AnonymBruker Skrevet 2. mai #1 Skrevet 2. mai Har etterhvert tatt del i mange begravelser av både nære pårørende, venner , arbeidskolegaer. Noen har gått bort ved ulykke medan andre har gått bort etter lengre sykdom, og noen har blitt borte ved selvhjelp. Hvert eneste dødsbudskap har føltes like brutalt, men reaksjonsmønsteret har vert høyst ulikt. Når eldre mennesker som besteforeldre på 80-90 årdør så er ein mentalt forbredt på det. Når noen i nære relasjoner får diagnosert uhelbredeleg sykdom med tidsbegrenset tid igjenn er ein mentalt forbredt. Når barn,og yngre.i nære relasjon dør brått og brutalt i forbindelse ulykke eller selvforskyldt er ein ikkje mantalt forbredt. Det er i kriser ein ser hvor ein har sitt folk, og matrialisme er av underordnet bertydning, og det handler om å bry seg. Mange pårørende , venner føler ofte behover for å oppsøke ulykkestedet iden hensikt for å lete etter noen svar. Hvordan ein skal møte pårørende i sorg er ofte omdiskutert, og utfordrende. Noen ønsker alenetilverelsen medan andre ønsker å ha venner. familie rundt seg Ubearabeidet sorgreakasjon er forlengst dokumentert kan gi senskader som stress, og psykiske plager.( Del av eget reaksjonsmønter etter sorg ). Det å jobbe eller gjøre noe ein liker etc å fortrenge følelser, og viktig å ikkje "mure seg inne" Mange opplever idag at de ikkje har det naturlige nettverket rundt seg i nærmiljøet gr. flytting o.l som før når de opplever sorg og dødsfall i nære relasjoner. Anonymkode: df520...3c4 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå