Julestemningen som aldri kom...

[Gjest gjest1]

Må bare få ut litt frustrasjon. Alt er så dritt akkurat nå. Har ikke kommet i julestemning heller. Dette året ble liksom ikke som det skulle. Hater alle "problemene" mine, alt som skjer hele tiden. Også har jeg bare meg selv å skylde på. Fordi jeg er så vanskelig og rar. Fordi jeg aldri klarer noe som helst, og ingenting av det jeg gjør blir godt nok, bra nok, fint nok. Lurer på om livet er verdt å leve, og tenker at det i bunn og grunn er det. Men det sitter der, og jeg blir så lei meg og ensom og alt på en gang.

Hjemme er alt bare rot. Er egentlig ikke hjemme for tiden, men er det nå i jula. Trodde alt kom til å bli så koselig og greier. Men det er bare stressende. Har en følelse av at jeg må gråte hele tiden. Har ikke gjort det på en stund, og vet ikke hvorfor det ikke går. Føler meg så forsteinet. Blir så redd og bekymret over alt hele tiden. Hva skjer i 2003? Skjer det noe? Hva må til for at jeg skal innse at livet er greit? Er det jeg som må det, eller er det det at alt jeg foretar meg blir så vanskelig? Hva med de rundt meg? Er det virkelig noen som elsker meg lenger? Kommer jeg noen gang til å komme meg ut av den dritten jeg sitter i nå? Har tross alt prøvd å komme meg noen vei de siste årene, uten å lykkes. For jeg blir bare kjempeskuffa hele tiden - depresjonen tar tak i meg og alt jeg hadde bygd opp og trodd jeg var kvitt, bare raser sammen og ødelegger. Jeg kan ikke gjøre noe for å forhindre det.

Dessuten har jeg spist masse i dag. Får dårlig samvittighet, vil ikke at mamma skal bli bekymret. Samtidig vil jeg bli den tynne, normale jenta igjen. Klarer ikke å se meg selv i speilet nesten. Vet ikke om det er meg, eller en annen jeg ser - og det gjør meg redd. Har jeg et forvrengt bilde av meg selv, eller er jeg virkelig så ekkel? Sitter med så mange spørsmål, greier ut i det vide og det brede med psykologen min. Noen ganger funker det ganske greit, andre ganger vil jeg bare forsvinne.

Er bare så sliten av alt sammen. Alt jeg bekymrer meg over. Alt jeg må ha kontrollen over. Til og med under psykologtimene er jeg et hestehode foran. Vet hva hun skal spørre om og hvorfor. Jeg klarer ikke å slippe opp. Når alt annet er kaos, kan jeg i det minste ha det ryddig i skapet. Eller jeg kan være ekstra snill mot andre for å døyve den dårlige samvittigheten ved bare å være til. Jeg er så lei av å enten gråte hele tiden eller aldri gjøre det. Redd fordi jeg er så perfeksjonistisk at jeg ikke klarer å være meg selv når jeg er i et miljø hvor de kjenner til min problematikk fra før. Redd for alt hele tiden. Vil ikke ditt, vil ikke datt, men gjør det likevel fordi jeg må. Orker ikke å fortsette på denne måten lenger. Hvordan skal jeg overleve jula? Hvordan skal jeg komme meg opp igjen? Gjør jeg noengang det? Skal jeg gi opp eller har jeg gjort det alt?

I mellomtiden får jeg late som om jeg gleder meg over jula. Spise, uten å kaste opp eller trimme det bort. Smile ekstra masse, være ekstra snill og omtenksom. Jula skal være koselig. Men jeg er så SLITEN! Vil ikke mer, vil ikke, vil ikke, vil ikke.... eller vil jeg?

Unnskyld. Måtte bare få det ut. Håper alle andre kan glede seg over jula og alt det fine som egentlig hører med. Jeg klarer det bare ikke akkurat nå. Noen som vil bære håpet for meg? Noen som vil hjelpe meg gjennom jula? Sender alle sammen en varm juleklem i hvert fall.

[Væren]

Jeg har ikke vært der du er, Hope, men jeg sender deg en god juleklem!

Jeg er fullstendig overbevist om at det er mange som elsker deg, nettopp for at du er den du er! Ikke på tross av, men på grunn av!!!

Lov meg at du tør å tro dem som prøver å vise det! Du er flott og god slik som du er!

Mine beste ønsker om at du får en fin og varm jul, at du greier å finne roen, først og fremst i deg selv, men og også sammen med dem du har rundt deg!

Varme juleklemmer fra

[Gjest Mazzy]

Ooooh, Hope.

Sitter og er rastløs som vanlig, surfer litt nett for å få minuttene til å gå.

Leser litt på KG, svarer litt... Kom over deg og julestemningen din. *smil..

Jeg skal ikke si at "alt blir bedre" eller at du skal være flink jente, heller ikke at du skal holde noen fasade. Hvordan du vil oppføre deg, må du velge selv.

Av og til er det best å isolere seg noen timer, andre ganger er det best å "presse seg sosial".

Jeg er sikker på at du har hørt dette før: at du er bra nok, at mange elsker deg, at du er alt verdt, alt blir bedre, du er tøff...

Det er sant alt dette, men virkningen uteblir etter x antall hørte ganger uten resultat.

En ting jeg gjerne vil få frem, er at jeg synes du er et godt menneske slik du er akkurat nå. Ikke slik du "egentlig" er, men med det humøret du har nå, de tingene du gjør/ikke gjør nå, og med de (triste) tankene du har nå.

Ikke lev som om du var "den gamle Hope" - hun har du trygt inni deg, og vil komme frem tidsnok. Nå er du minst like mye verdt som Hope her og nå - en sliten og kanskje litt for selvstendig Hope, men som et helt og flott menneske. Du er også hel og veldig flott når du er lei deg, tiltaksløs, trist, redd, sliten, motløs og selvmedlidende.

Jeg ønsker deg en god jul likevel. En så-god-som-mulig jul, og mest av alt et mye bedre nytt år.

Klem,

-m

[Gjest Hege]

Kjære gode venn! Hva kan jeg si? Jeg vet jo hvordan du har det. Ingen ting jeg kan si kan hjelpe. Utover at du vet at du er en flott venn for meg. En jeg har blitt kjent med her gjennom KG. En som jeg virkelig bryr meg om som om du var min egen lillesøster.

Jeg har så inderlig lyst til å være der og bare holde rundt deg når du sliter.

Bare være der.

Jeg tenker mye på deg, ønsker at du skulle komme gjennom dette og bli den glade, lykkelige unge jenta du fortjener å være.

Og jeg er sikker på at den dagen kommer, selv om du ikke føler det slik nå.

Du har så fine tanker om alt. Jeg er virkelig imponert av innlegg du skriver her, mail jeg får fra deg, og en og annen telefonsamtale.

Jeg husker i fjor høst, da jeg la merke til deg første gang, da du hadde et annet nick.

Ung, hyggelig, og med glimrende innlegg der du viste at du vet mer om livet enn mange voksne.

Ja, jeg var ikke den eneste som la merke til deg, Hope. De som kjenner deg fra den gang vet hva jeg snakker om.

Kjære venn, vi trenger mennesker som deg! Du er spesiell, omtenksom og med kvaliteter som alle kan minsunne deg. Jeg gjør.

Det er bare så forferdelig trist at du selv ikke ser hvor stor verdi du har.

Om du ble borte ville det oppstå et digert hull som ingen i hele verden kan fylle.

Tenk på det! Ingen kan ta din plass!

Hope, jeg ønsker deg alt godt, og vi kommer til å ha god kontakt framover. Og vi skal møtes en gang til våren, ikke sant?

Du sier du ikke har noen julestemning, men jeg vil likevel ønske deg en riktig god jul og håpe at den gode stemningen kommer, den fortjener du!

Masse gode ønsker og klemmer fra meg!

Glad i deg, vennen!

[Tusenfryd]

Kjære, Hope! Så vanskelig du har det!

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg, så jeg bare sender deg en stor klem!

*klemmmer Hope* For det fortjener du.

[Cassandra]

Hope... ord blir fattige, men jeg har lyst til å si at når bunnen er nådd kan det bare gå en vei, og det er oppover. Det er mørkt der du befinner deg akkurat nå, og det føles nok som om du aldri finner ut av mørket, men jeg vet at den som holder ut finner veien tilslutt.

Og det er sant det Hege skriver: INGEN kan ta DIN plass, Hope.

Stor klem fra Cassandra

[Gjest dorian]

Juleklem til Hope fra dorian!!!!

Tipper neste år blir et kjempe-år for deg, der alle greiene sorterer seg selv og faller på plass

Jula er et glimt av lys og varme i mørketida, og hjelper oss til å komme igjennom den mørkeste delen av året.

God jul, Hope! Kos deg nå i jula, uten forventningspress og mas.

dorian

[Gjest *Perser*]

Kjære Hope

Jeg vet hvordan du har det! En ting vil jeg bare si at det blir bedre med årene som kommer og går! Så hold ut..... det blir bedre, jeg kan love deg det!

*Kjempe god klem til deg fra meg*

[Gjest gjest1]

Takker alle sammen for gode, varmende innlegg. Trengte det nå! Jula er en tid hvor alt skal være så ekstremt idyllisk og flott hele tiden. Hvor alle skal spise god mat og kose seg. Men for meg handler ikke jula om det. Jeg får så dårlig samvittighet av å være omgitt av gaver og mat, fordi jeg vet at det finnes så mange andre der ute som trenger det mer. Jeg er så lei av at alle er så egoistiske og kyniske hele tiden - også kommer jeg på at jeg er en av de verste.

Hater ordet perfekt. Hater det virkelig. For det finnes ikke noe som er det. Likevel strever jeg etter det. Leter for å bli det komplette mennesket, strever for å fungere best mulig. Sliter for å være en datter mamma kan være stolt av, en venn det er verdt å ta vare på, en søster som kan stille opp, en bekjent det er mulig å snakke med. Jeg føler meg til og med som en dårlig pasient noen ganger, og strever for å bli den flinke pasienten. Den som klarer å svare "riktig" på alle spørsmål, selv om jeg vet at det ikke finnes noen riktige svar.

Uansett. Det varmer å lese innleggene deres. Jeg har søkt trøst og medlidenhet her før. Har vært både frekk, slem og uforsiktig. Sagt ting jeg ikke mener, fortalt ting jeg kanskje burde latt være å si. Likevel svarer dere meg gang på gang. Alltid noen som støtter meg, gir meg en flyvende klem. Og jeg setter pris på det! Det hjelper. Om ikke hele tiden, så i hvert fall for et øyeblikk.

Og takk, Hege for alt det fine du skrev nå. Om den gangen vi ble kjent. Du er god å ha du også.

Sender alle en "takk-for-alt-klem" og en "god-jul-og-godt-nytt-år-klem"!

[Gjest Tristessa]

Ord blir fattige...

Ønsker deg en veldig god jul Hope, og vil bare si at jeg har heller ikke julestemning i år. Håper 2003 blir et bedre år for deg min venn, for det fortjener du virkelig.

Masse juleklemmer,

[Gjest Mazzy]

Liten ting til Hope:

perfekt er kjedelig. Husk det.

Og - blås i julestemningen. Den kom aldri ordentlig til meg heller.

Vi tar det igjen en annen gang...

[Kid-a]

ÅÅåå.... du lurer på om noen elsker deg lenger. Jeg gjør det, vennen min, selvfølgelig gjør jeg--- det går jo ikke an å ikke elske en sånn som deg. Du er såå søt, og jeg mener det virkelig. Du er fantastisk, og jeg hadde ikke overlevd uten deg. Jeg tenker på deg hele tiden, savner deg, gråter store krokodilletåre for deg. Du fortjener ikke dette, det skal du vite. Du skulle hatt det bra! Håper det går litt bedre nå.

Jeg synes vi hadde det koselig sammen tidligere i kveld, og du koste deg litt du også?! Eller var det bare latesom? En ting ber jeg deg om... vær ærlig med meg, jeg tåler sannheten. Vi har mange koselige stunder igjen, ikke sant?!

Jeg er glad i deg.

Kid

[Pink]

...

[Anie]

Hope - jeg kjenner deg ikke - men la meg allikevel få gi deg en kjempe klem.

Også håper jeg det nye året som kommer vil være et år som gir deg nye muligheter og berikelser.

[Gjest Donna]

Kjenner deg ikke jeg heller - men gir deg likevel en stooor klem *klemme klemme*....håper det hjelper på

Lille Meg 2

[Gjest Diva]

Hope, vennen. Jeg kjenner deg ikke og vet ikke så mye om bakgrunnen din, men ser nå at du sliter mye. Det er veldig vondt å høre.

Jeg tror ikke du er "rar" eller "vanskelig". Men at ting er i ubalanse tror jeg nok utifra ditt innlegg.

Jeg vil bare si at jeg føler med deg og tenker på hvordan du må ha det.

Skal sies at jeg ikke har opplevd det samme som deg, men har lenge hatt problemer med meg selv, psyke og selvbilde og det har gått opp og ned.

Jeg håper bare du har det bedre nå, enn da du skrev sist og at du vet at alle som har svart deg her, tenker på deg og vil deg vel :D

Synes det er flott at du vil dele dine tanker med oss og håper det kan hjelpe deg litt.

Skulle ønske jeg kunne gitt deg en goood klem, men da det blir litt vrient, må jeg nok ta nett-varianten : *Kleeeemmmme*.

Ønsker deg en god romjul og sender varme vibber :D

Og, ikke tenk på det med julestemning.

Julen er for mange en vanskelig tid, ingen MÅ bli tvinget med i denne julestemningen. Julen er ikke bare morro og glede,- den er også mye annet. Ofte med negative / følelsesmessige ladninger. Så, spill spillet YOUR WAY og prøv å ta ting som de kommer.

Ble vel litt rotete detteher, men håper du tok cluet...

Bøttevis av klemmer fra meg :D