Fra litt frustrasjon til STOR glede!

[Hoppe74]

Dette med dagbok syntes jeg var en god ide. Da kan jeg iallefall ha ett fast sted å få skrevet ned og bli kvitt litt frustrasjon og etterhvert masse glede får jeg håpe!!

Dessuten er jo dette sikkert kjempegøy å ha i ettertid om det blir noe barn av dette.

Litt om meg selv. Jeg er nå _kanskje_ fire uker på vei. Det var i utgangspunktet veldig lite planlagt, men samboeren min og jeg har hoppet av i svingen i nesten ett år. Så vi kan jo ikke si at vi har gardert oss fullstendig heller. Men planlagt har dette ikke vært, overhodet.

Uansett, jeg fikk ikke mensen når jeg ventet den. Den er faktisk 10 dager for sen i dag. Men foreløpig har jeg testet negativt.

Mye kan tyde på at jeg har hatt en sen eggløsning denne måneden og sjansene er absolutt tilstede for at jeg kan ha blitt gravid for 13 eller 10 dager siden idag ( det er mye man finner ut ved hjelp av litt aktiv tankevirksomhet )

Jeg går jo nå er kvalm innimellom og har konstant halsbrann. Jeg lurer jo litt på om jeg innbiller meg dette, spesielt den halsbrannen tror jeg kan komme av at jeg rett og slett har litt VEL mye tankeaktivitet rundt dette temaet og stresser litt med det. Kvalmen derimot tok meg på sengen i dag tidlig. jeg våknet av faktisk av den... Og kl. 0700 idag tidlig våknet jeg av veldig klare mensensmerter. Jeg løp derfor ut på do, for NÅ trodde jeg at tante rød hadde kommet. Men nei, ingen mens idag heller.

Jeg skal ta en test om tre dager for å se om jeg er positiv da. Jeg har faktisk begynt til å se frem til å bli mamma nå. Eller dvs at om morgenen er jeg faktisk veldig i tvil om jeg vil det, men så i løpet av dagen blir tanken mer og mer tiltrekkende.

Da jeg trodde jeg fikk mensen i dag tidlig ble jeg faktisk kjempeglad og litt skuffet når den ikke var der. Samboeren min sier han har det på samme måte, at han ikke vil få barn i det hele tatt om morgenen og at det endrer seg totalt i løpet av dagen. Kanskje er det en mening med at akkurat vi må vente så lenge på svar...fordi vi ikke er riktig klare enda Naturen er smart innrettet!!

I utgangspunktet hadde det nok passet bedre (om man kan si noe sånt) om et år eller to. Men en abort kommer ikke på tale. Da skal isåfall SB være VELDIG bestemt på at han ikke vil ha barnet. jeg har ikke lyst til å skille lag med SB og oppdra et barn alene.

Ja ja, dette ble jo en litt lang intro, men nå hadde jeg jo også noen dager (10) med frustrasjoner og tanker som jeg ville ha ned på arket.

Kanskje kommer det et svar ( tante rød ) i løpet av morgendagen. Jeg tror begge deler gjør meg utrolig glad nå. Mest av alt vil jeg bare ha et svar og noe å forholde meg til.

[Zafir]

Hei Hoppe74

Så fint at du vil dele dine tanker med oss:)

Åh..jeg kjenner igjen så godt den vil/vil-ikke følelsen. For...skal vi se..ca 6 år siden gikk jeg på mini-pillen, og var litt sløv med tidspunktet jeg tok den. Dette førte jo selvsagt til at jeg ble gravid (priser meg lykkelig over det idag). Den stunda før fra menstruasjonsstopp til graviditetstest var grusom! Jeg selv var klar for å bli mamma(rimelig ung mamma), imens den vordende pappaen vaklet veeeldig!

Når testen viste 2BLÅ var hans første reaksjon: du må ta abort!

Men jeg ble inni-hampen-sint på han, og han trakk det tilbake rimelig fort!

Jeg må bare si at vi vente oss til tanken under graviditeten, og taklet mamma-pappa-rollen kjempefint. Nå er vår nydelige datter snart 5 år, og i disse dager skal jeg ta ut spiralen...ja riktig...vi håper å gi vår datter en lillebror/søster i løpet av neste år! (selv om jeg enda er student).

Huff, det ble en laaaang hilsen dette...egentlig skulle jeg bare si at jeg *heier* på deg og håper vi får høre hvordan dette går:)

Klem fra

12

[Hoppe74]

Takk for hilsen i dagboken min Zafir. Det er fint å høre at man ikke er alene om å ha de tankene jeg har

Ønsker dere lykke til med nummer to!

Ja, nok en dag har gått uten at mentruasjonen har dukket opp. I dag våknet jeg også av å være litt kvalm, men jeg har følt meg mye mer "normal" ellers i dag enn i går. Jeg begynner derfor å lure litt på denne graviditeten...jeg har nå bestemt meg for å ta en test i morgen tidlig. Jeg er innstillt på at den er negativ. Og om den er det tror jeg at jeg skal ringe legen min, for det er ingenitng som skal tilsi at jeg skal være så sen med mensen

Dessuten skal jeg på påskeferie med en haug med mennesker om en uke. Og jeg vil gjerne vite om jeg kan drikke alkohol eller ikke! Jeg orker ikke å få alle de spørsmålene som selvfølgelig kommer og la være å kose meg i påskesolen med en halvliter om jeg ikke er gravid likevel. Kanskje litt teit å tenke sånn, men jeg vil iallefall prøve å gjøre mest mulig for å finne ut hva denne _sene_ mensen betyr.

Ja ja, kanskje kommer det et resultat i morgen!! Jeg gleder/gruer meg.

Ja, også helt tilslutt. Jeg bare må fortelle at samboeren min kom hjem fra fest inatt og la ut om hvor mye han gleder seg til å bli pappa, og at dette skal gå så fint Om vi er gravide altså. Det gjorde meg kjempeglad!!

[Hoppe74]

Jeg ser _nå_ at jeg har lagt meg under feil kategori. Jeg skulle jo vært under gruppen med H i seg. det glemte jeg å tenke på....har jo så mange andre ting å tenke på. Men det går vel bra dette også håper jeg

[Zafir]

Hei

Nå er jeg spent!!!!Tok du testen i dag?

Hvordan gikk det?

Klem fra

en kjempespent12

[Hoppe74]

Jeg tok testen i dag tidlig sammen med samboer. Vi ble nok begge slått fullstendig ut når den viste POSITIV!! Dette hadde vi egentlig ikke regnet med..Rart å si det egentlig, for jeg følte meg jo ganske forberedt på dette.

med en gang ble vi både glade og sjokkert om hverandre. Men utover dagen har jeg blitt mer klar for rollen, mens samboer har virkelig begynt å få den store skrekken. Jeg føler veldig med han, men håper han snart ser gleden av å få barn.

Han sier han er for ung og at han har lyst til å nyte friheten litt til. Jeg kan jo forstå han på sett og vis, for vi har nå holdt på med oppussing i laaang tid og endelig sett frem til å kunne gjøre akkurat det _vi_ har lyst til. Nå kommer det i annen rekke.

For min del vokser vel morsfølesen hele tiden. Jeg føler jeg har gjort unna det jeg ville gjøre før jeg fikk barn. Vi er mao veldig ulike der nå. Men jeg håper på at med tiden vil han også bli klar. Han sier jo at han i prinsippet er imot abort. Så vi får se. Men det er ikke noe gøy å se at den personen som du er mest glad i er så fortvilet

Jeg håper at ting endrer seg. Men som jeg skrev tidligere så var jeg åpen for abort om SB mente det var eneste utvei. Iallefall er jeg klar for å snakke om tema. Om jeg er klar for å fysisk ta en abort er jo en annen debatt....jeg tviler faktisk veldig sterkt på dette...

HUFF dette har ikke vært den dagen som jeg håpet at det skulle være. Jeg er både trist og glad på samme tid. Jeg hadde vel håpet og trodd at jeg bare skulle være glad.

Sliten hilsen meg

[pia]

GRATULERER SÅ MASSE MED GRAVIDITETEN!!!

Litt synd at samboeren din ikke er helt positiv til tanken og bli gravide,men tror ikke den er så langt vekke bare vent til ultralyden og magen din begynner og vokse du da blir han nok stolt.

Du skrev han ville eller dere ville leve livet litt, hvor gamle er dere???

Håper dette går bra at dere begge blir innstilt på og bli foreldre.

Jeg og mannen min gleder oss til den dagen vi tester 2 BLÅ.

kLEM FRA PIA

[Zafir]

GRATTIS!!!!!!!!

Det går seg til etterhvert, med din manns usikkerhet mener jeg. Vil ønske dere lykke til videre

PS.Har du husket å ta Folat?

Klem fra

12

[fletta]

*klem til deg*

Er ikke akkurat en enkel situasjon du har havnet i nå, men jeg ønsker dere all mulig lykke og håper dere finner en løsning dere begge kan leve med

Jeg tror mange menn har en sperre når det gjelder nye familiære ting, f.eks. bryllup og barn. De syns det høres fryktelig skummelt og hemmende ut i begynnelsen, men blir de vant til tanken over litt tid vil de etterhvert glede seg like mye som oss av motsatt kjønn!

Gi din kjære litt tid til å komme seg over sjokket, så får du se om han kanskje forandrer mening.

Krysser fingrene for dere, og ymter frempå med et lite: GRATULERER

klemmer fra

12

[Hoppe74]

Hei og takk for hilsner i dagboken min

Jeg og samboer har nå vært gjennom to forferdelige dager. Vi har hatt masse hormonelle utbrudd begge to, og vi vet fremdeles ikke hva som skjer.. Men nå har vi pratet med mange om det og det har vært godt. Vi var tilogmed til en sosionom i dag. Hun var kjempefin å snakke med. Vi har fått beskjed om å la dette ligge litt i påsken og la underbevisstheten jobbe med det.

Som svar på spørsmål så er jeg snart 28 år og samboer 26. Så vi skulle jo i teorien være "gamle nok". Først og fremst tror jeg det er tanken på å ikke ha den samme friheten som skremmer mest hos samboer. For min del har jeg blitt sikrere på at jeg vil ha barnet. Problemet blir for oss å møtes uten at noen føler seg som den tapende part. Jeg har troen på at vi klarer det.

I går var jeg skikkelig kvalm for første gang. Tidligere har det bare kommet i korte bølger. I går på vei hjem fra jobb måtte jeg holde meg fast på trikken for å ikke kaste opp. Men idag er jeg kjempefin igjen Merkelig det der. I dag er jeg helt normal bare uten mens.

Jeg tok en ny test i går for å dobbeltskjekke. Og ja jeg var gravid!! Men den streken var også veldig svak. Så planen er å ta en ny til i morgen før jeg bestiller time til lege.

For meg er egentlig abort en ikkeløsning. Jeg synes vi må prise oss lykkelig for at vi faktisk har blitt gravide! Dette mener SB også, så jeg vet ikke hvordan vi skal klare og motivere oss for dette. Men det er kjedelig å ha en SB som ønsker å stille klokken tilbake Men jeg regner og tror at dette er vanlig. Han har jo fått sjokk rett og slett. Det leges vel med litt tid.

om jeg ikke har skrevet det tidligere må det jo sies nå: Jeg har begynt å ta tran!!! det har jeg ALDRI klart å ta før, men nå går det greit Motivasjonen er jo der nå.. Og folat tar jeg selvfølgelig. Så alt skulle være i den skjønneste orden med barnet tror jeg. Gleder meg likevel til å komme til konsultasjon for å høre at alt ser bra ut.

[tettra]

Grattulerer så mye med graviditeten!!!!

(Husker da jeg ble gravid var det kun ei jente som grattulerte meg. Var 23 og student og ble etterhver alenemor. jaja.)

Trenger ikke å kjøpe ny graviditetstest. Uansett hvor svak streken er, så lenge den er der, og ikke bare i det andre vinduet, så er du gravid....12

[Hoppe74]

I dag har alt gått så mye bedre. Zafir jeg tror du har rett Det har gått litt over med samboer, det er godt. Det er enda ikke helt bra, men han er iallefall ikke bare destruktiv og likegyldig lenger. Nå tenker han fremover.

Vi har i dag snakket om og kanskje reise bort i svangerskapspermisjonen til en tropisk øy som er ok for babyer! Dette høres jo helt fantastisk ut. Jeg håper det blir noe av noen sånne planer

Jeg har bestillt time til lege i dag. Fredag om to uker skjer det. Men nå har jeg fått bekreftet for meg selv at jeg ER gravid. jeg tok enda en test og streken var superklar. Ingen tvil denne gang. Jeg skal bli mamma Ingen abort her i gården!! Da må det gå riktig ille mellom SB og meg først. Men nå synes jeg det løsner.

Jeg har ringt til Jordmor i dag som har fortalt meg at jeg kan stå på snowboard i påsken og jeg kan fortsette år ri hester så lenge jeg føler meg komfortabel med det. Og det gjorde meg kjempeglad Det er nok deprimerende å være på påsketur med masse mennesker uten å kunne røre alkohol om ikke jeg skulle måtte sitte helt stille på hytta også... Men hun presiserte gang på gang at man ikke måtte gjøre noe man følte var galt. Og det gjør faktisk ikke jeg når det gjelder disse tingene, og da er jo alt bare bra

[Hoppe74]

Jeg er litt mer happy i dag ser jeg...på alle smiletegnene!

Og tilsammen lager de en pil som peker fremover!! Dette kan vel bare bety en ting

[Zafir]

Hei Hoppe

Nå er jeg skikkelig glad på dine vegner! (og en smule misunnelig også da...hihi)

Jeg husker godt første gangen jeg følte at min samboer virkelig gledet seg til å bli pappa: han kjøpte en bittebitteliten babydrakt som så ut som en rally-drakt(med Speedy-logo) Pluss en liten genser med rally-bil på ryggen. Jeg ble skikkelig rørt over at han hadde gått alene på en baby-butikk og kjøpt noe til sitt ufødte barn...

(han ønsket seg en sønn riktignok, men vi fikk ei lita tulle istedenfor som nå har lært seg masse bil-merker)

Dere får kooooose dere i påska!

Klem fra ei som er helt baby-syk fortiden...

12

[fletta]

Dette var kjekt å lese, Hoppe

Skal se det ordner seg riktig så bra for dere, tiden er nok en viktig faktor å ta i bruk, ja!

Det er vel med barn som med mange andre ting, det gjelder å se utfordringene, ikke hindringene. Å få barn betyr jo på ingen måte at din kjæres utforsker-drøm trenger å legges på is (ok, kanskje en liten stund). Kjenner til flere alenemødre som har reist jorden rundt alene med sine smååååå babyer.

Babyvennlig stillehavsøy hørtes ikke så dumt ut....hmmm....jeg har en bryllupsreise til gode

Kos deg med spiren og samboeren!

12

[pia]

Heisann Hoppe!!!

Jeg ble så glad når jeg leste dagboken din, kjekt dere gleder dere mer nå.

Ikke dumt og reise vekk i permisjonen hører mange som gjør det.

Klam fra Pia

[Hoppe74]

Takk for fine hilsner!!

I dag føler jeg meg mer gravid enn noen gang før. Puppene mine har begynt å vokse og bli ømme, og i natt har jeg våknet flere ganger av mensenlignende smerter og stikking i livmoren. Jeg fikk høre av en venninne at dette var helt normalt og at det bare var positivt at jeg kjente noe. Jeg ble i utgangspunktet litt bekymret nemlig.

Men samtidig som jeg kjenner mer til graviditeten blir jeg mere alvorstynget i forhold til hva som holder på å skje. Jeg går jo igjennom en enorm omstilling av alle vanene mine uten å være forberedt på det i det hele tatt. Livet mitt endret seg jo over natten. Det er litt tungt å svelge av og til. Men så vet jeg jo at jeg har drømt om å bli mor, så jeg er sikker på at jeg blir glad for det som holder på å skje. Jeg trenger vel bare litt tid til å venne meg til tanken. For jeg gleder meg innerst inne til å bli mamma. Jeg håper at jeg kan bli en fin mamma for barnet som kan gi det selvtillit og troen på seg selv ( jeg har jo selvsagt en redsel i meg for å ikke klare det også!). Heldigvis er det langt frem til det. Før det skal jo kroppen min innvaderes av masse hormoner og en skikkelig stor parasitt!! Men denne parasitten er veldig spesiell Merker jeg blir ydmyk i forhold til at den lever i kroppen min. Jeg takler tilogmed (nesten iallefall!) at jeg kommer til å vokse i alle retninger.

Jeg trodde jo at det å få større pupper skulle være helt fantastisk, men det er ikke sånn. Jeg savner allerede de litt mer normalt små puppene mine. Ergo skal jeg ALDRI putte silikon i puppene mine. For jeg vil ikke ha de større. Det er bare ubehagelig, også kommer de i veien...ja ja så store har de nå ikke blitt egentlig, men jeg kan godt forestille meg hvordan det blir når jeg reagerer så sterkt etter bare et døgn

I morgen skal vi på påskeferie. Jeg gleder meg masse. Nå skal vi ut å gjøre noe annet enn å snakke om graviditeten. Og det tror jeg er sunt for oss. Jeg må dog drikke Munkholm

God påske til alle som leser dagboken min!!

Så er jeg nok tilbake på plass i neste uke. Da kommer det jo til å skje mye; legebesøk, nok et sosionombesøk og en endelig avgjørelse på hva vi gjør. ( dette ble nesten som en avslutning på en såpeopera....følg med i neste episode for da kommer..... ) GOD PÅSKE!1212[ Dette Innlegg er endret av: Hoppe74 den 2002-03-23 21:35 ]

[Hoppe74]

Nå er jeg tilbake fra en fantastisk påskeferie!!! Vi har hatt glimrende vær, kjempehyggelig selskap og masse skigåing og snowboardståing (litt utenom graviditetsdagboken det der, men trivsel er jo også viktig!). Det eneste aberet var at jeg måtte drikke Munkholm og DÅRLIG alkoholfri rødvin (anbefales IKKE).

Selvfølgelig fikk jeg spørsmål om jeg var gravid....det kom dog etter hele fire dager til fjells. Men da var det en som tok mot til seg og spurte rett ut om jeg var gravid, siden jeg drakk Munkholm hele tiden. Jeg svarte ja etter litt nøling. Men det var bare hyggelig. Alle kom med gratulasjoner og jeg kunne slappe mer av i forhold til alt det innebærer å være gravid.

Jeg er stort sett i fin form enda, men jeg får noen kvalmetak innimellom. Men enda har jeg ikke stått over doskålen Dog har jeg stått nedover skibakkene i rasende tempo for å ikke spy i bakken...det var ikke alltid like ok å være i bevegelse

Jeg har ømme pupper og stikking i magen stadig vekk. Også har jeg en mye mer tilfreds kjæreste og en litt mer bekymret meg....hva om :S Dette kan jo være et defekt barn eller jeg kan spontanabortere.

Jeg må vel gjøre som alle før meg og krysse fingrene og håpe at det ikke skjer meg !

Nå har jeg fått MASSE bøker om svangerskap og det å bli foreldre. Så nå skal jeg sette igang med å lese. Jeg må jo vite hva som skjer inni meg

[Hoppe74]

Våknet opp til morgenkvalme idag Det var ikke en super start på dagen akkurat.

Jeg kom meg opp og gikk en tur på en drøy time. Det er godt å være ute i bevegelse så lenge jeg ikke er _veldig_ dårlig. Da går det som regel over.

I ettermiddag har jeg vært kvalm og sulten hele tiden. Jeg har ikke lyst på noe mat samtidig som jeg er så kvalm av å være sulten også :? Forvirrende det der.

Også har det gjort veldig vondt i magen i dag, det har liksom ikke gitt seg. Men det har heldigvis skiftet litt side. Så det er ikke bare på den ene siden jeg har vondt. Jeg begynner jo å bli rimelig godt belest innen temaet og blir jo derfor litt redd for alt som kan gå galt. Tenkte for eksempel at det kunne være svangerskap utenfor livmoren når det gjorde så vondt på den ene siden. Det er bare dumt å bruke energi på å engste seg, jeg vet det!! Men det er litt vanskelig å la være også Og da er det veldig godt å ha en veldig god venninne som vet akkurat hva jeg går igjennom og kan forsikre meg om at alt sikkert er normalt. Jeg har iallefall ikke hatt noen blødninger enda, og før det trenger jeg jo ikke å bekymre meg.

Huff jeg gruer meg til å begynne å jobbe i morgen. Jeg kommer sikkert til å gå rundt å være kvalm hele dagen...også har jeg ganske mye jeg vet jeg må få gjort i løpet av uka.

Jeg har fortalt det til en på jobben, en kollega som jeg er ganske fortrolig med. Det gikk kjempefint, også er det veldig fint å vite at det er en som vet hvordan du egentlig har det og som kan gi deg de smilene du trenger for å overleve dagen

Etter vanlig beregning (1. dag i sist mens) er jeg 7 1/2 uke på vei i dag

[Taurus]

Hei Hoppe -74

gratulerer så mye!!!! Du har jo kommer langt på vei jo. Tiden flyr!!!!

Jeg var innom dagboken din før påske, men var så langt nede pga egne problemer, at jeg ikke orket å ta del i andres. Men nå er alt mye bedre etter en lang ferie (2 uker på fjellet aaaaaaaaaaahhh).

Moro å lese om disse første ukene dine. Brystene blir jo hos mange superømme og stooore fort, og det er plagsomt. Jeg måtte dusje med bikinioverdel, for jeg klarte ingen bevegelse i det hele tatt, så det kan bli ganske ekstremt. Men det er jo bare gøy.

Hold oss oppdatert da du, om formen din.

Stor klem fra 12