Jump to content
jenta27

På vei mot et bedre forhold

Recommended Posts

jenta27

Så godt å ha dere her Vampyra, Neffi og Mrs. Potter! :)

Ja, vi har vel bestemt oss for å være prøvere nå, men sambo mener vi ikke skal stresse. Han er hvertfall ikke intressert i å telle dager osv. Han mener at vi skal ta det som det kommer. Så da får jeg late som jeg ikke stresser da, og ikke fortelle ham hvilke dager som er mest fruktbare! ;) Jeg forstår han jo godt at sex lett kan bli en plikt hvis det skal stresse med. Tenkte kanskje og kjøpe eggløsningstester denne måneden forførste gang, bare sånn for å se at jeg har eggløsning. Jeg er nesten sikker på at jeg har det da jeg alltid har hatt regelmessige sykluser helt siden jeg var liten jente. Dessuten har jeg ofte mye PMS plager.

I dag er det nydelig vær ute, og vi har tenkt å ta oss en lang fjelltur. Må nyte de siste fine solskinnsdagene før høsten kommer.

Ha en super helg til dere alle! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Mrs. Potter

Innom med en :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter

Hvor har det blitt av deg da?

Opptatt med å pleie kjærligheten? ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gjesta
Hvor har det blitt av deg da?

Opptatt med å pleie kjærligheten? ;)

Vi får håpe det ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
jenta27

Tittei, her er jeg! :ironi:

Får litt dårlig samvittighet nå fordi jeg ikke har oppdatert dagboka mi, så takk til dere som har holdt liv i den! :)

Tsja, hvordan det går? Opp og ned. Jeg tror JEG er den som sliter mest med mine følelser nå. Jeg har vanskelig for å tillgi han det som skjedde, eller hvertfall vansker med å få tillitt til han igjen. Jeg ser på ham med nye øyne nå, og har sett at han ikke er feilfri! ;) Jeg som forgudet han for 3 måneder siden... :ler:

Vi hadde en fantatisk tur i sommer, men etter at vi kom tilbake så har hverdagen innhentet oss litt. Han er stort sett på jobb til kl. 20 hver dag, og det er ikke mye oppmerksomhet han gir meg. Han er selvsagt sliten da.... og sex er det knapt noe som heter... ( jeg syns hvertfall 1 gang i uken ikke er nok, men mulig det er jeg som er storforlangende)?

Det hender JEG er usikker på om jeg elsker han, eller bare er glad i han? Jeg kjeder meg endel liksom. Jeg leste dagboka til Mrs. Potter og hvordan de hadde hatt det på ferien sin, og tenkte med en gang at det er SLIK jeg også vil ha det!!! Tenk så hærlig å ha en slik kjæreste som hun har? Heldig er du, Mrs. Potter, og jeg er VELDIG, VELDIG glad på dine vegne!!!!!!!!!

Nei, jeg må ut en tur nå, skal ut og jogge. Må komme i form igjen. Vært lite trening siste 2 månedene. Tok jo nesten av den måneden jeg var alene da, og jeg kom i god form den gang.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter
Jeg leste dagboka til Mrs. Potter og hvordan de hadde hatt det på ferien sin, og tenkte med en gang at det er SLIK jeg også vil ha det!!! Tenk så hærlig å ha en slik kjæreste som hun har? Heldig er du, Mrs. Potter, og jeg er VELDIG, VELDIG glad på dine vegne!!!!!!!!!

Næmmen :legrine: Ja,jeg er heldig,men jeg prøver å minne meg selv på at det vil ikke være sånn for alltid. Hverdagen innhenter vel oss om en stund også.

Men litt romlemantisk må det jo være,og det er bare du som vet om forholdet dere har er slik du ønsker å ha det.

Snakker dere noe sammen da? Om hva dere tenker og føler.

Håper du finner ut av hva du vil.

Skal ikke være lett dette her...

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

jenta27

Nei, lett er det egentlig ikke nei.....

Han syns vi har fått det mye bedre da, og det er jo fint, men jeg er altså ikke helt sikker. Han er liksom så mye opptatt med jobb, og når han er hjemme så tenker han på jobb. Blir liksom litt lite tid til meg.

Han har sagt at det kommer til å bli en arbeidskrevende høst, og at det vil roe seg om 1 måneds tid. Men det er akkurat som jeg ikke helt stoler på ham, jeg tror liksom ikke det han sier. Det har nok noe med tillitsbruddet ja....

Var nettopp ute og jogget sammen, og det var koselig! :)

Så var vi på besøk hos farmora mi etterpå. Han satt hele tiden og holdt rundt meg, og har ellers vært veldig oppmerksom mot meg i kveld.

Vi hadde en samtale på både torsdag, lørdag og søndag om forholdet vårt. Jeg sier det samme hele tiden, at jeg føler at han gir meg for lite oppmerksomhet, og at vi har lite tid sammen. At jeg savner det å få en liten rose, et lite dikt, en middagsinvitasjon eller bare et spontant kyss. Dette har jeg sagt hele tiden også, men det har liksom ikke vært så stor endring.

Riktignok pleier det å være en forbigående bedring etter slike samtaler, men ikke av lang varighet.... men han har som sagt vær mye mer oppmerksom mot meg i dag, men akkurat som om jeg trekker meg vekk.... som om jeg ikke ønsker han nær akkurat nå?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter

Håper du har det bra!

God helg! :kose:

Share this post


Link to post
Share on other sites
villemo69

Heisann.

Lenge siden jeg har skrevet noe her nå, men jeg er stadig inne å leser når du har skrevet noe nytt. Jeg skjønner at du har litt problemer med å stole på han, men samtidig er du bare nødt til å gjøre det. Hvis du ikke jobber med det, kommer det til å spise deg opp innvendig. Det gjør det kanskje allerede iom at du sier at du merker at du begynner å trekke deg vekk og ikke vil ha han så nær. Han har jo sagt til deg at han må jobbe mye i 1 mnd. fremover og da syns jeg du skal stole på det. Ikke gi han dårlig samvittighet for at han er mye på jobb og at du i tillegg ikke er trygg på han. Det kan komme tilbake som en boomerang.

Slapp av, dere er unge og foreløpig barnløse. Benytt tiden nå som han jobber mye til å gjøre ting du vil gjøre alene.....besøk venninner, gå på kino, ta en tur på by'n osv.

Dette at han ikke er så flink med roser, kyss, dikt og middagsinvitasjoner har kanskje å gjøre med at han er sliten nå som han jobber så mye?!

I stedet for å sitte å tenke på alt han IKKE gjør for deg, tenk heller på hva du kan gjøre for han.......stash deg opp en kveld, lag en romantisk middag for to og forfør han litt....eller bare rett og slett la han slenge seg på sofan etter han kommer hjem og la han se på tv uten å virke anklagende.

Håper det blir bedre mellom dere igjen, dere har det jo i dere begge to. Det er helt tydelig!!!

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter

Heisann! :)

Lurer på hvordan du har det for tiden.

Håper du har det bra og at du ikke strever så mye med masse tanker.

Og så håper jeg å høre fra deg snart....

God helg! :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
jenta27

Hei Mrs. Potter og Villemo69! :)

Går vel egentlig ikke sånn 100% bra for tiden, jeg er blitt veldig usikker. Han sier vi har det mye bedre, og han er nå helt klar for å prøve å få barn. Det er jeg som tviler mer. Han vet ikke at jeg tviler for jeg har ikke sagt det.

Det er en ting som faktisk plager meg, og det er at jeg er blitt fasinert av en på jobben min. En av dem jeg samarbeider mest med.En utrolig flott fyr. Vet overhodet ingenting om han liker meg, men han er ofte inne på kontoret mitt, og vi prater mye i lag. Han vet jeg har samboer.

Det irriterer meg at jeg i det hele tatt blir betatt av andre nå. Jeg har ikke så mye som sett på en annen mann i løpet av forholdet vårt. Ikke før denne vanskelige perioden vi har hatt. Denne perioden har liksom åpnet øynene mine for alt det som er rundt meg, og for at sambo ikke er så perfekt som jeg trodde han var. Jeg har vært mye ensom i det siste pga at sambo har jobbet veldig sent stort sett hver dag. Og ja, jeg har vel flørtet lit med denne kollegaen min. Ikke mer enn uskyldig flørt som et blikk og det at jeg er ekstra hyggelig og oppmerksom mot ham.

Men hvorfor skjer dette akkurat nå? Jeg trodde jo jeg hadde funnet mannen i mitt liv... og nå vil han attpåtil ha barn med meg! Hvorfor kan jeg da ikke være glad og fornøyd? Hvorfor må jeg da tenke på hva jeg går glipp av hvis jeg blir gravid nå? Og om jeg vil leve med ham resten av livet? Alt skulle jo liksom være bra nå. Jeg har fått ham tilbake, han sier han har det fint nå....

Jeg er midt inne i en syklus nå, og hvis det skal klaffe, så bør vi nok ha sex i kveld eller i morgen. Men jeg vet ikke om jeg tørr..... om jeg er klar for det. Men på den annen side så passer det veldig bra nå med en graviditet. Og jeg er jo ikke akkurat ung lengre. Og dersom det ikke blir med sambo, og det blir slutt, ja da er det jo hvertfall lenge til jeg kan bli gravid, og da er jeg hvertfall gammel.

Hva gjør jeg???? Hvorfor kan jeg ikke bare elske sambo, og holde meg til ham? Hvorfor er egentlig så mye blitt ødelagt etter det som skjedde? Og hva gjør jeg med ham på jobben??? (Sannsynligvis ingenting, og håper det går fort over, men det er litt kjedelig å merke at jeg blir betatt av andre....)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter

Uff da jenta! :troest:

Så mange tanker du sliter med da. Skal visst ikke være enkelt dette her nei,og sånne tanker kommer ofte når de ikke burde.

Du føler vel at du bør være lykkelig nå,siden ting har blitt sånn som du håpte på.

Men følelsene kan du ikke styre.

Det er helt sikkert noe som skjedde meg deg og synet du har på samboeren din etter det han gjorde mot deg.

Hadde jeg vært deg så ville jeg fortalt han akkurat hva jeg følte. Ingenting blir bedre av at du holder det inni deg.

Og jeg synes kjæresten din på en måte har rett på å få vite hva du tenker. Da vet han det og hvis begge fortsatt vil,så kan dere prøve å komme gjennom dette sammen.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor min samboer ikke fortalte meg hvilke tanker han slet med i tiden før det ble slutt. Hvorfor sa han ikke noe til meg?

Hadde han sagt noe så er det så mye jeg skulle gjort annerledes. Ikke sikkert det hadde hjulpet,men da hadde jeg iallefall prøvd.

Hvis kjæresten din føler dere har det bra sammen nå,så kanskje han begynner å slappe av og ta ting for gitt. Og det du ønsker er vel oppmerksomhet og bevis på at han virkelig elsker deg?

Får han vite om tankene dine så må han jobbe litt mere for å overbevise deg. Selv om man alltid egentlig bør være oppmerksom mot kjæresten sin,så er det ofte det sklir litt ut når man føler ting er bra.

Nei,dette ble langt og rotete. Måtte bare rable ned noen av tankene jeg hadde når jeg var i en lignende situasjon som kjæresten din er i nå;fornøyd med forholdet,og uvitende om hvordan det egentlig ligger an.

Og han kollegaen din hadde jeg ville holdt litt på avstand. Det er så lett å falle for nye,spennende menn. Men det gjør situasjonen med kjæresten din så mye verre.

Mange :klem::klem::klem::klem: fra MrsP

Share this post


Link to post
Share on other sites
angelou

Jeg vil bare råde deg til å være ærlig med samboeren din jeg, det har du alt og vinne på. Han har jo vært ærlig med deg i forhold til hvordan han følte det, det bør jo gå begge veier.

Og hold deg langt unna fyren på jobben, gresset er selvfølgelig grønnere på andre siden når du er usikker på følelsene dine, men det kan hende du kommer til å angre senere. Det er alltid lurt å ordne opp i en ting før du eventuelt går inn i noe annet.

Og, dette er ikke for å være slem, jeg skjønner ikke hva du tenker på med hensyn til at du prøver å lage barn med han, når du ikke er sikker på hva du vil.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

jenta27

Takker for ærlige svar! :)

Du er ikke slem Angelou, bare ærlig.

Det ble nok prøving denne måneden likevel, og jeg tror det er riktig tross alt. Innderst inne vet jeg nok at det er sambo jeg vil ha, men jeg ble så såret i vår.

Det er vi to som hører sammen!

Jeg har tenkt litt på om hvordan livet ville ha vært med andre, og funnet ut at det ikke hadde vært så mye bedre. Meg og sambo har mye felles interesser, og har det ofte kjekt ilag.

Han er veldig flink å lage mat, han er flink til å ta i et tak i huset, vi har pusset opp en leilighet og skapt oss et liv sammen. Han er snill mot meg, blir elsket av alle i hele min familie og jeg er godt likt i hans familie. Sambo går utrolig godt ilag med ALLE mine venner. Han er ikke kjedelig å være i lag med, og har sterke meninger (på godt og vondt). Vi har god økonomi sammen.

Har masse positivt og si om han, det er bare det at det positive har kommet litt i skyggen av det negative for tiden. Som at han er for opptatt med jobben og at han ikke viser nok at han elsker meg, og at han lett blir irritert for tiden.

Han på jobben er nok ikke mer enn flott å se på. Vi hadde nok ikke passet ilag. Jeg har sett flere "negative" sider ved ham som jeg nok ikke kunne ha levd med!;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Neffi

Du er jo tross alt innerst inne en ganske så fornuftig jente da ;) Det SKAL gå opp og ned her i livet :klem:

... Nå vet du at du også er mennesklig i dine fölelser til samboern - han er ikke bare helt fantastisk, men også bare et menneske... Det farligste man kan gjöre er å forvente evig forelskelse.... Men det vet du nok!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter

Hei jenta!

Hvordan går det med deg?

Lenge siden du har skrevet her nå.

Håper du har det bra og at du får ei fin helg! :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter

Innom med en fredags- :klem:

Håper du har det bra!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mrs. Potter

God helg! :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gjesta

Her var det stille!

Håper alt er bra med deg :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
jenta27

Hei, hei Vampyra og Mrs. Potter! :)

Så kjekt å e hilsen i den gamle dagboka mi.! :) Nei jeg har dessverre ikke oppdatert dennoe i det siste, rett og slett fordi jeg anser krisen vår som over. :)

Jeg har isteden laget en ny dagbok inne på prøveforumet, og skal se om jeg kan oppdatere den litt.

Angående han fyren på jobben så skjer det ikke noe. Jeg er nesten sikker på at han er intressert i meg, men ingenting har hendt. Vi var på fest med jobben for snart 1 måned siden. Jeg ble ganske brisen, mens han ble vel regelrett full kan man si. Skikkelig full! For meg er det turnover. Han prøvde seg skikkelig, og ville ha meg med både her og der. Han ga meg koplimenter i fleng osv. Men akkurat det der virker MOT sin hensikt på meg. Jeg rett og slett HATER folk som er så fulle at de gjør så mye dumt. (Fint jeg fikk se den siden av han og da!;))

Vi flørter fremdeles en god del sammen, men jeg føler meg trygg på meg selv at det ikke blir noe mer. Jeg er betatt av ham, og han er utrolig flott, men jeg tror ikke det ville blitt noe varig forhold. Ikke vet jeg om han er intressert heller, og han vet heller ikke om mine følelser. Jeg tror jeg holder det på det planet!

Meg og sambo krangler atskillig mindre for tiden, og han virker nå mer fornøyd med forholdet enn på veldig, veldig lenge!!! Han varter meg opp og er god og snill. Jeg innrømmer gjerne at det har vært en utrolig vanskelig tid vi har vært gjennom, men er nok sikker på at det blir oss nå.

Dere lurer nok på hvorfor jeg i det hele tatt planlegger barn nå? Vel, det føles rett og slett riktig. Ja, jeg er betatt av en annen, men jeg VET med meg selv at det blir holdt på det planet. Meg og sambo har det mye finere i lag nå. Vi er begynt å bli trygge på hverandre igjen. Vi er 30 og 35 år, har gode jobber, leilighet mm.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...