Pappa døde og jeg klarer nesten ikke fungere

[AnonymBruker]

Snart en måned siden pappa gikk bort. Vi var veldig nære, hele livet, men særlig etter han fikk demens for 5 år siden. Jeg bor 2 timer unna hjemstedet og har vært der hver 14 dag ca, noen ganger oftere hvis det har vært høytid osv. jeg jobber som nattevakt på sykehjem og har planlagt turnusen min, og egentlig hele livet mitt rundt han. Satt andre ting på vent for å være der. Heldigvis var jeg mye hos han før det skjedde, og satt hos han da han sovnet inn. Det er jeg veldig takknemlig for, men hva nå?

De første ukene var det mye hilsner, spørsmål om hvordan jeg har det, men etter begravelsen ble det stille. Broren min sier han er lettet den perioden er over og gleder seg til å begynne hverdagen igjen. Men jeg føler jeg har kjørt meg helt fast, ser ingen lyspunkt, har ikke lyst til noe, sitter bare i sofaen og gråter, tenker på han konstant. Klarer ikke forstå hvordan jeg skal leve resten av livet uten han, hele kroppen skriker etter å se han igjen ❤️ 

Dere andre som har opplevd dette, vær så snill å si det blir bedre etter hvert? Han var på sykehjem siste året, så vi har feite bursdager og høytider uten han, men vi har jo besøkt han så klart. 

Anonymkode: 6ef59...12e

[AnonymBruker]

En måned er veldig, veldig kort tid etter at du mistet et viktig menneske som alltid har vært i livet ditt. Ut fra hva du skriver skjønner man at du har hart en god pappa som du var veldig glad i.

Det sies at dyp sorg gjerne varer et år, men du kommer også til å bære med deg sorgen videre etter det. Men ja, det blir bedre, livet blir lettere om en stund, og det går an å huske faren din uten å bli tynget av sorg om en stund.

La deg selv sørge nå, ikke bekjemp følelsene eller sammenlikn deg med broren din, dere er forskjellige. Alt godt til deg! ❤️

Anonymkode: 1a4b4...9e6

[AnonymBruker]

Føler med deg… Du spør. Ja det blir bedre etterhvert. Men det er ikke dit du skal prøve å komme deg nå. Stå i sorgen til det er naturlig å kjenne at det er litt lettere. Den dagen kommer, men fram til da så er det bare vondt!

Anonymkode: 52328...6a6

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye❤️ Tenk så heldig han var som har noen som var så glad i han og som sørger så dypt over han. Sakte og over tid vil ting bli bedre. Sorgen kommer i bølger og vil treffe på nytt og på ulike stadier. Ta deg tid til å sørge og minnes han som var så spesiell og betydde så mye for deg. Savnet vil alltid være der men sorgen vil bli lettere å bære med tiden. 

Anonymkode: 46c3a...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En måned er veldig, veldig kort tid etter at du mistet et viktig menneske som alltid har vært i livet ditt. Ut fra hva du skriver skjønner man at du har hart en god pappa som du var veldig glad i.

Det sies at dyp sorg gjerne varer et år, men du kommer også til å bære med deg sorgen videre etter det. Men ja, det blir bedre, livet blir lettere om en stund, og det går an å huske faren din uten å bli tynget av sorg om en stund.

La deg selv sørge nå, ikke bekjemp følelsene eller sammenlikn deg med broren din, dere er forskjellige. Alt godt til deg! ❤️

Anonymkode: 1a4b4...9e6

Han var den beste pappaen ❤️ har jo vært annderledes de siste årene så klart, men vi har alltid vært nære. Jeg var så mye sint på han, og han på meg. Eller mot meg. I den første tiden da han begynte bli dårlig. Det har jeg forferdelig dårlig samvittighet for nå. Men jeg prøver å tenke jeg var vekke mye med han og tok han med på ting. Men jeg klarer liksom bare tenke jeg såret han, men håper han ikke husket det på slutten. Da virket han mer fornøyd. 
 

Skulle ønske jeg også klarte kjenne lettelse for at begravelsen er over. Men jeg kjenner nesten jeg vil ha det en gang til. Føler meg helt gal.. vil ikke være hjemme i mitt eget hus med samboer, vil bare reise til huset til pappa igjen og være der.. 

Anonymkode: 6ef59...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kondolerer så mye❤️ Tenk så heldig han var som har noen som var så glad i han og som sørger så dypt over han. Sakte og over tid vil ting bli bedre. Sorgen kommer i bølger og vil treffe på nytt og på ulike stadier. Ta deg tid til å sørge og minnes han som var så spesiell og betydde så mye for deg. Savnet vil alltid være der men sorgen vil bli lettere å bære med tiden. 

Anonymkode: 46c3a...e8e

Håper det blir bedre, selv om det ikke føles sånn nå ❤️ de første ukene, før begravelsen, gikk det overraskende greit. Kunne gråte veldig men så gikk det liksom over og ting kunne føles nesten normalt. Men dagen etter begravelsen traff det meg så hardt og jeg raste sammen. 

Anonymkode: 6ef59...12e

[AnonymBruker]

Jeg har mistet mannen min, men kjenner det på samme måte.

Det er et år siden, men føler det nesten er verre nå enn da. Sorg og savn går i bølger, så noen perioder er lettere enn andre. Du vil ikke føle det slik konstant, mer sånt som kommer og går. 

Ta kontakt med folk rundt deg, dra på besøk og prat med folk. Det er noe som heter delt sorg er halv sorg, og delt glede er dobbel glede. Og det er noe i det.

Gjør også ting du liker og har glede av. Du har opplevd noe veldig vondt, og da er det viktig  å sørge for å oppleve noe bra. Vonde ting kommer av seg selv, men de gode tingene må man selv ta tak i. 

Anonymkode: 05f68...354