Verdens beste mann og far - men uinteressert i sex

[AnonymBruker]

Hva ville du gjort hvis mannen din var verdens snilleste mann på alle måter. Og verdens beste og mest omsorgsfulle far til deres felles barn.

Men samtidig helt uinteressert i sex med deg - tok aldri initiativ, viste aldri at han tente seksuelt på deg. Initiativ fra deg ble avvist, slik at du hadde sluttet å prøve. Slik at du måtte leve i sølibat i år etter år. 

Hva ville du gjort? Spør for en venn.

Anonymkode: 5b2bd...72a

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvor viktig sex er for deg. Er det godt, men ikke nødvendig eller føler du deg ikke som et helt menneske uten?

Er det helse hos ham som gjør det? Aseksuell? Eller er det deg han ikke finner seksuelt attraktiv? 

Jeg personlig ville heller hatt et livslangt ektesksp med kjærlighet, latter og felles interesser enn et med sex hvor noe av det andre skortet. Det beste er jo å ha alt, men for meg personlig er ikke sexen i seg selv avgjørende. 

Anonymkode: ec20c...7eb

[Snop]

Jeg var i et sånn ekteskap. Fortalte meg selv at det viktigste var at vi ellers hadde det godt, og trodde på det. 

Etter skilsmissen har jeg hatt en enorm sorg over hvordan det faktisk fikk meg til å føle meg - hvordan jeg nå ikke klarer å se på meg selv som et seksuelt menneske igjen. Hvordan jeg lot meg selv forfalle utseendemessig fordi han ikke brydde seg uansett. Jeg sluttet å bry meg selv. Det ble liksom banket inn i underbevisstheten min at jeg ikke er verdig å bli sett på på den måten. Jobber med å riste av meg dette, men har skikkelig vondt av at jeg lot et annet menneske ta fra meg min seksualitet.

(at vi manglet denne nærheten bidro også indirekte til at ekteskapet tok slutt)

[AnonymBruker]

Jeg lever med en mann som ikke vil ha sex. Ikke med meg eller noen andre heller for den del. Det er bare å akseptere. Jeg vil heller leve uten sex enn å tvinge noen til å ligge med meg. Blir det for tøft må du avslutte forholdet og finne en ny som vil. 

Anonymkode: 0ec83...794

[AnonymBruker]

Har du fått de barna du vil ha? Hvis ja, da hadde jeg ikke brydd meg. Barn er viktig, sex i seg selv er uviktig for meg.

Anonymkode: 59893...140

[blåbærpai]

Hadde gått. Aldri i verden om jeg hadde levd i et sexløst partnerskap.. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg ønsket å fortsette relasjonen til denne mannen, hadde jeg satt meg ned og hatt en åpen og ærlig samtale med han om det. Jeg hadde forklart situasjonen fra mitt ståsted på en sårbar måte, og så hadde jeg bedt om et åpent forhold. Jeg MÅ ikke ha sex med livspartneren min, men noen må jeg ha sex med for å trives. 

Anonymkode: 2c6dc...e7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg personlig ville heller hatt et livslangt ektesksp med kjærlighet, latter og felles interesser enn et med sex hvor noe av det andre skortet. Det beste er jo å ha alt, men for meg personlig er ikke sexen i seg selv avgjørende. 

Enig i dette, men det forutsetter at han likevel ville hatt kroppskontakt, som gode klemmer, ligge i skje i sengen av og til, sitte inntil hverandre i sofaen og se på tv… Hadde det vært på plass skulle jeg klart meg fint med dildoen min når lysten kom. 

Anonymkode: c038e...d63

[Perfume]

Jeg tror jeg hadde godtatt det ja, heller alt det fine der uten sex enn sex med en udugelig ektemann.. 

Dette må jo du kjenne på selv, om du takler. Hadde aldri ønsket åpent forhold, men har ikke de store lystene selv så sexløst kunne jeg taklet. Men kanskje ikke uten klemmer og totalt uten kyss? 

[AnonymBruker]

Nei, det hadde ikke gått. Jeg trenger nærhet, lidenskap og sex.

Anonymkode: 18e7d...529

[AnonymBruker]

Jeg har det slik og ja det kjennes. Det er perioder hvor jeg synes det er tungt. Kroppen har endret seg, kiloer har kommet, ansiktet er ikke som før, smerter og mye strev. De siste ti årene har vert tøffe og jeg finner nå tilbake til meg selv og akkurat nå trenger jeg at han aksepterer kroppen min fullt og helt slik den er så kanskje jeg klarer å komme ett skritt videre mot en bedre selvfølelse. 

På den annen side. Jeg har levd mange år alene med ansvar for mine barn. Jeg har datet og hatt korte forhold, det er mye grums der ute, mye. Den mannen jeg er gift med nå er alltid snill og omtenksom, han stiller opp som en stefar barna mine bare kunne drømme om. Det er stefaren som fikk æren av å si ja til kommende svigersønn når han ville fri. Han jobber, holder hus og hjem prikkfritt. Men sex er han ikke så interessert i, han ser heller ikke at sex er noe man må nerme seg i rolig tempo når det er lange pauser mellom hver gang. Vi snakker to år siden sist, han tror vi bare kan gå fra 0 til 100 og så til 0 igjen. Jeg sier det ikke gir meg noe. Enten må vi jobbe oss opp mot det seksuelle og så fortsette å ha sex jevnlig, må ikke være ukentlig men det må være jevnt nok til at det ikke blir en diskusjon hver gang. 

Jeg kan ikke svare for deg ts men jeg velger en god mann før sex. 

Anonymkode: 8c4c1...1a3

[Gratis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva ville du gjort hvis mannen din var verdens snilleste mann på alle måter. Og verdens beste og mest omsorgsfulle far til deres felles barn.

Men samtidig helt uinteressert i sex med deg - tok aldri initiativ, viste aldri at han tente seksuelt på deg. Initiativ fra deg ble avvist, slik at du hadde sluttet å prøve. Slik at du måtte leve i sølibat i år etter år. 

Hva ville du gjort? Spør for en venn.

Anonymkode: 5b2bd...72a

Jeg vil si at det uansett kjønn vil fort bli et problem! (hvis ikke begge er okey med null sex)
Et sexløst ekteskap ender fort opp med null intimitet også. 

Han bør få vite at dette ikke kan fortsette, han tar en avgjørelse på vegne av henne også. Han kan ikke forvente at hun skal leve resten av sitt liv uten nærhet/intimitet/sex. 

[SPOCA]

Da hadde han ikke vært verdens beste i mine øyne. Et forhold uten intimitet er ikke et forhold jeg vil være i.

Så, da hadde jeg gått, rett og slett.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var en interessant artikkel om Aylar Lie i Dagbladet i dag:

https://www.dagbladet.no/kjendis/ikke-interessert-i-sex/84467832

Er selv litt eldre enn henne, men etter kreftsykdom og deretter i overgangsalder, så er sex noe som kommer langt ned på lista over det jeg har overskudd til. 

Heldigvis har samboer også sitt, så vi har begge lite behov nå. Vi er intime på andre områder, både på et mentalt plan og ved å sitte tett/ha kroppskontakt. 

Det skjer fortsatt av vi har sex, men det kan gå måneder imellom. Men siden vi er så "synkroniserte", så er det ikke noe problem.

Om det hadde vært slik at jeg var "fyrrig", men ikke han, så hadde jeg ordnet det selv med div. leketøy. Han er min beste venn og min klippe, så det er ikke noe man bytter ut mot litt hanky panky. Plutselig skjer det ting (f.eks. sykdom), bordet er snudd og man sitter da med "Svarteper". 

Anonymkode: fd780...ef3

[AnonymBruker]

Det hadde gått helt fint for min del. Mange andre ting som avgjør om jeg trives i et forhold eller ikke.

Anonymkode: 63700...15b

[AnonymBruker]

Er du kona til han som ønsker platonisk forhold til kona ? Sjekk den tråden, du....

Anonymkode: c5d61...0f4

[AnonymBruker]

Sex på en eller annen måte er en del av heile pakka for å kunne definere seg som et par, et kjærlighetsforhold i mine øyne, så dette hadde jeg faktisk ikke giddet. Man vil jo føle seg elsket eller begjært, ikke en praktisk løsning der man driver Familien AS for å slippe å betale regninger o.a. alene. 

Anonymkode: c5d61...0f4

[Mardina]

Det hadde ikke fungert for min del. Jeg trenger ikke massevis av sex, men jeg ønsker å være begjært og elsket. Å vite at han er glad i mer enn bare personligheten min. 

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på.. 

Om jeg var 30 år eller om jeg var 55! Var jeg 30 år, så hadde det vært slutt. Er du eldre, så viker den sexen litt etterhvert. Ikke hos alle, men hos de fleste blir det mindre lyst. Samtidig må være noe der som gjør at man faktisk er i et forhold, og ikke du ikke bare er sammen med nannyen din. Ikke at alder egentlig spiller noen rolle, mer sexlysten til den enkelte. 

Jeg tenker at vennen din  ...er heldig som har en far til barna som fungerer, og da fungerer han vel også utenfor forholdet. Så hun må bestemme hva som er rett for henne. Og dette med at man er litt kjærester er viktig. 

 

Anonymkode: 40a7c...29b

[MilaCat]

Regner med dere (eller "vennen din" da...) har snakket ut om dette. Hva kom frem der da?