Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi er godt voksne begge to, og vi har kjent hverandre i ca. 10 år. De siste årene har jeg fått større og større behov for å være for meg selv, mens min venninne virker å ha vokst i den motsatte retningen, med behov for å fylle sine dager med aktiviteter og mye som skjer. Det er som regel min venninne som inviterer til noe, hvor jeg selv opplever at tidsrommet for sist vi hadde sosialt samvær var "nå nylig", mens hun tydelig har et annet perspektiv om at det er lenge siden. Føler at jeg blir litt sånn "selskapsdame" for henne for å fylle opp hennes behov. Samtidig vil jeg heller ikke være uhøflig eller såre henne ved å sette "grenser". Vi er bare litt forskjellig i våre behov av sosialitet, men det virker ikke som hun helt klarer å se dette aspektet. Jeg kan godt være for meg selv i flere måneder, mens hun opplever to uker som "veldig lenge". Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg videre fremover for å ta vare på mine egne behov.

Anonymkode: 61fe7...0a6

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Si du trenger ro. 

Anonymkode: 7d154...d80

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ta en prat om det..?

Anonymkode: 02515...1a5

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis du ikke vil gå på akkord med deg selv så må du si fra. Jeg er selv en veldig introvert person med behov for mye egentid og det har jeg gitt beskjed til mine venninner om. De har ingen problem med å respektere det.

Anonymkode: 0cd07...4ce

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Si du trenger ro. 

Anonymkode: 7d154...d80

 

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ta en prat om det..?

Anonymkode: 02515...1a5

Jo, jeg kan både si at jeg trenger ro, og også ta en prat om det. Men - slik jeg kjenner henne så er jeg veldig redd for at hun skal bli fornærmet. Hun og jeg er veldig forskjellige i hvordan vi ser verden, og vi har som regel synsvinkler i motsatte retninger. Så jeg er litt engstelig for å røre ved et tema hun kanskje ikke vil forstå noe av. 

Anonymkode: 61fe7...0a6

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Er det nødvendig å ta noe opp? Hun kan da fylle sine dager med så mye aktivitet hun orker. 

Anonymkode: 6f709...9e7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er selv ekstremt introvert, og ser mine nærmeste venninner kanskje 1-2 ganger i måneden. Noen ganger 3-4 hvis de har behov. For jeg vil da være en god venninne og tenke litt på deres behov også, og ikke kun meg meg meg.

Jeg trenger å lade batteriene alene, og jeg trenger å sysle med mine egne ting. Men jeg tåler at jeg "må" pleie vennskap et par timer hver andre uke liksom, jeg er ikke så utmattet at jeg må bruke en uke+ på det. Og jeg er faktisk utmattet også og er i redusert stilling pga det. 

Jeg synes du tenker i overkant mye på deg selv. Forstår at ikke alle hennes aktiviteter er noe du ønsker å bli med på, men da må dere snakke sammen og finne en gylden middelvei for dere begge. Hvis ikke kommer du jo til å miste vennskapet. Hvis hun blir sur og fornærmet over at du trenger noe ro så er det ikke en god venninne, men samtidig skal vennskap gå begge veier. 

Anonymkode: 71b31...c21

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Har du tenkt på at du kanskje egentlig har godt av at denne venninnen drar deg med ut på ting litt oftere enn du ville gjort på egenhånd?

Høres ut som om du fort kan gli inn i sosial isolasjon, som kan bli en vond spiral, om du lar være å pushe deg selv litt utenfor komfortsonen din.

Lurer på om venninnen din kanskje forsøker å dra deg med på ting av omtanke og bekymring for deg også…?

 

Anonymkode: 70f02...a60

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du tenkt på at du kanskje egentlig har godt av at denne venninnen drar deg med ut på ting litt oftere enn du ville gjort på egenhånd?

Høres ut som om du fort kan gli inn i sosial isolasjon, som kan bli en vond spiral, om du lar være å pushe deg selv litt utenfor komfortsonen din.

Lurer på om venninnen din kanskje forsøker å dra deg med på ting av omtanke og bekymring for deg også…?

 

Anonymkode: 70f02...a60

Hvorfor er det bare introverte som får beskjed om at de må "komme seg ut mer"? 

Hvorfor kan ikke ekstroverte bli fortalt at de må flinkere til å tåle å være alene?

Anonymkode: 0cd07...4ce

  • Liker 9
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor er det bare introverte som får beskjed om at de må "komme seg ut mer"? 

Hvorfor kan ikke ekstroverte bli fortalt at de må flinkere til å tåle å være alene?

Anonymkode: 0cd07...4ce

Jeg forstår poenget ditt, men det å være for seg selv i måneder som ts beskriver er jo veldig lenge. Hvis det det reelt er det ts mener,  at hun ikke ønsker sosial kontakt med noen på måneder, og ikke eventuelt bare med denne venninnen. 

Når det er sagt, er jeg selv introvert og vet hvordan det er med venner som ønsker å være mer sosial enn jeg orker, og jeg har kommet til at den beste løsningen er å være direkte om det. For min del har det aldri vært noe personlig rettet mot noen, bare min sosiale kapasitet, og det virker som at de jeg har gitt beskjed til om grenser har satt pris på det. 

  • Liker 4
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Du vil være alene i ukesvis? Har du ingen andre venner du treffer da, eller hvordan fyller du dagene dine?

Har hun ingen flere venninner og venner å spille på? De fleste ekstroverte har en liten bukett å velge mellom, så du er nok ikke eneste og har heller ikke ansvar for andres wellbeing.

Anonymkode: d7d43...afd

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er et enormt skritt mellom å være introvert og psykisk sykdom. Det er ikke sunt for noen mennesker å være alene i ukesvis. Jeg tenker hun er sunn for deg. Kanskje tenker hun og prøver hun på det samme.

Anonymkode: d7d43...afd

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet

Umiddelbart tenker jeg at hun synes det er fint å bruke tid med deg. Mange som har fulle kalendere som har flust med folk å være sosiale med, så da er det jo hyggelig at hun vil se deg oftere. Tenker det er mange måter å sette grenser på så vet ikke helt hva du har sett for deg. Er jo litt rart å sette en grense i form av at «du kan ikke invitere meg oftere på ting enn så her ofte». Ville nok heller satt en grense ved å høflig avslå enkelte invitasjoner innimellom og si at den dagen/kvelden/helgen har du behov for å hente deg inn, slappe av eller har andre planer.

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Det viktigste du gjør er å ikke kommunisere dette til henne. Tenk om - ja, tenk om du sårer hennes følelser for at dere er forskjellige.. 

 

Anonymkode: f64d2...87e

Skrevet

Du har ikke prøvd å ta det opp med henne på en saklig og konstruktiv måte?

AnonymBruker
Skrevet
Peace & Love 2026 skrev (4 minutter siden):

Du har ikke prøvd å ta det opp med henne på en saklig og konstruktiv måte?

Hvorfor skal hun ta det opp direkte med henne når hun kan få svar av oss ? 

Anonymkode: f64d2...87e

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor er hennes behov viktigere for deg enn dine egne? Det burde vært motsatt. Du har ansvaret for deg og dine grenser. Og de bør du jobbe med, ellers blir du oppspist!

Anonymkode: 96d7c...e72

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skal hun ta det opp direkte med henne når hun kan få svar av oss ? 

Greit, ser den. Men til syvende og sist så handler konfrontasjonen mellom henne og venninna, så hun må ta det eventuelt opp med venninnen sin.

Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hvorfor er det bare introverte som får beskjed om at de må "komme seg ut mer"? 

Hvorfor kan ikke ekstroverte bli fortalt at de må flinkere til å tåle å være alene?

Anonymkode: 0cd07...4ce

Vennskap må pleies hvis man vil bevare dem.

Jeg er introvert og trives i eget selskap, og dessuten kronisk syk med mye fatigue, og kjenner i økende grad hvor trygt og godt og lettvint det er å være hjemme. Derfor er jeg veldig glad for at jeg har venner som tar initiativ, fordi det er godt for meg å faktisk komme meg ut og treffe folk og ha et sosialt liv. Ikke mer enn jeg orker og tåler - man skal kunne sette grenser for seg selv og ikke leve på andres premisser - men mer enn jeg hadde gjort om det bare var opp til meg og mine lyster og initiativ. Dessuten vet jeg at jeg sjelden angrer på å treffe venner, selv om det føles litt som et ork i forkant. 

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi er godt voksne begge to, og vi har kjent hverandre i ca. 10 år. De siste årene har jeg fått større og større behov for å være for meg selv, mens min venninne virker å ha vokst i den motsatte retningen, med behov for å fylle sine dager med aktiviteter og mye som skjer. Det er som regel min venninne som inviterer til noe, hvor jeg selv opplever at tidsrommet for sist vi hadde sosialt samvær var "nå nylig", mens hun tydelig har et annet perspektiv om at det er lenge siden. Føler at jeg blir litt sånn "selskapsdame" for henne for å fylle opp hennes behov. Samtidig vil jeg heller ikke være uhøflig eller såre henne ved å sette "grenser". Vi er bare litt forskjellig i våre behov av sosialitet, men det virker ikke som hun helt klarer å se dette aspektet. Jeg kan godt være for meg selv i flere måneder, mens hun opplever to uker som "veldig lenge". Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg videre fremover for å ta vare på mine egne behov.

Anonymkode: 61fe7...0a6

Du vil helst vere aleine i fleire månadar? 

 

Anonymkode: d4de7...175

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...