Folk du ikke tåler trynet på (jobbsammenheng)

[Gjest splæsj]

Det er ikke mulig å like alle, til enhver tid. Jeg snakker ikke om mennesker du jobber med til vanlig, men mennesker du støter på utenom.

F.eks i servicebransjen. Du møter på en ufyselig kunde. Hvordan behandler du denne kunden?

Jeg har en tendens til å komme med sarkasme pakket inn med vennliget, slik at personen ikke har noe direkte å ta meg på.

[Gjest Gjest]

Jeg har en tendens til å komme med sarkasme pakket inn med vennliget, slik at personen ikke har noe direkte å ta meg på. 

←

Jeg også, men tok en kjapp runde i hodet da jeg leste overskriften, og fant ut at noe sånt ikke fører noe godt med seg for noen.

Tror jeg skal bestemme meg for å like alle.

[Gjest gjest1]

Jeg blir ekstremt saklig og kort.

[Gjest splæsj]

Nei, det er ikke bra, jeg skammer meg, men jeg klarer ikke å la være. Jeg blir så sint på ufyselige mennesker at jeg måååå si noe for å ikke koke over, men i jobbsammenheng kan man ikke snakke rett fra levera (som regel) så da pakker jeg det inn.

[Gjest Mireya]

*slettet*

Endret 26. juni 2006 av Mireya

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg har heldigvis ikke noen jeg ikke liker, og i de tilfellene der jeg har hatt det, har jeg forsøkt å unngå dem det er snakk om.

[Gjest Gjest_Silla_*]

Jeg blir også veldig saklig. Holder meg til temaet og virker nok litt streng. Orker ikke å "kose prate" bare for å lette på stemningen. Hvis vi er ferdig med det faglige, avslutter jeg raskt samtalen. Da lar jeg den andre tro at jeg egetlig har det super travelt. Jeg er ikke uhøffelig eller sarkastisk, men veldig seriøs..

[Gjest splæsj]

Synes det der kan være vanskelig, særlig når det gjelder veldig intense personer. Sånne som helst skal oppi ansiktet mitt når de prater, selv om jeg prøver å si "kom ikke nærmere" med hele meg, utenom stemmen... Da får jeg noia... det klør over hele kroppen og jeg merker at jeg får lyst til å spytte eller slå... gjør jo aldri det, da. Men likevel. :hår:

←

Hehe, jeg fant ut noe genialt da jeg jobbet som vekter. Satt i en luke, og like ved meg var det en søppelbøtte med vippelokk. Når 'snakke midt i fjeset'-menneskene sto for nærme, vippet jeg diskret opp lokket på søppelbøtta, og visp, kom en "liflig" aroma sivende ut. Da trakk de seg raskt unna.

[Gjest Mireya]

Genialt.

Hadde adoptert trikset om jeg satt i en luke... (Det gjør jeg altså ikke-... sitter ikke noe fast sted, faktisk. Fysisk aktiv jobb.)

Endret 26. juni 2006 av Mireya

[Gjest splæsj]

Du kan jo fise?

[Gjest Mireya]

*slettet*

Endret 26. juni 2006 av Mireya

[Arkana]

Jeg gjør ikke noe spesielt, ser ingen grunn til å være ubehagelig tilbake. Jeg gjør jobben min så godt jeg kan og prøver å overse evt ubehageligheter. Derimot vil jeg neppe strekke meg særlig langt for å være spesielt hyggelig eller gjøre noe ekstra for dem, slik jeg gjerne kunne gjort hadde de vært vennlige og trivelige. Synd, men sånn er det egentlig, det er lettere å yte noe ekstra for folk som er hyggelige og viser at de setter pris på det.

[Gjest splæsj]

Vel, ønsk meg lykke til da, for nå skal jeg ringe til et ufordragelig menneske.

[Gjest Mireya]

Vel, ønsk meg lykke til da, for nå skal jeg ringe til et ufordragelig menneske.

←

Ta med telefonen på do?

Neida, bare tuller. Lykke til.

[Gjest Aethra]

Slike folk (det er gjerne ekstremt kritiske, pirkete og gretne mennesker som jeg typisk ikke "tåler trynet på") som jeg møter i jobbsammenheng, behandler jeg på en veldig blid, overhøflig og hyggelig måte, slik at de til slutt blir litt pinlig berørte, eller voldsomt irriterte - tilsynelatende altså uten grunn. Moro

[Gjest Gjest]

Jeg blir også veldig saklig. Holder meg til temaet og virker nok litt streng. Orker ikke å "kose prate" bare for å lette på stemningen. Hvis vi er ferdig med det faglige, avslutter jeg raskt samtalen. Da lar jeg den andre tro at jeg egetlig har det super travelt. Jeg er ikke uhøffelig eller sarkastisk, men veldig seriøs..

←

Det samme gjør jeg. Jeg må omgås personen, men jeg gjør det ikke mer enn jeg må, jeg går rett på sak og pakker ikke inn ting i bomull. Vedkommende ville at jeg skulle jobbe mer for hans avdeling, men det sa jeg blankt nei til. Han har allerede prøvd å legge an på meg en gang(Jeg 25, han 64), så da tilbringer jeg ikke mer tid med ham enn jeg absolutt må.

[Gjest Gjest]

Hos meg får folk det de selv gir.

Da jeg var ny på min arbeidsplass startet jeg med innfallsvinkelen "være åpen og hyggelig overfor alle".

Så gikk det en stund.

Jeg merket at ikke alle var like hyggelige tilbake.

Derfor har jeg innrettet min oppførsel etter "responsen": de som gir meg noe tilbake får en hyggelig utgave av meg, der jeg bidrar og gir litt av meg selv. De som gir meg null og niks får en saklig og kort atferd som er nødvendig for å få jobben gjort.

[Wonders]

Jeg blir ekstremt saklig og kort.

←

Skriverunder på denne

[Gjest Embla s]

I jobben min er det viktig å ikke la slike ting influere på hvordan jeg behandler de jeg snakker med, selv om jeg opplever ganske mange ubehagelige samtaler. Derfor har jeg som mål å klare å snu sure/negativ personer/samtaler ved å være hjelpsom, blid og imøtekommende og veldig forståelsesfull samtidig som jeg prøver å være tydelig, saklig og ærlig rundt det jeg vil formidle. Det virker godt de aller fleste gangene. Målet er å ikke bli provosert og å ikke ta det personlig og forholde meg så profesjonell som overhodet mulig. Så tenker jeg heller at personen har et stort problem eller er veldig presset/fortvilet. (ikke alltid like enkelt å følge min egen oppskrift, men er nesten nødt til det, også lenge jeg distanserer meg personlig, går det greit).

[Gjest Gjest]

I jobben min er det viktig å ikke la slike ting influere på hvordan jeg behandler de jeg snakker med, selv om jeg opplever ganske mange ubehagelige samtaler. Derfor har jeg som mål å klare å snu sure/negativ personer/samtaler ved å være hjelpsom, blid og imøtekommende og veldig forståelsesfull samtidig som jeg prøver å være tydelig, saklig og ærlig rundt det jeg vil formidle. Det virker godt de aller fleste gangene. Målet er å ikke bli provosert og å ikke ta det personlig og forholde meg så profesjonell som overhodet mulig. Så tenker jeg heller at personen har et stort problem eller er veldig presset/fortvilet. (ikke alltid like enkelt å følge min egen oppskrift, men er nesten nødt til det, også lenge jeg distanserer meg personlig, går det greit).

←

Men si meg, må det ikke da tikke et indre urverk inne i deg, der det bygger seg opp masse innestengte følelser eller noe?

Det er vel grenser for hva man kan stenge ute, eller velge å ikke ta innover seg?

Hørtes slitsomt ut synes jeg!