Når skal vi snakke om den egentlige grunnen til at lærere i skolen blir lei: Barneoppdragelse å frekke foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet lenge som lærer i Oslo. Både i fattigere bydeler og blant de rikeste. Å de siste 10 årene spesielt går dette igjen: Foreldre krever mer, er mer direkte, sender mange meldinger til oss lærere. Å ja: Barna er mer ufordragelige, krever mer de også.

Å Være lærer i 2026 er noe helt annet enn det var når jeg var nyutdannet mot slutten av 90-tallet. Jeg forstår spesielt at lærere de siste 10 årene sliter og at flere slutter. Foreldre og barna, dvs oppførselen til barna, som er foreldrenes ansvar, gjøre det vanskeligere og vanskeligere å være lærer.

Når skal vi tørre å si: Det er din feil at jeg ikke orker å vær lærer mer?

Anonymkode: 9ed76...f82

[AnonymBruker]

Har lenge tenkt at det må være mye vanskeligere å være lærer når jeg ser hvordan mange av ungene mine barn har gått på skole med er. Og alt for ofte virker det som de ikke har lært hvordan man oppfører seg hjemme.

Etter å ha vært med på noen turer i forbindelse med fritidsaktiviteter har jeg blitt sjokkert over mangel på oppdragelse. Og i endel tilfeller når man forteller foreldre om mangel på oppførsel blir foreldrene sure på meg for at jeg forventer at de oppfører seg og følger reglene som var fastsatt før turen.

Hadde holdt to dager maks som lærer før det stod i avisa om meg....

Anonymkode: becfb...9b5

[AnonymBruker]

Har full forståelse. Jeg tror barn før ble oppdratt med en annen respekt for andre voksne enn hva mange har i dag. Det er viktig å øve mye på dette før skolestart, å høre på beskjeder og respektere lærerne. Og så skal en ikke tro at ens egne barn bare oppfører seg fint, jeg ønsker å høre det hvis mine ikke gjør det. Det er mange barn som har en helt annen oppførsel rundt foreldrene enn når foreldrene ikke er der nemlig. 

Anonymkode: c63d5...de7

[AnonymBruker]

All ære til dere lærere som orker å stå i dette hver eneste dag! 
 

Og ja, jeg er enig! Men jeg tror samtidig at mye av dette kommer fra «ekspertene» som har uttalt seg om «riktig barneoppdragelse» de siste 10-20 årene, og foreldre som følger dette slavisk i stedet for å følge barnet, situasjonen og magefølelsen. Mye av det pedagogiske opplegget i barnehager og skoler gjør at barnehagelærere og lærere kommer til kort.

Det er mye på grunn av dette jeg sluttet å jobbe i barnehage

Anonymkode: 51caf...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har lenge tenkt at det må være mye vanskeligere å være lærer når jeg ser hvordan mange av ungene mine barn har gått på skole med er. Og alt for ofte virker det som de ikke har lært hvordan man oppfører seg hjemme.

Etter å ha vært med på noen turer i forbindelse med fritidsaktiviteter har jeg blitt sjokkert over mangel på oppdragelse. Og i endel tilfeller når man forteller foreldre om mangel på oppførsel blir foreldrene sure på meg for at jeg forventer at de oppfører seg og følger reglene som var fastsatt før turen.

Hadde holdt to dager maks som lærer før det stod i avisa om meg....

Anonymkode: becfb...9b5

Her og, kanskje bare 1,5 til og med… 🙈 og det hadde ikke vært en "her er årets beste lærer!"-artikkel! 

Anonymkode: 893cf...789

[AnonymBruker]

Man har til alle tider sagt at barn i dag er så mye mer ufordragelig enn før. Det stemmer selvfølgelig ikke. Det er alltid noen få barn som er frekke og bråkete, mens flertallet ikke er  det. Slik var det da jeg var barn og.

Det jeg tror har endret seg er kravet om individuell tilpasning for barn med utfordringer. I gamle dager var ikke dette aktuelt, og de med ADHD, autisme etc. fikk ikke eget opplegg. Dette er på godt og vondt.

Så må man huske på at foreldrene har veldig mye flere krav og forventninger enn før. Barna skal følges opp av foreldre på alle mulige møter: Lekser, fritidsaktiviteter, det skal følges opp ekstremt for barn med utfordringer. Noe av dette er bra, men jeg tror og det har gått for langt.

Anonymkode: c2a1b...d42

[AnonymBruker]

Jeg elsker å jobbe som lærer. Gode relasjoner med både foreldre og barn kommer man langt med. Likevel er jeg enig med trådstarter, det er tøffere nå enn da jeg startet for 14 år siden. Jeg skulle ønske (noen) foreldre i større grad forstod at barna på skolen er del av en gruppe. For at hele gruppa skal fungere må alle gjøre som best de kan. Det betyr at barna noen ganger må sitte ved siden av noen de har vansker med å samarbeide med, de må vente på tur, de må ta hensyn til andres behov. I et samfunn der individet blir fremelsket i større grad viser det seg vanskeligere å undervise grupper i skolen. Å tåle å stå i noe ubehag gjør barn til mer robuste voksne er min mening. Ja, sekken kan være tung, men la barna være den selv. Ja, det er slitsomt å streve seg gjennom en lang tekst, men la barna erfare at det lar seg gjøre. Målet er jo at de skal bli gode mennesker og samfunnsborgere som voksne? Da må vi lærere og foreldre samarbeide godt. Vi lærere trenger tillit fra foreldre til at vi gjør det beste for deres barn, og vi lærere må legge til rette vårt arbeid slik at vi er tilliten verdige. Vi gjør en viktig jobb.

Anonymkode: ce458...ce9

[AnonymBruker]

Hva er det foreldre sender meldinger om? Og hvor mange er "mange meldinger"? Jeg har tre barn på barneskolen og har aldri sendt en melding utenom å rapportere i appen dersom de er syk. 

Man møter læreren på utviklingssamtale både høst og vår, så da får man jo info om hvordan det går med barna. I tillegg sender jo lærerne ukeplaner med info hver uke. Og jeg snakker jo med barna mine hver dag om hvordan skoledagen har vært. Jeg forstår derfor ikke hva man skal sende meldinger om? Noen som kan opplyse? Hva er det jeg "burde kreve"? 

Anonymkode: 0ad1a...20f

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med ts. Det er mange veloppdragne, høflige barn og fornuftige foreldre der ute. Likevel drukner de ofte i det stadig økende antallet grenseløse som ikke tar hensyn til andre enn seg selv/eget barn. Skolen blir forventet å skulle takle alt og alle, og jobben blir strekt ut i alle mulige og umulige retninger. Lærere slutter, spesielt unge og nyutdannede. Det er ikke rart. Man tror hovedoppgavene skal være knyttet til undervisning, men det viser seg å være langt nede på lista over ting man må prioritere å bruke tid på.  Foreldre har ansvar for å oppdra sitt barn. Det betyr også å lære dem å ta hensyn, vente på tur og høre etter beskjeder selv om de ikke alltid er enige. På skolen er de en del av en gruppe. Jeg har flere ganger lest innlegg her som er skrevet av foreldre som ikke takler sitt ene (!) barn. Hvordan tror de dette barnet er i skolesammenheng? Vi kan gjerne diskutere grammatikk og rettskriving her, men det var ikke det som var budskapet i hovedinnlegget. Jeg regner med at foreldre ønsker at barna skal ha det bra og ha et godt læringsmiljø på skolen. Da må man våge å være voksen og lære barna hvordan man skal oppføre seg ute blant andre. Det gjelder både på skolen og i fritida! 

Anonymkode: 5560b...1c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har jobbet lenge som lærer i Oslo. Både i fattigere bydeler og blant de rikeste. Å de siste 10 årene spesielt går dette igjen: Foreldre krever mer, er mer direkte, sender mange meldinger til oss lærere. Å ja: Barna er mer ufordragelige, krever mer de også.

Å Være lærer i 2026 er noe helt annet enn det var når jeg var nyutdannet mot slutten av 90-tallet. Jeg forstår spesielt at lærere de siste 10 årene sliter og at flere slutter. Foreldre og barna, dvs oppførselen til barna, som er foreldrenes ansvar, gjøre det vanskeligere og vanskeligere å være lærer.

Når skal vi tørre å si: Det er din feil at jeg ikke orker å vær lærer mer?

Anonymkode: 9ed76...f82

Hva er du lærer i, egentlig?  

Anonymkode: b2333...d1f

[AnonymBruker]

Og ikke minst hvor fort krenket de ulike blir av å ikke få viljen sin.... Da snakker jeg vel så mye om foreldrene altså...

Har selv jobbet i skolen i 30 år, og forskjellen er utrolig stor nå.... Før fikk barn (ikke alltid det var positivt, overhodet ikke det jeg mener!) beskjed om å ta seg sammen, skjerpe oppførselen sin og vise folkeskikk. Nå skal de ofte forstås i hjel, og mangel på tydelige grenser gir mer utagerende barn... Men det verste er jo foreldrene som bidrar til denne utviklingen....

Anonymkode: 50374...04e

[Malaco]

Foreldrene blir kanskje irriterte og oppgitt når de som skal lære barna deres blant annet å skrive, ikke kan det selv.🙄

[AnonymBruker]

Det har nok noe med at ordet "følelser" har kommet inni bildet. I dag skal man sy bomull, ikke kritisere, la dem få slippe motgang og tillsnakk da det kan skade barnet. 

 

Anonymkode: c14be...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Ja, flott. Men vil vi egentlig ha lærere med som ikke kan skrive? Det blir for dumt å klage på oppførsel og ikke kunne skrive. Det er dessuten mange med dysleksi som sjekker teksten før de poster. Hadde jeg vært lærer med dysleksi hadde jeg nok sjekket feil før jeg poster. Hadde jeg fått skriv hjem gang på gang fra en SKOLE med masse skrivefeil, da hadde jeg også blitt frekk. Vi må ha noen standarder på skolen vår. 

Anonymkode: ea756...2e9

Man må jo regne med at kvaliteten synker når ingen ønsker å jobbe på skolen eller ta lærerutdanning. Vil man ha høyere kvalitet må man nesten legge forholdene bedre til rette.

Anonymkode: 75a73...628

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hva er det foreldre sender meldinger om? Og hvor mange er "mange meldinger"? Jeg har tre barn på barneskolen og har aldri sendt en melding utenom å rapportere i appen dersom de er syk. 

Man møter læreren på utviklingssamtale både høst og vår, så da får man jo info om hvordan det går med barna. I tillegg sender jo lærerne ukeplaner med info hver uke. Og jeg snakker jo med barna mine hver dag om hvordan skoledagen har vært. Jeg forstår derfor ikke hva man skal sende meldinger om? Noen som kan opplyse? Hva er det jeg "burde kreve"? 

Anonymkode: 0ad1a...20f

Enkelte foreldre er ganske (unødvendig) krevende og vil ha spesiel tilpasning og ekstra oppfølging rundt sitt barn. 

Jeg har kun sendt melding når det er noe helt spesielt lærer bør vite om rundt mitt barn, sjelden det har vært nødvendig. Ellers tar man det i samtalene man har. 

Anonymkode: c63d5...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Dårlig norsk er et samfunnsproblem, ikke et lærer-problem.

Anonymkode: c6996...b4d

Det er også et lærerproblem når hvem som helst kan komme inn på lærerstudiet med 2-er i norsk. Hva slags forbilder har barna? Og her har vi en trådstarterlærer som bruker dysleksi som grunn til å slurve.

Utover det så skal selvfølgelig barn oppføre seg og foreldre respektere at lærerne skal lære bort og at de har en arbeidstid.

Anonymkode: 9388e...4d8

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvilke foreldregrupper som er slik TS beskriver - jeg skriver aldri meldinger eller ringer i tide og utide, er kravstor eller hva det måtte være. Tvert imot, føler jeg at vi som foreldre egentlig har vært altfor lite "kravstore" på vegne av skolegutten vår.

Det er heller ikke gjengs blant vår foreldregruppe, det TS beskriver. 

Alt skal legges på foreldrene i dag, det er helt merkelig. Blir ikke godt skole-hjem-samarbeid av sånt.

Anonymkode: 3ade5...848

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg lurer på hvilke foreldregrupper som er slik TS beskriver - jeg skriver aldri meldinger eller ringer i tide og utide, er kravstor eller hva det måtte være. Tvert imot, føler jeg at vi som foreldre egentlig har vært altfor lite "kravstore" på vegne av skolegutten vår.

Det er heller ikke gjengs blant vår foreldregruppe, det TS beskriver. 

Alt skal legges på foreldrene i dag, det er helt merkelig. Blir ikke godt skole-hjem-samarbeid av sånt.

Anonymkode: 3ade5...848

Tro meg, de foreldrene finnes. Er et par av dem i klassen min yngste går i, og jeg kan ikke skjønne annet enn at de må forsure arbeidamiljøet til kontaktlærerne veldig. Ene moren var f.eks på hele tiden til den læreren som var delvis sykemeldt en periode, at det gikk ikke an og at klassen trengte stabilitet. I tillegg til masse hakking på alt mulig rart jeg aldri hadde fått meg til å kritisere. 

Anonymkode: c63d5...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er også et lærerproblem når hvem som helst kan komme inn på lærerstudiet med 2-er i norsk. Hva slags forbilder har barna? Og her har vi en trådstarterlærer som bruker dysleksi som grunn til å slurve.

Utover det så skal selvfølgelig barn oppføre seg og foreldre respektere at lærerne skal lære bort og at de har en arbeidstid.

Anonymkode: 9388e...4d8

Det er fortsatt et samfunnsproblem. Hvis det er så lite attraktivt å søke seg til lærerstudiet er det jo noe galt med rammene og arbeidshverdagen man skal ut i. I tillegg blir lærere mistenkeliggjort og sablet ned over alt. Hvem med vettet i behold ønsker seg et slikt liv i mange år? Det blir hvertfall ikke bedre i framtida. Dagens unge er ikke innstilte på å bli værende i en jobb der man bare "måker snø mens det snør". De slutter. Fort! Jeg er glad i jobben min, men jeg hadde ikke valgt det igjen. 

Anonymkode: 5560b...1c9

[AnonymBruker]

Er vel ingen tvil om at dagen foreldre har feilet grovt med barna deres. Måten barna blir oppdratt på bør det bli gjort et oppgjør med, for det er åpenbart ikke rett måte å gjøre det på 

Anonymkode: b8da4...bf9