Ta master selv om jeg er sliten av å studere?

[AnonymBruker]

Har snart fullført bachelorgrad i økonomi og administrasjon og vurderer å bare hoppe på en master med en gang.

Men jeg har for øyeblikket den akademiske verdenen langt oppi halsen og vil bare jobbe, men det skal jeg jo til jeg er 70 år og vell så det sikkert. Det er foreløpig kun meg og mannen min, og om noen år skal vi prøve på barn. 

Har B i snitt, men det har jo hatt sin pris med tanke på at jeg ikke er gira på å fullføre planen min alikevell med master.

Hva hadde dere gjort? Er master mye mer krevende enn bachelor? Ser arbeidsgiver på karakterer på masteren? 

Anonymkode: 8df38...266

[AnonymBruker]

Da tar du ikke master nå. Å få B på master er noe helt annet enn B-karakteren på bachelornivå.

Anonymkode: d8612...5a5

[Knirke]

Søk jobber, og hvis du ikke får napp søker du Master.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da tar du ikke master nå. Å få B på master er noe helt annet enn B-karakteren på bachelornivå.

Anonymkode: d8612...5a5

Derfor jeg lurer på hvorvidt karakteren på masteren egentlig spiller noen rolle? Om jeg kan være fornøyd så lenge jeg kommer meg gjennom den liksom

Anonymkode: 8df38...266

[AnonymBruker]

Anbefaler ikke master hvis du ikke er motivert. Det er myyyye mer jobb enn bachelor.

Anonymkode: f684d...bbe

[endo]

Ta noen friår og skaff deg arbeidserfaring. Det vil komme til nytte senere om du velger gå videre med master.

De fleste arbeidsgivere ser mer på egnethet enn karakter. Men om det står mellom flere potensielle arbeidstakere så teller karakteren ganske mye. Og nei, har man jobbet bra med bacheloren sin, så er ikke en master så mye mer krevende. (Noen untak finnes, bla forskningsbaserte masters) 

[Gaia]

Knirke skrev (14 minutter siden):

Søk jobber, og hvis du ikke får napp søker du Master.

 

Sier meg enig med Knirke her. Man må være motivert for å gå på en Master. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Anbefaler ikke master hvis du ikke er motivert. Det er myyyye mer jobb enn bachelor.

Anonymkode: f684d...bbe

På hvilken måte? Flere arbeidskrav? Større omfang på innleveringer? 

Anonymkode: a5d5f...1d9

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt master. Mye lettere nå enn med unger. Og jobbet ved siden av (deltid).

Anonymkode: fe6e9...bd2

[Bombadillalife]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har snart fullført bachelorgrad i økonomi og administrasjon og vurderer å bare hoppe på en master med en gang.

Men jeg har for øyeblikket den akademiske verdenen langt oppi halsen og vil bare jobbe, men det skal jeg jo til jeg er 70 år og vell så det sikkert. Det er foreløpig kun meg og mannen min, og om noen år skal vi prøve på barn. 

Har B i snitt, men det har jo hatt sin pris med tanke på at jeg ikke er gira på å fullføre planen min alikevell med master.

Hva hadde dere gjort? Er master mye mer krevende enn bachelor? Ser arbeidsgiver på karakterer på masteren? 

Anonymkode: 8df38...266

Det er nok både fordeler og ulemper med å hoppe på en master med en gang. Det kan bli tungt om du er lei, men det er også deilig å «få det unna». 

Jeg tar en master nå, og jobber fullt ved siden av. Og har tre barn. JA- det er tider der jeg har lyst til å grine fordi det blir mye, men det er likevel overkommelig som jevnt sett. Alt går i en periode!

Personlig synes jeg ikke masteren er med krevende enn bacheloren var. I alle fall ikke med tanke på innleveringer. Mulig metodeemnet er litt tyngre enn emnene i bacheloren, men ikke de andre emnene. 

[AnonymBruker]

Jeg var litt i samme situasjon som deg før sommeren. B-snitt på økad, og kjente på slutten at det kostet. Søkte rundt 30 jobber (ja, jeg vet det ikke er all verdens) og fikk ikke napp, så da begynte jeg på masteren. 
 

Og det er jeg veldig glad for nå. Det ga ny giv å begynne på masteren. Mye morsommere fag og jeg kan spesialisere meg i akkurat det jeg synes er spennende. Er også en annen skole enn jeg tok bacheloren, så deilig med nye impulser. Jeg opplever heller ikke nivået som voldsomt mye høyere enn da jeg tok bachelor, og føler jeg har god kontroll. 
 

Jeg var også innom karriererådgiver og et par jeg kjenner som jobber innen rekruttering. De var tydelige på at masterutdannede innen økonomi er vanskelig å få tak i og er veldig ettertraktet. Det er fryktelig mange med bacheloren, men ikke alle har snittet (eller stå-på-viljen) til å ta masteren.  Jeg tar MRR på OsloMet, om du tilfeldigvis skulle lure. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: a1d5b...949

[Beverly_Hills]

Ta master. Mer lønn!

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde sterk C i snitt fra bacheloren, og D på master. Underveis i masteren har jeg også jobbet fulltid, ett barn og gravid. Under bacheloren jobbrt jeg ikke, ingen barn og ikke gravid. Har ikke obligatorisk oppmøte på masteren, hadde omtrent 95% obligatorisk på bacheloren. 

Masteren er ikke så vanskelig sånn egentlig, men er man lei så er man lei. Og jeg var litt dum som venter 5 år før jeg startet, livet gjør det veldig mye tyngre, selv om selve studieløpet ikke er så mye verre. Kommer selvsagt ann på hvordan bacheloren din er. 

Søk jobber ett år, får du det så trenger du gjerne ikke master. Jeg tar master rett og slett fordi det er en spesifikk jobb jeg vil ha, som krever denne masteren. De krever ikke noe rundt karakterer, bare at du har en master, er egnet og relevant erfaring. Ikke sikkert du trenger det. 

Anonymkode: 4e319...df5

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på. Jeg valgte en master som var lagt opp helt annerledes enn bacheloren. Det var store prosjekter og praktisk arbeid på bacheloren, på masteren var det kun teori og eksamen. Det var aldri rom for å tenke kreativt, noe som ble belønnet på bachelor. Emner man kunne velge var også ganske begrenset.

Så når jeg var studielei og begynte på dette tørre løpet ble jeg faktisk psykisk syk 😂 Jeg ler av det nå, men det satt i ganske lenge. Jeg tror ikke jeg skjønte hvor lei jeg faktisk var.

Men, jeg hadde studievenner som var like lei, men som tok andre mastere og koste seg hele veien. De fikk velge mellom masse gøye fag, noen fikk være i praksis og skrive oppgaven sin der.

Så det kommer an på hva du velger å søke på, og hvor lei du faktisk er.

Jeg vil generelt sett anbefale master.

Anonymkode: 9adb5...90d

[AnonymBruker]

jeg tok masteren desentralisert ved siden av jobb. Slitt slitsomt, men hvis du skrur ned ambisjonene bør det gå. 

Anonymkode: d94c8...559

[AnonymBruker]

Ja, og deltid, det glemte jeg å si. 

Anonymkode: d94c8...559

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var litt i samme situasjon som deg før sommeren. B-snitt på økad, og kjente på slutten at det kostet. Søkte rundt 30 jobber (ja, jeg vet det ikke er all verdens) og fikk ikke napp, så da begynte jeg på masteren. 
 

Og det er jeg veldig glad for nå. Det ga ny giv å begynne på masteren. Mye morsommere fag og jeg kan spesialisere meg i akkurat det jeg synes er spennende. Er også en annen skole enn jeg tok bacheloren, så deilig med nye impulser. Jeg opplever heller ikke nivået som voldsomt mye høyere enn da jeg tok bachelor, og føler jeg har god kontroll. 
 

Jeg var også innom karriererådgiver og et par jeg kjenner som jobber innen rekruttering. De var tydelige på at masterutdannede innen økonomi er vanskelig å få tak i og er veldig ettertraktet. Det er fryktelig mange med bacheloren, men ikke alle har snittet (eller stå-på-viljen) til å ta masteren.  Jeg tar MRR på OsloMet, om du tilfeldigvis skulle lure. 
 

Lykke til! 

Anonymkode: a1d5b...949

Jeg er også litt i samme situasjon, og lurer litt på hva jeg skal gjøre. Blir ferdig til våren og har foreløpig faktisk A i snitt. Har to B og resten A. Men jeg er godt voksen og skjønner at arbeidsmarkedet blir knallhardt til tross for gode karakterer. Har lyst ut i arbeidslivet igjen, men mulig det er urealistisk uten master. 

På den annen side er det jo litt sprøtt at man ikke får jobb etter bachelor med A i snitt.... 😅 Sprø verden. 

Mulig jeg prøver å få jobb, og så heller tar masteren om det ikke går. 

Anonymkode: b05b5...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er også litt i samme situasjon, og lurer litt på hva jeg skal gjøre. Blir ferdig til våren og har foreløpig faktisk A i snitt. Har to B og resten A. Men jeg er godt voksen og skjønner at arbeidsmarkedet blir knallhardt til tross for gode karakterer. Har lyst ut i arbeidslivet igjen, men mulig det er urealistisk uten master. 

På den annen side er det jo litt sprøtt at man ikke får jobb etter bachelor med A i snitt.... 😅 Sprø verden. 

Mulig jeg prøver å få jobb, og så heller tar masteren om det ikke går. 

Anonymkode: b05b5...14b

Karakterer sier ganske lite om hvordan du fungerer i en jobb. For arbeidsgiver handler det mest om hva du kan bidra med, hvordan kompetansen din løser deres behov og hvorfor de skal velge akkurat deg. Et annet moment er at du skal passe inn i bedriftens profil og arbeidskultur.

At man ikke får jobb rett etter bachelor handler ofte om to ting:

1) Etterspørsel etter akkurat din type kompetanse

2) Evnen til å overbevise arbeidsgiver om at du er riktig kandidat

Veldig mange som søker jobber i dag ramser opp karakterer, tidligere roller og personlige egenskaper – men skriver lite eller ingenting om hvordan de kan skape verdi i bedriften de søker hos. Og da blir karakterene i praksis ganske irrelevante. Arbeidsgivere ansetter ikke karakterer; de ansetter mennesker som kan løse konkrete oppgaver og bidra til utvikling.

Anonymkode: 00b91...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Karakterer sier ganske lite om hvordan du fungerer i en jobb. For arbeidsgiver handler det mest om hva du kan bidra med, hvordan kompetansen din løser deres behov og hvorfor de skal velge akkurat deg. Et annet moment er at du skal passe inn i bedriftens profil og arbeidskultur.

At man ikke får jobb rett etter bachelor handler ofte om to ting:

1) Etterspørsel etter akkurat din type kompetanse

2) Evnen til å overbevise arbeidsgiver om at du er riktig kandidat

Veldig mange som søker jobber i dag ramser opp karakterer, tidligere roller og personlige egenskaper – men skriver lite eller ingenting om hvordan de kan skape verdi i bedriften de søker hos. Og da blir karakterene i praksis ganske irrelevante. Arbeidsgivere ansetter ikke karakterer; de ansetter mennesker som kan løse konkrete oppgaver og bidra til utvikling.

Anonymkode: 00b91...df9

Jeg skjønner alt dette. Har en del år i arbeidslivet bak meg før jeg startet denne utdanningen. Har også drevet eget foretak i en del år, så jeg vet mye om hvordan en arbeidshverdag ser ut kontra studie. Jeg har også svært gode referanser. I tillegg har jeg altså A i snitt, som jeg vil tro er å foretrekke fremfor D i snitt. Det sier tross alt noe om evnene, eller i alle fall viljen, til å lære og gjennomføre. 

 

Til tross for dette ser jeg faktisk ganske mørkt på å få jobb etter bachelor. Jeg trives med å studere og sånn sett gjør det meg ikke så mye å måtte ta en master også. Men jeg savner å jobbe og vil aller helst tilbake i arbeidslivet igjen. 

Men du har kanskje rett i at det avgjørende vil være å klare å formidle hvorfor jeg er en god kandidat. Jeg har lært mye på studiet, en akkurat det å søke jobber og selge meg selv har jeg jo ikke lært, så jeg må kanskje rett og slett bli bedre på det også for å lykkes. 

Anonymkode: b05b5...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

…

Jeg var også innom karriererådgiver og et par jeg kjenner som jobber innen rekruttering. De var tydelige på at masterutdannede innen økonomi er vanskelig å få tak i og er veldig ettertraktet. Det er fryktelig mange med bacheloren, men ikke alle har snittet (eller stå-på-viljen) til å ta masteren.  Jeg tar MRR på OsloMet, om du tilfeldigvis skulle lure. 

Anonymkode: a1d5b...949

Spørsmålet er ikke om det er ettertraktet, spørsmålet er hvor det er ettertraktet. 

Er man villig til å flytte på seg får man alltids jobb

Anonymkode: bf99d...fc5