Mannlige ledere ser det som trussel?

[Gjest Gjest]

Vi har en mannlig sjef i en kommune. Han forsøker alltid å unngå meg, og jeg tror det er fordi han har komplekser og ser på meg som en trussel.

Det kan være min væremåte, min utdannelse, eller/og personkjemi.

Hvorfor er det slik? Ifølge ledelsesbøker skal jo ledere se utviklingspotensialet og forbedre sine ansatte, ikke trekke seg unna og føle seg mindreverdige? Han er sky, og vegrer seg for all tilbakemelding og diskusjon. Når han svarer er det kun ut fra reglene, aldri hva han personlig mener. Han har tydeligvis ingen egne meninger.

Hvis dette er representativt for kommunesektoren, sier jeg bye, bye, bønder.

[Gjest Gjest]

Hvordan har han fått lederstilling da? Slekt med noen eller liggi med noen? Vet ikke om det er represententativt for kommunen jeg (jobber i privat sektor selv), men her hadde jeg i hvertfall sluttet. En leders innstilling forpester/inspirerer dere andre.

[Gjest Gjest]

Ja, han er overbyråkratisk og negativ. Han er stum, taus, innadvendt, har aldri egne meninger og forpester miljøet rundt seg.

En bekjent av meg sliter med det samme problemet, men der er problemet kvinnelig sjef.

[Gjest Gjest]

Høres ut som min tidligere sjef dette, en mann, også i en kommune. Har fått en lederstilling som belønning for å ha gjort en elendig jobb i en annen avdeling, og de fant ut at han ville gjøre mindre skade her. Og kvitt han blir de jo ikke, med mindre han gjør noe kriminelt. Noe man forøvrig også slipper unna med i min kommune hvis ikke media får snusen i det, og offentliggjør det.

[Gjest Gjest]

Hm...en god idè er å gå til media med problemene! Og være anaonym kilde, så blir arbeidstakerne beskyttet.