Trigges av usikkerhet/å vente på svar på meldinger

[AnonymBruker]

Hei.

Etter et langt forhold er jeg ganske "ny" i datinglivet, og jeg har oppdaget en side ved meg selv jeg ikke er særlig stolt av.

Jeg trigges enormt av usikkerheten som følger med dating. Noen ganger klaffer det lett, men akkurat nå opplever jeg mest prøving og feiling. Av og til er det jeg som ikke ønsker å møtes igjen, andre ganger er det den andre. Noen er tydelige, andre er mer uklare eller veksler mellom å være varme og kalde, og det er da jeg sliter.

Jeg er fullt klar over at dette først og fremst er et meg-problem. Hvis jeg har sendt siste melding og ikke får svar på flere dager, blir jeg helt oppslukt. Jeg sjekker mobilen konstant, grubler, analyserer og lar humøret styres av om det kommer en melding eller ikke. Når svaret endelig kommer, er jeg lettet og glad, helt til usikkerheten melder seg igjen. Det blir en følelsesmessig berg-og-dalbane som tapper meg for energi.

Jeg fungerer fint ellers: jobb, venner, trening og hverdagsliv går som normalt. Men jeg blir frustrert over hvor mye makt jeg gir mennesker jeg knapt kjenner. Det føles som om deres interesse eller avvisning blir en målestokk på min egen verdi.

Er det andre som har opplevd noe lignende? Hvordan håndterte dere det? Hvordan endret dere tankesett? Jeg tenker at det kanskje kunne vært nyttig å snakke med noen om dette, men det måtte i så fall ha blitt privat og det har jeg ikke økonomi til per i dag. 

Anonymkode: 9688e...cd1

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg meg igjen i. Spesielt det å ha sendt siste melding og så ikke høre noe. Og som mann tråkker jeg kanskje litt ekstra varsomt, trolig uten grunn, for å unngå å ødelegge noe som kan være et fordelaktig bilde hun har av meg. Og ja, det er jo et meg-problem for oss, men det er skapt av funksjoner (delvis) utenfor vår kontroll. Selv tar jeg det som litt trening når det skjer, og senker skuldrene litt med å tenke at den aktuelle hun kanskje ikke er den rette. I tillegg har man jo sin egen hverdag med så mye som kan stjele tid, og plutselig går det dager uten at man tenker over det. Det trenger ikke nødvendigvis ha noe med en selv eller relasjonen å gjøre. Men samtidig er det jo ikke ålreit å kjenne på dette. Så for min del ville jeg satt pris på åpenhet om min motpart hadde anlegg for å kjenne på dette. At noen hadde turt å være litt sårbar ovenfor meg, hadde jeg sett som en tillitserklæring. Men det er jo igjen personavhengig og kommer nok an på måten det gjøres på.

Når det gjelder målestokk på egen verdi så minner jeg meg på hvem andre jeg har verdi for og i hvilken grad. Nære og lange relasjoner trumfer nye bekjentskap, selv om det ikke akkurat blir på samme måte når man søker det fortrolige, nære, intime hvor parrelasjonen har sin særegne natur.

Anonymkode: 052dd...bd4

[Quest68]

Jepp, kjenner meg igjen i det du beskriver. Helt grusomt, men jeg er optimist! 

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen. Synes det er utrolig slitsomt å date. 

Anonymkode: 8ee91...c3e

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte❤️ Dating tærer virkelig på.

Anonymkode: 064ef...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Av og til er det jeg som ikke ønsker å møtes igjen, andre ganger er det den andre.

Anonymkode: 9688e...cd1

Du avviser enkelte folk og enkelte folk avviser deg. Det går begge veier. 

Anonymkode: ce3b3...eb5

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Har skrevet med en fyr en stund nå, og blir veldig stresset hver gang han ikke svarer. Hele dagen min kan bli ødelagt av det faktisk, fordi jeg går å tenker på alt jeg har skrevet som har vært galt eller teit. Men når han svarer og er på så blir dagen god igjen 😅 Så egentlig burde jeg kutte han ut for mitt eget beste, men så vil jeg helst ikke det heller. Veldig vanskelig det der. 

Anonymkode: 3a51d...511

[AnonymBruker]

Ja, dette var en av grunnene til at jeg sluttet med dating. Var utmattende og tok alt for mye tid og energi. Og var svært sjelden verdt det

Anonymkode: 26e72...08b

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat på samme måte. Har datet i 1 år. Jeg avviser mange, men henger meg mest opp i de få som avviser meg 🤦‍♀️😞

Anonymkode: 16d0b...4b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvis jeg har sendt siste melding og ikke får svar på flere dager, blir jeg helt oppslukt.

Anonymkode: 9688e...cd1

Legg forventningen til svar til i løpet av flere dager.

Kommer det svar tidligere er det bare bonus. 

Hvis det plager deg mye bør du vurdere å sette dating-livet på pause.

Anonymkode: efe9f...c15

[Lorian]

Føler det jeg har mest problemer med er å holde chatten i gang, fordi den dør alltid ut etter noen få dager. Kanskje jeg bare er dårlig på å chatte med fremmede.

[AnonymBruker]

Lorian skrev (1 time siden):

Føler det jeg har mest problemer med er å holde chatten i gang, fordi den dør alltid ut etter noen få dager. Kanskje jeg bare er dårlig på å chatte med fremmede.

De fleste har det sånn... Det beste er egentlig å treffes.. Fordi det er vanskelig å holde gående etter at man har stilt alle de standard spørsmålene

Anonymkode: 9fbe2...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei.

Etter et langt forhold er jeg ganske "ny" i datinglivet, og jeg har oppdaget en side ved meg selv jeg ikke er særlig stolt av.

Jeg trigges enormt av usikkerheten som følger med dating. Noen ganger klaffer det lett, men akkurat nå opplever jeg mest prøving og feiling. Av og til er det jeg som ikke ønsker å møtes igjen, andre ganger er det den andre. Noen er tydelige, andre er mer uklare eller veksler mellom å være varme og kalde, og det er da jeg sliter.

Jeg er fullt klar over at dette først og fremst er et meg-problem. Hvis jeg har sendt siste melding og ikke får svar på flere dager, blir jeg helt oppslukt. Jeg sjekker mobilen konstant, grubler, analyserer og lar humøret styres av om det kommer en melding eller ikke. Når svaret endelig kommer, er jeg lettet og glad, helt til usikkerheten melder seg igjen. Det blir en følelsesmessig berg-og-dalbane som tapper meg for energi.

Jeg fungerer fint ellers: jobb, venner, trening og hverdagsliv går som normalt. Men jeg blir frustrert over hvor mye makt jeg gir mennesker jeg knapt kjenner. Det føles som om deres interesse eller avvisning blir en målestokk på min egen verdi.

Er det andre som har opplevd noe lignende? Hvordan håndterte dere det? Hvordan endret dere tankesett? Jeg tenker at det kanskje kunne vært nyttig å snakke med noen om dette, men det måtte i så fall ha blitt privat og det har jeg ikke økonomi til per i dag. 

Anonymkode: 9688e...cd1

Sånn har jeg det også ! Er ufattelig slitsomt. Jeg orker ikke å date mere...

Anonymkode: 9fbe2...8d1

[AnonymBruker]

Takk til alle som har delt ❤️ 

Til deg som kommenterte at jeg også avviser folk: Ja, det stemmer. Men det er egentlig ikke det denne tråden handler om.

Den handler om situasjoner der det ikke kommer noen avvisning i det hele tatt. Når du går og venter, og venter, uten å vite om du får et svar eller om du har blitt ghostet.

Jeg tåler å bli avvist. Faktisk foretrekker jeg det, så lenge det blir kommunisert. Da slipper man å bruke dager på å gjette seg fram til hva som har skjedd.

Jeg forstår at noen ser ghosting eller det å kutte kontakten uten et ord som en helt vanlig måte å avslutte på, også etter flere dater. De ser ikke noe problem med det. Jeg er ikke skrudd sammen på den måten, men jeg anerkjenner at det er mitt problem å håndtere.

Til deg som skrev at hvis dette er et så stort problem for meg, burde jeg slutte å date: Det var egentlig litt av poenget med innlegget. Jeg har innsett at jeg ikke bør date så lenge jeg reagerer så sterkt på dette. 

TS
 

Anonymkode: 9688e...cd1

[Virrevirrevapp]

Min måte å løse dette på, er "datingregler" for meg selv angående tid. Jeg bruker ikke tid på å prate mye med en som ikke prater, og jeg bruker ikke tid på å prate med en som ikke vil møtes. Om andre er vage, tar jeg det som avvisning, og reagerer på det som avvisning. 

[AnonymBruker]

Folk som bruker et døgn eller mer på å svare, hadde jeg neppe giddet å bruke mer tid på…

Min erfaring er: er mannen rett, gjør han der aldri usikker.

Anonymkode: 904fa...d69

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (På 2.6.2026 den 11.27):

Hei.

Etter et langt forhold er jeg ganske "ny" i datinglivet, og jeg har oppdaget en side ved meg selv jeg ikke er særlig stolt av.

Jeg trigges enormt av usikkerheten som følger med dating. Noen ganger klaffer det lett, men akkurat nå opplever jeg mest prøving og feiling. Av og til er det jeg som ikke ønsker å møtes igjen, andre ganger er det den andre. Noen er tydelige, andre er mer uklare eller veksler mellom å være varme og kalde, og det er da jeg sliter.

Jeg er fullt klar over at dette først og fremst er et meg-problem. Hvis jeg har sendt siste melding og ikke får svar på flere dager, blir jeg helt oppslukt. Jeg sjekker mobilen konstant, grubler, analyserer og lar humøret styres av om det kommer en melding eller ikke. Når svaret endelig kommer, er jeg lettet og glad, helt til usikkerheten melder seg igjen. Det blir en følelsesmessig berg-og-dalbane som tapper meg for energi.

Jeg fungerer fint ellers: jobb, venner, trening og hverdagsliv går som normalt. Men jeg blir frustrert over hvor mye makt jeg gir mennesker jeg knapt kjenner. Det føles som om deres interesse eller avvisning blir en målestokk på min egen verdi.

Er det andre som har opplevd noe lignende? Hvordan håndterte dere det? Hvordan endret dere tankesett? Jeg tenker at det kanskje kunne vært nyttig å snakke med noen om dette, men det måtte i så fall ha blitt privat og det har jeg ikke økonomi til per i dag. 

Anonymkode: 9688e...cd1

Ingen mennesker har mer makt over deg enn det du gir dem.

Vil oppfordre deg til å jobbe med deg selv slik at du kan bli tryggere i deg selv, evt avvise mennesker som får fram denne siden i deg, for det er tydelig at det ikke gjør deg noe godt. 

Det er bedre å være alene og føle seg trygg, enn å være i relasjoner med mennesker man er usikre eller utrygge på. 

Det er veldig viktig å lære seg å stø støtt i det. Ha sitt eget fundament og grunnfjell. 

Sender deg en stor klem, og ønsker deg lykke til 🤞 

[Pokhara]

AnonymBruker skrev (På 3.6.2026 den 14.53):

Takk til alle som har delt ❤️ 

Til deg som kommenterte at jeg også avviser folk: Ja, det stemmer. Men det er egentlig ikke det denne tråden handler om.

Den handler om situasjoner der det ikke kommer noen avvisning i det hele tatt. Når du går og venter, og venter, uten å vite om du får et svar eller om du har blitt ghostet.

Jeg tåler å bli avvist. Faktisk foretrekker jeg det, så lenge det blir kommunisert. Da slipper man å bruke dager på å gjette seg fram til hva som har skjedd.

Jeg forstår at noen ser ghosting eller det å kutte kontakten uten et ord som en helt vanlig måte å avslutte på, også etter flere dater. De ser ikke noe problem med det. Jeg er ikke skrudd sammen på den måten, men jeg anerkjenner at det er mitt problem å håndtere.

Til deg som skrev at hvis dette er et så stort problem for meg, burde jeg slutte å date: Det var egentlig litt av poenget med innlegget. Jeg har innsett at jeg ikke bør date så lenge jeg reagerer så sterkt på dette. 

TS
 

Anonymkode: 9688e...cd1

Jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg har løst det ved å unngå de som er vage og som gjør meg usikker. Det funker rett og slett ikke 😊 jeg tenker derimot ikke at det er et meg-problem, men at det handler om at vi ikke passer sammen. 

[AnonymBruker]

Det er ett mønster som må ses og forstås for det det er, og så jobbes med slik det brytes. Krever litt innsikt, indre arbeid og tid men gevinsten er enorm- uavhengiget.💪

Anonymkode: 18f4f...944

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (6 timer siden):

Ingen mennesker har mer makt over deg enn det du gir dem.

Vil oppfordre deg til å jobbe med deg selv slik at du kan bli tryggere i deg selv, evt avvise mennesker som får fram denne siden i deg, for det er tydelig at det ikke gjør deg noe godt. 

Det er bedre å være alene og føle seg trygg, enn å være i relasjoner med mennesker man er usikre eller utrygge på. 

Det er veldig viktig å lære seg å stø støtt i det. Ha sitt eget fundament og grunnfjell. 

Sender deg en stor klem, og ønsker deg lykke til 🤞 

Det finnes unntak, men de er sjeldne ( og ekte ) ellers stemmer alt.

Anonymkode: 18f4f...944