Hvorfor er systemet så vanskelig å tregt når foreldre har barn med ekstra behov ?

[AnonymBruker]

Det er ganske spesielt å se hvor mange som mener at barn med funksjonsvariasjon ikke skal ha rett til utdannelse, selv når det ikke er evnemessige hindre for vellykket løp som leder til lønnet arbeid. Ts har en 5-åring, han kan ikke være alene uten tilsyn.  Blir han så utbrent at han ikke klarer å være på skolen, går en forelder ut i pleiepenger. Maksprisen på pleiepenger hvis forelderen tjener godt er nesten 781 000 per år. Hvis barnet er autist kan det fort ta ett til flere år å få til skolegang igjen. Skole er nok ikke veldig kostnadskrevende i forhold til andre institusjoner eller pleiepenger, det flytter bare utgiften til andre poster i budsjettene i kommune, fylkeskommune og stat.

 

Vi bor ikke i et land som avliver barn som faller utenfor. Men vi bor i et land der vi dytter flere og flere barn utfor stupet i skoleløpet, og så må det gjøres flere og  dyrere redningsaksjoner. 

Vi sparer oss til fant, og tilbudet til alle elevene utarmes. 

Oppvekstvilkår til barn må sikres, antagelig både med endring i rammeplaner, ressurser og kompetanse på skolene og endringer i familier og lokalsamfunn. 

Anonymkode: 2519b...b72

[AnonymBruker]

Ts her

Barnet er grundig utredet av BUPA , som satt flere diagnoser. Blandt annet med sensoriske issues. Men ikke autisme, men flere autisme lignende trekk. Men ikke nok til å sette noe autisme diagnose . 

men kontrast fra barnehage :
- en hverdag tilpasset hans strev. Mindre grupper, hadde en voksen ved siden av seg til mat, de skjermet han når han ble overstimulert 
- spes ped som jobbet med forsinkelsene . 
- ekstra resursjer øremerket han til barnehagen 
- man så mye fremgang og gladere gutt

så kommer en sommerferie mellom barnehage og skole og han mister ALT. Ppt grunnet det at BUPA sine tester viste at han har lære evne. Han kan lære med riktig struktur rundt seg  og da slipper de alr av baller. Alt annet må bare skolen fikse selv uten vedtak eller noe som helst  sa de. Enn så lenge klarer han å følge førsteklasse pensum så er ikke snakk om at de vi gjøre noe mer. 

jeg har klaget , diskutert , sendt brev, purret, snakket med rektor, kommunen og alt. Men han faller mellom to stoler

alt de bryr set om er at han klarer læremålene. Han har utallige sammenbrudd på en dag, gråter, gjemmer seg, søker til de voksne som følger de barna som har de med vedtak på resursjer. Men de har jo «ikke lov» å se han. 
 

ingenting skak være lett. Er ikke første gang jeg har møtt motvilje. Kamp hele veien fra han var liten. BUPA ser en gutt med mye strev, men også evner MED TILPASSING

Han pratet ingenting som liten. Hver gang jeg tok det opp fikk jeg beskjed «bare vent til han er 3-4 år, da kommer alle ordene». Men jeg ga meg ikke. Kjempa med nebb og klør . Øre nese hals ville ikke ta han inn før han var over 3 år, men drev med telefonterror med øre nese hals for ungen sin skyld !!! Fikk kjeft av kontor der «barnet er dokumentert hørende ved barsel undersøkelse, slapp av» Hil slutt fikk jeg en avbestillingstime da han var 2,5 år for ar de «skulle bli kvitt meg» Det viste seg å være store problemer med hørsel og ører . Men noe beklagelse kom aldri 

Systemet gjør deg vanskelig å ha barb med ekstra utfordringer . Ingen lønn for steder. Man må bare håpe kreftene til foreldre varer . 

Anonymkode: 4681f...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Barnet er grundig utredet av BUPA , som satt flere diagnoser. Blandt annet med sensoriske issues. Men ikke autisme, men flere autisme lignende trekk. Men ikke nok til å sette noe autisme diagnose . 

men kontrast fra barnehage :
- en hverdag tilpasset hans strev. Mindre grupper, hadde en voksen ved siden av seg til mat, de skjermet han når han ble overstimulert 
- spes ped som jobbet med forsinkelsene . 
- ekstra resursjer øremerket han til barnehagen 
- man så mye fremgang og gladere gutt

så kommer en sommerferie mellom barnehage og skole og han mister ALT. Ppt grunnet det at BUPA sine tester viste at han har lære evne. Han kan lære med riktig struktur rundt seg  og da slipper de alr av baller. Alt annet må bare skolen fikse selv uten vedtak eller noe som helst  sa de. Enn så lenge klarer han å følge førsteklasse pensum så er ikke snakk om at de vi gjøre noe mer. 

jeg har klaget , diskutert , sendt brev, purret, snakket med rektor, kommunen og alt. Men han faller mellom to stoler

alt de bryr set om er at han klarer læremålene. Han har utallige sammenbrudd på en dag, gråter, gjemmer seg, søker til de voksne som følger de barna som har de med vedtak på resurser. 

Anonymkode: 4681f...f8f

Mange med autisme misses i første utredning, og en del er ikke veldig gode på utredning, spesielt ikke hvis barna er ellers ressurssterke. 

Det meste er også basert på foreldreintervju, og da er det avhengig av foreldres observasjoner, kunnskap og hukommelse for detaljer flere år tilbake. 

Barnet ditt er åpenbart utrygg og belastet i skolesituasjonen. Meld utrygt skolemiljø og ta runder med statsforvalter og skoleeier etter tur. Barnet trenger ikke å ha lærevansker for å ha krav på tilrettelegging for trygt og godt  skolemiljø.

Statsforvalter skal være nøytrale og sikre opplæringsloven. Skole og kommune har det til felles at de lager opplegg/evt må ut med penger. De sparer penger på å overbevise deg om at barnet som lider ikke kvalifiserer til noen form for hjelp. 

Ville også lest meg opp på autisme hvis du ikke er godt inne i det, spekteret er stort og variert.  Folk (også fagfolk) forventer sterotyp fungering som ikke alltid er tydelig utad. Jeg får veldig vondt av ham, enten det nå er autisme eller forsinkelse pga hørselsproblemet og andre uheldige omstendigheter. Jeg ver om flere barn som ikke fikk diagnosen før det var fullt og langvarig sammenbrudd pga manglende tilrettelegging. Den ene hadde vært gjennom utredning uten å få diagnose, da sammenbruddet kom satte de diagnosen uten ny utredning, men barnet har mistet over 1 års skolegang og generell utvikling, og er ikke tilbake til skole enda. 

Det er suspekt med "flere autistiske trekk" og samtidig flere ulike diagnoser hvis de er basert på  symptomer som også passer med autismespekteret. 

Anonymkode: 2519b...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her

Barnet er grundig utredet av BUPA , som satt flere diagnoser. Blandt annet med sensoriske issues. Men ikke autisme, men flere autisme lignende trekk. Men ikke nok til å sette noe autisme diagnose . 

men kontrast fra barnehage :
- en hverdag tilpasset hans strev. Mindre grupper, hadde en voksen ved siden av seg til mat, de skjermet han når han ble overstimulert 
- spes ped som jobbet med forsinkelsene . 
- ekstra resursjer øremerket han til barnehagen 
- man så mye fremgang og gladere gutt

så kommer en sommerferie mellom barnehage og skole og han mister ALT. Ppt grunnet det at BUPA sine tester viste at han har lære evne. Han kan lære med riktig struktur rundt seg  og da slipper de alr av baller. Alt annet må bare skolen fikse selv uten vedtak eller noe som helst  sa de. Enn så lenge klarer han å følge førsteklasse pensum så er ikke snakk om at de vi gjøre noe mer. 

jeg har klaget , diskutert , sendt brev, purret, snakket med rektor, kommunen og alt. Men han faller mellom to stoler

alt de bryr set om er at han klarer læremålene. Han har utallige sammenbrudd på en dag, gråter, gjemmer seg, søker til de voksne som følger de barna som har de med vedtak på resursjer. Men de har jo «ikke lov» å se han. 
 

ingenting skak være lett. Er ikke første gang jeg har møtt motvilje. Kamp hele veien fra han var liten. BUPA ser en gutt med mye strev, men også evner MED TILPASSING

Han pratet ingenting som liten. Hver gang jeg tok det opp fikk jeg beskjed «bare vent til han er 3-4 år, da kommer alle ordene». Men jeg ga meg ikke. Kjempa med nebb og klør . Øre nese hals ville ikke ta han inn før han var over 3 år, men drev med telefonterror med øre nese hals for ungen sin skyld !!! Fikk kjeft av kontor der «barnet er dokumentert hørende ved barsel undersøkelse, slapp av» Hil slutt fikk jeg en avbestillingstime da han var 2,5 år for ar de «skulle bli kvitt meg» Det viste seg å være store problemer med hørsel og ører . Men noe beklagelse kom aldri 

Systemet gjør deg vanskelig å ha barb med ekstra utfordringer . Ingen lønn for steder. Man må bare håpe kreftene til foreldre varer . 

Anonymkode: 4681f...f8f

Dette høres ut som en veldig krevende situasjon for både barnet og dere som foreldre. Men, man må også reflektere over hvor mye "systemet" skal bidra med, og om forventingene en har er realistiske.

Anonymkode: 33b4b...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Når man har barn med ekstra urfordringer, diagnoser eller behov. Hvorfor er systemet så utrolig tregt og vanskelig for ? «Alle» foreldre med barn med ekstra behov sier det samme , systemet er forferdelig å stå i . Hvorfor kan ikke ting gjøres lettere og mer automatisk ? Så foreldre og familier slipper å bli utbrente i prosessen? 
det er så mye «vent å se» holdninger, køer, klager, papirer osv. 

Og foresten: SLUTT Å ROSEMAL hvordan livet med barn med ekstra urfordringer er .  Propagandaen er at de er en berikelse i livet . Såklart er man glad i ungene sine, men systemet er rottent og ingenting skjer lett. 
 

feks  5 åringen min (1klasse) mitt faller ofte mellom to stoler. Ikke fungerende nok til å fungere optimalt i et ikke tilpasset miljø . Men ikke syk nok til å få rettigheter til ekstra assistent og resursjer eller forsterker sfo.  I barnehagen hadde han ekstra voksen mesteparten av tiden, med vedtak og i spesialpedagog. Men når han skulle starte på skole mistet han alt. Fordi «skole ppt» kun bryr seg om akademiske vansker. Er møter, klager, papirer, telefonarbeid, søknader. Med et system som jobber imot en.  Han får ikke spist en gang fordi det for mye uro i klassen. Han må ha der helt rolig for å spise. Men skolen har ikke personell til å ta han med å spise 1 til 1. han sitter og holder seg for ørene og gråter . Uten at ppt bryr seg om det annet enn å si «skolen må fikse selv»

Anonymkode: 4681f...f8f

Det du beskriver nå er hvordan mange rundt meg beskriver det også. Det jeg opplever er derimot en helt annen ting. Støtten rundt skole, BUP, forvaltning alt stiller der de kan og slipper til. Tilrettelegger og samarbeider så godt de kan, faktisk mer enn jeg hadde sett for meg var mulig.

Der jeg kjenner det skorter derimot er på oppfølgingen av den / de pårørende. Det er vanskelig å bli møtt på at dette faktisk er veldig krevende. Det vil si jeg blir møtt, men det er vanskelig å gi meg den støtten og hjelpen jeg trenger da systemet rett og slett ikke er tilrettelagt for det.

Egen psykolog/samtalepartner kunne hjulpet mye, men siden jeg ikke er suicidal så havner jeg bakover i køen.

Mitt inntrykk av det norske systemet for psykisk helse er at slik det er lagt opp i dag, så vil bare køen med prioriterte pasienter bare vokse. Det er veldig trist å se, da en liten endring her og en liten investering ville vært veldig besparelse på både liv og samfunnet.

Personlig er jeg kommet dit at kroppen har kollapset under presset så nå håper jeg at jeg blir tatt alvorlig.

Jeg håper ikke og jeg tror ikke jeg kommer til å havne i den prioriterte køen heldigvis, men man vet jo aldri. Det er skremmende å kjenne på hvordan kroppen reagerer når den går i shut-down.

Når det gjelder det du beskriver TS så tror jeg det er mange løsninger så lenge man kan finne en måte å jobbe sammen med skolen på. Har du søkt om koordinator? Det høres ut som det kan være nødvendig i din situasjon.

Kanskje du kan prøve å tenke over hva barnet ditt trenger i hverdagen, så presenterer du det for de som skal håndtere barnet. Det er ikke sikkert det i det hele tatt vet hvordan de skal tilrettelegge. Jeg er sikker på at mulighetene er der, noen må bare komme på de.

Anonymkode: a8faf...94e

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Er ikke første gang jeg har møtt motvilje. Kamp hele veien fra han var liten. BUPA ser en gutt med mye strev, men også evner MED TILPASSING

Han pratet ingenting som liten. Hver gang jeg tok det opp fikk jeg beskjed «bare vent til han er 3-4 år, da kommer alle ordene». Men jeg ga meg ikke. Kjempa med nebb og klør . Øre nese hals ville ikke ta han inn før han var over 3 år, men drev med telefonterror med øre nese hals for ungen sin skyld !!! Fikk kjeft av kontor der «barnet er dokumentert hørende ved barsel undersøkelse, slapp av» Hil slutt fikk jeg en avbestillingstime da han var 2,5 år for ar de «skulle bli kvitt meg» Det viste seg å være store problemer med hørsel og ører . Men noe beklagelse kom aldri 

Systemet gjør deg vanskelig å ha barb med ekstra utfordringer . Ingen lønn for steder. Man må bare håpe kreftene til foreldre varer . 

Anonymkode: 4681f...f8f

Kansje du kommer lenger med argumenter knytta til hørselshemming, enn autisme? Får han oppfølging på hørsel? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her

Barnet er grundig utredet av BUPA , som satt flere diagnoser. Blandt annet med sensoriske issues. Men ikke autisme, men flere autisme lignende trekk. Men ikke nok til å sette noe autisme diagnose . 

men kontrast fra barnehage :
- en hverdag tilpasset hans strev. Mindre grupper, hadde en voksen ved siden av seg til mat, de skjermet han når han ble overstimulert 
- spes ped som jobbet med forsinkelsene . 
- ekstra resursjer øremerket han til barnehagen 
- man så mye fremgang og gladere gutt

så kommer en sommerferie mellom barnehage og skole og han mister ALT. Ppt grunnet det at BUPA sine tester viste at han har lære evne. Han kan lære med riktig struktur rundt seg  og da slipper de alr av baller. Alt annet må bare skolen fikse selv uten vedtak eller noe som helst  sa de. Enn så lenge klarer han å følge førsteklasse pensum så er ikke snakk om at de vi gjøre noe mer. 

jeg har klaget , diskutert , sendt brev, purret, snakket med rektor, kommunen og alt. Men han faller mellom to stoler

alt de bryr set om er at han klarer læremålene. Han har utallige sammenbrudd på en dag, gråter, gjemmer seg, søker til de voksne som følger de barna som har de med vedtak på resursjer. Men de har jo «ikke lov» å se han. 
 

ingenting skak være lett. Er ikke første gang jeg har møtt motvilje. Kamp hele veien fra han var liten. BUPA ser en gutt med mye strev, men også evner MED TILPASSING

Han pratet ingenting som liten. Hver gang jeg tok det opp fikk jeg beskjed «bare vent til han er 3-4 år, da kommer alle ordene». Men jeg ga meg ikke. Kjempa med nebb og klør . Øre nese hals ville ikke ta han inn før han var over 3 år, men drev med telefonterror med øre nese hals for ungen sin skyld !!! Fikk kjeft av kontor der «barnet er dokumentert hørende ved barsel undersøkelse, slapp av» Hil slutt fikk jeg en avbestillingstime da han var 2,5 år for ar de «skulle bli kvitt meg» Det viste seg å være store problemer med hørsel og ører . Men noe beklagelse kom aldri 

Systemet gjør deg vanskelig å ha barb med ekstra utfordringer . Ingen lønn for steder. Man må bare håpe kreftene til foreldre varer . 

Anonymkode: 4681f...f8f

dette er veldig provoserende lesning for meg som har et helt friskt barn som ble omfattende sykeliggjort av barnevernet fra spedbarnsstadiet. 

Anonymkode: 5baad...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Det kan se enkelt ut for folk som ligger på et "enkelt" nivå av innsikt.

Er det autisme, er det et problem for mange at nervesystemet øker sensibiliteten for lyder, fremfor å senke sensibiliteten, ved gjentatt eksponering. 

Klasseromsstøy er uforutsigbar og utenfor kontroll for barnet, derfor kan det være ekstra belastende.

Ikke alle tåler å kjenne headset mot hode/ører eller øreplugger taktilt sett. Lyden endres også, ikke bare dempes, som kan være belastende. 

Sensoriske vansker kan være lette og avhjelpes tilstrekkelig med enkle tiltak, og de kan være sterke og mye vanskeligere å avhjelpe. Er det autisme vil de også kunne øke mye ved overbelastning og stress, fordi en autistisk overbelastet hjerne mister evnen til å tolerere sanseinntrykk. Det er viktig å ta vanskene på alvor for å ikke risikere invalidisering av barnet. 

Hypersensibilitet kan variere fra dag til dag avhengig av dagsform. Det et ihelseproblem og ikke er luksusproblem når det blir kraftig. 

Hvis barnet er veldig overbelastet på skole, er det heller ikke bare å øve på å belaste mer hjemme om barnet er over tålegrensen for døgnet allerede. 

Anonymkode: 2519b...b72

Da må foreldrene rett og slett ta barnet ut av skolen og begynne med hjemmeskole, for da har ungen ingen ting på vanlig skole å gjøre. 

Anonymkode: b9b6b...d3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ingen ville sagt at barn med f.eks cerebral parese ikke skal få nødvendig tilrettelegging for å kunne spise i skoletiden, eller gråte av smerter og overbelastning.hver dag. Eller at foreldre må hjemmeskolere disse barna fordi tilrettelegging koster penger. 

Anonymkode: 2519b...b72

Jo, det sies hele tida. 

Det er ikke foreldre av barn med andre typer spesielle behov som er fienden her, så ingen grunn til å prøve å sette gruppene opp mot hverandre. 

Anonymkode: c8063...362

[AnonymBruker]

Fra noen som er utdannet i spesialpedagogikk og jobber i nærliggende felt: 

 

Det er billigere å trenere ting, som noen sa. Det er ikke penger nok og det er ikke mennesker nok til å være ansatte, og ansatte får ikke god nok betaling eller gode nok vilkår til å holde ut. Så enkelt sagt er det de sterkestes rett, også da det gjelder de svakere. 
 

Og det er ikke nødvendigvis vondt ment fra de som sitter i systemet. Det er heller ikke sånn at alle disse reglene og prosessene man må igjennom er ubrukelige. Men man må være av de som er ressurssterke fra før eller skriker høyest hvis man skal være sikker på å få hjelp. Det hjelper også å være på rett sted til rett tid. Noen kommuner er et mareritt uten like, andre en drøm. 
 

Jeg forstår fullstendig frustrasjonen over hvordan media skal rosemale all annerledeshet. Foreldre kan ofte ikke uttrykke hvor slitne og oppgitte de er uten at det skal snus til at du ikke er glad i barnet ditt. Du kan være glad i noen men fortsatt være helt utbrent. Noen opplever stadige små frustrasjoner som tærer over tid, noen opplever å bli banket, slått og lugget, kan aldri sove gjennom en natt, lever i kaos uten noen form for hjelp og vet ikke i hvilken ende de skal begynne når de får avslag på søknader om hjelp om de i det hele tatt har tid og kunnskap og ressurser til å finne ut hva de kan søke på. Men det er ikke koselig lørdagstv, det er ikke behagelig og det er heller ikke de man ser mest ute. 
 

Lag et spetakkel, skriv til avisen, ta kontakt med skole og ppt og alle instanser du kan finne gjennom statped og mas. Og dokumenter ALT. 

Anonymkode: a0cbe...a4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det løser ikke problemet å ofre barnas helse og sende foreldre i pleiepenger og gjøre barn som burde få hjelp til å fungere til uføretrygdede fra  18-årsdagen. 

Skolen/kommunen må enten bruke penger (eller i mange tilfeller bare omtanke og organiseringsvilje) på tilrettelegging for dem som må ha det, eller gjennomgå skolesystemet og finne ut hvilke endringer som gjør så mange flere diagnosebarn syke nå enn tidligere, og legge inn mer struktur og støtte generelt, slik at færre vil trenger dyre spesialtiltak. 

I min klasse på barneskolen hadde læreren høytlesning fra spennende bøker i matpausen, tror hun gjorde det helt til vi gikk ut av 6. klasse.  Så enkelt og gratis kan det være å tilrettelegge for at dette barnet kan få spise. 

Anonymkode: 2519b...b72

Men når skal lærer ha matpause? Det er kanskje en god løsning for barnet, men det hjelper ikke på sikt å få lærer til å brenne lyset i begge ender. 

 

Anonymkode: c8063...362

[AnonymBruker]

Hvor var alle disse barna med "spesielle behov" for 1 eller 2 generasjoner siden? Ihvertfall ikke på "spesialskoler". Mange foreldre i dag makter ikke å oppdra/tilegne barna nødvendig ferdigheter. Dette blir en høy kostnad for samfunnet som felleskapet desssverre må dekke. Blir noe lei av all denne klagingen og alt for store forventninger.

Anonymkode: 153a7...9fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvor var alle disse barna med "spesielle behov" for 1 eller 2 generasjoner siden? Ihvertfall ikke på "spesialskoler". Mange foreldre i dag makter ikke å oppdra/tilegne barna nødvendig ferdigheter. Dette blir en høy kostnad for samfunnet som felleskapet desssverre må dekke. Blir noe lei av all denne klagingen og alt for store forventninger.

Anonymkode: 153a7...9fa

Mange av disse barna døde som små for et par generasjoner siden. Eller av følgesykdommer. 

Mange falt ut av skoleverket og endte opp i enkle manuelle jobber hvor de greide seg mye bedre enn i en skolesituasjon. 

Og jo, ganske så mange var på spesialskoler før HVPU-reformen. 

 

Anonymkode: c8063...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mange av disse barna døde som små for et par generasjoner siden. Eller av følgesykdommer. 

Mange falt ut av skoleverket og endte opp i enkle manuelle jobber hvor de greide seg mye bedre enn i en skolesituasjon. 

Og jo, ganske så mange var på spesialskoler før HVPU-reformen. 

 

Anonymkode: c8063...362

Det var nok mye kompetanse som gikk i vasken i forbindelse med diverse reformer også… 

Anonymkode: 5baad...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor var alle disse barna med "spesielle behov" for 1 eller 2 generasjoner siden? Ihvertfall ikke på "spesialskoler". Mange foreldre i dag makter ikke å oppdra/tilegne barna nødvendig ferdigheter. Dette blir en høy kostnad for samfunnet som felleskapet desssverre må dekke. Blir noe lei av all denne klagingen og alt for store forventninger.

Anonymkode: 153a7...9fa

Ja, jeg tror egentlig enhetsskolen er en god tanke, men det vitner jo også om at man har for høye tanker om majoritetens kapasitet også… eller at majoriteten har for høye tanker om seg selv, noe som kanskje er lett for å tenke men i praksis å faktisk deale med det er en annen sak. Den slags høye tanker om seg selv er jo farlig også for de svake, siden majoriteten blir altfor overbelastet. 

Anonymkode: 5baad...727

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig når det finnes så få alternativer til den offentlige skolen, som ikke fungerer for barn med autisme. Nå har ikke din sønn denne diagnosen, TS. Men mange vansker som minner om autismespekterdiagnose. 

Jeg har et barn med aspergers fikk diagnosen da han var 12, og jeg vet at BUP her ikke vil gi diagnoser til barn som er så unge som ditt, de vil først se an hvordan han klarer seg etter noen år i skolesettingen, og har blitt litt eldre. Så hvis det går et par-tre år og ting ikke har bedret seg, ville jeg bedt om utredning på nytt.

Vårt barn måtte rett og slett tas ut av skolen et år, fordi det var så mye bråk og støy og store elevgrupper i klassen, glassvegger (moderne skolebygg) og ustabile forhold. Gruppeoppgaver i stedet for at de kunne jobbe stille ved pultene sine. Min har høyt læringspotensial og BUP sa han kom til å klare seg godt pga sin faglige styrke og interesse i å lære. Men det betydde ingenting, når han ikke orket å være på skolen. Hadde jeg kunne valgt på nytt, ville jeg gått for en privat skole med færre i klassen, med større fokus på ro og fag og selvstendig arbeid.

Den offentlige skolen der alle skal være like fungerer ikke, når alle ikke ER like.

Anonymkode: c1164...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor var alle disse barna med "spesielle behov" for 1 eller 2 generasjoner siden? Ihvertfall ikke på "spesialskoler". 

Anonymkode: 153a7...9fa

Skolen var helt annerledes for 20-30 år siden. Mer struktur og forutsigbarhet, du kunne komme langt med å sitte stille på plassen din og følge en konkret beskjed i en fysisk bok og gjenta det samme dagen etter. 

Nå skal det byttes læringspartner på baseskolen med glassvegger, roteres plasser annen hver uke, brukes innovativ læring, denne økta er 90 minutter og i morgen er den 45 og så skal vi samarbeide med B-klassen på torsdag og hele trinnet mandag for da er det prosjekt og gruppearbeid fredag i oddetallsuker, så tar vi ansvar for egen læring og kommer inn igjen etter økta og tjohei var det støy i de fire rommene lærer ikke er i, det er ikke noe bla opp på side 84 - men finn fire apper og lag oppgaven selv osv.

Vi har laget en skole full av gøyale påfunn som overhodet ikke fungerer for nevrodivergente unger, som i all hovedsak er de som ender med ufrivillig skolefravær. 

Dét er ganske tåpelig. 

Anonymkode: 95d60...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvor var alle disse barna med "spesielle behov" for 1 eller 2 generasjoner siden? Ihvertfall ikke på "spesialskoler". Mange foreldre i dag makter ikke å oppdra/tilegne barna nødvendig ferdigheter. Dette blir en høy kostnad for samfunnet som felleskapet desssverre må dekke. Blir noe lei av all denne klagingen og alt for store forventninger.

Anonymkode: 153a7...9fa

Du har altså ikke barn med spesielle behov skjønner jeg 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 0d8fd...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor var alle disse barna med "spesielle behov" for 1 eller 2 generasjoner siden? Ihvertfall ikke på "spesialskoler". Mange foreldre i dag makter ikke å oppdra/tilegne barna nødvendig ferdigheter. Dette blir en høy kostnad for samfunnet som felleskapet desssverre må dekke. Blir noe lei av all denne klagingen og alt for store forventninger.

Anonymkode: 153a7...9fa

Det var spesialskoler jo. Disse skolene ble lagt ned i 1992, fordi ingen barn skulle diskrimineres. Alle barn skal få de samme mulighetene. 

Anonymkode: 04894...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor var alle disse barna med "spesielle behov" for 1 eller 2 generasjoner siden? Ihvertfall ikke på "spesialskoler". Mange foreldre i dag makter ikke å oppdra/tilegne barna nødvendig ferdigheter. Dette blir en høy kostnad for samfunnet som felleskapet desssverre må dekke. Blir noe lei av all denne klagingen og alt for store forventninger.

Anonymkode: 153a7...9fa

Det var vanlig at barn måtte gjennom evnetest før de i det hele tatt fikk begynne på skolen, og jo, disse barna med spesielle behov fikk selvsagt ikke begynne på vanlig skole. Vi hadde mange spesialskoler helt frem til 90-tallet. Spesialskoler var godt kjent som et mekka for blant annet pedofile. Disse skolene var som regel organisert som internatskoler fordi det nettopp ikke var forventet at foreldre var i stand til å ta vare på barn med ekstra behov i tillegg til å gjøre sine vanlige oppgaver. Foreldre skulle også avlastes for den psykiske belastningen som kom med å ha et sykt barn. Det var jo skamfullt må vite. Så da var det bedre å sende barna bort fra hjemmet så foreldre kunne få fred.

 

Anonymkode: 19af5...52a