Når ble det forumbrukeres jobb å avgjøre hvem som «har lov» til å ha traumer?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en uting at enkelte forumbrukere skal sitte og bestemme hvem som «får lov» til å si at de har opplevd traumer, og hvem som ikke får det.

Det er selvsagt forskjell på å si at man har en konkret diagnose som PTSD, og å si at man har opplevd noe traumatisk eller har fått traumereaksjoner. PTSD er en diagnose med bestemte kriterier som skal vurderes av helsepersonell. Men ordet traume er ikke det samme som PTSD.

American Psychological Association beskriver psykologisk traume som reaksjoner på svært belastende eller overveldende erfaringer som kan påvirke fungering og mestring. NIMH beskriver også at mennesker kan få en rekke reaksjoner etter traumatiske hendelser, som søvnproblemer, uro, tristhet, sinne, konsentrasjonsvansker og gjentatte tanker om det som skjedde. Noen utvikler PTSD, mens mange ikke gjør det.

Med andre ord: Det er fullt mulig å ha opplevd traumer eller hatt traumereaksjoner uten å ha diagnosen PTSD.

Det som også virker litt merkelig, er når folk skriver at «det er bare fagpersoner som kan avgjøre dette», samtidig som de selv sitter på et anonymt forum og kategorisk avgjør at en annen person IKKE kan ha traumer. Det blir jo egentlig samme type diagnostisering, bare motsatt vei.

Man kjenner heller ikke hele historien til personen man diskuterer med. Man vet ikke hvilke symptomer vedkommende har hatt, hvor lenge de har vart, hvordan det har påvirket funksjon, eller hva vedkommende eventuelt har snakket med lege eller psykolog om. Og ingen bør måtte legge ut journalen sin eller behandlingshistorikken sin i en forumtråd for å «bevise» at de har rett til å bruke et bestemt ord om egne erfaringer.

Det er også store individuelle forskjeller. To personer kan oppleve noe ganske likt og bli påvirket helt forskjellig av det. At én person selv mener at «dette hadde ikke traumatisert meg», betyr ikke at det samme gjelder alle andre.

Det er heller ikke sånn at traumereaksjoner automatisk forsvinner bare fordi livet senere har blitt trygt og godt igjen. Tvert imot kan reaksjoner etter belastende hendelser vedvare lenge etter at selve situasjonen er over. National Center for PTSD beskriver at kroppen og hjernen kan fortsette å reagere på påminnere om tidligere fare selv når personen objektivt sett er trygg, og at slike reaksjoner kan komme og gå over lang tid. WHO skriver også at psykiske reaksjoner etter potensielt traumatiske hendelser hos noen kan vedvare i måneder eller år. At noen i dag har et godt forhold, en trygg bolig, familie, jobb og ellers fungerer godt, er derfor ikke noe bevis på at tidligere belastninger ikke fortsatt kan gi reaksjoner. Faktisk beskriver faglitteraturen også at følelsesmessige reaksjoner hos enkelte først blir tydeligere når det har kommet mer stabilitet og trygghet i livet.

Jeg synes derfor det er helt greit å påpeke forskjellen mellom traumer, traumereaksjoner og diagnoser som PTSD. Men å avhøre andre brukere om symptomer og behandling, eller opptre som om man selv kan fastslå at en fremmed ikke har traumer, blir noe helt annet.

Anonymkode: 686b6...d5e

[AnonymBruker]

Det er også veldig individuelt hvordan folk reagerer på opplevelser. Folk kan ha opplevd nøyaktig det samme, og for noen setter det seg som et traume i kroppen, mens for andre gjør det ikke det. Noen kan også få traumer av opplevelser som de færreste ville hatt noen stor reaksjon på. Det må ikke være krig, brann, ulykker og overgrep. Det er veldig individuelt hvor sårbare eller hvor robuste mennesker er.

Anonymkode: 995fd...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er også veldig individuelt hvordan folk reagerer på opplevelser. Folk kan ha opplevd nøyaktig det samme, og for noen setter det seg som et traume i kroppen, mens for andre gjør det ikke det. Noen kan også få traumer av opplevelser som de færreste ville hatt noen stor reaksjon på. Det må ikke være krig, brann, ulykker og overgrep. Det er veldig individuelt hvor sårbare eller hvor robuste mennesker er.

Anonymkode: 995fd...54a

Det er jo bevist at den største forskjellen for hvorvidt man utvikler PTSD, er hvordan man blir møtt av andre etter traumet foregikk. Ikke traumet i seg selv. 

Så mennesker kan gå gjennom det verst tenkelige, med hvis omringet av varme, omsorg og kjærlighet i tiden etterpå, er deres sjanse for å utvikle PTSD langt lavere enn noen som har opplevd bedrag eller tap av en nær men som stod helt alene i det vonde etter hendelsene. 

Anonymkode: 54db6...ff8

[AnonymBruker]

Vi må slutte å bruke traume for alt som er vondt og belastende. Ptsd for normale reaksjoner etter slike hendelser. 

Samme som depresjon ikke er det samme som litt nedstemt. Angst er ikke det samme som litt redd. 

Alt blir sykdom. 

Når ordet «traume» brukes om nesten alt som er ubehagelig eller belastende, risikerer vi at ordet mister sin egentlige betydning og at de mest alvorlige hendelsene blir bagatellisert.

Når man bruker traumer og ptsd omhverandre fordi man har stått i belastende og krevende periode i livet over noen år, med plager i ettertid som egentlig er ganske milde selv i en slik situasjon så blir det som å pisse på andre som faktisk har opplevd traumer og har ptsd. Man tar bort alvoret i ordene og betydningen av det. 

Har du noen gang hørt noen som påstår de har demens fordi de glemmer ting i hektiske perioder? Eller noen som påstår de har en alvorlig muskelsykdom fordi de har vondt i leggen? Det blir det samme. 

 

Anonymkode: 703e6...017

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi må slutte å bruke traume for alt som er vondt og belastende. Ptsd for normale reaksjoner etter slike hendelser. 

Samme som depresjon ikke er det samme som litt nedstemt. Angst er ikke det samme som litt redd. 

Alt blir sykdom. 

Når ordet «traume» brukes om nesten alt som er ubehagelig eller belastende, risikerer vi at ordet mister sin egentlige betydning og at de mest alvorlige hendelsene blir bagatellisert.

Når man bruker traumer og ptsd omhverandre fordi man har stått i belastende og krevende periode i livet over noen år, med plager i ettertid som egentlig er ganske milde selv i en slik situasjon så blir det som å pisse på andre som faktisk har opplevd traumer og har ptsd. Man tar bort alvoret i ordene og betydningen av det. 

Har du noen gang hørt noen som påstår de har demens fordi de glemmer ting i hektiske perioder? Eller noen som påstår de har en alvorlig muskelsykdom fordi de har vondt i leggen? Det blir det samme. 

 

Anonymkode: 703e6...017

Det er fortsatt ikke opptil forumbrukere å diagnostisere andre. 

Anonymkode: 686b6...d5e

[AnonymBruker]

Du er inne på kg. En plass hvor 99% er utdannede psykiatere og psykologer som er så dyktige at de kan stille diagnoser gjennom bare å lese ett innlegg eller møte en person. 

Det er jo klart at disse da har kunnskapen til å si hvem som har traumer eller ikke.

Kg er rett og slett løsningen på alt siden kunnskapen her er utrolig.

Anonymkode: b2cba...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er jo bevist at den største forskjellen for hvorvidt man utvikler PTSD, er hvordan man blir møtt av andre etter traumet foregikk. Ikke traumet i seg selv. 

Så mennesker kan gå gjennom det verst tenkelige, med hvis omringet av varme, omsorg og kjærlighet i tiden etterpå, er deres sjanse for å utvikle PTSD langt lavere enn noen som har opplevd bedrag eller tap av en nær men som stod helt alene i det vonde etter hendelsene. 

Anonymkode: 54db6...ff8

Det er absolutt riktig at hvordan man blir møtt etter et traume kan ha stor betydning. Sosial støtte er en viktig beskyttende faktor, og mangel på støtte kan øke risikoen for PTSD.

Men det blir for svart-hvitt å hevde at det først og fremst handler om hvordan man blir møtt etterpå, og ikke om traumet i seg selv. Type traume, alvorlighetsgrad, varighet, gjentakelse, opplevd livsfare, seksuell eller annen mellommenneskelig vold osv. har også betydning for risikoen. Det er et samspill mellom hendelsen, personen og forholdene før, under og etterpå.

Og her synes jeg også traumebegrepet blir strukket for langt. Ikke alt som er svært vondt eller livsomveltende er et traume i klinisk forstand, og ikke alle belastende hendelser kan utløse PTSD. Bedrag, avvisning, samlivsbrudd og tap kan gi enorme psykiske belastninger uten at vi derfor trenger å kalle dem traumer.

Det handler ikke om å rangere menneskers smerte. Det handler om at ord har betydning. Hvis «traume» skal kunne bety enhver opplevelse som har gjort veldig vondt, mister begrepet etter hvert mye av den betydningen det faktisk har.

Anonymkode: 703e6...017

[AnonymBruker]

Du kunne ha svart brukeren direkte inne på tråden det gjaldt, fremfor å lage en egen tråd. For her mangler konteksten. 

Det var en eneste person som sa at ts ikke kunne ha PTSD. Andre var uttrykte de syntes det var rart når ts kunne kjenne på glede og takknemlighet. Det må da være greit? 

Anonymkode: f54c2...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er fortsatt ikke opptil forumbrukere å diagnostisere andre. 

Anonymkode: 686b6...d5e

Jeg opplever ikke at forumbrukeren gjør det. Det er mange her som hevder de har PTSD, men ikke vært i kontakt med helsevesenet eller kun snakket med fastlegen. Å påpeke at de ikke har diagnosen, men må ha en utredning av andrelinjetjenesten er ikke det samme som å si at de ikke har PTSD. Det er ikke en diagnose man kan gi seg selv. Eller som fastlegen kan gi deg.
 

Opplever både i det daglige og her på forumet at veldig mange hevder de har det, uten å ha fått diagnosen. Det vanner veldig ut alvoret i PTSD og kompleks PTSD. Det er bedre at de skriver de har vært gjennom vanskelige ting og har symptomer på traumereaksjon, ikke skrive at de har PTSD.

Anonymkode: 91400...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi må slutte å bruke traume for alt som er vondt og belastende. Ptsd for normale reaksjoner etter slike hendelser. 

Anonymkode: 703e6...017

Nå snakker vel TS om det man definerer som traumer og ikke vanlige livshendelser, som dødsfall, sykdom eller lettere psykiske plager.

Man kan for eksempel oppleve et traume av et selvmord eller en trafikkulykke. Slike hendelser er traumer uansett hvor mye man vrir og vender på det, men man trenger ikke å utvikle PTSD. Det er ikke normale livshendelser.

Jeg har PTSD fra før pga omsorgssvikt, og da jeg mistet noen i selvmord så fikk jeg traumereaksjoner. Men de ble ikke en del av symptombildet mitt. Altså jeg ville ikke fått diagnosen på nytt om det gir mening. 

Anonymkode: ef91e...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nå snakker vel TS om det man definerer som traumer og ikke vanlige livshendelser, som dødsfall, sykdom eller lettere psykiske plager.

Man kan for eksempel oppleve et traume av et selvmord eller en trafikkulykke. Slike hendelser er traumer uansett hvor mye man vrir og vender på det, men man trenger ikke å utvikle PTSD. Det er ikke normale livshendelser.

Jeg har PTSD fra før pga omsorgssvikt, og da jeg mistet noen i selvmord så fikk jeg traumereaksjoner. Men de ble ikke en del av symptombildet mitt. Altså jeg ville ikke fått diagnosen på nytt om det gir mening. 

Anonymkode: ef91e...a23

Regner med tråden hi springer ut fra heter "Opplevde mye traumatisk en periode på 5-7 år i voksen alder. Normalt liv før og nå etter. Flere med meg?" 

Så leit å høre det du har gått igjennom.  ❤️ 

Anonymkode: 703e6...017

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Nå snakker vel TS om det man definerer som traumer og ikke vanlige livshendelser, som dødsfall, sykdom eller lettere psykiske plager.

Man kan for eksempel oppleve et traume av et selvmord eller en trafikkulykke. Slike hendelser er traumer uansett hvor mye man vrir og vender på det, men man trenger ikke å utvikle PTSD. Det er ikke normale livshendelser.

Jeg har PTSD fra før pga omsorgssvikt, og da jeg mistet noen i selvmord så fikk jeg traumereaksjoner. Men de ble ikke en del av symptombildet mitt. Altså jeg ville ikke fått diagnosen på nytt om det gir mening. 

Anonymkode: ef91e...a23

Touché.

Anonymkode: 686b6...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er fortsatt ikke opptil forumbrukere å diagnostisere andre. 

Anonymkode: 686b6...d5e

Men nå er det jo ikke det det handler om. Vedkommende sier ingenting om å diagnostisere andre.

Anonymkode: dd9b8...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men nå er det jo ikke det det handler om. Vedkommende sier ingenting om å diagnostisere andre.

Anonymkode: dd9b8...214

Du sier at man ikke snakker om å diagnostisere andre. Men det snakkes om hvem som skal ha lov å si at man har traumer etc og hvem som ikke skal ha lov til det. Ergo vil visse forumbrukere «bestemme» hvem som er innenfor deres målestokk og skal få lov til å bruke ordene. Same same but different…

Anonymkode: 686b6...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sier at man ikke snakker om å diagnostisere andre. Men det snakkes om hvem som skal ha lov å si at man har traumer etc og hvem som ikke skal ha lov til det. Ergo vil visse forumbrukere «bestemme» hvem som er innenfor deres målestokk og skal få lov til å bruke ordene. Same same but different…

Anonymkode: 686b6...d5e

Det som ble sagt og påpekt var at ts sin beskrivelse av symptomer og vansker etter disse årene, ikke er ptsd symptomer. 

Det er faktisk visse kriterier for hva et traume er og hva ptsd er. Det er ikke noe folk her inne finner på eller bestemmer. 

Så nei, det er ikke det samme. 

Anonymkode: 703e6...017

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er en uting at enkelte forumbrukere skal sitte og bestemme hvem som «får lov» til å si at de har opplevd traumer, og hvem som ikke får det.

Det er selvsagt forskjell på å si at man har en konkret diagnose som PTSD, og å si at man har opplevd noe traumatisk eller har fått traumereaksjoner. PTSD er en diagnose med bestemte kriterier som skal vurderes av helsepersonell. Men ordet traume er ikke det samme som PTSD.

American Psychological Association beskriver psykologisk traume som reaksjoner på svært belastende eller overveldende erfaringer som kan påvirke fungering og mestring. NIMH beskriver også at mennesker kan få en rekke reaksjoner etter traumatiske hendelser, som søvnproblemer, uro, tristhet, sinne, konsentrasjonsvansker og gjentatte tanker om det som skjedde. Noen utvikler PTSD, mens mange ikke gjør det.

Med andre ord: Det er fullt mulig å ha opplevd traumer eller hatt traumereaksjoner uten å ha diagnosen PTSD.

Det som også virker litt merkelig, er når folk skriver at «det er bare fagpersoner som kan avgjøre dette», samtidig som de selv sitter på et anonymt forum og kategorisk avgjør at en annen person IKKE kan ha traumer. Det blir jo egentlig samme type diagnostisering, bare motsatt vei.

Man kjenner heller ikke hele historien til personen man diskuterer med. Man vet ikke hvilke symptomer vedkommende har hatt, hvor lenge de har vart, hvordan det har påvirket funksjon, eller hva vedkommende eventuelt har snakket med lege eller psykolog om. Og ingen bør måtte legge ut journalen sin eller behandlingshistorikken sin i en forumtråd for å «bevise» at de har rett til å bruke et bestemt ord om egne erfaringer.

Det er også store individuelle forskjeller. To personer kan oppleve noe ganske likt og bli påvirket helt forskjellig av det. At én person selv mener at «dette hadde ikke traumatisert meg», betyr ikke at det samme gjelder alle andre.

Det er heller ikke sånn at traumereaksjoner automatisk forsvinner bare fordi livet senere har blitt trygt og godt igjen. Tvert imot kan reaksjoner etter belastende hendelser vedvare lenge etter at selve situasjonen er over. National Center for PTSD beskriver at kroppen og hjernen kan fortsette å reagere på påminnere om tidligere fare selv når personen objektivt sett er trygg, og at slike reaksjoner kan komme og gå over lang tid. WHO skriver også at psykiske reaksjoner etter potensielt traumatiske hendelser hos noen kan vedvare i måneder eller år. At noen i dag har et godt forhold, en trygg bolig, familie, jobb og ellers fungerer godt, er derfor ikke noe bevis på at tidligere belastninger ikke fortsatt kan gi reaksjoner. Faktisk beskriver faglitteraturen også at følelsesmessige reaksjoner hos enkelte først blir tydeligere når det har kommet mer stabilitet og trygghet i livet.

Jeg synes derfor det er helt greit å påpeke forskjellen mellom traumer, traumereaksjoner og diagnoser som PTSD. Men å avhøre andre brukere om symptomer og behandling, eller opptre som om man selv kan fastslå at en fremmed ikke har traumer, blir noe helt annet.

Anonymkode: 686b6...d5e

Kan bare snakke for meg selv, men jeg synes traumespråket eller det terapautiske språket generelt reduserer mennesker voldsomt. Spesielt "traume" har en veldig instrumentell klang. Enda rarere synes jeg det er at spesielle mennesker med skjulte innsikter i form av mastergrader skal få pasienter til å "innse" traumene sine. Folk får bruke hvilket språk de vil om seg selv, men for min egen del føles det klart forenklende og direkte feil.

Anonymkode: 05a4a...24e

[AnonymBruker]

Man kan oppleve noe veldig skremmende og belastende. De aller fleste har ptsd symptomer etter en voldsom hendelse(r) det er normalt, og en del av prosessen. De aller fleste blir kvitt det etter 3-6 måneder. Man kan ha symptomer fra en hendelse uten at det kvalifiserer en ptsd diagnose. 
For noen slipper ikke symptomene taket, og det utvikler seg til ptsd. 
Det er ikke opplevelsen i seg selv og graden på alvorligheten som skaper ptsd, det er hvordan en håndterer det, og hvordan hjernen bearbeider og prosesserer minnet på. 
Noen kan oppleve voldtekt og komme seg fint igjen etter det, mens andre kan utvikle ptsd. 
ved ptsd har man ofte flashback, mareritt, lukter/ smak/ hørsel - altså sanser som kan trigge voldsomme reaksjoner som sterk angst. Irrasjonell frykt da hjernen ikke klarer å skille fortid fra nåtid. 
kroppen er i alarmberedskap og samme følelser kommer tilbake som da en hadde traumet 

Anonymkode: b6e58...803

[AnonymBruker]

Man kan oppleve noe veldig skremmende og belastende. De aller fleste har ptsd symptomer etter en voldsom hendelse(r) det er normalt, og en del av prosessen. De aller fleste blir kvitt det etter 3-6 måneder. Man kan ha symptomer fra en hendelse uten at det kvalifiserer en ptsd diagnose. 
For noen slipper ikke symptomene taket, og det utvikler seg til ptsd. 
Det er ikke opplevelsen i seg selv og graden på alvorligheten som skaper ptsd, det er hvordan en håndterer det, og hvordan hjernen bearbeider og prosesserer minnet på. 
Noen kan oppleve voldtekt og komme seg fint igjen etter det, mens andre kan utvikle ptsd. 
ved ptsd har man ofte flashback, mareritt, lukter/ smak/ hørsel - altså sanser som kan trigge voldsomme reaksjoner som sterk angst. Irrasjonell frykt da hjernen ikke klarer å skille fortid fra nåtid. 
kroppen er i alarmberedskap og samme følelser kommer tilbake som da en hadde traumet. 
 

Det er også forskjell på å ha opplevd en traumatisk opplevelse og det å ha traumer i den forstand at man har ptsd symptomer. 
Å ha opplevd vanskelige ting er ikke det samme som å ha traumer. 
Å ha traumer sier noe om symptomene man har og ikke opplevelsen i seg selv 

Anonymkode: b6e58...803

[AnonymBruker]

Nei det er ikke opp til forumbrukere og diagnostisere hvem som har traumer og PSTD.

Men dette er et forum hvor alle har lov å si sin mening, og da må de få lov til å si om de ikke er enig i hvordan en sak fremstilles, og argumentere for et annet syn.

Vi ønsker egentlig ikke et sympatiforum, hvor alle skal få støtte i det de legger frem. Om alle som la ut ting angående sine egne lidelser alltid skulle få ukritisk støtte, så ville det heller ikke vært bra for mange individer. Derfor kan det være sunt med et meningsmangfold, og at TS får varierte tilbakemelding og ikke bare de som understøtter egen forståelse.

Vil man ha en diagnose så går man til fagfolk, og ikke til KG. Er man ute etter sympati, så går man til sine nærmeste og ikke til KG. Vil man ha ulike meninger om en sak, så kan man gå til KG, men det er bare meninger og må ikke tolkes som fakta, eller råd/meninger som på noen måte bør leses ukritisk eller tillegges spesiell stor vekt.

Anonymkode: 3185c...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du sier at man ikke snakker om å diagnostisere andre. Men det snakkes om hvem som skal ha lov å si at man har traumer etc og hvem som ikke skal ha lov til det. Ergo vil visse forumbrukere «bestemme» hvem som er innenfor deres målestokk og skal få lov til å bruke ordene. Same same but different…

Anonymkode: 686b6...d5e

Igjen den kommentaren du siterte sier ingenting om diagnostisering av andre..

Anonymkode: dd9b8...214