Gå på graven daglig, ti år etter

[AnonymBruker]

Å miste et barn, enten det er voksent eller fortsatt barn, er nok det verste et menneske kan oppleve. 
Men er det «sunt» å fortsatt besøke graven daglig, hver eneste dag, bortsett  fra kanskje ferier og noen dager innimellom, i mer enn ti år etter at den unge voksne sønnen gikk bort? 
Jeg vet ikke, kanskje jeg hadde gjort det selv, men jeg tror jeg heller ville ha forsøkt å holde minene i hevd på andre måter og ikke gått til graven fullt så ofte. Jeg er redd det kan sette fokuset for mye på tapet og sorgen, mer enn å konsentrere tenkende om det fine livet og de gode minner man har om barnet? Sorgen og tapet er det jo livet ut uansett.

 Hva tenker andre om dette?

Anonymkode: 77393...b4e

[AnonymBruker]

Tenker det er høyst individuelt og ikke så mye for andre å mene noe om.

Anonymkode: 070fd...abd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at foreldre som har mistet barna sine må få lov å gå på graven så ofte de vil, uten at de skal beskyldes for å dyrke sorgen.

Kanskje tenker de på barnet sitt kun de 10 min de er på graven, kanskje bor de 2 min gange fra kirkegården og de passerer den hver gang de går ut døren osv

Anonymkode: 97bde...47e

[AnonymBruker]

Dersom jeg hadde bodd slik til at det var enkelt å stikke innom feks etter jobb så hadde jeg garantert gjort det samme. Ikke nødvendigvis for å intenst sørge, men å være nær, rortelle om hva som har skjedd den dagen osv. Tror det kan være litt mindfullness for enkelte. Jeg bor langt unna familiens gravsteder, men når jeg er der opplever jeg det som å ha en slags "samtale" med dem (jeg er klar over at det er en indre monolog altså🤣). 

Anonymkode: d69e0...ce2

[AnonymBruker]

Jeg tror det kan være sunt og bra å plassere sorgen der, og ta seg tid noen minutter daglig til å møte de tankene. Tror du at man ikke tenker på sitt døde barn daglig etter 10 år? Da tar du nok feil.

Jeg har heldigvis ikke mistet et barn, men mistet andre kjære, bl.a min mann i ung alder. Selsvsagt tenker jeg på det daglig, men besøker bare graven en gang i året. Er lykkelig gift igjen, men jeg jobber fortsatt med sorgen (den har man med seg resten av livet), og for mange er graven et bra sted å kanalisere de følelsene.

Anonymkode: 0463e...872

[Tradegy]

Jeg tror det er veldig viktig å være forsiktig med å sette merkelapper som "sunt" eller "usunt" på sorg.

Å miste et barn bryter alle forventninger til livet, og sorg etter et slikt tap følger ingen fasit, verken i form eller varighet.

For noen kan daglige gravbesøk være en måte å oppleve nærhet, ro og en følelse av fortsatt kontakt. Det trenger ikke nødvendigvis bety at man sitter fast i sorgen, men kan være en del av hvordan man lever videre med den. For andre ville det vært for tungt, og de ville valgt helt andre måter å minnes på. Begge deler kan være like riktige.

Sorg handler ikke bare om å komme videre, men om å finne en måte å leve med savnet på.

Hvis gravbesøkene gir trøst, struktur eller mening i hverdagen, og ikke hindrer personen i å fungere ellers i livet, er det vanskelig å se at det i seg selv er problematisk, selv etter mange år.

Samtidig er det forståelig å tenke slik du gjør, at fokus på gode minner, livet som var levd, og barnet som mer enn bare tapet, også er viktig. Men det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Man kan både besøke graven ofte og bære med seg de gode minnene.

Jeg tror kanskje det viktigste er å møte andres sorg med ydmykhet. Det som ville vært riktig for meg eller deg, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Så lenge sorgen får eksistere uten å bli dømt, finner folk ofte selv den formen som er mest levelig for dem.

❤️💔❤️

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. Ja, jeg tror sikkert det kan være en slags god terapi, ikke nødvendigvis noe problematisk. Vi er jo alle forskjellige, ❤️

Anonymkode: 77393...b4e

[AnonymBruker]

Hvis man mister barnet sitt, uansett om barnet hadde rukket å bli voksen eller ei, så tenker man nok garantert på barnet hver eneste dag, også etter 10 år. Så hvis man da er en av dem som er svært opptatt av gravstedet, så tenker jeg det er naturlig å besøke det daglig også, særlig om det ligger i nærheten.

Ikke alle etterlatte er like opptatt av et gravsted, og ved for eksempel askespredning har man jo ikke en grav å gå til i det hele tatt. Men de som har mistet et barn minnes sannsynligvis barnet på andre måter uansett. Moren til min barndomsvenninne, som døde for over 20 år siden, tenner fremdeles lys for datteren hver dag, foran bildet av henne som alltid står fremme på skjenken i stua. Men graven besøker hun "bare" et par ganger i måneden.

Anonymkode: dfc80...840

[AnonymBruker]

Det er mulig det ikke handler om graven en gang. Men om at man har etablert en rutine som gir dagen innhold. Eller det sikrer at man får frisk luft og bevegelse hver dag. 

Anonymkode: 7f365...056

[AnonymBruker]

Det er som du skriver, ts, mulig man ville ha gjort det samme selv. Jeg vil tro det gir vedkommende mening, og kanskje en type nærhet. Det kan også være av samvittighet og da kan det være usunt. Er dette en person du kjenner godt kan du jo spørre. Det å prate om de som har gått bort og vise den er ikke glemt er godt for de etterlatte. 

Anonymkode: 902f4...6c9

[AnonymBruker]

Det tenker jeg at alle andre skal gi f i å mene noe om. 

Anonymkode: 93aec...cd6

[AnonymBruker]

Umulig å uttale seg om når man ikke har mistet barnet sitt

Anonymkode: 97bde...47e

[AnonymBruker]

Mange snakker så mye om å dyrke sorgen, men dette kan være deres måte å bearbeide det på/føle seg nære. 

Sorgen og savnet forsvinner aldri uansett, og like gjerne minnes på denne måten som andre.

Anonymkode: f36cc...7f4

[Hareena]

Komplekst sorgsyndrom kan være en lidelse.

https://www.modum-bad.no/aktuelt/naar-sorg-blir-sykdom/

[AnonymBruker]

Det kan jo være uproblematisk, men det kan også være usunt. Personlig ville jeg helt mot det siste. Jeg tenker at det blir litt unaturlig med daglige besøk etter 10 år og at man da kanskje sliter med å gå videre.

Anonymkode: e8692...6c5

[LillaGorilla<3]

Jeg tenker at mennesker som har opplevd det aller verste man kan oppleve, å miste sitt barn, skal få lov til å gjøre akkurat det de selv ønsker og trenger for å komme seg gjennom dagene. Og at alle vi som kan prise oss lykkelige over å ikke ane noe om hvor jævlig det er skal være ytterst forsiktig med å mene så mye om hva og hvordan. 

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (På 25.12.2025 den 11.19):

Jeg tror det er veldig viktig å være forsiktig med å sette merkelapper som "sunt" eller "usunt" på sorg.

Å miste et barn bryter alle forventninger til livet, og sorg etter et slikt tap følger ingen fasit, verken i form eller varighet.

For noen kan daglige gravbesøk være en måte å oppleve nærhet, ro og en følelse av fortsatt kontakt. Det trenger ikke nødvendigvis bety at man sitter fast i sorgen, men kan være en del av hvordan man lever videre med den. For andre ville det vært for tungt, og de ville valgt helt andre måter å minnes på. Begge deler kan være like riktige.

Sorg handler ikke bare om å komme videre, men om å finne en måte å leve med savnet på.

Hvis gravbesøkene gir trøst, struktur eller mening i hverdagen, og ikke hindrer personen i å fungere ellers i livet, er det vanskelig å se at det i seg selv er problematisk, selv etter mange år.

Samtidig er det forståelig å tenke slik du gjør, at fokus på gode minner, livet som var levd, og barnet som mer enn bare tapet, også er viktig. Men det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Man kan både besøke graven ofte og bære med seg de gode minnene.

Jeg tror kanskje det viktigste er å møte andres sorg med ydmykhet. Det som ville vært riktig for meg eller deg, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Så lenge sorgen får eksistere uten å bli dømt, finner folk ofte selv den formen som er mest levelig for dem.

❤️💔❤️

Veldig fint sagt! ❤️

Anonymkode: 7053c...693

[Gladgutten79]

Sunt og usunt ? Hva gjør man selv når man er i den situasjonen ?

Jeg vet om de som har mistet barn å ikke orket å se kisten senkes i jorden og de som er der hver dag, hva jeg hadde gjort selv vet jeg sannelig ikke, jeg liker ikke å gå på min fars grav men å måtte måtte gå på en grav til mine egne barn er en tanke som jeg helst ikke ønsker å ha

[Mymlen]

Det er vel svært usunt i seg selv å miste et barn. Hjerteskjærende, fortvilende, altoppslukende og forstyrrende. Burde være god terapi for alle som går gjennom det. 

Det jeg har sett er at de som "dyrker sorgen" er de som har dårlig samvittighet for at noen skal tro at det døde barnet blir glemt. Spesielt når det er babyer/små barn som dør. Har ikke sent samme oppførsel blant de som mister tenåringer eller voksne barn, selv om sorgen kan være minst like altoppslukende. 

Dere som skriver at man må få sørge som man vil, at man ikke kan si om noe er usunt eller ikke og at det kan være behjelpelig til bearbeiding av sorgen: Ved besøk av graven hver dag i ti år er det klart at det ikke er bearbeidet, og er derfor usunt. Ingen påpeker at de ikke kan gjøre slik de vil, men her må vel terapi inn på banen? Det er mye selvbebreidelse når et barn dør, og dette burde ikke dyrkes. 

[AnonymBruker]

Mymlen skrev (7 timer siden):

Det er vel svært usunt i seg selv å miste et barn. Hjerteskjærende, fortvilende, altoppslukende og forstyrrende. Burde være god terapi for alle som går gjennom det. 

Det jeg har sett er at de som "dyrker sorgen" er de som har dårlig samvittighet for at noen skal tro at det døde barnet blir glemt. Spesielt når det er babyer/små barn som dør. Har ikke sent samme oppførsel blant de som mister tenåringer eller voksne barn, selv om sorgen kan være minst like altoppslukende. 

Dere som skriver at man må få sørge som man vil, at man ikke kan si om noe er usunt eller ikke og at det kan være behjelpelig til bearbeiding av sorgen: Ved besøk av graven hver dag i ti år er det klart at det ikke er bearbeidet, og er derfor usunt. Ingen påpeker at de ikke kan gjøre slik de vil, men her må vel terapi inn på banen? Det er mye selvbebreidelse når et barn dør, og dette burde ikke dyrkes. 

Vi vet jo ikke hvorfor foreldrene går på graven hver dag, og jeg synes at vi som ikke har mistet våre små barn, skal være litt forsiktig med å sette oss på den høye hest og bestemme hva som er sunn eller usunn sorg.

Anonymkode: 97bde...47e