Hvorfor er systemet så vanskelig å tregt når foreldre har barn med ekstra behov ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Som voksen, skal barnet være i et isolert miljø uten påvirkning fra andre mennesker? 

Anonymkode: 0b6b9...ed8

Er noe med at ved å få ro i klassen en at enkelte sitter å hyler  lager masse bråk ved å kaste ting rundt   , skyver ting rundt, kan hjelpe

Det de gjorde her var at elever måtte brule inne stemme, ikke hyle de som hylte laget unødvendigbråk ble fulgt ut av klasserommet, satte på tennis baller på stol bein så de ikke laget skrape lyder.

Og det at medelever så medelev med gtk pga bråket gjorde at de skjønte at de måtte roe ned og ikke ha så mye bråk i klassen.

Etter det tilfelle ble dette den klassen lærerne kaldte en drøm. Ikke uro, elevene rak opp hånden, elevene hadde inne stemme

Så fikk barnet øre propper som filteret ut en del

Anonymkode: b247e...ce2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

AB har faktisk et poeng her. Jeg er selv spesialpedagog med master, og dette er et tema som ofte blir diskutert både blant forelesere og studenter.

Det er selvfølgelig viktig at barn får tilrettelegging – spesielt når det handler om reelle behov og diagnoser. Samtidig er det også slik at forventningene til hva barnehage og skole skal løse noen ganger ligger langt over det som er realistisk, både ressursmessig og pedagogisk. Det betyr ikke at foreldre er “krevende”, men at det noen ganger blir en misforståelse av hva systemet faktisk kan levere, og hva som må jobbes med over tid hjemme og i samarbeid med barnehage/skole.

Løsningen ligger som regel et sted midt imellom: forståelse for barnets behov, men også realistiske rammer og et godt samarbeid – ikke at én part alene skal fikse alt.

Anonymkode: 116ed...2f0

Nei ab har ikke et poeng og at du som pedagog mener det skremmer meg enda mer, håper ikke du er pedagog der jeg r 

Anonymkode: 0d8fd...40c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Alle systemer er jo ganske tunge. Det er det samme i psykiatrien (fra en som jobber der), folk får ikke hjelp. Det er ikke ressurser. 
Har vært pårørende til både rus og kreft, de systemene er også tunge. Selv kreft ja, måtte nesten sultestreik fra pasienten (og pushy pårørende) til før noe skjedde. Pårørende til eldre i helsevesenet, samme greia.
 

Kjenner du egentlig til et system her som er sømløst, enkelt og der de som trenger det får hjelp? 

Anonymkode: 999b9...5d0

ja, jeg gjør det  hvis systemet er interessert i å fikse det så går det veldig raskt. 

Anonymkode: 5baad...727

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å spise er en menneskerett. Dette er en 5-åring som har hatt vesentlig funksjonssvikt i barnehagen. Det er ikke en voksen som kan tilrettelegge for seg selv og velge hvilke miljøer han vil oppsøke. En skoleelev kan ikke gå på toalettet for å få seg et par minutters pause engang uten lov fra lærer. 

 

Anonymkode: 2519b...b72

Det er ingen som nekter ungen å spise, maten er jo tilgjengelig. 

Anonymkode: a121c...17b

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Når man har barn med ekstra urfordringer, diagnoser eller behov. Hvorfor er systemet så utrolig tregt og vanskelig for ? «Alle» foreldre med barn med ekstra behov sier det samme , systemet er forferdelig å stå i . Hvorfor kan ikke ting gjøres lettere og mer automatisk ? Så foreldre og familier slipper å bli utbrente i prosessen? 
det er så mye «vent å se» holdninger, køer, klager, papirer osv. 

Og foresten: SLUTT Å ROSEMAL hvordan livet med barn med ekstra urfordringer er .  Propagandaen er at de er en berikelse i livet . Såklart er man glad i ungene sine, men systemet er rottent og ingenting skjer lett. 
 

feks  5 åringen min (1klasse) mitt faller ofte mellom to stoler. Ikke fungerende nok til å fungere optimalt i et ikke tilpasset miljø . Men ikke syk nok til å få rettigheter til ekstra assistent og resursjer eller forsterker sfo.  I barnehagen hadde han ekstra voksen mesteparten av tiden, med vedtak og i spesialpedagog. Men når han skulle starte på skole mistet han alt. Fordi «skole ppt» kun bryr seg om akademiske vansker. Er møter, klager, papirer, telefonarbeid, søknader. Med et system som jobber imot en.  Han får ikke spist en gang fordi det for mye uro i klassen. Han må ha der helt rolig for å spise. Men skolen har ikke personell til å ta han med å spise 1 til 1. han sitter og holder seg for ørene og gråter . Uten at ppt bryr seg om det annet enn å si «skolen må fikse selv»

Anonymkode: 4681f...f8f

Litt sammensatt. 
Det handler nok først og fremst om dårlig økonomi.

Folk som før ville ha vært plassert i institusjoner bor i dag hjemme, og har et krav om å kunne gå på skole der de bor. 

Norge er et lite, men langstrakt land. 
Folk vil kreve å få bo der de kommer fra, og at alt skal være tilgjengelig for alle. 
Det er en positivt utvikling, men det er en kostbar utvikling, det tar tid, og mange steder henger de fremdeles etter. 
Mange bygg ble bygget på en tid man ikke tenkte på universell utforming. 

For å i dag få tilrettelegging i skoler eller på arbeidsplasser så må et behov være dokumentert. 
Det holder ikke at en bruker har downssyndrom eller mangler flere fingre på grunn av dysmeli.
Man må gjerne ha dette bekreftet av en fastlege og gjerne også en spesialist. 

Da må fastlegen henvise til spesialist. 
Spesialisten må gjerne si noe om hva diagnosen har så si for den enkelte, og hva brukeren har behov for av tilrettelegging. 

Både brukere, pårørende og fastleger er frustrerte over brev fra NAV som lurer på om hvorvidt brukeren fremdeles har den permanente tilstanden. 
Som om Downssyndrom er noe som kan gå over av seg selv, eller som om fingre kan vokse ut av seg selv. 

Samme runddansen blir det også i skolen. 
Før var «urokråker» bare «urokråker».

I dag må de diagnostiseres, medisineres, få tilrettelagt undervisning, og i noen tilfeller få en assistent. 
Da må de igjennom et byråkrativelde hos BUP, PPT og kommunen. 
Ofte blir man en kasteball mellom BUP, PPT og andre. 
Det blir ofte vanskelig når en bruker ikke kun har én utfordring, men flere sammensatte.

Før var det få barn som var i behov for spesiell tilrettelegging.
I dag kan det fort være 1/3 av en klasse som har diabetes I, epilepsi, ADHD, autismespekterforstyrrelse, PU, nedsatt hørsel, alvorlig lese- og skrivevansker, ha en funksjonsvariasjon eller som ikke snakker norsk.

Kravet og forventningene til assistenter er mye høyere i dag. 
Før kunne man gjerne ansette noen helt uten erfaring med barn- og ungdom, og det holdt at vedkommende var hyggelig og flink med folk. 

Kommuneøkonomien har ikke hengt med i svingene. 
Utgiftene har blitt større enn inntektene.

Folk starter senere i jobb, og står kortere i jobb.
Mange blir uføre. 
Eldre blir i dag veldig mye eldre og har oftere et større hjelpebehov enn før.
Slikt koster.

Og av og til så står det ikke på økonomien alene, men på mangel på folk.
Mange steder så kan man ha krav på én ting, men kommunen klarer ikke å levere. 

Fellesskolen har også blitt et form for fellesprosjekt hvor man tenker at alle skal klare å fullføre. 
Alle skal komme seg igjennom barneskolen.
Alle skal komme seg igjennom ungdomsskolen.
Alle skal klare å komme seg igjennom videregående skole. 
Det er en veldig fin tanke, men det er urealistisk hvis man har en bruker med tung PU, tung autisme, osv. 

[AnonymBruker]

Situasjonen er jo enda verre for voksne funksjonshemmede. Barn har i det minste foreldre og familie rundt seg. Det finnes en gruppe voksne funksjonshemmede som er uten pårørende og som ikke får den hjelpen de har rett på.
 

Naboen min mistet hele familien sin i ulykken som gjorde henne funksjonshemmet, og hun er helt uten familie i live. Ingen hjelper henne med å stå på krava. Kommunen bare trenerer.

Anonymkode: 35613...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er ingen som nekter ungen å spise, maten er jo tilgjengelig. 

Anonymkode: a121c...17b

Er du så enkel i tankegangen?

Anonymkode: 0d8fd...40c

[AnonymBruker]

Det som er ekstra synd er at det er så Innmari stor forskjell fra kommune til kommune , det burde være like rettigheter over alt 

Anonymkode: 0d8fd...40c

[Virrevirrevapp]

I første omgang må han nok innstille seg på å spise med noen type lyddemping, som ørepropper eller øreklokker. 

Dokumenter hva dere prøver ut.

[AnonymBruker]

"Systemet" er treigt over hele linja, ikke bare når det gjelder barn med spesielle behov. 

Man må kjempe og bryte seg fram for å få hjelp. Skrike høyest. Dette gjelder i eldreomsorg, psykiske helse og fysiske helse. 

Alt går sakte men sikkert over i den private sektoren. De med penger kan kjøpe seg tjenester. Alle som jobber innen disse feltene velger selvfølgelig å jobbe privat. Da er det få/ingen igjen til å ta de kommunale jobbene. 

De fleste spesialskoler ble lagt ned, da alle barn skal behandles likt og få like muligheter uansett. Ingen skal diskrimineres.

Du må nok tenke nytt. Slå deg sammen med andre familier i samme situasjon. Dere må bytte på å ha tilrettelagt hjemmeskole. Og ja, da må kanskje en forelder jobbe redusert, eller slutte i jobb.

 

Anonymkode: 04894...80d

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (1 time siden):

Samme runddansen blir det også i skolen. 
Før var «urokråker» bare «urokråker».

I dag må de diagnostiseres, medisineres, få tilrettelagt undervisning, og i noen tilfeller få en assistent. 
 

Fellesskolen har også blitt et form for fellesprosjekt hvor man tenker at alle skal klare å fullføre. 
Alle skal komme seg igjennom

[....]

Det er en veldig fin tanke, men det er urealistisk hvis man har en bruker med tung PU, tung autisme, osv. 

Tung PU og tung autisme skal gjøres av et sted, i hvertfall på dagtid, og de skal ha opplegg som gir livsutfoldelse og opplæring til den selvstendighet de kan makte og har nytte av.  Selvstendighet reduserer bruk av personalressurser totalt sett, utagering osv senere, gjennom livsløpet.  De tyngste bør nok være i spesialklasser eller spesialskoler, i stedet for svært dyre enkeltbaser.

Hadde de ikke vært i noe kalt et skoletilbud, hadde det vært i en annen institusjon. 

Foreldre gjør en kjempejobb i å ta vare på det offentliges ansvar for barn, unge voksne og eldre voksne med funksjonshemminger, det aller meste ubetalt, og på bekostning av å kunne ha et liv selv, der egne behov og behov til den funksjonshemmedes søsken ikke kan ivaretas. 

6-åringene i skole hjalp på barnehagedekning, men barna fikk et dårligere tilbud ifht sitt utviklingsnivå og det har gått nedover med både skole, elever og resultater. Mange andre forhold har også forandret seg, og skapt vanskeligere skolesituasjon og mange tapere. 

Det store dilemmaet er med autistene med normale og høye evnenivåer, og ditto for adhd og spesifikke lærevansker. Skolen kan ødelegge dem, eller bidra til at de blir skattebetalere gjennom et helt liv, noen med imponerende karrierer og veldig viktige bidrag til samfunnet. Halve Silicon Valley er vel nevrodivergente sånn ca. 

Feil- og overbelastning skader disse elevene, og er pådriver for dysregulering og atferd som ødelegger for hele klassen og hele skolens systemer, og videre andre samfunnsstrukturer. 

Vi hadde noen urokråker, det var peanuts ifht hva som skjer i skolen i dag. En fikk lærlingeplass i stedet for siste år i grunnskole, han hadde alvorlig dysleksi, ingen hjelp for det (ungdomsskole var på tidlig 90-tallet. De to som har spektertrekk hadde aldri behov for ekstra ressurser og var på toppnivå karaktermessig. 

Det er nok mye som trenger forbedring i barns oppvekst i dag. Det florerer av psykiske lidelser også. Foreldregenerasjonen nå har vært institusjonalisert fra de var ett år gamle, og det har også store deler av lærerstanden. Hvem skal huske hvilke verdier vi har lagt igjen? Familiene har mistet et årsverk per år til betalt arbeid som før ble brukt i hjem og familie. Samfunnet har blitt mer komplekst og skjermtid og stimuli skjermbruk gir fortrenger sunn utvikling for mange. 

Men ingenting løses av at skolen skal resignere og la barna og menneskerettighetene gå i hundene.

Anonymkode: 2519b...b72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Håper du tuller nå , ellers har du null peiling på hva du snakker om

Anonymkode: 0d8fd...40c

Den du siterer har helt rett.

Anonymkode: 61d60...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er noe med at ved å få ro i klassen en at enkelte sitter å hyler  lager masse bråk ved å kaste ting rundt   , skyver ting rundt, kan hjelpe

Det de gjorde her var at elever måtte brule inne stemme, ikke hyle de som hylte laget unødvendigbråk ble fulgt ut av klasserommet, satte på tennis baller på stol bein så de ikke laget skrape lyder.

Og det at medelever så medelev med gtk pga bråket gjorde at de skjønte at de måtte roe ned og ikke ha så mye bråk i klassen.

Etter det tilfelle ble dette den klassen lærerne kaldte en drøm. Ikke uro, elevene rak opp hånden, elevene hadde inne stemme

Så fikk barnet øre propper som filteret ut en del

Anonymkode: b247e...ce2

Hvor mange var det i denne klassen?

Anonymkode: 61d60...5af

[AnonymBruker]

Hvordan skal det gå med disse barna når de blir eldre eller når foreldrene dør? 

Anonymkode: 38c5a...dd4

[Rødvinsfilosofen]

Rødvinsfilosofen skrev (2 timer siden):

Litt sammensatt. 
Det handler nok først og fremst om dårlig økonomi.

Folk som før ville ha vært plassert i institusjoner bor i dag hjemme, og har et krav om å kunne gå på skole der de bor. 

Norge er et lite, men langstrakt land. 
Folk vil kreve å få bo der de kommer fra, og at alt skal være tilgjengelig for alle. 
Det er en positivt utvikling, men det er en kostbar utvikling, det tar tid, og mange steder henger de fremdeles etter. 
Mange bygg ble bygget på en tid man ikke tenkte på universell utforming. 

For å i dag få tilrettelegging i skoler eller på arbeidsplasser så må et behov være dokumentert. 
Det holder ikke at en bruker har downssyndrom eller mangler flere fingre på grunn av dysmeli.
Man må gjerne ha dette bekreftet av en fastlege og gjerne også en spesialist. 

Da må fastlegen henvise til spesialist. 
Spesialisten må gjerne si noe om hva diagnosen har så si for den enkelte, og hva brukeren har behov for av tilrettelegging. 

Både brukere, pårørende og fastleger er frustrerte over brev fra NAV som lurer på om hvorvidt brukeren fremdeles har den permanente tilstanden. 
Som om Downssyndrom er noe som kan gå over av seg selv, eller som om fingre kan vokse ut av seg selv. 

Samme runddansen blir det også i skolen. 
Før var «urokråker» bare «urokråker».

I dag må de diagnostiseres, medisineres, få tilrettelagt undervisning, og i noen tilfeller få en assistent. 
Da må de igjennom et byråkrativelde hos BUP, PPT og kommunen. 
Ofte blir man en kasteball mellom BUP, PPT og andre. 
Det blir ofte vanskelig når en bruker ikke kun har én utfordring, men flere sammensatte.

Før var det få barn som var i behov for spesiell tilrettelegging.
I dag kan det fort være 1/3 av en klasse som har diabetes I, epilepsi, ADHD, autismespekterforstyrrelse, PU, nedsatt hørsel, alvorlig lese- og skrivevansker, ha en funksjonsvariasjon eller som ikke snakker norsk.

Kravet og forventningene til assistenter er mye høyere i dag. 
Før kunne man gjerne ansette noen helt uten erfaring med barn- og ungdom, og det holdt at vedkommende var hyggelig og flink med folk. 

Kommuneøkonomien har ikke hengt med i svingene. 
Utgiftene har blitt større enn inntektene.

Folk starter senere i jobb, og står kortere i jobb.
Mange blir uføre. 
Eldre blir i dag veldig mye eldre og har oftere et større hjelpebehov enn før.
Slikt koster.

Og av og til så står det ikke på økonomien alene, men på mangel på folk.
Mange steder så kan man ha krav på én ting, men kommunen klarer ikke å levere. 

Fellesskolen har også blitt et form for fellesprosjekt hvor man tenker at alle skal klare å fullføre. 
Alle skal komme seg igjennom barneskolen.
Alle skal komme seg igjennom ungdomsskolen.
Alle skal klare å komme seg igjennom videregående skole. 
Det er en veldig fin tanke, men det er urealistisk hvis man har en bruker med tung PU, tung autisme, osv. 

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tung PU og tung autisme skal gjøres av et sted, i hvertfall på dagtid, og de skal ha opplegg som gir livsutfoldelse og opplæring til den selvstendighet de kan makte og har nytte av.  Selvstendighet reduserer bruk av personalressurser totalt sett, utagering osv senere, gjennom livsløpet.  De tyngste bør nok være i spesialklasser eller spesialskoler, i stedet for svært dyre enkeltbaser.

Hadde de ikke vært i noe kalt et skoletilbud, hadde det vært i en annen institusjon. 

Foreldre gjør en kjempejobb i å ta vare på det offentliges ansvar for barn, unge voksne og eldre voksne med funksjonshemminger, det aller meste ubetalt, og på bekostning av å kunne ha et liv selv, der egne behov og behov til den funksjonshemmedes søsken ikke kan ivaretas. 

6-åringene i skole hjalp på barnehagedekning, men barna fikk et dårligere tilbud ifht sitt utviklingsnivå og det har gått nedover med både skole, elever og resultater. Mange andre forhold har også forandret seg, og skapt vanskeligere skolesituasjon og mange tapere. 

Det store dilemmaet er med autistene med normale og høye evnenivåer, og ditto for adhd og spesifikke lærevansker. Skolen kan ødelegge dem, eller bidra til at de blir skattebetalere gjennom et helt liv, noen med imponerende karrierer og veldig viktige bidrag til samfunnet. Halve Silicon Valley er vel nevrodivergente sånn ca. 

Feil- og overbelastning skader disse elevene, og er pådriver for dysregulering og atferd som ødelegger for hele klassen og hele skolens systemer, og videre andre samfunnsstrukturer. 

Vi hadde noen urokråker, det var peanuts ifht hva som skjer i skolen i dag. En fikk lærlingeplass i stedet for siste år i grunnskole, han hadde alvorlig dysleksi, ingen hjelp for det (ungdomsskole var på tidlig 90-tallet. De to som har spektertrekk hadde aldri behov for ekstra ressurser og var på toppnivå karaktermessig. 

Det er nok mye som trenger forbedring i barns oppvekst i dag. Det florerer av psykiske lidelser også. Foreldregenerasjonen nå har vært institusjonalisert fra de var ett år gamle, og det har også store deler av lærerstanden. Hvem skal huske hvilke verdier vi har lagt igjen? Familiene har mistet et årsverk per år til betalt arbeid som før ble brukt i hjem og familie. Samfunnet har blitt mer komplekst og skjermtid og stimuli skjermbruk gir fortrenger sunn utvikling for mange. 

Men ingenting løses av at skolen skal resignere og la barna og menneskerettighetene gå i hundene.

Anonymkode: 2519b...b72

Du trenger frem mange viktige poeng! 🙂

Jeg tror at sentraliseringen av Norge vil bidra komme til å «tvangsflytte» mange brukere, 
rett og slett fordi kommunen de bor i ikke har kapasitet til å ivareta deres behov. 

I dag finnes det mange triste tilfeller hvor folk med ulike hjelpebehov blir plassert på sykehjem med eldre demente beboere, 
fordi det er det eneste tilbudet som finnes.

Forhåpentligvis vil de da få et mye bedre tilbud dit de blir flyttet til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan skal det gå med disse barna når de blir eldre eller når foreldrene dør? 

Anonymkode: 38c5a...dd4

Søsken eller storfamilien får ansvaret. 

Anonymkode: 04894...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

AB har faktisk et poeng her. Jeg er selv spesialpedagog med master, og dette er et tema som ofte blir diskutert både blant forelesere og studenter.

Det er selvfølgelig viktig at barn får tilrettelegging – spesielt når det handler om reelle behov og diagnoser. Samtidig er det også slik at forventningene til hva barnehage og skole skal løse noen ganger ligger langt over det som er realistisk, både ressursmessig og pedagogisk. Det betyr ikke at foreldre er “krevende”, men at det noen ganger blir en misforståelse av hva systemet faktisk kan levere, og hva som må jobbes med over tid hjemme og i samarbeid med barnehage/skole.

Løsningen ligger som regel et sted midt imellom: forståelse for barnets behov, men også realistiske rammer og et godt samarbeid – ikke at én part alene skal fikse alt.

Anonymkode: 116ed...2f0

Dette, folkes. Det kalles "forventingsgapet", og er en generell problemstilling som gjelder i alle deler av offentlig sektor. Forventingsgapet må tettes, og løsningen er rimelig sikkert ikke at de offentlige tjenestene styrkes og skaleres opp, men at innbyggernes forventinger justeres ned.

Anonymkode: 33b4b...ee5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Den du siterer har helt rett.

Anonymkode: 61d60...5af

Nei virkelig ikke

Anonymkode: 0d8fd...40c

[AnonymBruker]

Skolene har jo en vanskelig oppgave. De får sjeldnere ekstra ressurser enn folk tror, og må dermed balansere ressursbruken. En ekstra ressurs til ett barn vil stort sett da gå ut over ressursbruken til de resterende barna. Jeg tenker jo at det ikke alltid kan være slik at det kan gå ut over flertallet. Det kan godt være at det er bedre å bruke penger på en ressurs som kan hjelpe 20 stk i vanlig undervisning enn å bruke de på bare ett barn. 

Anonymkode: a9fb3...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Nei virkelig ikke

Anonymkode: 0d8fd...40c

Men vi mener det.

Anonymkode: 61d60...5af