Gå til innhold

Syns mannen er urimelig - vil ikke ta med sønn til legevakta


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Mannen min har en del negative opplevelser knyttet til helsetjenesten og noe angst ift medisinske prosedyrer. Jeg skjønner det , og tar derfor mye av rutineoppfølging og diverse på sykehus for sønnen vår som har epilepsi. Nå har vi en periode som er veldig ustabilt og med mange anfall. Har måttet gi buccolam og dratt på legevakt. 

Jeg er hjemme i permisjon med en baby. Han fullammes enda , vi øver på å ta flaske men han er stort sett lite interessert. Dytter den bare ut. Ammer mye på natt enda. Mannen mener jeg burde tatt med storebror på legevakt på kvelden når vi hadde behov for dette for ikke lenge siden (når babyen lå oppe og sov). Da måtte jeg jo tatt med meg babyen på sykehuset og om vi ble over natten (som vi ble forespeilet som mulighet). Eventuelt skulle mannen min prøvd flasketilvenning alene midt på natten??   Dette fordi han har sånn angst for helsepersonell osv. Jeg skjønner jo han har det ,men jeg mener å sende meg og en baby hadde gjort det vanskelig for meg å ivareta begge barn samtidig. Vi samsover og sykehuset har ikke senger egnet for dette(har prøvd forgjeves å venne til babyseng men så langt ikke suksessfylt). Jeg syns han er litt urimelig når han blir sint for dette. Han mener at noen i hans emosjonelle tilstand ikke burde tvinges til sånt. Men jeg mener at vi må tenke på barna først. 

Skal nevnes at han gjorde det altså. Men var misfornøyd og har ikke lyst til å gjøre det igjen. 

Hvem er urimelig her, meg eller han?

Anonymkode: aee44...58b

  • Liker 1
  • Hjerte 12
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Han! 

Anonymkode: 68170...8d0

  • Liker 32
  • Nyttig 12
Skrevet

Han må bli voksen 

  • Liker 23
  • Nyttig 13
AnonymBruker
Skrevet

Han. 

Anonymkode: 3071f...10f

  • Liker 10
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Det er vel en vanskelig situasjon for begge. Men han må gå i behandling, så han får hjelp med angsten sin. For siden dere har et barn med epilepsi, så er det ikke siste gang han må ta med sønnen deres på sykehuset.

Jeg hadde selv ekstrem tannlege angst. Men da jeg fikk barn, så startet jeg i behandling, for jeg må jo kunne følge barna, og være rolig.

Anonymkode: 0cd4c...b5c

  • Liker 32
  • Nyttig 10
Skrevet

Dersom han har en reell angst for sykehus, hadde det vel vært like greit at han tok flasketilvenning og ts dro på sykehuset. 
Men det høres fryktelige slitsomt ut med slik angst.

  • Liker 7
  • Nyttig 5
Skrevet

Han. Men til hans forsvar er det ikke lett tenke rasjonelt når man har angst. 
Men sånn er det når man har barn- man må sette deres behov først. Og skal man komme over noe, trenger man gjerne mengdetrening, selv så ubehagelig det er i starten.

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet

Han.

Men siden han har helse angst hadde jeg nok prøvd å få minsten over i egen seng og til å ta flaske eller kopp. Hvis far kan ta minsten mens du følger eldste.

Vet hvor mye sykehus det blir med barn med epilepsi.  Vi følte vi bodde mer på sykehus en hjemme

Anonymkode: 2beff...807

Skrevet

Det er ikke gunstig for barnet med epilepsi og behov for helsehjelp å skulle ha med en angstpreget far. Men han burde gått i terapi…kan ikke ha det slik livet ut. Må kunne følge opp barnas behov for helsehjelp uten diskusjon om hvem.

  • Liker 2
  • Nyttig 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han.

Men siden han har helse angst hadde jeg nok prøvd å få minsten over i egen seng og til å ta flaske eller kopp. Hvis far kan ta minsten mens du følger eldste.

Vet hvor mye sykehus det blir med barn med epilepsi.  Vi følte vi bodde mer på sykehus en hjemme

Anonymkode: 2beff...807

Ja dette med flaske er vanskelig. Han bare dytter den ut. Jeg får ikke til å pumpe særlig mye av gangen heller, og har veldig knapt med tid til pumping for å lage et ordentlig lager med morsmelk. Går jo ann å prøve å få han til å ta mme og eventuelt men så langt ikke særlig glad i det heller 🫣

Anonymkode: aee44...58b

  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet
Luckiness skrev (Akkurat nå):

Det er ikke gunstig for barnet med epilepsi og behov for helsehjelp å skulle ha med en angstpreget far. Men han burde gått i terapi…kan ikke ha det slik livet ut. Må kunne følge opp barnas behov for helsehjelp uten diskusjon om hvem.

Men kunne så gunstig å ha med meg med gråtende baby som vil amme og så vil i bæretøy og så må rapes og så gulper osv heller. Og som nekter å sove hele natten fordi han ikke kan ligge i seng med meg.  På dagtid er det greit nok å ha med seg baby, sånn med snakk om overnatting og slikt noe er det mer vanskelig. 

Anonymkode: aee44...58b

  • Liker 2
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Han har en kronisk syk sønn, barna kommer først så må han nesten bare jobbe med angsten sin. Men inntil ta så får han ta en beroligende og hoppe i taxi eller rett og slett bare håndtere det som andre mennesker må.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde også blitt irritert hvis jeg måtte ta barnet til sykehus fordi dama tror på eplesi. 

Anonymkode: 6e1e4...c21

Jeg forstår ikke slike som deg, du har all verdens kunnskap rett foran deg og du velger å sirkle deg inn på noe merkelige greier... Tror på epilepsi, fuck at man kan være så blåst og samtidig klare å rote seg inn på kg.

Anonymkode: 34d69...9d8

  • Liker 15
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er på tide at han tar tak i angsten sin før det påvirker barna ytterligere.

Anonymkode: 978e7...191

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har angst for mye rart, agorafobi med panikk og nå angst for angsten. Spesielt buss, fly, tog, bilkjøring, men også forsamlinger, uforutsigbare situasjoner, større grupper fremmede osv. Det er en selvfølge at jeg likevel kjører ungen, leverer og henter i barnehagen, drar på forestillinger for barn, avslutninger osv. Det er like jævli hver gang, men man gjør jo det for barna sine? Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å forstå at man nedprioriterer sitt barn pga. sine egne følelser. Har han aldri fått noe behandling?

Anonymkode: 88c3f...7fb

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja dette med flaske er vanskelig. Han bare dytter den ut. Jeg får ikke til å pumpe særlig mye av gangen heller, og har veldig knapt med tid til pumping for å lage et ordentlig lager med morsmelk. Går jo ann å prøve å få han til å ta mme og eventuelt men så langt ikke særlig glad i det heller 🫣

Anonymkode: aee44...58b

Her brukte vi begge deler. Bare for å kynne følge opp det andre barnet. 

Men noen er mer var på smak.

Anonymkode: 2beff...807

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Når du har en mann som mener at hans emosjonelle tilstand bør få komme før hensynet til barnets helse så er det ikke håp. Gud bedre 

Anonymkode: b6447...1e1

  • Liker 4
  • Nyttig 10
AnonymBruker
Skrevet

Herregud Kvinneguiden altså, alltid en eller annen idiot som klarer å kuppe tråden . Tror på epilepsi 🤣🤣🫣 håper det er et nettroll.

Men takk for svar. Er jo litt sammensatt, to ting kan vel være sant på en gang. Mannen min må jobbe med angsten og han må dra avgårde om han må (og det gjorde han altså også). Men er samtidig vanskelig med angst. Vi hadde nok brukt mer tid på det før barn nummer 2 om vi visste vi skulle få et barn med epilepsi, men det visste vi altså ikke . Diagnosen er ganske ny. 

Flasketilvenning tar kanskje potensielt kortere tid enn å håndtere angst på null komma niks. Men dette med soving på natt uten pupp eller i egen seng tror jeg og kan ta ganske så lang tid.  Sånn erfaringsmessig..

Anonymkode: aee44...58b

  • Liker 2
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns dere begge er vanskelige. 

Angst er ikke rasjonelt. Dere begge må finne en måte å få til dette. Flasketilvenning går det, bare man må. Det er gjerne lettere når ikke du er i hus. 

Anonymkode: 0ad4f...28e

  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg syns dere begge er vanskelige. 

Angst er ikke rasjonelt. Dere begge må finne en måte å få til dette. Flasketilvenning går det, bare man må. Det er gjerne lettere når ikke du er i hus. 

Anonymkode: 0ad4f...28e

Altså på sikt ja, men flasketilvenning midt på kvelden/ natta når jeg ikke er tilstede er kanskje ikke det beste alternativet var poenget mitt . Men vi prøver stadig men er veldig vanskelig å få han til å ta tak på flaska og drikke slik han gjør fra puppen. Skjærer grimaser, trykker den ut. Men når sikkert er punkt der han til slutt tar. Eller så må vi prøve noen andre merker. Prøvd to så langt. 

Anonymkode: aee44...58b

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Når du har en mann som mener at hans emosjonelle tilstand bør få komme før hensynet til barnets helse så er det ikke håp. Gud bedre 

Anonymkode: b6447...1e1

Dette…. 

Anonymkode: 086bc...401

  • Liker 4
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...