Forholdet til dine besteforeldre

[Gjest gjest1]

Ble litt inspirert av tråden om bryllup, om enn skulle invitere en bestemor eller ikke.

Jeg har ei bestemor og en bestefar. Bestemor er mor til min mor. Hun har jeg et godt forhold til. Ringer henne ofte og besøker henne så ofte jeg kan. Husker oppveksten så lå jeg mye hos besteforeldrene mine. Det var noe av det artigste jeg gjorde.

Bestefar er far til min far. Der er kontakten også bra. Vi snakkes ofte. Han er ikke den som reiser rundt på besøk, men kommer i bursdager og julemiddager. Han er stille og rolig mann. Liker å være hjemme for seg selv og lese.

Hvordan er deres forhold til besteforeldre?

[Gjest Hedda Gabler]

Er veldig glad i bestforeldrene mine

Siden foreldrene mine var veldig unge da jeg ble født, har de nok vært litt erstatningsforeldre, og jeg har vært mye sammen med dem de første årene da vi bodde like ved dem.

Morfaren min er veldig aktiv, han er handyman og veldig sportsinteressert. Han har sterke meninger, som ikke alltid sammenfaller med mine, men det lever vi godt med begge to. Han har nylig meldt seg ut av kirken - det synes jeg det står respekt av.

Mormoren min er nesten avhengig av at det skjer noe. Hun er kulturinteressert, og reiser mye. Hun prater konstant, og lager klassiske søttitallsretter som terteskjell og rekecoctail med glans.

Farmoren min er også aktiv, en jordnær og veldig ordenlig type. Hun er veldig hageinteressert, og har engasjert seg i pensjonistforeningen der hun bor. Hun lager god tradisjonsmat, og liker å stelle hjemme etter mange år som yrkesaktiv.

Å guri, nå kjenner jeg at jeg er skikkelig glad i dem!

[Titti72]

Jeg har ingen....

Mormor døde for kort tid siden og de andre har vært døde i 10-20 år allerede....

[Scorpina]

Mormor døde for 7 år siden.....buhh....savner henne skikkelig fortsatt altså!! Morfar døde når jeg var 7 år....

Farfar døde i -91 - og farmor lever enda men er vel det man kan kalle for "ikke helt til stede". Lyset er på men ingen hjemme. Rimelig senil m.a.o. Besøker henne men det er besøk som ikke er akkurat lysbetont...uff.

[Elodi]

Jeg har dessverre ingen besteforeldre i live. Morfaren min døde da jeg var 6 år gammel,men jeg husker ham helt tydelig som verdens snilleste mann! Bildet av ham er fortsatt så klart at jeg "ser" han tydelig for meg! Mormoren min døde da jeg var ca 20 og jeg var ubeskrivelig knyttet til henne. Mistet farfar i 11-12 års alderen og har også minner om ham som et godt og varmt menneske. Den jeg minnest minst for å si det sånn er farmoren min som døde da jeg var 16. Hun var en stille og litt kald person, men jeg var likevel veldig glad i henne.

Vil også legge til at mine barn også er utrolig knyttet til sine besteforeldre på begge sider og det betyr utrolig mye for både dem og meg

[Gjest baby-E]

Jeg har bare en bestefar igjen. Han fikk desverre slag for ca 8mnd siden. Frem til det hadde vi verdens beste forhold. Snakket med hverandre ofte på telefonen. Han har alltid vært en skikkelig bestefar, og jeg har nok vært en smule bestefar-jente.

Det er så rart at akkurat han skulle få slag. Var sprek, aktiv og verdens beste. Det gjør meg vont å vite at han ikke alltid har det så bra.

Nå som han en del nedsatt hukommelse og ikke helt forstår telefonen har jeg sluttet å ringe han, men jeg er der hver gang jeg er hjemme i byen. Ikke alltid han husker hvem jeg er med en gang jeg kommer (noe som gjør utrolig vondt), men etter hvert som jeg prater om ting vi har gjort før husker han. Når jeg er der, prøver jeg å gjøre alt for at han kal ha det bra. Kjøper med ting jeg veit han liker. Tar han med en tur ut i hagen, plukker blomster til han o.l

Han blir 85 neste mnd, og har sagt at nå er det nok.

Gruer meg til den dagen han ikke er her lengre.

[Gjest Gjest_litjtuppa_*]

Jeg har bare farmor igjen, og hun har jeg et godt forhold til. Langt oppi 80-åra og sprek som bare det.

Som barn var jeg ofte en uke eller to hjemme hos henne om sommeren, det var jeg også hos min mormor som dessverre døde da jeg var 12 år. Har gode minner derfra.

[Gjest gjest1]

Mammas adoptivfar døde før jeg ble født.

Mammas adoptivmor døde da jeg var seks, men vi var veldig nære.

Farfar døde da jeg var liten, så husker han ikke.

Farmor er 72 år og hun er jeg veldig glad i. Selv om hun har over 20 barnebarn så er hun like mye bestemor for oss alle. Tror alle i familien forguder henne.

Mammas biologiske foreldre lever, men har kun hatt kontakt med dem de siste ti årene. Ser ikke på de som besteforeldre.

[Gjest Miloine]

Jeg husker faktisk Oldemor, hun ble 99 år og døde 1 mnd. før hun fyllte 100 år!(farmor sin mor)

Mormoren min døde for 18 år siden og morfar døde for 4 år siden, 89 år gammel!

Fikk et kjempeforhold til morfaren min og det var grusomt sørgelig når han døde!

Besøkte han ofte, ringte mye til han og han ble med på alle familiesammenkomster! Han var en staselig, flott mann med skikkelig sans for humor og selvironi! må le når jeg tenker på han! Han reiste seg alltid opp i eks. bryllupper o.l. å sang en sang på kinesisk, hvilket han lærte i kina da han gikk i land der som sjømann!

Farmor og farfar har alltid bodd ca. 50 mil unna oss, men vi har alltid hatt kontakt eks. via telefonen ol.

Minner fra barndommen er mest fra da vi var på hytta til farmor og farfar som har strandlinje! Den hytta står den dag i dag og vi er der hver sommer - skal dit i sommer også!

Farfar døde for 2 år siden, 98 år, en svært allsidig og kvikk engasjert mann, som ofte skrev inn til "si det i VG" med sine meninger!(kjørte bil til nesten det siste), så farmor ble alene!

Skulle ønske vi eller hun bodde nærmere hverandre! Farmor er like klar i toppen som en "folunge" (tok litt i der men) hun går vel i oldemors fotspor (hun jeg nevnte inledningsvis som ble nesten 100 år)Farmor er også en dame med humor, bein i nesa, og selv i dag er ikke den dama "skåren for tungebåndet"

Farmor måtte fjerne det ene benet for 2 år siden, og nå for et år siden måtte hun fjerne det andre også

Når jeg ringer så spør jeg gjerne hva hun gjør: "hun er på dans må vite" så humor har hun, hun har jo ingen ben!

Da jeg var hos henne sist, med en del av familien, så skadet det ene tantebarnet mitt benet sitt! Farmor sier: " det der kan vel ikke gjøre vondt", peker på sine egne bena som ikke er der og sier: "dette, det var vondt det"

Alt i alt har jeg hatt og har et godt forhold til alle mine besteforeldre! De som ikke er mer savner jeg vedig, og jeg har fin kontakt med farmor pr. tlf. og besøker henne så ofte jeg kan!

Endret 22. juni 2006 av Miloine

[Arkana]

Jeg har bare én besteforelder igjen, Papy, min franske bestefar (morfar). Fordi han bor så langt unna ser jeg ham naturlig nok ikke så ofte, sist gang var i fjor sommer. Han er morsom og en ganske kul bestefar, med noen sære vaner. Han er skikkelig flink, fikser alt mulig rart og har f.eks. bygget sitt eget teleskop (helt på egen hånd, uten byggesett eller instruksjoner). Han er nå 83 år og jeg håper han lever mange år til. Mamie, min franske bestemor døde for 2½ år siden, hun var helt OK, laget utrolig mye god mat, og spilte spill med oss om kvelden. Min norske bestemor husker jeg ikke, hun døde da jeg var et par år gammel. Min norske bestefar var den jeg hadde best forhold til. Han bodde i etasjen over oss i huset vårt og hver dag sprang jeg opp til ham og lekte med ham, og han leste for meg og var så stolt over å ha barnebarn. Han døde dessverre da jeg var 4, så vi fikk ikke så mange år sammen.

[Xora]

Jeg har også bare en besteforelder igjen - min farmor. Vi har et veldig godt forhold, hun har begynt å bli litt distre og glemsk nå. Men husker oss alltid. Veldig glad i henne

Er oppvokst med alle 4 i nærheten, og har alltid vært veldig stas med dem alle. Morfar døde da jeg var 16, mitt første møte med døden. Det var forferdelig. Farfar døde da jeg gikk på høyskole 4 timer hjemmefra og jeg tok det veldig tungt siden jeg ikke hadde vært hjemme den høsten. Var da 3 mnd siden jeg hadde sett han, og visste jo ikke det ville være siste gangen.

Men ettersom årene gikk og jeg kom i tenårene så var det min mormor som ble min aller nærmeste. Kunne sitte i timesvis hos henne, prate, slappe av og være nær. Ei som ALLTID forsto meg, som ALLTID støttet meg og som hadde masse gode råd - som jeg lyttet til.

Åh som jeg savner akkurat henne. Hun døde for 3 år siden nå i juli. Tok fryktelig lang tid å akseptere at hun ikke var her lenger, savnet var og er enormt. Det mennesket som har stått meg nærmest i mine 30 første år ble borte.

Tror også jeg betydde noe spesielt for henne. At det var en spesiell kjemi mellom oss liksom. Skal jeg ha et forbilde så må det være henne. Et hjerte av gull, brydde seg om alle, klaget aldri på noe enda så mange plager hun hadde.

Det blir veldig trist å miste farmor som den siste besteforelderen også, men jeg må bare forberede meg på at det kan komme snart.

Forholdet til besteforeldre tror jeg er veldig viktig for barna.

[Gjest Embla s]

To av besteforeldrene mine har jeg ikke hatt noe forhold til (den ene døde før jeg ble født, desverre ), men de to andre, pluss en ny ektefelle (stebesterforelder) var jeg veldig knyttet til. To av de er døde nå, men kjenner ofte på at jeg savner de. Den siste jeg har igjen har jeg et godt forhold til, sees sjeldent men ringes hver uke

[Nala]

Jeg har bare mor(mor) igjen. Og henne har jeg dessverre ikke noe nært forhold til overhodet. Vi møtes til jul og til bursdager, men that is it. Bestemor og bestefar (foreldrene til pappa) hadde jeg et kjempenært forhold til. De var toppen! Men dessverre er de døde begge to. Ah, som jeg skulle ønske de fortsatt var her.

[Gjest Frk Åberg]

Mormoren min er den jeg alltid har hatt nærest forhold til, antakeligvis fordi hun og morfar bodde i huset ved siden av i oppveksten. Vi var ekstremt mye sammen da jeg bodde hjemme; var hos henne mange ganger i uka, og vi malte, strikka, broderte, spilte kort. Der var det aldri kjedelig. Hun har alltid vært veldig ungdommelig, og interessert i hva barn og ungdom tenker og interesserer seg for. De siste årene har hun blitt litt redusert psykisk, noe som er veldig trist. Dessuten bor jeg nå i en annen by, så ser henne ikke så ofte.

Morfaren min døde da jeg gikk på ungdomsskolen. Hadde ikke noe spesielt nært forhold til ham. Han var lite hjemme, og ikke så lett å snakke med.

Farmoren min døde i fjor av kreft, noe som var helt forferdelig. Har fått spesielt fin kontakt med henne de siste årene. Kunne snakke med henne om alt mulig.

Farfaren min er en utrolig sprek mann som fortsatt er i jobb (er over 80 år). Han har alltid hatt dårlig hørsel, så det har blitt lett for at jeg har snakket mest med farmor når jeg har vært hos dem. Men merker at jeg har blitt mye mer ordentlig kjent med ham etter at farmor døde.

Jeg har alltid hatt et godt og ganske nært forhold til tre av besteforeldrene mine, men vet om flere som knapt har kjent besteforeldrene sine. Trist. Syns besteforeldre er viktig, og jeg kommer til å anstrenge meg for å bo i nærheten av mine og samboerens foreldre når vi får barn.

[Gjest Miloine]

Klemmer til alle i denne tråden og kommende! Besteforeldre er en fin ting for oss som er heldige å ha opplevd dem, og har hatt/har et nært og fint forhold til dem

Syns besteforeldre er viktig, og jeg kommer til å anstrenge meg for å bo i nærheten av mine og samboerens foreldre når vi får barn.

←

Å ja gjett om, tror alle vil det egentlig, av dem som har et godt forhold til foreldre/svigerforeldre. (selv bor jeg ikke langt unna, og sønnen min har verdens beste forhold til sin mormor og morfar)

Jeg vil også gjøre mitt yterste for at jeg skal "passe" mine foreldre/svigerforeldre når den tid kommer!

Endret 22. juni 2006 av Miloine

[Gjest joje]

Mormor er for meg den eneste gjenlevende av mine besteforeldre. Morfar døde to år før jeg ble født, farfar har jeg aldri kjent og farmor mistet jeg kontakten med da foreldrene mine skilte seg. Siden mamma er gift på nytt, var jeg så heldig at jeg fikk en ny bestemor da jeg var veldig liten. Det er hun som har vært den ordentlige bestemoren for meg. Vi kunne snakke om alt mellom himmel og jord og jeg besøkte henne så ofte jeg kunne. Desverre døde hun for tre år siden.

Jeg er veldig glad i mormor også, men hun er ikke akkurat prototypen på bestemødre. Mye av grunnen er vel at hun kommer fra en familie hvor det var viktigere å framstå som vellykket, enn å vise omsorg og kjærelighet for barna sine. Det er trist, siden det tydelig er vanskelig for henne å vise hvor glad hun egentlig er i alle barnebarna sine.

For fire år siden bestemte mamma og hennes nye mann seg for å bygge et lite hus til mormor på samme tomt som huset vårt. Det er veldig koselig å ha henne såpass nærme og vi har fått mye bedre kontakt med hverandre etter at hun flyttet hit. Hun er også veldig sprek til å være 82 år. Hun kjører fortsatt bil, trener to ganger i uken og er medlem av Inner Wheel (den kvinnelige delen av Rotary). Mormor er en tøff dame!

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg skjønner at jeg er heldig som har tre besteforeldre i live. Har til og med en oldemor. Hun er gammel, men klar og positiv.

[Gjest *Snart medlem*]

Mine besteforeldre på morssiden døde før jeg var født.

Mine besteforeldre på farssiden lever begge to, og jeg er selvsagt veldig glad i dem, selv om jeg dessverre har veldig lite kontakt med dem. De bor på Østlandet mens jeg bor på Vestlandet, og i løpet av oppveksten var det slik at vi dro på besøk til dem annenhver sommer, og de kom til oss annenhver sommer.

Etter at min far døde da jeg var 11 har det blitt noe mindre. Min bestemor har også fått dårlig helse, og det ble til at de sluttet å komme til oss annenhvert år. Vi fortsatte å reise til dem annenhvert år, men nå har vi faktisk ikke vært der på 4 år av mange årsaker, men skal besøke dem i sommer. Vi snakker selvsagt med dem på telefon et par ganger i året, og sender julegaver.

Er lei meg for at vi ikke har mer kontakt med dem enn vi har, og har også veldig dårlig samvittighet

[Sympatia]

Jeg har alltid hatt bare mormor og farmor, siden både morfar og farfar døde før jeg ble født. Da jeg var liten så var mormor og farmor akkurat det samme for meg, koselige damer som satt barnevakt for meg og tullet og tøyset masse med meg. Trygge voksne mennesker. Siden mormor bodde så nært oss så ble det til at om jeg overnattet hos henne, var det bare over en natt, og det lengste jeg så henne var annenhver jul da hun var hos oss over flere dager. Imens farmor reiste jeg ca hver eneste år til alene fra jeg var 9 år. Da jeg bodde på vestlandet og hun i Tr.heim.

Når jeg ble så voksen at jeg merket personlighetene til voksne rundt meg og merket om de passet til meg eller ikke, så jeg fort at jeg og farmor hadde en mer venninne kontakt enn noen andre i min familie, vi er veldig like, har samme dårlige sider og gode sider, og når vi snakker i telefonen så kan vi sitte i flere timer og prate. Farmor har alltid åpent hus, og jeg har reist til Tr.heim med venner og vi har fått bodd hos henne. Hun kjenner godt alle vennene mine, hun har engasjert seg i meg og de. Jeg fikk ofte høre da jeg var tenåring fra venninner at de skulle ønske de hadde ei like kul bestemor. (Farmor liker å showe og tulle uten at det blir for flaut) Så er hun en kjempesprek 81 åring.

At jeg og farmor har hatt så god kontakt og god tone mellom oss har vært litt hardt for meg iforhold til mormor, jeg har alltid prøvd å skjult for mormor det gode forholdet mitt med farmor så hun ikke ble lei seg over at jeg ikke besøkte henne like mye som farmor som bor 7 timer fra meg og hun som bodde en halv time unna. Men det føltes så vanskelig å holde en samtale med mormor, jeg følte ikke det var det samme engasjementet som hos farmor, og jeg vet ikke engang om mormor satt pris på besøkene mine for hun viste ingen tegn til det. Mormor var heller ikke så sprek og var en ganske rolig person. Jeg skriver i fortid på min mormor for hun døde forrige september, noe som ikke akkurat hjalp på min samvittighet, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det, jeg viste alltid mormor at jeg var kjempeglad i henne, og jeg tror hun døde i den viten.

Jeg følte mormor døde så brått, så no det har gjort at jeg er blitt så veldig redd for å miste farmor snart også. Så jeg prøver å besøke farmor så ofte jeg kan, vi har jo det så gøy sammen.

[asterix]

Besteforeldrene mine på morsiden døde før jeg ble født og de på farsiden for over 25 år siden.