Flere som sliter med å akseptere vekt/utseende tross mye jobb?

[AnonymBruker]

Håper dere som forstår svarer, helst dere som føler dere kan relatere. 
 

Jeg har slitt hele livet med overvekt. Tror helt ærlig at mine foreldre hadde for lite kunnskap om vekt og kosthold, og derfor ikke veiledet med annet enn kjeft om de mente jeg spiste for mye. Tror jeg har slitt med overspising siden før jeg var 10 år. 
 

Først etter å ha fått tre barn, bikket 40 år og innser at jeg snart er siste levende generasjon, forsto jeg at jeg måtte gjøre tiltak for å endre vekt og utseende. Fram til da følte jeg meg uvel i egen kropp, og tenkte på mat, vekt, kropp og utseende negativt hver eneste dag fra tidlig alder. 

Det å endre kosthold, spise mindre og sunnere og være mer aktiv, var en utrolig jobb, tungt kanskje - men det gikk på skinner fordi jeg var motivert og alt fløyt. 
 

Jeg endte opp med en kropp jeg endelig ble glad for å være i, en jeg likte å se i speilet, følte meg vel i klærne og kunne for første gang nyte å leve livet (dagene) uten å tenke negativt om meg selv. 
 

Så skjedde det noe i familien, som ødela mindsettet mitt og jeg klarte ikke opprettholde den sunne spisingen. Siden i vår har jeg derfor gått opp 5 kg og har igjen havnet på en plass der hvor jeg konstant føler meg dårlig, trives ikke i klærne, liker ikke hvordan jeg ser eller føles ut. 
 

Problemet er bare at det er så vanskelig å finne samme motivasjonen for å få til å gå ned igjen. Også er jeg redd det skal være så vanskelig å opprettholde den vekten, at jeg vil slite med å bevare den over tid. 
 

Er det noen som har følt lignende og har noen gode råd, kan relatere til dette?

Anonymkode: 2e546...e33

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har selv en overspisingslidelse som jeg har hatt fra jeg var liten (takk mamma). Har dog kun vært overvektige de siste 10 årene! Jeg går nå i behandling og noe jeg har lært der er at jeg ikke må belage meg på motivasjon, for den vil alltid komme og gå! Det en heller må fokusere på er å bygge gode vaner som man kan holde på selv i dårlige tider..Så det er det arbeidet jeg holder på med noe, endre/legge til en vane om gangen. Men dette er ikke noe quick fix altså og vil ta tid! Om du har mulighet så vil også anbefale å gå til en psykolog 😊

Anonymkode: e20fc...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg har selv en overspisingslidelse som jeg har hatt fra jeg var liten (takk mamma). Har dog kun vært overvektige de siste 10 årene! Jeg går nå i behandling og noe jeg har lært der er at jeg ikke må belage meg på motivasjon, for den vil alltid komme og gå! Det en heller må fokusere på er å bygge gode vaner som man kan holde på selv i dårlige tider..Så det er det arbeidet jeg holder på med noe, endre/legge til en vane om gangen. Men dette er ikke noe quick fix altså og vil ta tid! Om du har mulighet så vil også anbefale å gå til en psykolog 😊

Anonymkode: e20fc...048

Takk for utdypende svar. Jeg skal innrømme jeg sendte det samme til ChatGPT som svarte ganske likt : 

«Og kanskje du ikke skal lete etter den samme motivasjonen som du hadde sist? Kanskje du heller skal finne en måte å gjøre dette på som fungerer også når du ikke er supermotivert, har mye å tenke på eller livet butter imot.»

Det fikk meg til å tenke på hva jeg spiste, når og hvordan jeg løste sosiale settinger da som jeg ikke har klart den siste tiden. Er egentlig fryktelig enkelt å se at endringen har veltet det hele. Må tilbake til gode vaner. 
 

Problemet mitt er å klare å spise litt mer normalt i sosiale settinger/med andre enn familien, som det ble svært mye av i sommer. Hotellovernattinger som gjør at man føler man Må spise frokost, når jeg vanligvis ikke spiser før lunsj, osv. 

Takker for gode råd og lykke til for din del også. Tenker det kan være fint å ha noen å snakke med om dette ja, så det skal jeg ordne. 
ts

Anonymkode: 2e546...e33

[AnonymBruker]

Beklager stor skrift som kom på etter innlimingen. 

Anonymkode: 2e546...e33

[AnonymBruker]

Jeg slanket meg for siste gang for snart 7 år siden. Da gikk jeg ned 32 kg. Jeg har også vært overvektig hele livet, og på slanking hele livet. Gikk ned og opp igjen. På et tidspunkt ga jeg opp slankingen og prøvde å bli komfortabel med kroppen min til tross for overvekten. Jeg så på mye body positivity innhold på YouTube og Instagram.. Fordi slankingen ble så negativt for psyken min. Men det funket aldri. Jeg var konstant misfornøyd, hatet å bli fotografert, konstant misunnelig på slanke venninner som kunne låne klær av hverandre eller bare gå inn i en butikk og kjøpe det de hadde lyst på uten å tenke på å skjule valkene. 

Slanket meg for siste gang av helsefrykt. Flere store i min familie har blitt veldig syke. Eller at leddene deres ryker pga vekten. Tante døde da hun var 67 av komplikasjoner av fedme. Jeg har barn og vil være en sprek bestemor, og om jeg er heldig også oldemor. 

Etter slankingen (skal ikke si hva jeg gjorde fordi det er ikke det du spør om) så har jeg ikke gått opp noe. Veksler ca 2 kg opp/ned ila et år. I starten måtte jeg være veldig streng, men det løsnet etter et år. Da ble det å spise det jeg skal for å holde vekten mer normalt for meg. 

Det er 100%, udiskutabelt, verdt det. Kommer ikke på en eneste ting i dag som jeg forsaker med å være slank. De positive effektene er så mye større enn de flyktige følelsene av å ville spise en hel sjokoladeplate som jeg holdt på med før. Suget kan oppstå, men da minner jeg meg selv på at jeg følte meg elendig noen timer etter at jeg hadde overspist. Jeg har følt meg vel i egen kropp siden 2019. Trening er også blitt gøy 😄 

Viljestyrke og motivasjon blir etter hvert til ren rutine om du gir det nok tid. Jobb med å ikke gå opp mer. 5 kg er håndterlig. 15 kg er vanskeligere å gå ned, 30 kg kan føles umulig når man er eldre.....

Livet vil ALLTID skje. Ikke la det torpedere deg. 

Anonymkode: ba559...d91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Da ble det å spise det jeg skal for å holde vekten mer normalt for meg. 

Det er 100%, udiskutabelt, verdt det. Kommer ikke på en eneste ting i dag som jeg forsaker med å være slank. De positive effektene er så mye større

Du har helt rett! Hvorfor spise mer enn man trenger når gevinsten er så stor! Godt sagt! 

Anonymkode: 2e546...e33

[AnonymBruker]

Jeg har vært joko-slanker hele livet. For meg var det å gå opp i vekt, etter å ha gått ned, et stort nederlag. Jeg snakket meg selv ned, følte meg svak og håpløs. Hjalp ikke på at jeg mistrivdes i egen kropp. Vet ikke om dette er noe du kjenner på, men vil tro mange gjør det.

Det som er viktig er å akseptere at du ikke klarer å være 100% flink 100% av tiden. Det er det ingen som gjør. Fokuser heller på alt det du gjør som er bra. Ikke bare med kosthold og trening, for du er så mye mer enn det! Ta små seiere. Klapp deg selv på skulderen for hvert gode valg du tar, overse de dårlige. Vi har en tendens til å henge oss opp i de 5% vi gjør som ikke er bra, i stedet for de 95% som er bra. 

Finn tilliten til deg selv. Du vet du kan, du må bare stole på at du kan det igjen. Du er den som skal ta vare på deg selv, vær glad i deg selv og gi deg kjærlighet. Snakk til deg selv med omsorg. Da blir det lettere å ta gode valg for deg selv ❤️

Anonymkode: 8fecb...917

[AnonymBruker]

Du må unngå å koble følelser med mat. Når livet er vanskelig må du finne andre måter å håndtere problemene på. Som det ble skrevet ovenfor kan ikke kostholdet baseres på motivasjon. Kostholdet må være det samme når livet er fint og når livet er dritt. 
Jeg har selv hatt mange vanskelig år og jobber med å regulere følelser og håndtere vanskelige perioder. 

Anonymkode: 2283e...8d2