Hvordan komme over vansker med svigerfamilien grunnet overtramp fra partner?

[AnonymBruker]

Litt komplisert, men skal prøve å forklare.

Vi bor i samboers hjemby, og han har flere søsken og foreldre ganske nært oss. Jeg liker i utgangspunktet disse. Problemet vårt er at samboer i alle disse årene vi har vært samboere - har lagt avtaler med dem uten å sjekke med meg. Jeg har ofte blitt den siste som har blitt informert om diverse samlinger, arrangementer, og besøk hjemme hos oss. Dette gjelder spesielt svigersøsteren min. Hun og samboeren min har avtalt veldig mye, uten å sjekke med meg. Det er snakk om hytteturer, at hele familien hennes skal til oss, ferier sammen, julefeiringer o.l. Hun er ganske dominerende, og jeg føler han ikke tør å si nei til hennes forslag. Det har flere ganger hendt at initiativet er vårt, men at hun enten endrer dato, sted, eller det blir noe helt annet enn vi tenkte. Støtt og stadig ramler de innom her uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt, gjerne midt i middagen, rundt legging o.l fordi de vil se barna våre.

Når jeg har tatt opp med han at jeg gjerne vil bli inkludert i avgjørelser som angår meg, mitt hjem og min tid - og nå også våre BARN, får jeg ofte bare høre at jeg er "asosial", eller at han ikke "får lov" til å ha besøk osv. Problemet er at det er veldig mange små hendelser over tid nå, som gjør at jeg føler meg fullstendig matt og lei. Han forstår ikke at det er summen av alt, og ikke disse enkeltepisodene som er problemet. Jeg føler ikke vi får til en ordenlig samtale om dette, fordi han bare tror jeg vil hindre han i ting og han vil ha et såkalt åpent hjem. Jeg mener vi må kunne være rause, og samtidig sette grenser.

Det har blitt et stort problem for meg da vi nå også har barn, og de naturligvis vil være sammen med barnet vårt. Jeg står ikke i veien for det, men merker at min relasjon til dem har blitt så ødelagt av dette at jeg skikkelig sliter med å se dem dulle og dalle med yngste barnet vårt. Føler de bare kjører over meg og tar det som er mitt. Ser for meg at de kommer til å legge avtaler om ting rundt barnet som jeg ikke får noe jeg skulle ha sagt rundt, og får helt vondt.  Jeg vil ikke frarøve barnet relasjon til dem såklart, men jeg kjenner jeg ofte må inn i et annet rom fordi jeg er så frustrert.

Jeg kjenner jeg ikke orker ha det sånn, og lurer på om noen har noen gode tips for å komme over disse følelsene??

Anonymkode: 80aae...08a

[AnonymBruker]

Skjønner dere begge. Er selv veldig for et åpent hjem, men ser også behov for å overholde leggetid osv.

Du, svigerinne og mannen kan ha en felles messenger-chat der dere avtaler sammen?

Ta det opp med henne i en positiv tone?, "jeg vil også være med å planlegge moroa".

Anonymkode: d4126...f87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner dere begge. Er selv veldig for et åpent hjem, men ser også behov for å overholde leggetid osv.

Du, svigerinne og mannen kan ha en felles messenger-chat der dere avtaler sammen?

Ta det opp med henne i en positiv tone?, "jeg vil også være med å planlegge moroa".

Anonymkode: d4126...f87

God ide, takk.

Anonymkode: 80aae...08a

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne begge. Dette er jo deres nærmeste familie og at de stikker innom er et tegn på at de vil se dere, se barna og ha kontakt. Før var det helt vanlig at folk kom innom uten faste avataler.

Så kan jeg og forstå at du ønsker å inkluderes og avtaler om å dra på hytta osv er jo helt høl i hodet at du ikke blir fortalt om. Kan du ikke snakke med svigerinnen din og si at du ønsker å avtale direkte med henne?

Anonymkode: 449dc...309

[AnonymBruker]

Dette fikser hverken du eller dere sammen.

Få ham med i parterapi!

 

Skal et forhold fungere, så må dere to som par finne løsninger som tar hensyn til begges behov. 

Slik jeg leser deg er hovedproblemet at din samboer og hans familie stadig vekk lager planer og endrer planer uten at du overhodet blir involvert i dette før det skjer. Og det er på ingen måte greit! Småting kan de alltids planlegge mellom seg, så lenge det ikke også involverer deg for mye. 

Om din samboer og du ikke greier å finne en god ordning på dette, slik at du både blir inkludert OG har noe du skulle sagt om en del av det, så tror jeg dessverre ikke dere to er kompatible som par.

Han virker å ha låst seg fordi han tolker din reaksjon på dette som kritikk av både ham og hans familie, noe det i utgangspunktet ikke er. 

Følgen av hans og hans families måte å gjøre det på - dvs. ikke inkludere deg i planer som også påvirker deg - det er at du ikke lenger har noe å si i og om eget hjem. Når du sier du må gå inn på et annet rom pga. frustrasjon over nok en gang å ha blitt overkjørt - da føler du deg ikke lenger hjemme i eget hjem. Og det kan ikke fortsette!

Prøv å si til samboer en gang til at du ønsker at dere skal være rause og imøtekommende, men at dette også er ditt hjem, slik at dere må finne løsninger som gjør at det også kan settes grenser i tillegg til at dere kan fortsette å være raus. Og si til ham at siden dere har diskutert dette før uten å komme noen vei, så ønsker du at dere skal gå sammen i parterapi, slik at dere kan finne ut av dette sammen. Om han nekter, da ville jeg sagt til ham at da er det dessverre store sjanser for at forholdet snart er over, for du har behov for å kunne ha medbestemmelsesrett i og om eget hjem, og det nekter han deg slik det er nå. Så ville jeg igjen ha sagt at jeg virkelig ønsker at dere skal finne en god løsning for begge to, men at du ikke lenger tror dere vil finne ut av dette uten hjelp, nemlig parterapi.

Fortsetter han å nekte ville jeg vurdert å snakke med en terapeut alene. Og jeg ville forsøkt å snakke med den i hans familie som du føler er nærmest deg og samtidig mest "oppegående", forklart dem hvor mye du liker dem som familie, hvor mye du liker at det kan være uformelle treff - men også at dette nå har gått for langt, og at du føler det er sårende at samboer og familien ikke lenger inkluderer deg når noe skal planlegges eller planer skal endres, og at du også føler at du ikke lenger har noe som helst å si over eget hjem, fordi du aldri vet om og når noen kommer dit. Forstår den/de deg heller ikke, så tror jeg ærlig talt ikke du får gjort så mye mer. Uansett er det først og fremst din samboer som burde tatt tak i dette og vært positiv til å finne løsninger slik at også du skal ha det godt i eget hjem, bli inkludert i planer/endring av planer som angår og påvirker deg også. Og vil ikke han, da vil dette aldri bli bra.

Jeg håper du får ham med i parterapi! ❤️

Anonymkode: 8d563...b76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan skjønne begge. Dette er jo deres nærmeste familie og at de stikker innom er et tegn på at de vil se dere, se barna og ha kontakt. Før var det helt vanlig at folk kom innom uten faste avataler.

Så kan jeg og forstå at du ønsker å inkluderes og avtaler om å dra på hytta osv er jo helt høl i hodet at du ikke blir fortalt om. Kan du ikke snakke med svigerinnen din og si at du ønsker å avtale direkte med henne?

Anonymkode: 449dc...309

Ja, jeg vil jo så gjerne ha en god relasjon. men i mange år nå har jeg følt meg overkjørt igjen og igjen. Det være seg bursdager, nyttår, jul, hverdag. Men får vel ta praten.

Anonymkode: 80aae...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette fikser hverken du eller dere sammen.

Få ham med i parterapi!

 

Skal et forhold fungere, så må dere to som par finne løsninger som tar hensyn til begges behov. 

Slik jeg leser deg er hovedproblemet at din samboer og hans familie stadig vekk lager planer og endrer planer uten at du overhodet blir involvert i dette før det skjer. Og det er på ingen måte greit! Småting kan de alltids planlegge mellom seg, så lenge det ikke også involverer deg for mye. 

Om din samboer og du ikke greier å finne en god ordning på dette, slik at du både blir inkludert OG har noe du skulle sagt om en del av det, så tror jeg dessverre ikke dere to er kompatible som par.

Han virker å ha låst seg fordi han tolker din reaksjon på dette som kritikk av både ham og hans familie, noe det i utgangspunktet ikke er. 

Følgen av hans og hans families måte å gjøre det på - dvs. ikke inkludere deg i planer som også påvirker deg - det er at du ikke lenger har noe å si i og om eget hjem. Når du sier du må gå inn på et annet rom pga. frustrasjon over nok en gang å ha blitt overkjørt - da føler du deg ikke lenger hjemme i eget hjem. Og det kan ikke fortsette!

Prøv å si til samboer en gang til at du ønsker at dere skal være rause og imøtekommende, men at dette også er ditt hjem, slik at dere må finne løsninger som gjør at det også kan settes grenser i tillegg til at dere kan fortsette å være raus. Og si til ham at siden dere har diskutert dette før uten å komme noen vei, så ønsker du at dere skal gå sammen i parterapi, slik at dere kan finne ut av dette sammen. Om han nekter, da ville jeg sagt til ham at da er det dessverre store sjanser for at forholdet snart er over, for du har behov for å kunne ha medbestemmelsesrett i og om eget hjem, og det nekter han deg slik det er nå. Så ville jeg igjen ha sagt at jeg virkelig ønsker at dere skal finne en god løsning for begge to, men at du ikke lenger tror dere vil finne ut av dette uten hjelp, nemlig parterapi.

Fortsetter han å nekte ville jeg vurdert å snakke med en terapeut alene. Og jeg ville forsøkt å snakke med den i hans familie som du føler er nærmest deg og samtidig mest "oppegående", forklart dem hvor mye du liker dem som familie, hvor mye du liker at det kan være uformelle treff - men også at dette nå har gått for langt, og at du føler det er sårende at samboer og familien ikke lenger inkluderer deg når noe skal planlegges eller planer skal endres, og at du også føler at du ikke lenger har noe som helst å si over eget hjem, fordi du aldri vet om og når noen kommer dit. Forstår den/de deg heller ikke, så tror jeg ærlig talt ikke du får gjort så mye mer. Uansett er det først og fremst din samboer som burde tatt tak i dette og vært positiv til å finne løsninger slik at også du skal ha det godt i eget hjem, bli inkludert i planer/endring av planer som angår og påvirker deg også. Og vil ikke han, da vil dette aldri bli bra.

Jeg håper du får ham med i parterapi! ❤️

Anonymkode: 8d563...b76

Takk for forståelsen, og et utfyllende svar!

Anonymkode: 80aae...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, jeg vil jo så gjerne ha en god relasjon. men i mange år nå har jeg følt meg overkjørt igjen og igjen. Det være seg bursdager, nyttår, jul, hverdag. Men får vel ta praten.

Anonymkode: 80aae...08a

Hva om dere flytter lengre unna, tin din hjemplass kanskje.

Anonymkode: 449dc...309

[AnonymBruker]

Bare et lite side-spørsmål her: om han avtaler at de kan komme innom i leggetiden, er ikke det noe som går utover barnet, og dermed også han? Eller er ikke det et problem for han, fordi du er den som tar legging, eller den som må slite med trøtt barn dagen etter? 

 

Anonymkode: eeb8a...1b0

[AnonymBruker]

Kjenner jeg synes mest synd på mannen din her.

Men du får vel vurdere om du tror du får mer kontroll ved å ha barna 50 % alene og så har far dem 50 % og lar svigerfamilien kose seg med dem etter din foretrukne leggetid uten at du kan blande deg.

Anonymkode: 640a8...638

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner jeg synes mest synd på mannen din her.

Men du får vel vurdere om du tror du får mer kontroll ved å ha barna 50 % alene og så har far dem 50 % og lar svigerfamilien kose seg med dem etter din foretrukne leggetid uten at du kan blande deg.

Anonymkode: 640a8...638

Så slem kommentar. Jeg ønsker ikke kontroll, bare medbestemmelse i ting som påvirker meg og barna. Får jeg det er det bare hyggelig å være sammen med familie. Men det får en bismak når man aldri blir involvert.

Anonymkode: 80aae...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bare et lite side-spørsmål her: om han avtaler at de kan komme innom i leggetiden, er ikke det noe som går utover barnet, og dermed også han? Eller er ikke det et problem for han, fordi du er den som tar legging, eller den som må slite med trøtt barn dagen etter? 

 

Anonymkode: eeb8a...1b0

Ja, det stemmer at det er jeg som dealer med konsekvensene, derfor det stikker

 Hadde han tok ansvar for dette, hadde det vært noe annet. Typ "nå blir ting litt senere i kveld, men jeg tar legging og sånn etterpå." Eller bare en eller annen følelse av at han tenker litt mer langsiktig. Vi var på en båttur med svigerforeldre som de hadde avtalt uten å sjekke med meg, og jeg fikk beskjed rett før. Regna da med at han hadde pakka nødvendig niste o.l til barna, men det hadde han ei. Den som måtte deale med sultne og trøtte barn etterpå var meg, og svigerforeldrene spurte MEG hvorfor jeg ikke hadde med mat. Er så mange sånne småting veldig ofte. Han får være den spontane, føye, mens jeg står igjen og må rydde opp eller være i forkant.

Anonymkode: 80aae...08a

[AnonymBruker]

Først og fremst må mannen din selvfølgelig være på din side.

Du forventer ikke noe annet enn at du blir inkludert og selvfølgelig har mye å si om når folk skal komme hjem i DITT hus.

Ærlig talt.

Men du må jo også gro en ryggrad og være mer bestemt. 

Dette er velkommen på lørdag mellom ditt og datt. Og nå klokken er satt så sier du takk for besøket og åpner ytterdøren.

Mennesker som kjører alt på egne premisser vil ikke ta imot om ikke du kjører krystallklare instruksjoner.

Vær bestemt, klar og tydelig.

 

Anonymkode: cc1a2...ec5

[AnonymBruker]

Det er vanskelig for meg å rådgi deg fordi dette er noe som hadde fått meg til å tenne på alle pluggene så kraftig at jeg hadde sagt "Gjør du det der en gang til, er det slutt." Og jeg sier aldri det, jeg finner meg i utrolig mye.

Men jeg får følelsen av at du tross alt tolererer akkurat dette bedre enn meg.

Anonymkode: 192ea...107

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner jeg synes mest synd på mannen din her.

Men du får vel vurdere om du tror du får mer kontroll ved å ha barna 50 % alene og så har far dem 50 % og lar svigerfamilien kose seg med dem etter din foretrukne leggetid uten at du kan blande deg.

Anonymkode: 640a8...638

Hadde ikke du likt å bli inkludert i planene om at du brått skal bruke siste helgen i september på hyttetur? 

Anonymkode: 89c06...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, det stemmer at det er jeg som dealer med konsekvensene, derfor det stikker

 Hadde han tok ansvar for dette, hadde det vært noe annet. Typ "nå blir ting litt senere i kveld, men jeg tar legging og sånn etterpå." Eller bare en eller annen følelse av at han tenker litt mer langsiktig. Vi var på en båttur med svigerforeldre som de hadde avtalt uten å sjekke med meg, og jeg fikk beskjed rett før. Regna da med at han hadde pakka nødvendig niste o.l til barna, men det hadde han ei. Den som måtte deale med sultne og trøtte barn etterpå var meg, og svigerforeldrene spurte MEG hvorfor jeg ikke hadde med mat. Er så mange sånne småting veldig ofte. Han får være den spontane, føye, mens jeg står igjen og må rydde opp eller være i forkant.

Anonymkode: 80aae...08a

"Vi er invitert med på båttur? Å, så hyggelig, men det passer ikke for meg. Dere kan dra og kose dere. Jeg regner med at du tar legging hvis dere kommer hjem sent fordi jeg har andre planer. "

Sånn. Og da er du rett og slett ikke hjemme når han kommer hjem sent med barna. 

Anonymkode: 0b351...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner jeg synes mest synd på mannen din her.

Men du får vel vurdere om du tror du får mer kontroll ved å ha barna 50 % alene og så har far dem 50 % og lar svigerfamilien kose seg med dem etter din foretrukne leggetid uten at du kan blande deg.

Anonymkode: 640a8...638

Jeg forstår ikke hvorfor du synes synd på mannen til ts, kan du forklare nærmere?

De færreste av oss setter pris på at avgjørelser som i høy grad involverer oss selv, blir fattet over hodene våre. Eller at man aldri vet når man kan få være i fred og ro i eget hjem fordi det stadig plutselig kommer noen. Eller at man blir avfeid med å bli kalt «asosial» når man sier ifra at man ønsker å inkluderes i disse avgjørelsene. 
 

Det normale er å ta hensyn til hverandre i et forhold, ikke å fatte avgjørelser som påvirker den andre bak ryggen på vedkommende.

Anonymkode: c9ed8...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

"Vi er invitert med på båttur? Å, så hyggelig, men det passer ikke for meg. Dere kan dra og kose dere. Jeg regner med at du tar legging hvis dere kommer hjem sent fordi jeg har andre planer. "

Sånn. Og da er du rett og slett ikke hjemme når han kommer hjem sent med barna. 

Anonymkode: 0b351...398

Dette.

Så får han ta ansvaret og ungene.

Anonymkode: cc1a2...ec5

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke syntes var greit selv. Det hender mannen min også har avtalt at familiemedlemmer kan komme, og så spør han meg etterpå. Men det er veldig sjelden, og han har hvertfall sagt fra før de kommer. Jeg har også sagt nei og bedt han avlyse avtaler og da har han gjort det. Da føler jeg vi kan møte hverandre og kommunisere slik at jeg ikke blir overkjørt.

Jeg har også behov for ro i eget hjem og forutsigbarhet i forhold til når folk kommer. Så jeg forstår deg veldig godt.

Mannen din er nødt til å skjerpe seg og involvere deg i planer og avgjørelser og ikke bare si ja til alt uten deg!! Kanskje du kan gjøre som han så han må føle det på kroppen selv? Et sent besøk fra noen uten at han vet det når han skal ha ansvaret for legging og barna? Flere ganger! 

Og øv på å bli mer bestemt og si fra (selv om det er vanskelig.) jeg har også måtte øve på det. Og har blitt flinkere å bruke humor for å si fra, sånn at det ikke trenger å bli dårlig stemning, men at folk skjønner at nå holder det. 

Anonymkode: 433e7...c77

[Handful]

Stakkars deg TS, du virker nesten litt traumatisert. Og det er fordi grensene dine blir tråkket over gang etter gang, og du føler deg ikke engang trygg og avslappet i ditt eget hjem, og på å få være i ro med egne små barn. Det er helseskadelig. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ja, jeg vil jo så gjerne ha en god relasjon. men i mange år nå har jeg følt meg overkjørt igjen og igjen. Det være seg bursdager, nyttår, jul, hverdag. Men får vel ta praten.

Anonymkode: 80aae...08a

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

"Vi er invitert med på båttur? Å, så hyggelig, men det passer ikke for meg. Dere kan dra og kose dere. Jeg regner med at du tar legging hvis dere kommer hjem sent fordi jeg har andre planer. "

Sånn. Og da er du rett og slett ikke hjemme når han kommer hjem sent med barna. 

Anonymkode: 0b351...398

Den siste her kommer ikke til å funke. Om barna er små vil hun jo være med dem. 

Endret 30. august av Handful