AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #1 Skrevet 9 timer siden Jeg er vanligvis ganske så tøff og tykkhudet, men fikk noen dårlige nyheter på hunden min rett før helgen. Den er nettopp fylt 10 år, og har egentlig ikke vist noen sykdomstegn. (Eller har den det? Jeg analyserer nå alt, men på enkelte punkt har den vist nesten motsatte tegn av det som er forventet. Burde jeg sett det? Kunne noe vært gjort da? Når man googler får man inntrykk av at det meste kunne vært forebygget). Så... Jeg sover ikke, men prøver å henge ihop så godt jeg kan med barna og mannen. Og i dag hadde vi den perfekt turen, der hunden så helt fin ut igjen. Og jeg begynte bare å grine. Den hunden er "enetiden min" og har vært en så viktig del av livet mitt. Glemte å spørre om det var snakk om uker eller måneder, men skal inn igjen til sjekk om en uke. For å se om de klarer å bremse sykdommen. Og her sitter jeg og bare tenker på om jeg har vært bra nok for hunden, og at jeg en periode nedprioriterte den krafig i høst, pga. alvorlig sykdom hos barn. (Andre passet den). Anonymkode: 58a33...6df 6
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #2 Skrevet 8 timer siden Uff, det er så vondt når de blir syke og man vet at tiden rennet ut. Jeg måtte avlive min et par uker før den skulle fylt 15 år. Hunder regnes vel som senior fra de er 7 år, så 10 år er en anselig alder. Ville prøvd å ha fokus på å gi den fine dager frem til det er slutt, kos dere sammen. Ville også forsøkt å skyve bort de tankene om noe kunne vært oppdaget før i denne tiden. Nå er ståa som den er, og det er vondt, ikke pin deg selv med den tanken i tillegg. Hunder er også ofte veldig gode til å skjule smerte. Du har gjort ditt beste. Anonymkode: f7cc0...5d1 1
Puppenlun Skrevet 7 timer siden #3 Skrevet 7 timer siden Det er desverre baksiden av å ha hund, vi må bestemme (ofte) når nok er nok, jeg har hatt mange hunder i løpet av årene, og den dagen jeg bestemmer meg for at nok er nok, jeg ser at hunden min har vondt, ikke er i form eller jeg bare ser at dagen er her trøster jeg med at det er ALDRI for tidlig. Trenger jeg en vurdering hos dyrlegen er vi hos en dyrlege som kjenner hunden min, og som ser det samme som meg. Og det er like vondt hver eneste gang. Det river i hjertet mitt at jeg skal igjennom den sorgen mange ganger til, men jeg gjør det gang på gang, fordi et liv uten hund for meg er ikke 100%. Du kjenner hunden din, når den først viser tegn på sykdom er ofte dagen kommet❤️ da har den skjult en smerte i lang tid, og vi må bare stole på at det vi gjør er det rette. 1
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #4 Skrevet 4 timer siden Min var 15 men jeg fikk beskjed da han var 7 om at en ikke medfødt hjertefeil kunne ta han fra oss når som helst eller at det kunne utvikle seg slik at vi måtte la han slippe ganske brått. Han fikk medisiner og tett oppfølging med ultralyder, måling av pust og puls med mer og vi fikk altså mange gode år etter dødsdommen. Til syvende og sist var det ikke hjertet som ble avgjørende men flere aldersrelaterte plager som til sammen påvirka livskvaliteten såpass at vi valgte å ta det blytunge valget. Nesten ett år senere kan jeg fortsatt ikke tenke på han uten at tårene triller engang så savnet er fortsatt stort. Poenget mitt er at det kan fortsatt hende behandling hjelper og du får ha bestevennen din lenge ennå. Jeg håper det❤️ Anonymkode: 15402...4d4
Mardina Skrevet 4 timer siden #5 Skrevet 4 timer siden Første hund ble 12. Airdale terrier. Andre hund ble avlivet nå i slutten av juli. Han ble 15. Blandingshund. Skal ikke ha hund igjen, da jeg ikke orker å gå gjennom det der en gang til 😥 Pluss litt andre grunner.
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #6 Skrevet 4 timer siden Jeg måtte ta min bestevenn da han var 11 år og 8 mnd. grusom beslutning som ble gjort pga helsen hans. Han kunne levd lenger, men jeg ønsket han ikke smerter og plager. Anonymkode: 8f3f2...9fd
AnonymBruker Skrevet 4 timer siden #7 Skrevet 4 timer siden Første var 11. andre var 12 og den tredje var akkurat blitt 7. 7 er mer eller mindre gjennomsnittlig levealder for den rasen. Anonymkode: a6d60...90c
justme2019 Skrevet 4 timer siden #8 Skrevet 4 timer siden Min ble litt over 15 år. Jeg var heldig og hadde en fantastisk tid med min aller beste venn.
Maskinfører Skrevet 4 timer siden #9 Skrevet 4 timer siden 2002 da var ha 17 år gammel ble avlivd på kjøkkengulvet hjemme av dyrlegen
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #10 Skrevet 3 timer siden 11 år og 2 måneder. Han fikk kreft og formen hans i kombinasjon med røntgenbilde som viste spredning levnet ingen tvil om at det var det rette å gjøre 😭 Men bedre at vi har det vondt enn at han skulle lide unødig over lengre tid. Så er et valg av kjærlighet, men vanskelig. Anonymkode: 2d778...a29
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #11 Skrevet 3 timer siden Første vi hadde ble 9 år gammel- knakk ryggen under jakta Hund 2 -9 år kreft Hund 3- 4 år skjedde noe i hjernen, mulig drøp Hund 4- 8 år kreft Hund 5- 8 år kreft. Anonymkode: 9a2f0...207
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #12 Skrevet 3 timer siden Det der er så vondt. Min ble 9 år. Uhelbredelig kreft. Jeg hadde han vell i 4-5 måneder etter vi fikk diagnosen. Da begynte han å bli synlig plaget og smertepåvirket. Jeg kunne sikkert dratt det ut noen måneder til med regelmessig smertelindring, men det hadde kun vært for min egen del. Gikk en siste tur og fikk veterinæren til å komme hjem til oss. Han fikk den første sprøyten mens han gikk løs på en boks med leverpostei. Sovnet til slutt på brystet mitt. Min aller beste venn❤️ Anonymkode: aeeca...8be
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #13 Skrevet 3 timer siden Vår hund ble 18 år. Hun var frisk mesteparten av livet men siste året var hun dårlig til beins og gjorde ofte fra seg inne fordi hun ikke klarte holde seg til vi sto opp eller kom hjem fra jobb 💔 Det er det verste jeg har opplevd å avlive henne. Anonymkode: 2c0cd...d04
AnonymBruker Skrevet 3 timer siden #14 Skrevet 3 timer siden Har avlivet hunder på 3 år - hjertefeil, 4 år- skade, 6 år - HD, 9 år - Skade. 13 år kreft, og 15 år - helhetsvurdering. Anonymkode: c81cb...82d
tånegla Skrevet 1 time siden #15 Skrevet 1 time siden Hund 1. fikk leve til hun var 11 år da tok aldredommen henne. Hund. 2. Måtte avlives da hun var 8, kreft. Hund 3. ble 13 før vi måtte avlive ham pga. kreft. Hjelpes for en sorg, alle 3 gangene. Skal ikke ha ny hund, orker ikke. Jeg tok disse avlivningene hardere enn da mine foreldre døde. 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #16 Skrevet 1 time siden Tusen takk for svar. Vi fokuserer på gode dager, og er litt ekstra obs på å tilbringe tid med hunden. Håper veldig han kan klare seg over jul, for barnas skyld. Og ser nå at flere har hatt dem flere måneder, med lignende sykdom. Så krysser fingrene Ts Anonymkode: 58a33...6df
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå