virkelige, og forskjellen mellom det virkelige liv og det litterære liv viskes ut utover i boken!

Det er også variasjoner innenfor sjangere, alt fra roman til dagboknotater. Sjangervekslingen gjør at vi kan ta del i forskjellige menneskeskjebner, men samtidig se hvordan disse knyttes sammen!

Boken var fin leseropplevelse. Spennende fremstillinger, og interessante forviklinger og gjenforeninger. Man sitter igjen med en liten følelse av at man selv har lest kjærlighetens historie....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal si du sluker bøker, Beatricia :) Imponerende.

Leser selv Drageløperen nå. Helt utrolig fin... Kommet ca. halvveis. Nei, nå må jeg tilbake til sofaen og lese litt mer... Elsker søndager!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morten Ramsland "Hundehode"

Romanen er en slektsroman/ oppvekstroman, og handlingene utspiller seg både i Bergen og i Danmark. Vi møter fortelleren Asger som nå er en voksen, men ung mann. Vi følger hans historie helt tilbake til sine besteforeldres oppvekst og barndom, og frem til nåtiden da historiene fra fortiden nøstes opp i forbindelse med hans farmors sykehjemsopphold og siste dager. Asger er i Danmark for å ta farvel med sin døende farmor som kalles "familiens historieforteller".

Fortellingene fra alle generasjoner er finurlig og artig skrevet. Jeg likte veldig godt "Beatles" av Lars S. Christensen, og selv om dette ikke er en oppvektsroman på lik linje med "Beatles", er den skrevet i noe samme stil. Morsome historier og skildringer, med spesiell detaljkunnskap.

Jeg hadde ekstra glede av handlingen i Bergen. Det er alltid morsomt med bøker der man kjenner seg igjen geografisk. Hele slektshistorien er som et stort lappeteppe der mange historier flettes inn i hverandre, og Asger (historiefortelleren) står, sammen med sin farfar Askild, som den vikitgste personen. De binder hele historien sammen!

Anbefales! Meget god underholdning!!

Endret av Beatricia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Sue Monk Kidd "Havfruestolen"

Dette er den nyeste romanen til Monk Kidd, etter "Bienes hemmelige liv".

Romanen handler om kunstneren Jessie som lever sammen med mann og barn, tilsynelatende lykkelig. Hun er nødt til å vende tilbake til den vesle øyen der hun vokste opp, da moren begynner å oppføre seg svært merkelig og sinnsforstyrret. Nærmeste nabo til morens hjem er et kloster, der Jessie treffer på benediktinermunken Broder Thomas. Han er den yngste av munkene, og har flyktet fra virkeligheten etter fryktelige hendelser i privatlivet. Han og Jessie innleder et forhold. Forholdet blir en oppvåkning for Jessie, og hun føler seg dratt mellom det nye intense forholdet og forholdet til datter og ektemann hjemme.

Etterhvert nøstes historiene rundt morens merkelige oppførsel opp, Jessie får vite sannheten om farens død og fortiden gir svar på mange viktige spørsmål i Jessies nåværende liv.

Vitkig tematikk er splittelse og motsetninger mellom mange fenomener. Bylivet mot øylivet, det å være betatt mot ekte kjærlighet, kristentro mot hedensk naturreligion, det psykiske liv mot det fysiske.

En god historie. Som jeg tenkte da jeg leste den forrige boken til Monk Kidd, "rett og slett en fin bok". Det er også tankene omkring denne boken. Boken tar for seg mange av litteraturens store temaer som forbudt kjærlighet og religion på flere plan. Disse store temaene dras allikevel ned på et mer subjektivt nivå, og skaper en god historie om Jessies liv.

Jessies tur tilbake til øyen representerer hennes fortid med mor og far, mens hennes fremtid gir henne valget mellom broder Thomas og hennes ektemann Hugh. Hva er det egentlig som innhenter Jessie, fortiden eller fremtiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Restart

Her var det jammen mange bra forslag til lesestoff:) Her kommer jeg innom mange ganger:) Jeg har satt meg på vente liste på Helene Uri: honningtunger. I mellomtiden starter jeg på Cathrine Cookson: invitasjonen. Her er ett utdrag av beskrivelsen av boka:

Maggie Gallacher tror knapt sine egne øyne når hun leser det elegante, gullkantede kortet. Invitasjon til musikkaften hos hertugen av Moorshire! Selv etter alt hennes mann har gjort for byen, hadde hun ikke våget å håpe på dette.

Maggie bobler av forventninger, det skal bli en uforglemmelig kveld. Og det blir det. Aldri hadde hun kunnet forutse hvilke dramatiske konsekvenser selskapet skal få for henne og hele hennes familie.

Kan også anbefale cathrine cookson: Kate Hannigan og Kate Hannigans datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det vært mye stress med skole og jobbing i det siste, så jeg har koblet av med et par krimbøker av Staalesen. Jeg er egentlig ikke så begeistret for kriminalromaner, synes de har en tendens til å bli litt vel like, men i en stressende hverdag er det i hvertfall spennende og lett sengelektyre.

Gunnar Staalesen "Bukken til havresekken"

Boken handler om privatdetektiven Varg Veum, dette er den første boken om Veum, skrevet i 1977. Som i mange andre krimbøker møter vi en litt sluskete, halvalkoholisert etterforsker som ikke har spesielt godt drag på damene. Skilt og delvis ulykkelig er han også, det er vel nettopp dette jeg er litt lei av i krimbøkene. Føler liksom jeg kjenner etterforskeren før jeg begynner å lese. Jeg kan ikke se store personlighetsforskjeller mellom Varg Veum og Kurt Wallander :)

Gunnar Staalesen "Din, til døden"

Dette er den andre boken om Varg Veum, utkommet for første gang i 1979. Egentlig en spennende historie, men det blir litt for enkelt. Men siden jeg også selv velger krim som lettere underholding, er jeg egentlig fornøyd med begge bøkene. Dessuten synes jeg bøkene til Staalesen har en større språklig prioritering enn liknende krimbøker. Varg Veum er festlig velartikulert til sluskete etterforsker å være, og dette krydrer boken.

Blant krimbøkene til Nesbø, Holt, Mankell og Staalesen synes jeg kanskje at Staalesen scorer høyest. Dette har med den språklige prioriteringen å gjøre; jeg mener at bare det gode språket og skrivestilen er der, gjør det nødvendigvis ikke noe at boken og historien er noe tynn. Boken kan allikevel vise seg å være god underholdning!

I tillegg påvirkes jeg nok av at handlingen foregår i byen jeg bor, Bergen. Med mord i nabogaten og andre kjente gatenavn, blir handlingen litt mer troverdig og nærliggende. Underholdningsmessig likte jeg begge bøkene.

Er godt mulig jeg fortsetter kronologisk på tredje bok om Veum ved en annen hektisk anledning!!!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...