Malama skal gifte seg med sin elskede!

[Marna]

Innom for å si gratulerer med bryllupsdagen! Nå er dere mann og kone

Håper dere kooooooser dere og nyter dagen i fulle drag selv om været ikke var helt som bestilt...

[Linn3c]

Gratulera så masse med dagen vennen!

[flickan]

Gratulerer masse med dagen! :hoppe: håper dere fikk styrt unna det verste regn-været.. hvis det gikk an i dag.. Men dagen ble sikkert kjempefin uansett. Tenk, nå er du gift, heldige du.

[Gjest -eline-]

Håper dere hadde en kjempeflott dag! Og at bryllupsreisen blir fantastisk! :-D

[jente 79]

Gratulere på etterskudd.

Akkurat tilbake fra bryllupsreise på Malta der dere også er, ikke sant?

Spennende å høre referat. Håper du hadde en like fantastisk dag som oss

Endret 25. juni 2007 av jente 79

[Kykkelikokos]

Venter i spenning på referat

[ashera]

Gratulerer med overstått!

[Malama]

Takk, alle sammen.

Her kommer et lite referat, så innmari langt blir det ikke, i morgen drar vi på bryllupsreise, og om ti minutter skal jeg hente min mann på togstasjonen.

Vi hadde vekking på klokken 7 denne morgenen. Det var tidelig, men nødvendig, en del ting måtte gjøres. Mine foreldre hadde vekking allerede klokken seks, de skulle kjøre gaver og alkohol til lokalet. (Det var nemlig ikke lov å oppbevare slike ting der om natten)

Kvart over seks våknet jeg, og til tross for at klokka var over to da jeg krøp til sengs kvelden før, var jeg klar for dagen. Jeg innleda med en dusj, og gikk deretter opp for å skrive ut siste vefrsjon av talen min. Jeg hadde endet en god del på kladden, med penn, på sengekanten kvelden før. Talen ble printet, og denne versjonen merket jeg pent på utsiden av det brettede arket med "Brudens tale" med gullpenn, i motsetning til kladden der det sto "IKKE RØR!"

Det begynte å nærme seg tid for frokost, og jeg innså at min mor som hadde lovet meg frokost senest 8 ikke var hjemme, så jeg måtte bare ordne dette selv. Min kjære gikk i dusjen, men lovet å komme ut derfra før jeg skulle dra. Jeg klarte å tvinge i meg en kvart brødskive, så klarte jeg ikke mer. Klokka tikket og gikk mot halv ni, og ni skulle jeg være hos frisøren. Pappa, som skulle være min sjåfør, var ikke kommet hjem enda. Jeg begynte å finne frem kjole, slør, undertøy og denslags, mens jeg fastslo at nå burde han snart komme. Telefonen ringte, joda, de var på vei hjem.

Været var ikke på vår side, og veteranbilen vi hadde bestilt måtte avbestilles, den hadde ikke tak. (Dette var egentlig avklart allerede dagen før, men vi hadde en "siste frist" på formiddagen, i tilfelle været bedret seg, det gjorde det ikke.

Men pappa fraktet sin datter til frisøren, og vi ankom ganske presis klokken ni, rett etter kom min forlover, og hennes samboer som var tilstede som "dokumentator". Han filmet oss, altså. Mamma kom noe senere, hun skulle ordnes av samme frisør som ordnet min forlover. Akkurat det gikk ikke så bra, den jenta klarte ikke helt å beregne tiden, så min frisør maste litt på henne om hun ikke snart skulle sette fargen i håret på min mor, den kunne jo virke mens hun ordnet min forlover....)

Jeg fikk vasket og tørket og stylet håret, og sminken kom på. Ti minutter før vi hadde avtalt at vi skulle være ferdige begynte frisøren å skylle fargen utav håret til mamma... og jeg gikk for å få på meg kjolen. På et pitte lite bad. Nei, det er ingen andre enn oss her, fastslo vi, og brukte gangen/trappa som omkledningsrom i stedet. Kjolen kom på, og jeg kom ned og fikk se meg selv ferdig pyntet som brud. Mens min forlover kostet hår av kjolen (vi kom til å la den komme nedi gulvet et øyeblikk....) og mamma satt med vått hår som var langt fra å bli satt opp enda, og frisøren la siste finish på sminken min, ringte min mobil. Ja, nå var både min kjære og fotografen kommet, og været så ikke så bra ut, så om jeg kunne komme så snart jeg var ferdig... så kunne vi begynne litt tidelig...

(oi, klokka er allerede ti, jeg må gjøre meg klar og hente min mann, fortsettelse følger om litt, håper jeg)

[Malama]

Fortsettelse:

Pappa kom med brudepyntet bil akkurat i tide til å frakte oss avsted. Han trodde jo han var tidelig ute, men vi skulle dra så fort jeg var klar. Avtalen var opprinnelig at jeg og min kjære møttes 12, og fotografen skulle begynne 12.15, men 11.45 var de altså på plass, og ønsket meg dit så snart jeg var klar. Jeg ble småstressa, og dro avsted, mamma skulle være med og ordne kjolen og slik (min forlover er nemlig blitt syk, ikke utenkelig ME, utmattelsessykdommen, og skulle derfor "spares" til kirken...) men henne kjørte vi bare ifra. Min forlovers samboer ble derved mammas sjåfør. Vel, de kom frem til fotografen før oss, for pappa kjørte lite traffikerte veier, ettersom jeg ikke brukte sele (pga kjolen og hodepynten måtte jeg sitte lett fremoverlent...) og her ble mitt møte med min mann ikke helt som planlagt.

Planen var en rolig stund for oss selv, der jeg skulle få komme meg ut av bilen og få buketten før han snudde seg og så meg første gang. Vel, nei, han kunne ikke snu ryggen til meg, han sto og ble fotografert, så ikke bare så han meg komme meg litt klønet ut av bilen, men deretter oppdaga jeg at underskjørtet var for stort, så jeg tråkka på ringen nederst, det gled nedover....

Jadda... mamma løftet opp alle lag på kjolen min, og fikk etterhvert dradd underskjørtet litt opp i alle fall. Ikke at det ville holde, men nok til at vi kunne begynne fotograferingen. På dette tidspunktet hadde vel flere sett "under kjolen min" enn det noen gang var meningen skulle skje... og i stedet for å nyte sin brud i sin uskyldige fremtreden fokuserte min kjære på å ikke se undertøyet mitt....

Vel, litt uti fotograferinga ble været enda dårligere, det gikk fra duskregn til REGN, og vi måtte forflytte oss til studio for innendørsfotografering. Pappa begynte å kjøre, og fastslo deretter at han visste ikke hvor vi skulle.... Jeg fikk forklart hvilken fotograf det var, og min forlover hjalp med å forklare hvor hun mente dette var (Jeg er ikke akkurat direkte lokalkjent i gatenavnene lenger, ettersom jeg ikke har bodd i byen på noen år, men jeg kunne bekrefte at "Ja, det er der over Løvenvoldkinoen") Derved visste han hvor vi skulle, og vi kom da frem. Resten av bildene ble tatt, og denne filmeren/sjåføren (samboeren til min forlover) fikk atter en ny rolle: Skaff "vanlig hvit buksestrikk". Etter at fotograferingen var over fikk jeg atter en gang løftet kjolen og mamma fikk hevet underskjørtet, og knøt en stram strikk om livet på meg, for å holde det oppe. Da var heldigvis min kjære mann dradd til kirken.

Trodde jeg. Men neida, de kjørte først tilbake til hotellet der hans forlover bodde, for å droppe av hans "vanlige klær" til neste dag, og deretter nesten helt til lokalet, for at han skulle få vite hvor det var, før de returnerte til kirken. De kom dog frem i tide...

Og jeg og min forlover (og mamma i den andre bilen) ble kjørt til kirken. Men da var vi allerede for sene til å komme meg inn på "bruderommet", for gjestene var begynt å komme, så mamma gikk og stilte seg opp sammen med min svigermor for å ta imot gjestene og hilse på dem de ikke kjente (og dele ut sanger) mens jeg og min forlover satt i pappas bil et stykke utenfor synsvidde og ventet. Og ventet. Og ventet.

De lurte på om jeg var nervøs. Nei, nervøs? Jeg visste da at jeg hadde valgt rett mann... jeg var bare lei av å vente. Ja, mulig jeg hadde en klump i magen, det vet jeg faktisk ikke noe om, for to naproxen jobbet iherdig med å ta knekken på menskrampene som satte igang hos fotografen, (og jeg var takknemlig for at jeg hadde satt inn en tampong hos frisøren før jeg tok på kjolen, og lurte vagt på når jeg ville få sjangs til å bytte denne (det viste seg å bli på hotellet på natta, ikke helt ifølge retningslinjer om hvor ofte de skal byttes, men det var nå engang slik...)

Få minutter før vi skulle kjøre opp til kirka ble jeg dog overmannet av et kraftig kvalmeangrep, og jeg vil tro at årsaken til at det gikk bra nok er at jeg kke hadde spist mer enn den kvarte skiva til frokost, pluss en banan hos frisøren... Men det gikk da over det også, og kirketeneren vinket oss opp til kirka. Døra var lukket, og vi kunne gjøre oss klare. Han var rolig og grei (og forklarte leende at min forlover kunne bare gå inn, ordne kjolen min kunne han fikse, han hadde tatt seg av 700 bruder før...) og straks var vi klar. Kirkeklokken stanset, musikken startet, dørene ble åpnet, og jeg og min far gikk opp kirkegulvet. Jeg så smilende ansikter, kjente og kjære, og blits her og der, men derfremme sto min kjære og ventet på meg.

Det sies at gulvet i den kirka er så langt. Vel... jeg synes ikke det tok så lang tid jeg,l før vi var fremme, min kjære overtok og førte meg opp trappa og bort til stolen min. Forloveren fikset kjolen, og vi satte oss. Vi hadde klart det. Presten lovet på generalprøven, at bare vi kom os opp gulvet, satte oss på de rette stolene, og ikke falt på gulvet, så skulle han ta seg av resten, da skulle det gå greit. Dette gjentok han i åpningen sin.

Gudstjenesten gikk fort syntes jeg. Vi sang en salme, så var det tekstlesing. Våre tre søsken leste tekster, det var fint. Presten holdt så en veldig fin og personlig tale til oss, før vi sang enda en salme. En vigselssalme, helt nyskrevet i anledning kirkas 100 års jubileum i år (den kirka vi giftet oss i altså) "Han er brudgom, ho er brud" heter den, og er kjempeflott.

Så ba han oss reise oss og tre frem, og vi ble gift. Jeg hadde ikke lyd på det første forsøket på å si "Ja", men et kremt senere var jeg istand til å svare med lyd. Det var en god følelse når presten klemte hendene våre og sa at vi nå var rette ektefolk.

En salme senere og noen korte ord, så var det hele over, og vi stilte oss opp for utgang. Og "skred ned kirkegulvet" som presten sier, vi GÅR ikke, vi RUSLER slett ikke, vi SKRIDER...

Bilder på kirketrappa, og avsted dro vi. Og så litt mer ventetid da, inntil vi endelig fikk beskjed om at alle gjestene var ankommet lokalet og hadde fått velkomstdrinken sin og var klare for vår ankomst.

Middagen kom igang som planlagt, men jeg hadde mine tvil til tidsskjema. Maten var nok god den, men bruden spiste lite. Minimalt av forretten. En skive av oksesteika til hovedrett (første servering. Forsynte meg også andre servering, men etter andre servering skulle jeg holde tale, og... gjett om den som var pent merket "brudens tale" var å oppdrive??? Neida, men kladden merket "ikke rør" fant pappa heldigvis, så jeg brukte stort sett den tiden de andre spiste andre servering på å finskrive den kladden litt jeg....

Talen min mann holdt til meg var kjempefin, og nå var det altså min tur... Litt nervøs. Begynte nok med å snakke litt lavt, men det kom seg etterhvert. Jeg kom litt utav det med teksten jeg hadde forran meg, men det tilpasset seg greit.

Jeg hadde tenkt å innlede med at "hørte du det denne gangen, at jeg svarte ja?" Og forklare at han nemlig hevdet at jeg aldri svarte på frieriet, ettersom jeg mista pusten. Men måtte redigere litt der. Han hadde jo fortalt alle at jeg ikke hadde lys på første forsøk. Eller, rettere sagt, han sa "hun er nok glad i meg, hun svarte jo Ja TRE ganger på TO spørsmål...." så jeg korrigerte talen til at "ok, jeg måtte ha et ekstra forsøk før jeg fikk lyd på svaret, men du hørte det denne gangen, tilslutt?"

Alle sa at talene var fine, og alle skrøt masse av den lekre kjolen min. Maten var god, og middagen varte akkurat så lenge at da vi avsluttet desserten SKULLE kakene begynt. En time på overtid altså. Noe som medførte at musikerene kom omtrent mens vi åpnet kaka. Men de ventet nå bare til vi var klare, greit nok det.

Og så var det tid for brudevalsen, som vi egentlig aldri rakk øve skikkelig på (vi hadde jo dansa vals "feil" inntil 2 uker før bryllupet, og øvet lite på det "rette". Aldri kommet så langt av vi øvet med musikk, sko og underskjørt (for å få rett avstand) samtidig..... Men det gikk strålende det, vi kom ikke ut av takta en eneste gang mens vi danset alene ( først da vi kolliderte med noen litt senere) Det gikk som en drøm.

Synes egentlig alt gikk som en drøm jeg.

Ok, vi stressa hos frisøren, men jeg ble da ferdig... (mamma ble faktisk aldri det, hun dro fra frisøren med vått hår, som slett ikke var satt opp, men jeg syntes hun var fin likevel)

Ok, vi fikk ikke kjøre veteranbil, men pappa pyntet bilen sin flott.

Ok, dessverre er alle bildene med vårt kamera fra kirken ubrukelige (kameraet hadde feil innstilling... liten blenderåpning eller noe slikt, de er i ella fall helt mørke) men andre tok da bilder.

Og vi ble da gift! Det er det viktigste. Vi er GIFT! Mann og kone! Det er en deilig følelse. Og vi hadde en fantastsik dag.

Vi danset og koste oss, nattmaten fikk jeg egentlig heller ikke ned noe av (og jeg spiste bare ett kakestykke, det vi skar av bryllupskaka og matet hverandre med...) og klokka to stanset musikken, og vi tok farvel med gjestene og dro til hotellet.

En kjempeflott dag. Takket være en liten overdose naproxen hadde jeg ikke nevneverdig mye smerter heller.

Sikkert minst 50 hårnåler ble fjernet fra hodet mitt, og jeg så ut som et bustehode. TRE shamponeringer neste morgen var ikke helt nok til å få ut sprayen. Merkelig nok hadde vår ellers fine bryllupssuite to enkeltsenger som var satt sammen... noe som medførte altså at jeg lett kunne falle mellom madrassene... Og det var jo helt greit at der ikke var champagne på bordet eller noe, men en sjokolade på puta (annet enn de svindyre minibar-tilbudene) hadde jo gjort seg. Og gjerne en dobbeltseng....

Men for all del, vi sov godt vår første natt som ektepar.

Og neste morgen våknet vi opp, som nygifte, mann og kone

[jente 79]

Hørtes ut som en bra dag

God tur til Malta. Kjempefint der nede

[flickan]

For et deilig referat. Ble helt rørt jeg. Var så lett å leve seg inni dagen din. Hørtes ut som det ble litt stress hos frisøren, men så bra at det ordnet seg fint likevel.

En stor gratulasjonsklem

[Gjest -eline-]

Jeg ble sittende og sippe her jeg! Høres ut som om dere hadde en herlig dag på tross av at ikke alt ble som planlagt. De detaljene var jo ikke så viktig uansett! Håper dere får en herlig tur til Malta!

[Gjest Ballerina]

Gratulerer så mye som herr og fru Bryllupsdagen deres hørtes fin ut, tross noen skjær i sjøen... dere ble jo gift :-D Satt med tårer i øynene hele veien når jeg leste! Slike referat som ditt er med på å gjøre at jeg gleder meg bare mer og mer og mer til det blir vår tur

[Malama]

Detaljene betyr ikke noe, det som betyr noe er at vi ble gift!

Jeg tenkte ikke på det som "skjær i sjøen" heller jeg, bare at planer måtte endres litt... Men det gjorde da ikke noe.

Jeg trodde tidelig i planleggingen at jeg sikkert hadde det i meg, til å ende opp som bridezilla.

Men mens mamma messet om "tingenes iboende f**nskap" når ting ikke gikk helt som planlagt, messet jeg om at "det ordner seg, det har det jo alltid gjort". Hun så at min bror var bortreist på jobb, og ikke kom hjem før dagen før bryllupet (og det bare fordi han hadde kjørt bil til Danmark, nettopp fordi han ellers kanskje ikke ville kommet hjem i tide), men jeg så at... han KOM jo hjem i tide.

Det ordnet seg.

Jada, jeg kjørte i en uke uten gyldig sertifikat, men jeg ble ikke stoppet, og dessuten FIKK jeg nytt i posten i går, så jeg har nå muligheten til å leie bil på Malta om jeg vil. (Jeg tok turen til biltilsynet for å bestille nytt sertifikat, og akkurat litt for sent gikk det opp for meg at da tok de jo det gamle, greit nok, men det jeg fikk utlevert var jo en midlertidig kjøretillatelse... som 1) ikke er gyldig i utlandet, og 2) litt mer presserende: Bare er gyldig sammen med godkjent legitimasjon. Og hva hadde jeg av leg? Sertifikatet, men det tok de jo! Og passet, som lå i Bergen...)

Serviettene ble ferdig brettet på torsdag. Onsdag ble sangene kopiert opp, bortsett fra forsiden, som vi fikk fredag formiddag. Fredag ble altså sangheftene knyttet sammen, og kirkeheftene brettet. Kaffeservietter kjøpte jeg torsdag. Da fikk jeg tak i gullbånd til å knytte sangheftene også. Det ordnet seg da. Og gift ble vi, uansett

Min forlover er dessverre ikke helt frisk, men hun gjennomførte denne dagen på pur stålvilje, pluss at hun hadde en god dag. Og hun husket til og med å tenne lys under vielsen.

Det er noe helt nytt, som så vidt vi vet aldri har vært gjort før. De har fått en ny sånn "lysestake" i kirka. De har hatt en stående ved utgangen, men nå har de fått en helt fremme, og når vi var blitt viet, la hun til kjolen min, gikk ned den vesle trappa, og tente et lys, før hun gikk tilbake, og vi satt oss. Det var veldig fint.

Alt ordnet seg. Vi hadde en kjempeflott dag. Maten var god, musikken var fin å danse til. Gjestene koste seg, og alle sier det var en topp dag.

So what om ikke alt var helt som planlagt? Vi ble da gift, og det er det eneste som teller.

Vi ble gift, og vi hadde en topp dag!

Endret 28. juni 2007 av Malama

[naley]

å så gøy å høre om bryllupet!

Gleder meg mer og mer til mitt

[kamela]

Gratulerer så mye med vel overstått bryllup.

Kos dere masse på bryllupsreisen

[Floja Felíz]

Gratulerer som fru, Malama, og ha en knall bryllupsreise!!

[Majabeth]

Hørtes ut som en fin dag, og som jeg har mistenkt en stund: Detaljene er det bare vi som bryr oss om. Det er ikke noen andre (bortsett fra gjester som er bruder i planlegging ) som bryr seg om de små detaljene.

God tur på bryllupsreisa!

[Malama]

Jeg har konkludert med at PLANLEGGENDE BRUDER sikkert bryr seg detaljer.

Som reelt BRUD, på den store dagen, så brydde jeg meg ikke. Det betydde rett og slett ikke noe, det som betydde noe var den "lille, store detaljen" at mannen jeg elsker sto fremme i kirka og ventet på meg, at vi svarte ja, og at presten sa at vi er gift, at vi er mann og kone. Om han ikke hadde stått der, da hadde jeg nok fått litt større traumer ja, hadde vi ikke svart ja (joda, jeg trengte et ekstra forsøk på å få lyd på mitt første ja, men ingen av oss sa nei i alle fall) ja, hadde vi ikke blitt gidt, DA hadde jeg brydd meg, DET hadde ødelagt dagen min.

Men litt stress hos frisøren? Mammas våte hår (mitt ble jo ferdig...) og litt får og sminke på kjolen før vi kom oss derfra? Mensen? (ok, jeg tok litt mer smertestillende enn "lov" (dosen er tre, jeg tok bare fire da altså!) men det gikk jo greit) Litt regn, og en del innebilder (tror det kanskje var en fordel jeg, fikk noen stilige bilder da, gleder meg til å se dem!)

Tror det ABDSOLUTT var en fordel at pappa var sjåføren min, ikke en fremmed mann, for selv om åpen veteranbil hadde vært stilig, jeg trengte pappa'n min de siste minuttene, ikke noen jeg ikke kjenner, pappa var god å ha da, han roet meg ned.

Nei, ingen av disse småtingene betydde noe, så lenge vi ble gift.

Som "planlaggende brud" var jeg opptatt av detaljer. Av om lysene matchet serviettene, av rekkefølga på bibeltekstene, av om gjestene ville trives sammen med de de ble plassert sammen med, av bil, hår, frisør, fotograf. (Ok, ja, jeg var ikke den eneste som var litt opptatt av lysene da, dagen før... mer om det kommer, må bare bli ferdig med dette argumentet) Men som BRUD, så betydde det ikke noe. Jeg ble gift med mannen jeg elsker. Hva i verden kan være viktigere enn det, der og da? Definitivt ikke hvilken bil jeg kjører i, eller om vi måtte ta deler av bildene innendørs, og ikke fikk noen bilder der jeg hadde planlagt.

Vi ble gift!

Men, det med lysene... da vi kom kvende før den store dagen for å pynte, så oppdaget vi at de hadde femarmede lysestaker til hovedbordet. Og til resten av bordene... sånne lave to cm høye staker som kan brukes til te-lys eller vanlige lys.

Problem 1) Vi hadde kjøpt lys etter TREARMEDE lysestaker på hovedbordet. (Mamma mente min tante hadde, så de femarmede på lokalet bekymret oss ikke, inntil det viste seg at min tante IKKE hadde to trearmede lysestaker)

Vel... dama på lokalet mente at... jeg kunne da vel bare kjøpe flere lys. Vel, jeg har altså kjøpt lys på Løitenlys (i Bergen da, ikke på Løten), flotte røde festlys med to gullringer nederst. Det fantes ikke "vanlige røde festlys" å oppdrive i vanlige butikker i Bergen i alle fall, dermot masse i pasteller og sånn da..... Altså fikk jeg ikke tak i FLERE i Ålesund en fredagskveld. Vel, så kjøp ANDRE lys da, mkente hun? Ehh.. hallo... 1) RØDE lys er litt "vesentlig", all den tid vi har et rødt tema her, røde blomster, røde servietter, røde lys. Og RØDE lys er ikke så lett å finne midtsommers, tydeligvis. Dessuten hadde jeg altså kubbelys i det samme designet. Vel.. de kunne jeg bruke en annen gang? (Ja, det må jeg, jeg har kubbelys for litt lang fremtid, ettersom de jo slett ikke brente ned)

Det var ikke bare den kommende bruden som syntes dette ikke var et så innmari godt forslag. Så vi var glad når dama trakk på skuldrene og gikk, lot oss være i fred, så ordnet vi det.

Men

problem 2)

40 cm høye festlys ser litt fortapte ut i slike lave staker.

Vel, problemer er til for å løses. Mamma har et par krystall-lysestaker, som er 10-15 cm høye, litt sånn standartdstørrelse. Tante har også et par. Min forlover har. En annen tante har, og begge hennes døtre. (Jeg har også, men de er i Bergen...) De fleste av oss har fått disse av farmor og farfar, så de er faktsik stort sett like også, fordelt på to ulike typer bare. Så et par telefoner senere, så har vi nok lysestaker, og vi setter bare to stykker (prøvde med tre også, men to var finest) sammen der vi skulle hatt de 3/5-armede stakene på hovedbordet. Det ble så fint så.

Så når alt kom til alt, så var det ikke noe stort problem.

Men å stikke på rema og kjøpe en pakke økonomilys i limegrønn hadde nok ikke helt løst problemet nei... (Noen som er i tvil om at jeg og denne kokke-dama ikke egentlig kom helt overens, helt fra starten av?)

Men uansett, bordet var lekkert, alle sa i alle fall det. Og lysene brant (og vi har en del lys-rester igjen, spesielt kubbelysene har jo maaaaange timer igjen...) fint, og alt løste seg.

Og vi ble gift

[Kykkelikokos]

Får vi se bilder, Malama?