En venninne som ikke stilte opp for meg vil at jeg skal stille opp for henne nå

[AnonymBruker]

Jeg ble byttet ut med en mann, hun glemte alt om meg når hun møtte ham. Selv ikke da mitt nærmeste familiemedlem døde kom hun i begravelsen for hun var så oppslukt i ham. Hun trenger ikke å komme til meg hvis det er noe. Vi velger hvem vi vil bruke energi på. 

Anonymkode: c3129...ba6

[AnonymBruker]

Et annet spørsmål: Gikk venninnen din gjennom noe selv, som hun ikke ville belaste deg med, da du gikk igjennom ditt samlivsbrudd?  Kan det være en grunn til at hun var støttende da du oppsøkte støtte hos henne, men at hun ikke oppsøkte deg på egen hånd?

 

(Grunnen til at jeg spør er at jeg selv har stått i den situasjonen.  En venninne gikk igjennom noe vanskelig på samme tid som jeg også gjorde det (jeg fikk et alvorlig fysisk problem).  Jeg prøvde å fortelle henne det, men hun var så langt nede at hun ikke var lydhør for andres problemer, og jeg trakk meg tilbake. Jeg var der for henne når hun ringte meg, men jeg oppsøkte henne ikke. Ikke fordi jeg ikke ville støtte henne, men fordi jeg måtte fokusere på meg selv, og å bli frisk.  Nå hører jeg i etterkant at hun mener at jeg var en dårlig venninne.  Og det var jeg, men jeg hadde mine grunner som hun ikke var mottakelig for å høre om)

Anonymkode: 43f71...88a

[AnonymBruker]

Jeg bruker ikke tid på "vennskap" som kun går den ene veien. Det betyr ikke at jeg trenger støtte og hjelp i bøtter og spann for å kunne gi tilbake, men å bli avvist over lang tid kun for å bli koblet på igjen når den andre trenger hjelp og støtte gidder jeg ikke. Det er ikke et gjensidig vennskap.

Jeg hadde ikke kuttet vedkommende ut, men holdt litt avstand og en lav profil. 

Anonymkode: d93dd...072

[AnonymBruker]

Wow, du svarer jo folk på en sjukt spesiell måte? Er du sånn irl og? For da har du nok svaret ditt. 

Anonymkode: 9b28e...02f

[AnonymBruker]

Folk er egoistiske. Du ble ikke like morsom å være sammen med etter bruddet, venninnen og mannen din hadde antagelig andre morsomme parvenner og vennskapet med deg fadet ut. Du dro henne nok ikke akkurat opp når du ringte og fikk støtte, du havnet i kategorien "ting som tappet henne for energi". Men hun prøvde å være der. Følte vel at det fikk holde, at hun støttet deg nok, så oppsøkte deg ikke på eget initiativ. Det var annet som var gøyere... du ble sikkert en dårlig samvittighet, men folk rettferdiggjør sånne ting hele tiden.

Nå har hun møtt seg selv i døra når hun selv trenger støtte. De morsomme vennene er bare der i gode dager. Har opplevd dette selv flere ganger, og akseptert at de fleste vennskapene mine desverre er overfladiske og at de aller fleste tenker mest på hva de selv har nytte av.

Prøver fortsatt å være der for andre, men har stått alene med store flyttelass og lært på den harde måten hvor egoistiske de fleste faktisk er, så tar lettere på vennskap nå. Forventer ikke stort. Det er trist egentlig. Men det finnes unntak, og folk er ikke svart/hvitt. Prøver å glede meg over det jeg tross alt får. 

Anonymkode: 332c4...fe0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du ringte mye til henne og hun var støttende i de samtalene, og så sier du likevel at hun ikke stilte opp for deg emosjonelt? Hva slags og hvor mye støtte må til din verden for at det kvalifiseret til betegnelsen "stille opp"?

Anonymkode: 179ac...6cf

Et minimum er vel at man sjekker innom venninna si som man vet har det tøft. Å sitte passiv men ta i mot telefoner er ikke nok synes jeg. Blir jo til at man ikke ringer, fordi man vil ikke være en byrde. 

Anonymkode: fae4f...673

[Amantha]

Jeg har en mor som gikk gjennom cellegift. Hun ringte mye til noen venninner og kolleger, og de ringte henne. De var jo støttende for henne, men det ble mindre og mindre telefoner fordi min mor (dessverre) er av typen som legger ut i det vide og brede hvor vondt og trist og fælt hun hadde det – og spurte aldri hvordan det gikk andre veien.
Hun styrte også samtalen og hvis den andre måtte gjøre noe så dro hun henne inn for så å snakke enda mer. Hun kunne sitte i telefonen i flere timer, flere ganger i uken. Ikke alle orker all negativiteten. Det var aldri noe positivt. Det er en grense for hvor mye støtte man kan gi. 
Nå når hun har blitt eldre, er det ingen som ringer. 
 

Jeg for min del har vært «limet» i vennskap. Problemet er at når man ikke gidder/orker mer, ja da er det ingenting. 

[AnonymBruker]

Har ei venninne som var litt slik. Ringte når hun trengte støtte og fraværende ellers. Forsvant helt når hun fant seg mann, og tok bare kontakt da hun gikk igjennom brudd etter flere forsøk på kontakt fra meg. Jeg tenkte jaja da er det bare når hun trenger støtte hun vil være venn, men jeg har nok også vært for dårlig å kommunisere mine behov for støtte i vanskelige perioder.  Jeg var klar til å gi slipp på henne som venninne. 

Jeg tok meg sammen og støttet henne da hun hadde behov for det, og nå er hun fortsatt en av mine nærmeste og jeg føler vennskapet vårt vil stå seg for alltid. Vi støtter hverandre når vi trenger det, men er også flinkere på å kommunisere hva vi trenger, og eventuelt hvor mye vi selv har overskudd til å gi. 

Anonymkode: f11ae...c06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et minimum er vel at man sjekker innom venninna si som man vet har det tøft. Å sitte passiv men ta i mot telefoner er ikke nok synes jeg. Blir jo til at man ikke ringer, fordi man vil ikke være en byrde. 

Anonymkode: fae4f...673

Behovene er forskjellige fra person til person, alle ønsker ikke denne kontakten når det står på som verst, mens andre gjør det.
 

Kanskje alle skal bli flinkere til å spørre rett ut hva behovene til den det gjelder er i situasjonen? «Ønsker du at jeg ringer deg annenhver dag, eller føler du det blir stressende for deg?» Det blir feil å anta at andre har akkurat samme behov som en selv har.

Anonymkode: 3dbf2...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et minimum er vel at man sjekker innom venninna si som man vet har det tøft. Å sitte passiv men ta i mot telefoner er ikke nok synes jeg. Blir jo til at man ikke ringer, fordi man vil ikke være en byrde. 

Anonymkode: fae4f...673

Hatet alle som ringte, og trengte seg på, da jeg selv var i sorg. Det føltes invaderende. Eller de som absolutt skulle hjelpe. 

Men satt stor pris på alle som tok telefonen, og tok seg tid til å prate, da jeg trengte det. Slik venninna til TS gjorde. 

Så jeg ville foretrukket å ha ei venninne som dette i en krevende situasjon. 

Anonymkode: b6c49...519

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke la bitterheten styre, det er bare sånt bitre, kjipe mennesker gjør, og det er jo ikke du. Men la heller ikke samvittigheten styre, du skal ikke ta ppp igjen kontakten og støtte henne kun (eller aller mest) fordi du kjenner på dårlig samvittighet om du ikke gjør det.

Dette var bra skrevet. Men hvordan vet man forskjellen på dette? En tidligere nær venninne av meg mistet nettopp et  familiemedlem, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Hun forlot meg i hjelpesløs tilstand uten at jeg skal utbrodere mer enn det. Jeg føler jeg er både dypt såret og bitter etter den hendelsen og har holdt meg unna henne. Er bitter enda når jeg tenker på det, for det var bare flaks som gjorde at det ikke gikk galt.

Samtidig kjenner jeg på dårlig samvittighet for at hun har mistet en nær og jeg ikke stiller opp. 

Anonymkode: e5822...71d

[AnonymBruker]

Hun var jo støttende når du hadde det vanskelig ved å ringe og ta inititativ? At du følte at du ikke fikk riktig støtte er jo kun ditt eget problem. Mest sannsynligvis hadde du ikke formidlet hva du trengte. Det kan være vanskelig for andre å vite, men hun prøvde i det minste å bry seg.

At du vurderer å «ta hevn» ved å ikke støtte henne i den situasjon hun er i, fordi du følte at hun ikke tok nok initiativ når du hadde det vanskelig - viser jo bare at du er umoden. Jeg ville ha gått inn i meg selv.

Anonymkode: de326...329

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har ei venninne som var litt slik. Ringte når hun trengte støtte og fraværende ellers. Forsvant helt når hun fant seg mann, og tok bare kontakt da hun gikk igjennom brudd etter flere forsøk på kontakt fra meg. Jeg tenkte jaja da er det bare når hun trenger støtte hun vil være venn, men jeg har nok også vært for dårlig å kommunisere mine behov for støtte i vanskelige perioder.  Jeg var klar til å gi slipp på henne som venninne. 

Jeg tok meg sammen og støttet henne da hun hadde behov for det, og nå er hun fortsatt en av mine nærmeste og jeg føler vennskapet vårt vil stå seg for alltid. Vi støtter hverandre når vi trenger det, men er også flinkere på å kommunisere hva vi trenger, og eventuelt hvor mye vi selv har overskudd til å gi. 

Anonymkode: f11ae...c06

Nettopp! Dette jeg prøvde å poengtere i innlegget over til TS.

Anonymkode: de326...329

[AnonymBruker]

Om man aldri gir men bare krever så er ikke det et v ennskap jeg bruker energi på. 

I ditt tilfelle ville jeg ikke stilt opp. Man må lære seg den gyldne regelen å stille opp for vennenne sine for å få noe tilbake. 

Anonymkode: 6e036...7a8

[AnonymBruker]

Du får lov til å sette sunne grenser for deg selv ts. Dine følelser er også viktige. Gjør det som er best for deg i denne situasjonen. Tenker at denne "venninnen" din har nok av folk som kan hjelpe henne gjennom denne livskrisen. Famile, venner og helsepersonell. 

Ikke alle man møter er ment til å være med oss livet ut.

Anonymkode: cc291...6b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har ei venninne som var litt slik. Ringte når hun trengte støtte og fraværende ellers. Forsvant helt når hun fant seg mann, og tok bare kontakt da hun gikk igjennom brudd etter flere forsøk på kontakt fra meg. Jeg tenkte jaja da er det bare når hun trenger støtte hun vil være venn, men jeg har nok også vært for dårlig å kommunisere mine behov for støtte i vanskelige perioder.  Jeg var klar til å gi slipp på henne som venninne. 

Jeg tok meg sammen og støttet henne da hun hadde behov for det, og nå er hun fortsatt en av mine nærmeste og jeg føler vennskapet vårt vil stå seg for alltid. Vi støtter hverandre når vi trenger det, men er også flinkere på å kommunisere hva vi trenger, og eventuelt hvor mye vi selv har overskudd til å gi. 

Anonymkode: f11ae...c06

Og hva skjer neste gang du trenger hjelp? 

Anonymkode: 19ebd...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå har jeg stått i alvorlig sykdom selv i en lang periode, og det jeg først og fremst ønsker og trenger er at venner stiller opp når jeg ber om det, på mine premisser - det er begrenset hva jeg orker av andres initiativ. Ditt ønske i din situasjon er ikke fasiten for alles ønsker i alle situasjoner. 

Det er også forskjell på å ønske at noen skulle stilt opp mer og å hevde at de ikke støttet overhodet, når det åpenbart ikke stemmer. (Dessuten er det dette med at andre mennesker har sitt eget liv, uansett hva som skjer i andres, og flere hensyn å ta).

Anonymkode: 179ac...6cf

Hvis man brått slutter å ta kontakt med en venn, sånn at all initiativ til kontakt plutselig blir ensidig.. Så er det eneste måten det kan skje ved at man tydelig kommuniserer det. Og at den som er syk, tydelig sier seg enig i at det er best slik. 

Ethvert vennskap faller fra hverandre hvis den ene slutter helt å ta kontakt. 

Anonymkode: 3a613...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hun var jo støttende når du hadde det vanskelig ved å ringe og ta inititativ? At du følte at du ikke fikk riktig støtte er jo kun ditt eget problem. Mest sannsynligvis hadde du ikke formidlet hva du trengte. Det kan være vanskelig for andre å vite, men hun prøvde i det minste å bry seg.

At du vurderer å «ta hevn» ved å ikke støtte henne i den situasjon hun er i, fordi du følte at hun ikke tok nok initiativ når du hadde det vanskelig - viser jo bare at du er umoden. Jeg ville ha gått inn i meg selv.

Anonymkode: de326...329

Tror du mis-leste HI. Det står at hun IKKE ringte til TS noen ganger. Venninnen sluttet helt å ta kontakt da TS gikk gjennom brudd. Hun kun besvarte telefoner da TS ringte. Og pga at kontakten ble ensidig rant venneforholdet ut i sanden. 

Rart du også forstår mistillit og skepsis som hevn..? Når man har blitt sviktet én gang er det normalt å bli usikker og skeptisk til å gå inn i relasjon igjen. Det er ikke hevn. Underlig at du tenker sånn. Kanskje det er du som bør gå inn i deg selv.

Anonymkode: 3a613...c79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke meg du svarer, men jeg vil si at dette finnes det ingen fasit på.

Mine nærmeste venninner kjenner meg meget godt. Da jeg gikk gjennom et brudd etter 20 års samboerskap visste de at jeg tok kontakt dersom jeg ønsket det og når jeg orket. De vet at jeg ville følt det påtrengende om de stadig kontaktet meg eller inviterte meg på noe. De kjenner meg, og vet at jeg av plikt ville svart på alle telefoner eller følt at jeg måtte takke ja til alt, og at dette ville ført til mer stress hos meg oppi det hele, med barn og alt. Jeg følte ikke at jeg måtte «be» om støtte, tvert om følte jeg at de så meg og respekterte meg og mine behov.

Anonymkode: 3dbf2...9f9

Men dette er deg. Venninnene dine kjenner deg og dine ønsker. Dette er ikke hvordan ts ville ha det. 

Dersom man ikke vet, bør man jo i aller høyeste grad ta kontakt og være støttende ovenfor venninna si. Så kan heller venninnen si hvordan hun vil ha det. Men ikke sitt på ræva og vent på at venninner skal ringe deg om hjelp når du VET at de har det vondt. Still opp!

Anonymkode: 47751...982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men dette er deg. Venninnene dine kjenner deg og dine ønsker. Dette er ikke hvordan ts ville ha det. 

Dersom man ikke vet, bør man jo i aller høyeste grad ta kontakt og være støttende ovenfor venninna si. Så kan heller venninnen si hvordan hun vil ha det. Men ikke sitt på ræva og vent på at venninner skal ringe deg om hjelp når du VET at de har det vondt. Still opp!

Anonymkode: 47751...982

Eller som jeg har sagt i et annet innlegg, man kan begynne å kommunisere tydeligere. Som venninne kan man spørre om den som har det vanskelig ønsker at man holder kontakten ofte, eller hva vedkommende har av behov. 
Man kan ikke bare insistere på å komme på besøk eller forvente svar når man ringer bare fordi man selv hadde ønsket det i en sånn situasjon.

Anonymkode: 3dbf2...9f9